Føler meg aldri klar til å si det, det plager vettet av meg at jeg valgte han bort pga min mor

[AnonymBruker]

Ok, barndommen min har vært fin. Men jeg begynner å bli veldig voksen, jeg nærmer meg mer 30 enn 20 for å si det slik. Begynner hos psykolog fordi jeg på mange måter ikke føler jeg har utviklet meg. De fleste tar mer selvstendige valg enn meg. 
Mamma har alltid vært så helvetes redd for meg. Kanskje gjør jeg et mye større nummer ut av dette enn jeg burde, men for meg føles det som at hun hindret meg i å være glad. Hun har alltid vært så innmari redd for at jeg ble borte. Hun har stått opp flere netter under oppveksten for å se om jeg lå i senga!! 

Sliter med å glemme en mann. Jeg traff en muslimsk mann for et par år siden, og da visste hun plutselig veldig mye. Altså, sånn frykt-visste. Der viser hun at hun ikke helt respekterer mine valg bare hun blir redd nok. ingenting tyder på at han er en dårlig mann , men jeg går ikke blindt inn i et forhold med han heller. hadde bare lyst å v'ære ærlig med han , men jeg tenkte på henne som satt hjemme og var redd. 
Så han trodde jeg var totalt uinteressert og han har mest sannsynlig gått videre. Det er en stor vegg å ta kontakt igjen. 
Men jeg har lyst...Det var så mye han liksom skulle gjøre som hn ikke har gjort, ifølge mamma. han er ikke slik som hun sa. 

Får sikkert masse negative svar her også nå, men jeg er lei av alle som skal advare mot ting. fordi jeg har erfart at folki henger seg ekstra opp i alt som er negativt, foran å tenke på at det fines unntak og at ikke alt er slik som fremstilt. 

Hilsen dame som begynner å føle på at hun ALDRI har funnet ting av seg selv. jeg har psykiske problemer...

Anonymkode: 30ca8...2bf

[Lillemus]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så han trodde jeg var totalt uinteressert og han har mest sannsynlig gått videre. Det er en stor vegg å ta kontakt igjen. 
Men jeg har lyst...Det var så mye han liksom skulle gjøre som hn ikke har gjort, ifølge mamma. han er ikke slik som hun sa. 

Anonymkode: 30ca8...2bf

Hva hindrer deg i å ta kontakt med ham nå?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Lillemus skrev:

Hva hindrer deg i å ta kontakt med ham nå?

egentlig ingenting. Men jeg er ikke klar. Jeg føler jeg hadde sjansen, men tok den ikke og han har nok gått videre. 
men det hele er så flaut! jeg skammer meg skikkelig og har gjort det så lenge for jeg føler ikke det er normalt å føle noe slik så lenge. Jeg var helt syk etter å treffe ham, men jeg lot være om var bare svett og gråt, fordi jeg trodde det ville bli tull. 

Har blitt ekstra nysgjerrig på den muslimske verden, og hvem ender han opp med liksom? ender han opp med en vestlig kvinne blir det jo værre fordi da ser jeg at han er en bra mann. det er bare religion jeg er skeptisk til, ikke noe annet.

Anonymkode: 30ca8...2bf

[Lillemus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har blitt ekstra nysgjerrig på den muslimske verden, og hvem ender han opp med liksom? ender han opp med en vestlig kvinne blir det jo værre fordi da ser jeg at han er en bra mann. det er bare religion jeg er skeptisk til, ikke noe annet.

Anonymkode: 30ca8...2bf

Nåja, om han ender opp med en vestlig kvinne så betyr ikke det automatisk at han er en bra mann, det har dessverre vært mange, mange eksempler på at det ikke er tilfelle. Men man skal ikke tro at alle er like, så han kan jo være et hederlig unntak.

Du er nysgjerrig på den muslimske verden, men skeptisk til religion? I den muslimske verden er vel religion fundamentet for det aller meste? For mange (ikke alle der heller selvfølgelig) så betyr nok religionen adskillig mer enn den gjør for den gjengse nordmann.

[AnonymBruker]

9 timer siden, Lillemus skrev:

Nåja, om han ender opp med en vestlig kvinne så betyr ikke det automatisk at han er en bra mann, det har dessverre vært mange, mange eksempler på at det ikke er tilfelle. Men man skal ikke tro at alle er like, så han kan jo være et hederlig unntak.

Du er nysgjerrig på den muslimske verden, men skeptisk til religion? I den muslimske verden er vel religion fundamentet for det aller meste? For mange (ikke alle der heller selvfølgelig) så betyr nok religionen adskillig mer enn den gjør for den gjengse nordmann.

Jeg vet jo det, men det betyr at noen andre turte å prøve og jeg går glipp av han. Ja, det har vært mye dårlige erfaringer ute og gått, men det gjelder så mye. Føler nesten jeg må slutte å leve, for ALLTID skal noen påpeke hva jeg bør og ikke bør. Typisk nok, så bør jeg aldri gå for det som frister og det jeg vil. Fordi det er alltid noen der som har dårlige erfaringer. Men det jeg tenker er jo at min situasjon ikke er lik. Føler at folk som har blitt "enda en" med dårlig erfaring bare drar ned meg også fordi det er "umulig" å være heldig når ikke de kunne være det. 

Jeg vet jo ikke før jeg blir kjent på ordentlig. Islam har ikke vært noe stort tema når vi har vært sammen. Men jeg vet ikke hvor fleksibel han er. 

Anonymkode: 30ca8...2bf