Røtter

[AnonymBruker]

Vet ikke om riktig overskrift, men nå ble det sånn. Jeg har en kjæreste, fra en annen by, uten tilknytninger til min by, kjæresten vil bo et sted hvor vi får mest mulig for pengene, men dette betyr å flytte ut av det området jeg har vokst opp i. For både meg og barna, vil dette medføre belastning. Jeg har gått noen runder med meg selv, hvordan løse dette, og alt fra å tenke jeg er fastlåst i et tankesett, til hvor ulogisk det er, betale så mye mer, for å bo på riktig sted, i riktig område. For meg tror jeg det handler om tilhørighet, men igjen, det er ikke langt, til " den andre siden", så jeg er klar over at for andre kan det fremstå merkelig, og ha problemer med å "bare flytte", til "den andre siden".

I de fleste storbyer fins det bedre og dårligere områder...I områdene det er snakk om for oss, som min kjæreste vil flytte til, er det verken speiselt mye sosiale problemer eller dårlig på noen måte å bo. Men jeg er vokst opp i et dyrt område, de som flytter inn, har enten mye penger, eller de har arvet husene. 

Å kjøpe seg inn her igjen, vil bli vanskelig, om man ikke blir rik på en eller annen måte. Prisene bare stiger og stiger, og om det er dyrt på andre steder av byen, så kan det ikke sammenlignes med området jeg bor i. 

Det jeg trenger andres synspunkter på, er om noen forstår at man kjenner en slik tilhørighet til det stedet man er vokst opp på, om andre har noen tanker om hva de ville kjenne ved å flytte fra et høystatus-område, til et lavstatusområdet. Lavstatus betyr dog ikke dårlig, bare at man ikke er fra området, og at det ikke er der alle vil bo...

Jeg er ingen snobb, jeg mener jeg kjenner det jeg kjenner på, fordi jeg er født og oppvokst her. Å bli utfordret av en innflytter som ser at vi kan få et topp moderne hus, nytt, med bedre fasiliteter, på "den andre siden", har tvunget meg til å tenke meg om. Jeg vil altså heller bo enklere og i et gammelt hus, enn flytte til en fancy funkisvilla på den andre siden av byen.

Har noen noen tanker å dele på dette?

Hva gjør man når man har så ulike ønsker og behov?

Anonymkode: 23e94...4ed

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ingen snobb, jeg mener jeg kjenner det jeg kjenner på, fordi jeg er født og oppvokst her. Å bli utfordret av en innflytter som ser at vi kan få et topp moderne hus, nytt, med bedre fasiliteter, på "den andre siden", har tvunget meg til å tenke meg om. Jeg vil altså heller bo enklere og i et gammelt hus, enn flytte til en fancy funkisvilla på den andre siden av byen.

Har noen noen tanker å dele på dette?

Hva gjør man når man har så ulike ønsker og behov?

Anonymkode: 23e94...4ed

Man snakker sammen.  Men bor dere i et så snobbete nabolag at dere vil få igjen så mye for et enkelt og gammelt hus at dere kan kjøpe en splitter ny villa på et den andre siden av byen uten å ta opp ekstra lån? Om det er standarden på huset som er hovedårsaken til at partneren din vil flytte, er det kanskje mulig å ta opp et lån og gjøre noe med standarden?

Jeg skjønner dere begge. Er du oppvokst i huset dere bor i? Om han har flyttet inn hos deg så kan jeg godt skjønne at han ikke føler at det er hans hjem. 

[Gjest Gargamel]

Jeg tror ikke det finnes noe riktig eller feil svar.

Dere får se på tilbudene de to stedene: Avstand til kino, skog og mark, kafeer eller hva dere nå er opptatt av. Det er et litt dårlig argument at det er uvant å bo en annen plass, sånn som jeg leser mellom linjene. Hvorfor skulle det ikke være mulig å flytte tilbake? Er det så sikkert at prisene vil stige mer i det området som allerede er dyrt?

[Gjest Xtra]

Jeg synes barnas alder er viktig her. Det er kanskje de som får den største belastningen ved å flytte til nytt område.

 

Skjønner deg også med hensyn på områder (evt. øst/vest), må innrømme at jeg tenker litt slik selv når detg gjelder tilhørighet. Men er man to (+ barn) må man jo snakke sammen og finne den løsningen som er best for familien.

Endret 29. oktober 2018 av Xtra

[Kayia]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

For både meg og barna, vil dette medføre belastning. Jeg har gått noen runder med meg selv, hvordan løse dette, og alt fra å tenke jeg er fastlåst i et tankesett, til hvor ulogisk det er, betale så mye mer, for å bo på riktig sted, i riktig område. For meg tror jeg det handler om tilhørighet, men igjen, det er ikke langt, til " den andre siden", så jeg er klar over at for andre kan det fremstå merkelig, og ha problemer med å "bare flytte", til "den andre siden".

Jeg skjønner hva du mener. Jeg er ikke engang født og oppvokst i byen jeg bor i, men i alle mine år i denne byen har jeg bodd på det jeg føler er «min» riktige side av elva. Nå har jeg møtt en mann som bor på den andre siden, og han er mer bundet til å bo der enn jeg strengt tatt er her. Vi tenker ikke å flytte sammen, men skulle dét blitt tilfelle vill nok det fort betydd at flere ting veier tungt på hans vektskål (barn i skolekretsen og nærhet mellom hans og eksens hjem). Strengt tatt vet jeg han også helst ville bodd på denne siden, så faktisk ville det vært hans eks som tok valget da hun valgte bosted...  

Jeg tenker med andre ord som Xtra, her må dere snakke sammen i et helhetsprrspektiv, og dere må være barnas stemme også. Og husk- det er lettere å komme inn i nytt boområde med barn på lasset, da blir man mye fortere kjent med folk i nabolaget  

Endret 29. oktober 2018 av Kayia