Sint i terapi

[AnonymBruker]

 Hva sier psykologen da... ?

Noe som heter sinne terapi ? 

Anonymkode: cb5be...dca

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Hva sier psykologen da... ?

Noe som heter sinne terapi ? 

Anonymkode: cb5be...dca

H*n vil sikkert spørre deg hvorfor du er sint

Anonymkode: 36283...8c6

[FjellOgDalar]

Å gå i terapi kan virvle opp mange tøffe følelser, og sinne er nok ganske vanlig. Jeg tenker at det har vært viktig for meg å få lov til å være sinna. Husker psykologen min nesten så det som et lite gjennombrudd en gang jeg begynte å kjefte, banne og dundre neven i bordet. "Neimen, nå ble du jo sint!" Hun var nesten paff. Men jeg... fikk panikk og stakk fra resten av timen. Så fikk jeg kommet meg ut og kjølt ned. Timen etter snakket vi om hvordan det hadde vært for meg, og at sinne er en menneskelig følelse som kan være sunn. Sinne har nemlig vært en svært forbudt følelse for meg. Vil si jeg fortsatt sliter med det. At aggresjon jeg føler oftere går utover meg selv enn andre.

En annen type situasjon er jo hvis man blir sinna på psykologen for noe. Jeg tror nok de fleste er så pass profesjonelle at de tåler å få seg en lekse, og at noen ganger kunne det være helt greit at pasienter ble sinte om de følte seg urimelig behandlet. Så fikk man kansje eventuelt jobbe med mer kontruktive måter å uttrykke misnøye eller uenighet på.

[AnonymBruker]

1 time siden, FjellOgDalar skrev:

Å gå i terapi kan virvle opp mange tøffe følelser, og sinne er nok ganske vanlig. Jeg tenker at det har vært viktig for meg å få lov til å være sinna. Husker psykologen min nesten så det som et lite gjennombrudd en gang jeg begynte å kjefte, banne og dundre neven i bordet. "Neimen, nå ble du jo sint!" Hun var nesten paff. Men jeg... fikk panikk og stakk fra resten av timen. Så fikk jeg kommet meg ut og kjølt ned. Timen etter snakket vi om hvordan det hadde vært for meg, og at sinne er en menneskelig følelse som kan være sunn. Sinne har nemlig vært en svært forbudt følelse for meg. Vil si jeg fortsatt sliter med det. At aggresjon jeg føler oftere går utover meg selv enn andre.

En annen type situasjon er jo hvis man blir sinna på psykologen for noe. Jeg tror nok de fleste er så pass profesjonelle at de tåler å få seg en lekse, og at noen ganger kunne det være helt greit at pasienter ble sinte om de følte seg urimelig behandlet. Så fikk man kansje eventuelt jobbe med mer kontruktive måter å uttrykke misnøye eller uenighet på.

Jeg husker for mange år siden at jeg skulle snakke med noen om overgrep jeg hadde opplevd.» Kjenner du ikke på sinne?». Jeg følte overhode ikke på sinne da. Bare smerte, sorg, skam osv. Smilte og var snill. Sa aldri noen imot. Det å vise noen at jeg var sinnt på dem var for meg utenkelig, da ville jeg være et dårlig menneske. Jeg ville ikke kunne leve med meg selv. Så opplevde jeg senere faktisk å bli sint på en psykolog. Hun såret meg så forferdelig. Hun såret meg slik at jeg ble sint og hevet stemmen.  Jeg gråt og sa at jeg ville gå.  Psykologen begynte å skjelve og så redd ut. Hun skvatt rett og slett.  Fortalte meg med en fornærmet stemme at hvis jeg reagerte slik så turte hun ikke lenger å konfrontere meg med noe. Siden var hun avmålt og litt spydig. Vi tok aldri opp hvorfor jeg ble sinnt eller noe. Jeg ble bare stemplet som vrang og jeg skammet meg dypt.  Dette sitter i meg mange år senere. Jeg tørr ikke vise sinne ovenfor den terapeuten jeg har nå. 

Anonymkode: 2c3fc...e6f

[AnonymBruker]

Huff, da har du nok vært maks uheldig med terapeuten. Hva med å snakke om denne hendelsen med din nåværende terapeut ved at du nevner det som et scenario, så kan dere kanskje se på det fra en annen vinkel. Hvorfor ble psykologen så redd f.eks.

Jeg kan noen ganger skremme folk om jeg blir virkelig fly forbanna og bare ser blodtåke. Det skal mye til å få meg dit, men da kan jeg finne på å gå to cm oppi ansiktet på den jeg er sinna på og snakke iskaldt til dem... Husker det skjedde med en sykepleier på DPS døgn en gang. Hun ble pissredd, for jeg er ingen liten person heller. Da mener jeg ikke bare feit/kraftig, men ganske høy og Dessuten trente jeg mye styrke på den tida. I alle fall i forhold til henne. Men hun bare forlot meg og kom tilbake sammen med en svær mann på 1.90-tallet som nærmest patruljerte runt om i rommet i påvente av bakvakta. De tvang i meg en ganske kraftig dose med beroligende. Dermd landet JEG. Men personalet... Dagen etter fikk jeg høre at de hadde lav terskel for hva de fant seg i av utagering og at jeg måtte love at noe slikt ikke fikk gjenta seg. Resultat: Jeg fikk prestasjonsangst og skrev meg derfor ut. Så endte opp på psykehuset halvannen uke seinere. Men der trives jeg faktisk i det store og det hele. De takler sånne situasjoner på en helt annen måte.

Anonymkode: bbe6b...f58

[Soletti]

Jeg er rimelig iskald når jeg er sint. Har tatt for meg fastlegen en gang. Jeg sa at jeg ikke fant meg i at alle mine meninger skulle være syke men at jeg faktisk har meninger jeg står for som må aksepteres. Jeg har krav på å bli hørt og tatt på alvor. Det ble notert som ett sykdomstegn det og...