Gift og forelsket

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i tjue år, og vi har tre barn sammen. Vi har det ikke superbra, men vi er begge av typen til å jobbe med forholdet fremfor å hoppe ut ved første tegn til trøbbel. I løpet av ekteskapet har jeg aldri vært betatt av eller forelsket i noen andre, men for en uke siden smalt det. Jeg møtte et menneske jeg falt pladask for, og i dag fikk jeg vite at følelsene er gjensidige. Og for å gjøre ting verre, så var dette mennesket en kvinne. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå.  Hun er også gift, og jeg klarer ikke å tenke på å bryte opp to familier med barn bare fordi vi har følelser for hverandre. En ting er å ødelegge den fine familien min, men det vil jo være ekstra ille for dem å oppleve at mamma vil ha en jentekjæreste. 

For det er det jeg vil. Jeg føler at dette er riktig. Og så forferdelig feil på samme tid.

Er det noen der ute om har vært borti noe lignende?

Anonymkode: 93893...d70

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært sammen med mannen min i tjue år, og vi har tre barn sammen. Vi har det ikke superbra, men vi er begge av typen til å jobbe med forholdet fremfor å hoppe ut ved første tegn til trøbbel. I løpet av ekteskapet har jeg aldri vært betatt av eller forelsket i noen andre, men for en uke siden smalt det. Jeg møtte et menneske jeg falt pladask for, og i dag fikk jeg vite at følelsene er gjensidige. Og for å gjøre ting verre, så var dette mennesket en kvinne. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå.  Hun er også gift, og jeg klarer ikke å tenke på å bryte opp to familier med barn bare fordi vi har følelser for hverandre. En ting er å ødelegge den fine familien min, men det vil jo være ekstra ille for dem å oppleve at mamma vil ha en jentekjæreste. 

For det er det jeg vil. Jeg føler at dette er riktig. Og så forferdelig feil på samme tid.

Er det noen der ute om har vært borti noe lignende?

Anonymkode: 93893...d70

Du gav vel løftet «til døden skiller dere ad». Det bør du holde.

Anonymkode: f8b0d...32e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært sammen med mannen min i tjue år, og vi har tre barn sammen. Vi har det ikke superbra, men vi er begge av typen til å jobbe med forholdet fremfor å hoppe ut ved første tegn til trøbbel. I løpet av ekteskapet har jeg aldri vært betatt av eller forelsket i noen andre, men for en uke siden smalt det. Jeg møtte et menneske jeg falt pladask for, og i dag fikk jeg vite at følelsene er gjensidige. Og for å gjøre ting verre, så var dette mennesket en kvinne. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå.  Hun er også gift, og jeg klarer ikke å tenke på å bryte opp to familier med barn bare fordi vi har følelser for hverandre. En ting er å ødelegge den fine familien min, men det vil jo være ekstra ille for dem å oppleve at mamma vil ha en jentekjæreste. 

For det er det jeg vil. Jeg føler at dette er riktig. Og så forferdelig feil på samme tid.

Er det noen der ute om har vært borti noe lignende?

Anonymkode: 93893...d70

Et råd: bruk tid, ikke gjør noe overilt. Vi blir alle blind når forelskelsen herjer så bruk tid på å finne ut hva som er lurt å gjøre. Lykke til uansett hva du velger å gjøre 🙂 

 

Anonymkode: 3fdcc...601

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Et råd: bruk tid, ikke gjør noe overilt. Vi blir alle blind når forelskelsen herjer så bruk tid på å finne ut hva som er lurt å gjøre. Lykke til uansett hva du velger å gjøre 🙂 

 

Anonymkode: 3fdcc...601

PS- forøvrig tror jeg du overdramatiserer betydningen av "jentekjæreste". Vi lever i 2018, unge er som regel langt mer vandt med skeivhet enn de voksne og litt mer "satte" 🙂

Anonymkode: 3fdcc...601

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et råd: bruk tid, ikke gjør noe overilt. Vi blir alle blind når forelskelsen herjer så bruk tid på å finne ut hva som er lurt å gjøre. Lykke til uansett hva du velger å gjøre 🙂 

 

Anonymkode: 3fdcc...601

Takk for det. Jeg er ikke så naiv at jeg tror at dette er den Eneste Rette for meg, men det har vært en tankevekker i forhold til ekteskapet mitt uansett. For jeg er ikke lykkelig. Og tid må vi bruke uansett, vi bor på hver vår kant av landet.

