Gradert uføretrygd

[FML]

Jeg har aldri hatt ordinær jobb pga angst og depresjonlidelse, er nå 35 år, men har 2 avslag på uføretrygd bak meg.Nav mener jeg har vist noe arbeidsevne på tiltak. Hvis jeg får innvilget gradert uføretrygd, hva skjer da hvis jeg ikke får en lønnet jobb ved siden av? Lite sannsynlig at jeg blir ansatt med null arbeidserfaring og i en stilling på mellom 30-20 prosent. Hvis jeg får en uføretrygd på 50 prosent

, så er vel det så lite utbetalt at jeg kan ha rett på sosialhjelp i tillegg. Må da uansett være økonomisk avhengig av sosialhjelp resten av livet?Uføretrygd på 100 prosent er jo heller ikke mye å klare seg på. Noen som kan hjelpe eller er i samme situasjon?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, FML skrev:

Jeg har aldri hatt ordinær jobb pga angst og depresjonlidelse, er nå 35 år, men har 2 avslag på uføretrygd bak meg.Nav mener jeg har vist noe arbeidsevne på tiltak. Hvis jeg får innvilget gradert uføretrygd, hva skjer da hvis jeg ikke får en lønnet jobb ved siden av?

Da må du på sosialen hvis du ikke kan leve av halv uføretrygd (og går neppe).

Anonymkode: e6b3b...ef7

[FML]

Skjønner ikke at nav mener det er en god løsning, at jeg skal ha gradert uføretrygd og veldig sannsynlig måtte søke sosialhjelp i tillegg til trygda. Jeg har jo nesten null muligheter til å få en liten lønnet stilling.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, FML skrev:

Skjønner ikke at nav mener det er en god løsning, at jeg skal ha gradert uføretrygd og veldig sannsynlig måtte søke sosialhjelp i tillegg til trygda. Jeg har jo nesten null muligheter til å få en liten lønnet stilling.

Hvordan har NAV-tiltakene fungert?

Anonymkode: e6b3b...ef7

[FML]

De har ikke fungert, vært en gang på ordinær arbeidsplass i 2 uker, og en gang 6 uker.Ikke mulighet for forlengelse eller ansettelse.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, FML skrev:

De har ikke fungert, vært en gang på ordinær arbeidsplass i 2 uker, og en gang 6 uker.Ikke mulighet for forlengelse eller ansettelse.

Hva sier lege/behandler?

Anonymkode: e6b3b...ef7

[FML]

Går til kommunal psyk.sykepleier nå, blir oppmuntret til jobb/tiltak,(ja sikkert holde på fram til alderspensjonsalder) Fastlegen min har sluttet, så har nå en ukjent vikar for fastlegen, aner ikke hva den vikarlegen ville ha sagt, han kjenner meg jo ikke. Tidligere fastleger har støttet uføretrygd, men ikke tidligere behandlere hos DPS.Vært utredet hos nevropsykolog også, der det konkluderes med diagnoser, men at jeg har arbeidsevne.

Hele greia er en vits...tydeligvis for syk til å komme i noen 100 prosent jobb, men for frisk for 100 prosent trygd.Skulle gjerne hatt gradert trygd hvis jeg hadde hatt en mulighet å være i jobb ved siden av, men finnes den jobben...nei.

Har brukt opp retten på AAP, så går på sosialen.

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, FML skrev:

Går til kommunal psyk.sykepleier nå, blir oppmuntret til jobb/tiltak,(ja sikkert holde på fram til alderspensjonsalder) Fastlegen min har sluttet, så har nå en ukjent vikar for fastlegen, aner ikke hva den vikarlegen ville ha sagt, han kjenner meg jo ikke. Tidligere fastleger har støttet uføretrygd, men ikke tidligere behandlere hos DPS.Vært utredet hos nevropsykolog også, der det konkluderes med diagnoser, men at jeg har arbeidsevne.

Hele greia er en vits...tydeligvis for syk til å komme i noen 100 prosent jobb, men for frisk for 100 prosent trygd.Skulle gjerne hatt gradert trygd hvis jeg hadde hatt en mulighet å være i jobb ved siden av, men finnes den jobben...nei.

Har brukt opp retten på AAP, så går på sosialen.

 

Ja, det er ikke lett hvis en faller mellom to stoler.  Men tror ikke det er lett å få uføre av "bare" angst/depresjon, det kan en tross alt bli frisk av.

Anonymkode: e6b3b...ef7

[yellow ledbetter]

Gradert uføretrygd kan være et alternativ for folk som allerede har en jobb, men ikke orker å jobbe full stilling lenger. Mange arbeidsgivere er jo greie sånn, at du kan gå over til å jobbe deltid. Men å være jobbsøker når du er delvis ufør er neppe så enkelt i de fleste yrker. Så jeg synes det er en dårlig løsning, for å si det sånn. Sosialhjelp er ikke nødvendigvis noen billigere løsning for samfunnet heller, hvis det er det de prøver på. Alle som mottar sosialhjelp må jo ha tett oppfølging og søke på nytt med jevne mellomrom. Masse jobb for NAV, som bør ha mer enn nok å drive med av mer fornuftige ting. Idiotisk, rett og slett. 

