Når kjemien ikke stemmer .

[AnonymBruker]

Forstår ikke meg selv. Jeg kan begynne hos en ny psykolog og det er som om noen setter en mur opp mellom oss. Å få flyt i samtalen  er som å hogge i stein. Jeg klarer ikke å sette ord på hva det er. Prøver å være åpen og få det til å fungere. Så kan jeg komme til en terapaut der alt føles lett og jeg snakker og snakker. Det gjør godt. Nå er jeg i en slik situasjon igjen der terapien BARE er tøff. Stotrer og stammer og får ikke til å utrykke det jeg vil. Han sitter der med en alvorlig og vennlig mine og jeg krymper meg. Ingenting galt med han liksom.  Jeg har egentlig sluttet med sobril men nå må jeg ta sobril for å klare å komme igjennom dagene etter terapitimen. Håper at det blir bedre etter hvert. Noen erfaringer eller råd? 

Anonymkode: 8ab4e...8fd

[Gjest Mina1]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår ikke meg selv. Jeg kan begynne hos en ny psykolog og det er som om noen setter en mur opp mellom oss. Å få flyt i samtalen  er som å hogge i stein. Jeg klarer ikke å sette ord på hva det er. Prøver å være åpen og få det til å fungere. Så kan jeg komme til en terapaut der alt føles lett og jeg snakker og snakker. Det gjør godt. Nå er jeg i en slik situasjon igjen der terapien BARE er tøff. Stotrer og stammer og får ikke til å utrykke det jeg vil. Han sitter der med en alvorlig og vennlig mine og jeg krymper meg. Ingenting galt med han liksom.  Jeg har egentlig sluttet med sobril men nå må jeg ta sobril for å klare å komme igjennom dagene etter terapitimen. Håper at det blir bedre etter hvert. Noen erfaringer eller råd? 

Anonymkode: 8ab4e...8fd

Det er svært viktig med kjemi med en psykolog, tror jeg. Jeg hadde aldri orket å gå til en psykolog hvor jeg opplevde ubehag. Jeg hadde en lege en gang som jeg ikke følte kjemi med. Jeg byttet til en annen. Og nå har jeg en lege som jeg føler at jeg prater på en helt fin måte med. Har hatt den samme legen nå i de siste 18 årene faktisk.   . 

Endret 19. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

Bytt den psykologen du h Aas r nå.

Anonymkode: cce40...c32

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår ikke meg selv. Jeg kan begynne hos en ny psykolog og det er som om noen setter en mur opp mellom oss. Å få flyt i samtalen  er som å hogge i stein. Jeg klarer ikke å sette ord på hva det er. Prøver å være åpen og få det til å fungere. Så kan jeg komme til en terapaut der alt føles lett og jeg snakker og snakker. Det gjør godt. Nå er jeg i en slik situasjon igjen der terapien BARE er tøff. Stotrer og stammer og får ikke til å utrykke det jeg vil. Han sitter der med en alvorlig og vennlig mine og jeg krymper meg. Ingenting galt med han liksom.  Jeg har egentlig sluttet med sobril men nå må jeg ta sobril for å klare å komme igjennom dagene etter terapitimen. Håper at det blir bedre etter hvert. Noen erfaringer eller råd? 

Anonymkode: 8ab4e...8fd

Noe i deg blir trolig trigget av vedkommendes framtoning. Det er ikke sikkert du umiddelbart gjenkjenner hva det er, men om du holder ut, kan det vise seg å være gull verdt.  Følelsene det vekker kan vise seg å være sentral i din problematikk. Om de ikke er tilstede, er det kanskje lettere å prate, men vanskene løses kanskje ikke likevel? Har du prøvd å tatt det opp med ham?

Kjemi med behandler er viktig, men mange av oss som går i terapi har dårlige erfaringer med nære relasjoner og regulering av følelser. Dermed kan man gjerne feilaktig tro at det er "kjemien som er feil", når det egentlig er gamle mønstre/traumer som popper opp. 

Lykke til, det er tøft - jeg vet! 

Anonymkode: 56a26...c3c

[AnonymBruker]

Man må bare fortsette å prøve tror jeg. Jeg tror det har sammenheng mye med vårt arbeidsliv og. samfunn i dag. Det er så mange som prøver å selge inn tingene sine i dag så mye forsvinner bare mengden. Sannhet og sånn har dårlige kår og det kan være vanskelig at alle kanskje ikke er opptatt av det samme som en selv.

Anonymkode: c63c8...82b