Redd

[florista]

Tunge tider. Tøffe tak. Holde ut. Tåle. Mestre. Ta riktige valg. 

Men nå starter kroppen å svikte meg. Den har gjort det før. Men ikke på denne måten. Nå begynner jeg å bli redd for at kroppen skal skille seg enda mer fra kroppen. Den visner hen. 

Jeg føler meg distansert fra verden og menneskene. Selv om tårene triller. Men jeg er så svak. Fysisk svak. Spesielt fra livet og ned. I tillegg er blodtrykket nokså lavt, uten god forklaring. Jeg kjenner at jeg forsvinner på en måte. At jeg ikke "orker" eller klarer å være tilstede. Når de verste stundene komme, så merker jeg at jeg glir inn i en verden av ingenting. Og av en eller annen grunn så føles det på en måte godt. Rett og slett fordi jeg ikke tenker og føler på samme måte da. 

Men det skremmer meg at kroppen føles som om følger etter hodet. Redd for at beina ikke skal lystre. Slik som stemmen plutselig ikke lystret i flere dager. Full utredning. Men psykisk. Eller når urinretensjonen kom, og som kommer med jevne mellomrom. Psykisk. 

Jeg kjenner jeg ikke makter å holde meg oppe og kjempe imot. Selv om jeg er redd. Kan det skje at beina svikter meg helt? Eller hele kroppen? Hva vil de si? Hvordan kan jeg bekjempe dette, - uten krefter til å kjempe med? 

Komatøs tilstand føles det innimellom i korte perioder. Jeg ser såvidt menneske foran meg, før øynene glir igjen og jeg bare ligger der. 

Hva skjer? 

[ISW]

Du må få opp blodtrykket ditt. Jeg tror mye av det du skriver skyldes lavt blodtrykk. Bruk støttestrømper, ha et greit saltinntak og drikk nok væske. Gjerne en kopp kaffe også. 

[florista]

Blodtrykk har ved de siste målinger hos fastlege lagt på 80/50 ca. Er det så lavt at det kan forklare det? 

Jeg er redd for at kroppen bare skal streike. Svikte meg. Dissosiativt. 

[ISW]

80/50 er altfor lavt blodtrykk og kan godt forklare utmattelsen din. Er det noe som kan forklare ditt lave blodtrykk? Medikamenter? Hjertefunksjon testet? Dehydrering?

[florista]

Jeg tar minipress for mareritt/flashbacks. Men blodtrykket har vært stabilt, og ingen endringer i dose, foruten at vi har prøvd å redusere dosen uten effekt.

Jeg drikker nok mener jeg. I alle fall ganske mye pepsi max. I tillegg til melk, juice og vann. 

Jeg har tatt EKG flere ganger. For ca et halvt år siden sa ene legen at jeg hadde QS komplekser i V2 og V3 som kunne tyde på gammelt fremreveggsinfarkt. Ny EKG ble tatt nytt sted som viste det samme. Ble sendt for ultralyd av hjertet, hvor EKG viste det samme igjen, men ultralyd var fin. Jeg er mer undervektig enn overvektig. Og trodde høyt blodtrykk var det som gikk på hjertet? 

Jeg har ikke tatt belastningsEKG. Men jeg har ingen faresignaler. Kanskje tvert imot. Lavt blodtrykk, mer undervektig enn overvektig. Ikke røyker eller drikker jeg. 

[florista]

Jeg fikk beskjed av legen om å prøve å ta jern. Ferritin på 16. Har gått på det før, men det blir ikke så veldig mye høyere. Men litt høyere har det vært , når jeg tok hemofer. Måtte og øke levaxin (har hypotyreose) da TSH var på nesten 3. 

Men er redd alt dette er psyksik... At kroppen svikter meg igjen... 

[ISW]

1 time siden, florista skrev:

Jeg tar minipress for mareritt/flashbacks. Men blodtrykket har vært stabilt, og ingen endringer i dose, foruten at vi har prøvd å redusere dosen uten effekt.

Jeg drikker nok mener jeg. I alle fall ganske mye pepsi max. I tillegg til melk, juice og vann. 

Jeg har tatt EKG flere ganger. For ca et halvt år siden sa ene legen at jeg hadde QS komplekser i V2 og V3 som kunne tyde på gammelt fremreveggsinfarkt. Ny EKG ble tatt nytt sted som viste det samme. Ble sendt for ultralyd av hjertet, hvor EKG viste det samme igjen, men ultralyd var fin. Jeg er mer undervektig enn overvektig. Og trodde høyt blodtrykk var det som gikk på hjertet? 