[FML]

takk for svar!de jeg kjenner som har uføretrygd p.g.a diverse psykiske lidelser har full ufør, og ingen jobber ved siden av trygda i lønnet arbeid.Kjenner noen med fast jobb som er 50 prosent ufør og resten i den gamle jobben sin.Jeg skal på et nytt arbeidstiltak, og lurer på hva jeg skal gjøre.Jeg vil ikke ende opp med gradert ufør og avhengig av sosialhjelp i tillegg.Bør jeg da prøve å få meg en liten ordinær stilling gjennom tiltaket?hvis det i det hele tatt er mulig, kan sikkert ta år.Vet ikke hvor mye jeg klarer å jobbe, forrige tiltak var det bare 8 timer i uka,og utslitt etter jobb, men Nav mener visst det er noe å bygge på, siden jeg fikk gode tilbakemeldinger på jobben jeg gjorde.Blir så frustrert over Nav som tror det er motiverende å gjøre alt for å kanskje få seg en bitteliten stilling det ikke er mulig å leve av uansett.Eller bare gi opp jobb og gjøre det så dårlig på tiltak med vilje at jeg blir vurdert som ingen restarbeidsevne?Realistisk sett er det jo ikke noe vits å få uføretrygd hvis det ikke er full trygd i min situasjon.Hele Nav styret gjør angst og depresjonen verre, har vel ingen såkalte kroniske lidelser, men fått diagnose engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse og avhengig personlighetsforstyrrelse etter nevropsykolog utredning.

Endret 17. januar 2018 av FML

[FML]

Hei, prøver igjen, er det ingen her på forumet som er, har vært i samme situasjon med uføretrygd og Nav?

[cilie]

Jeg tror du må få noen på NAV eller fastlegen til å hjelpe deg m dette. Enten så må du få en deltidsjobb eller bli fullt ufør. Å begynne med sosialhjelp høres ikke særlig helsebringende ut...

[yellow ledbetter]

20 timer siden, FML skrev:

takk for svar!de jeg kjenner som har uføretrygd p.g.a diverse psykiske lidelser har full ufør, og ingen jobber ved siden av trygda i lønnet arbeid.Kjenner noen med fast jobb som er 50 prosent ufør og resten i den gamle jobben sin.Jeg skal på et nytt arbeidstiltak, og lurer på hva jeg skal gjøre.Jeg vil ikke ende opp med gradert ufør og avhengig av sosialhjelp i tillegg.Bør jeg da prøve å få meg en liten ordinær stilling gjennom tiltaket?hvis det i det hele tatt er mulig, kan sikkert ta år.Vet ikke hvor mye jeg klarer å jobbe, forrige tiltak var det bare 8 timer i uka,og utslitt etter jobb, men Nav mener visst det er noe å bygge på, siden jeg fikk gode tilbakemeldinger på jobben jeg gjorde.Blir så frustrert over Nav som tror det er motiverende å gjøre alt for å kanskje få seg en bitteliten stilling det ikke er mulig å leve av uansett.Eller bare gi opp jobb og gjøre det så dårlig på tiltak med vilje at jeg blir vurdert som ingen restarbeidsevne?Realistisk sett er det jo ikke noe vits å få uføretrygd hvis det ikke er full trygd i min situasjon.Hele Nav styret gjør angst og depresjonen verre, har vel ingen såkalte kroniske lidelser, men fått diagnose engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse og avhengig personlighetsforstyrrelse etter nevropsykolog utredning.

Jeg ser poenget ditt og er enig. De jeg kjenner som har gradert uføretrygd har fysiske problemer, og de fleste har trappet ned til deltidsstilling kombinert med trygd i en jobb de allerede har. Det er en fin løsning for dem, men jeg ser ikke at det skal være et godt alternativ for deg hvis du står utenfor arbeidsmarkedet nå. Og sosialstønad er vel ment som en midlertidig løsning, samme hvem det gjelder. Alle skal ha en lønn eller trygd som de kan leve av. Eventuelt kombinert med bostøtte for de som trenger det, men det får en som regel fra Husbanken, ikke lokalt via kommunens sosialtjeneste, så lenge det ikke er veldig kortsiktig. 

Jeg håper du får lagt dette fram for NAV på en måte som gjør at de forstår det. Det er meningsløst å la folk surre rundt på AAP og ikke minst sosialstønad i årevis. En kommer seg jo ikke videre med noe som helst når alt er så usikkert. Det er til å sjuk av i seg selv, på toppen av alt annet.