Anonymkode: 93893...d70

[Gjest Gargamel]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært sammen med mannen min i tjue år, og vi har tre barn sammen. Vi har det ikke superbra, men vi er begge av typen til å jobbe med forholdet fremfor å hoppe ut ved første tegn til trøbbel. I løpet av ekteskapet har jeg aldri vært betatt av eller forelsket i noen andre, men for en uke siden smalt det. Jeg møtte et menneske jeg falt pladask for, og i dag fikk jeg vite at følelsene er gjensidige. Og for å gjøre ting verre, så var dette mennesket en kvinne. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå.  Hun er også gift, og jeg klarer ikke å tenke på å bryte opp to familier med barn bare fordi vi har følelser for hverandre. En ting er å ødelegge den fine familien min, men det vil jo være ekstra ille for dem å oppleve at mamma vil ha en jentekjæreste. 

For det er det jeg vil. Jeg føler at dette er riktig. Og så forferdelig feil på samme tid.

Er det noen der ute om har vært borti noe lignende?

Anonymkode: 93893...d70

 

Jeg synes det virker litt hodeløst å hoppe ut i noe så fort. Vi snakker om kun én uke siden det "smalt". Dømmekraften din er ikke helt på topp når du er forelsket.

Ja, jeg vet om ett sånt tilfelle i RL. De vil si at jeg kjenner den voksne datteren til et par som gjorde det slutt under lignende omstendigheter. Det at den andre var en kvinne gjorde det snarere lettere å akseptere for mannen, men det er ingen garanti for at mannen din ser sånn på det.

 

[Lillemus]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

For det er det jeg vil. Jeg føler at dette er riktig. Og så forferdelig feil på samme tid.

Er det noen der ute om har vært borti noe lignende?

Anonymkode: 93893...d70

En uke? Rolig nå. Gi deg selv tid - en uke er alt for kort tid til å gi 20 års ekteskap på båten! Jeg sier ikke at du ikke skal bryte ut, men ta det nå litt med ro. Bruk tiden til å tenke over hvordan ekteskapet ditt er, er det håpløst? Helt uten gnister? Ingen mulighet til å vekke gnistene igjen? Husk at denne dama også har morgenånde, hun fiser, har skitne sokker og lager lyder i søvne.

[morsan]

Jeg er enig med de forantalende at det er alt for kjapt og tidlig å vite om det å bryte opp er det rette å gjøre. Det gjelder uavhengig av kjønn på den du har forelsket deg i. En ny og spennende forelskelse er rått parti i møte med et traust, langt ekteskap, men samlivsbrudd har så mange kjipe og vonde sider ved seg at det bør være velfundert. 

Men dersom det viser seg at dette virkelig er kvinnen i ditt liv, synes jeg ikke du skal la deg stoppe av at hun er kvinne. Som andre har vært inne på: Dette er 2018. Jeg vet om en kvinne som (riktignok etter skilsmissen fra mannen var et faktum) fikk seg kvinnekjæreste, som hun senere har giftet seg med. Barna har taklet det helt supert. 

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis roet meg og har ikke gjort noe overilt, så takk for realitetsorientering. Når jeg ser på barna så ser jeg at jeg ikke klarer å ødelegge deres trygge hverdag bare fordi jeg skal realisere meg selv, så avgjørelsen er allerede tatt. Hva jeg gjør om fem år når barna har flyttet ut er en annen sak. De følelsene jeg har er så riktige.

Anonymkode: 93893...d70

[påskelilje]

Jeg sier som de andre her, ikke gjør noe overilt akkurat nå. Fint at du har tenkt deg om litt.

Husk at for at ekteskapet skal fungere, så må en bruke tid sammen og dele tanker om både hverdagen og fremtiden. Å bryte opp en familie er et stort valg som en bør bruke tid på å vurdere. Ønsker deg ro og lykke til med både hverdagen og fremtiden.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heldigvis roet meg og har ikke gjort noe overilt, så takk for realitetsorientering. Når jeg ser på barna så ser jeg at jeg ikke klarer å ødelegge deres trygge hverdag bare fordi jeg skal realisere meg selv, så avgjørelsen er allerede tatt. Hva jeg gjør om fem år når barna har flyttet ut er en annen sak. De følelsene jeg har er så riktige.

Anonymkode: 93893...d70

Dette handler vel ikke om å "realisere seg selv" i en overfladisk betydning. Du sier selv du ikke er lykkelig. Jeg synes det er verdt å bruke tid på å diskutere hvorfor (uten at det betyr at jeg mener du skal bryte opp av alt i morgen men diskutere med deg selv hva det er som gjør at du ikke er der du ønsker å være i forholdet). 

Jeg mener barn har godt av to foreldre som begge er lykkelige, uansett om dette er som partnere eller som 2 foreldre med hver sin kjæreste. 

 

Anonymkode: 3fdcc...601

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler vel ikke om å "realisere seg selv" i en overfladisk betydning. Du sier selv du ikke er lykkelig. Jeg synes det er verdt å bruke tid på å diskutere hvorfor (uten at det betyr at jeg mener du skal bryte opp av alt i morgen men diskutere med deg selv hva det er som gjør at du ikke er der du ønsker å være i forholdet). 