Jeg har ikke tatt belastningsEKG. Men jeg har ingen faresignaler. Kanskje tvert imot. Lavt blodtrykk, mer undervektig enn overvektig. Ikke røyker eller drikker jeg. 

Det er ikke helt uvanlig å ha QS-komplekser i V2-V3 uten å ha hatt forveggsinfarkt. Hvis ultralyd var fin, trenger du ikke å tenke på dette. Da har jo hjertet ditt også normal pumpekraft slik at dette ikke er årsak til det lave blodtrykket.

Jeg tror jeg ville forsøkt fysisk aktivitet hvis jeg var deg. Styrketrening og å øke vekten noe. Det finnes medisiner for å øke blodtrykket, men kanskje prøve den naturlige måten først.

[Gjest Kanuttius]

Hva spiser du Florista? 

[Kayia]

Er du trist og tom, og ser du evt noen grunn/årsak til dette? Dine symptom høres ut som kroppens vanlige reaksjoner ved tristhet/sorg/tomhet spør du meg, dvs ikke fysiologiske egentlig, men psykiske. 

[AnonymBruker]

På ‎01‎.‎02‎.‎2018 den 17.54, florista skrev:

Tunge tider. Tøffe tak. Holde ut. Tåle. Mestre. Ta riktige valg. 

Men nå starter kroppen å svikte meg. Den har gjort det før. Men ikke på denne måten. Nå begynner jeg å bli redd for at kroppen skal skille seg enda mer fra kroppen. Den visner hen. 

Jeg føler meg distansert fra verden og menneskene. Selv om tårene triller. Men jeg er så svak. Fysisk svak. Spesielt fra livet og ned. I tillegg er blodtrykket nokså lavt, uten god forklaring. Jeg kjenner at jeg forsvinner på en måte. At jeg ikke "orker" eller klarer å være tilstede. Når de verste stundene komme, så merker jeg at jeg glir inn i en verden av ingenting. Og av en eller annen grunn så føles det på en måte godt. Rett og slett fordi jeg ikke tenker og føler på samme måte da. 

Men det skremmer meg at kroppen føles som om følger etter hodet. Redd for at beina ikke skal lystre. Slik som stemmen plutselig ikke lystret i flere dager. Full utredning. Men psykisk. Eller når urinretensjonen kom, og som kommer med jevne mellomrom. Psykisk. 

Jeg kjenner jeg ikke makter å holde meg oppe og kjempe imot. Selv om jeg er redd. Kan det skje at beina svikter meg helt? Eller hele kroppen? Hva vil de si? Hvordan kan jeg bekjempe dette, - uten krefter til å kjempe med? 

Komatøs tilstand føles det innimellom i korte perioder. Jeg ser såvidt menneske foran meg, før øynene glir igjen og jeg bare ligger der. 

Hva skjer? 

Husker hva du har lært om hva du kan gjøre når du er utenfor toleransevinduet ditt? For meg høres dette ut som om underaktivering er involvert, og hvis du ønsker å motvirke så må du finne frem til tiltak som hjelper deg når du er underaktivert. Står det noe i mestringsplanen din om dette? 

Dersom du vil unngå opplevelsen av å falle helt ut, så må du jobbe med regulering før du har kommet alt for langt utenfor toleransevinduet, - men dette vet du vel med fornuften din allerede. 

Også gjelder de vanlige tingene om selvomsorg, og for deg er det vel ekstra viktig å passe på tilstrekkelig næring. 

 

Anonymkode: 84578...bd7

[florista]

Jeg spiser etter en kostliste. Målet nå er å klare å holde stabil vekt, selv om jeg ikke er helt i mål rent vektmessig. 

Ja, jeg føler meg kanskje tom og trist. Samtidig som jeg føler at jeg rives og slites innvendig av tanker og minnebilder. 

Også blir jeg bare ekstra fysisk dårlig når minnebilder herjer. Akkurat som kroppen ikke tåler det. Jeg har lært mye om toleransevinduet, det er bare veldig vanskelig å gjøre noe med alene når det herjer. Jeg kjenner på en måte at jeg bare "glir vekk". Når jeg "glir vekk" hjelper det litt at andre beveger kroppen min.