[Trine]

21 timer siden, FML skrev:

takk for svar!de jeg kjenner som har uføretrygd p.g.a diverse psykiske lidelser har full ufør, og ingen jobber ved siden av trygda i lønnet arbeid.Kjenner noen med fast jobb som er 50 prosent ufør og resten i den gamle jobben sin.Jeg skal på et nytt arbeidstiltak, og lurer på hva jeg skal gjøre.Jeg vil ikke ende opp med gradert ufør og avhengig av sosialhjelp i tillegg.Bør jeg da prøve å få meg en liten ordinær stilling gjennom tiltaket?hvis det i det hele tatt er mulig, kan sikkert ta år.Vet ikke hvor mye jeg klarer å jobbe, forrige tiltak var det bare 8 timer i uka,og utslitt etter jobb, men Nav mener visst det er noe å bygge på, siden jeg fikk gode tilbakemeldinger på jobben jeg gjorde.Blir så frustrert over Nav som tror det er motiverende å gjøre alt for å kanskje få seg en bitteliten stilling det ikke er mulig å leve av uansett.Eller bare gi opp jobb og gjøre det så dårlig på tiltak med vilje at jeg blir vurdert som ingen restarbeidsevne?Realistisk sett er det jo ikke noe vits å få uføretrygd hvis det ikke er full trygd i min situasjon.Hele Nav styret gjør angst og depresjonen verre, har vel ingen såkalte kroniske lidelser, men fått diagnose engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse og avhengig personlighetsforstyrrelse etter nevropsykolog utredning.

Om 8 timer i uka er for mye, er det jo ikke akkurat mye å bygge videre på da. Da må du i så fall få minst 80% uføretrygd. Min erfaring med NAV er at man må være tydelig. Skriv gjerne ned hvordan du har det. At du ikke forstår hvordan du skal kunne få en deltidsjobb når det blir for mye for deg å jobbe 8 timer i uka. Skriv hvordan du er i kroppen og hodet når du kommer hjem fra tiltak. Vær skikkelig åpen og ærlig. Det er eneste måten saksbehandleren din kan forstå. Jeg slet veldig med å få forklart saksbehandleren hvordan jeg hadde det, så jeg skrev et brev og ga henne etter et møte vi hadde. Dette ble tatt med i vurderingen av arbeidsevnen. Hun sa også at hun satte veldig stor pris på at jeg hadde vært så ærlig, for da ble det lettere for henne å forstå.

[FML]

Jeg skal på ny avklaring, så da må jeg nok bare fokusere på det negative ved å jobbe skjønner jeg!

Skrev faktisk en egenvurdering, men der tok jeg med både positive og negative opplevelser av jobben, sikkert dumt å være ærlig på at jobben passet for meg(hvis jeg hadde vært friskere, pluss måtte tatt utdannelse helsefagarbeider),og greie kollegaer..Fikk også mer symptomer angst og depresjon, fordi jeg mistet håpet om å kunne greie å jobbe, og ble utslitt av å gi alt på jobb.

Så da fokuserte Nav på kun det positive.Har et lite håp om å jobbe, men det er urealistisk at jeg skal klare det, og økonomisk kommer det ikke til å lønne seg.Jeg vil absolutt ikke være avhengig av å søke sosialhjelp resten av livet.

Er flink til å virke bedre psykisk enn jeg føler meg, ulempe noen ganger.og kan ikke overdrive hvor syk jeg er, fordi jeg har et barn.Er jo i bakhodet at det offentlige vil bli bekymret for omsorgsevnen min.Tror jeg må spille på det kortet at jeg ikke klarer både morsrollen og jobb, og det er jo sannheten.

 

 

[Trine]

2 timer siden, FML skrev:

Jeg skal på ny avklaring, så da må jeg nok bare fokusere på det negative ved å jobbe skjønner jeg!

Skrev faktisk en egenvurdering, men der tok jeg med både positive og negative opplevelser av jobben, sikkert dumt å være ærlig på at jobben passet for meg(hvis jeg hadde vært friskere, pluss måtte tatt utdannelse helsefagarbeider),og greie kollegaer..Fikk også mer symptomer angst og depresjon, fordi jeg mistet håpet om å kunne greie å jobbe, og ble utslitt av å gi alt på jobb.

Så da fokuserte Nav på kun det positive.Har et lite håp om å jobbe, men det er urealistisk at jeg skal klare det, og økonomisk kommer det ikke til å lønne seg.Jeg vil absolutt ikke være avhengig av å søke sosialhjelp resten av livet.

Er flink til å virke bedre psykisk enn jeg føler meg, ulempe noen ganger.og kan ikke overdrive hvor syk jeg er, fordi jeg har et barn.Er jo i bakhodet at det offentlige vil bli bekymret for omsorgsevnen min.Tror jeg må spille på det kortet at jeg ikke klarer både morsrollen og jobb, og det er jo sannheten.

 

 

Det er greit å få fram at du skulle ønske det fungerte, men at det sliter deg så mye ut at du ikke mestrer alt det andre som kreves av deg i tillegg til jobb.