Jeg mener barn har godt av to foreldre som begge er lykkelige, uansett om dette er som partnere eller som 2 foreldre med hver sin kjæreste. 

 

Anonymkode: 3fdcc...601

Nei, jeg er ikke lykkelig, men jeg er ikke ulykkelig heller. Det er helt greit for meg å bli i ekteskapet til ungene er flyvedyktige. Det som er sorgen min er at jeg endelig føler at jeg har kommet hjem - at det er en del av meg jeg har undertrykt mesteparten av mitt liv som nå får lov til å blomstre. Det føles så feil å skulle undertrykke den igjen. 

Anonymkode: 93893...d70

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er ikke lykkelig, men jeg er ikke ulykkelig heller. Det er helt greit for meg å bli i ekteskapet til ungene er flyvedyktige. Det som er sorgen min er at jeg endelig føler at jeg har kommet hjem - at det er en del av meg jeg har undertrykt mesteparten av mitt liv som nå får lov til å blomstre. Det føles så feil å skulle undertrykke den igjen. 

Anonymkode: 93893...d70

Bra, viktig erkjennelse. Om ikke du alt har en samtalepartner du kan dele og snakke fritt med anbefaler jeg deg å skaffe deg en.  

Anonymkode: 3fdcc...601

[AnonymBruker]

Følelsene mine for denne kvinnen blir bare sterkere og sterkere, og jeg må bruke denne sommeren på å finne ut hva jeg vil. Jeg kan ikke ødelegge ferien for barna mine, så jeg må vente til etterpå. Men det blir feil å leve videre med mannen som om ingenting har skjedd. Jeg kan ikke fortsette å være følelsesmessig utro mot ham. Jeg må være ærlig. Fy søren, dette er vanskelig.

Anonymkode: 93893...d70

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Følelsene mine for denne kvinnen blir bare sterkere og sterkere, og jeg må bruke denne sommeren på å finne ut hva jeg vil. Jeg kan ikke ødelegge ferien for barna mine, så jeg må vente til etterpå. Men det blir feil å leve videre med mannen som om ingenting har skjedd. Jeg kan ikke fortsette å være følelsesmessig utro mot ham. Jeg må være ærlig. Fy søren, dette er vanskelig.

Anonymkode: 93893...d70

Har denne kvinnen de samme følelsene for deg? Og skal dere være sammen om/når du går fra mannen din? Det er ikke så rent få slike "forhold" som dør ut nå den ene parten går fra sin ektefelle og det ikke blir så spennende for den andre lenger - men det trenger jo ikke være slik hos dere.  Eller tenker du uansett å gå fra mannen din?

[AnonymBruker]

Hun har de samme følelsene for meg. Vi skal ikke nødvendigvis være sammen, det får vi se på. Jeg har lenge tenkt på å gå fra ham, men har vært veldig opptatt av å jobbe med forholdet fremfor å gå, spesielt med tanke på barna. Men følelser har jeg ikke hatt for ham på veldig lenge, bortsett fra en følelse av plikt og skyld. Jeg skylder ham mye.

Anonymkode: 93893...d70

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følelsene mine for denne kvinnen blir bare sterkere og sterkere, og jeg må bruke denne sommeren på å finne ut hva jeg vil. Jeg kan ikke ødelegge ferien for barna mine, så jeg må vente til etterpå. Men det blir feil å leve videre med mannen som om ingenting har skjedd. Jeg kan ikke fortsette å være følelsesmessig utro mot ham. Jeg må være ærlig. Fy søren, dette er vanskelig.

Anonymkode: 93893...d70

Det kan være en skikkelig vanskelig situasjon men du virker oppegående og reflektert nok til å komme deg gjennom den. Ta en prat med mannen din når sommerferien begynner å gå mot slutten du. 

Anonymkode: 3fdcc...601

[AnonymBruker]

Livet kan ta uventede vendinger, så nå sitter jeg her og har blitt enig med mannen i at vi skal gå fra hverandre. Veldig nummen nå.

Anonymkode: 93893...d70

[morsan]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Livet kan ta uventede vendinger, så nå sitter jeg her og har blitt enig med mannen i at vi skal gå fra hverandre. Veldig nummen nå.

Anonymkode: 93893...d70

Oi. Det er en stor og alvorlig beslutning, uansett hvor riktig det måtte være. Jeg ønsker deg/dere all mulig lykke til i den prosessen dere nå må gjennom. Det er ufattelig tøft å skilles, men for min del iallfall var det veldig riktig og verdt det.

[AnonymBruker]

Det er avklart med mannen, og jeg er så forelsket...

Anonymkode: 93893...d70