Gå til innhold

Depresjon?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har en sykehistorie med flere depressive episoder. Nå føler jeg meg noe deprimert, men er ikke helt sikker. Jeg føler meg ikke nødvendigvis trist hele tiden, men jeg har absolutt ingen interesse for noe som helst, føler at alle hater meg, men er ute av stand til å bry meg. Jeg har nesten ikke gått ut av huset på tre uker, forrige uke var jeg kun en kjapp tur innom fastlegen. Jeg klarer så vidt å stå opp av sengen, ligger i sengen nesten hele dagen, jeg er omtrent ute av stand til å gjøre noe med mindre noen tvinger meg til det, og det er så vidt jeg orker å drikke. Står bare opp for å gå på toalettet eller hvis jeg blir tvunget til å spise. Jeg var nylig alene i fire dager, og da spise jeg ingenting. Jeg orker ingenting, og jeg vil ingenting. Jeg dusjer bare en gang i uka, og det er så vidt jeg klarer det.  Jeg sovner i 4-5 tiden hver natt, og sover sikkert ikke mer enn 3 timer. Likevel føler jeg ikke at jeg er særlig deprimert, stemningsleiet er som regel nøytral, og jeg føler tidvis en slags form for glede, eller det er vel mer en tilfredshet. Føler meg heller ikke særlig trist, fordi jeg ikke bryr meg om noe så jeg har heller ingenting å være trist for. Jeg tenker ikke negative tanker hele tiden, jeg hater meg selv og ser på meg selv som et forferdelig og mislykket menneske, men det er ikke noe jeg tenker over hele tiden. Jeg er utrolig fjern, og glemmer hva jeg tenker på mens jeg tenker, hvis jeg holder på med noe gjør jeg det feil fordi jeg ikke tenker over hvordan jeg skal gjøre det. Et eksempel er at jeg satt på vaskemaskinen her om dagen, og jeg glemte å legge i vaskemiddel og satt på feil program, og slike feil gjør jeg ofte. Jeg føler fremdeles tilfredshet, og føler meg nøytral i stemningsleiet. Likevel bryr jeg meg fremdeles ikke om noe, og jeg klarer ikke å se på TV fordi jeg ikke gidder. Likevel er jeg ikke særlig nedstemt, så kan dette være depresjon? Eller er det noe annet?

Anonymkode: 2dc27...e14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

8 minutter siden, kupton skrev:

Dette er helt sikkert en depresjon. Kom deg til fastlegen raskest mulig. Sørg for å få medisiner og slutt aldri med dem igjen.

Jeg bruker lamictal, men glemmer å ta det, selv om jeg bruker både dosett og alarm. Når alarmeren går glemmer jeg det ofte fordi jeg ikke alltid gidder å ta pillene umiddelbart. Dosetten ser jeg ofte bare på uten å ta pillene. 

Klarer ikke å tenke klart, hender at jeg stirrer på ting og bøker uten å koble hva jeg skal gjøre. Kommer likevel ofte på det hvis jeg anstrenger meg hardt nok. Gjør ofte ting feil, eller glemmer å gjøre ting uten å tenke over det. Innser det likevel når det får konsekvenser. Mister fokus veldig raskt og ofte. Min kognitive funksjon føles veldig svekket. Er mye forvirret fordi hjernen min bare kobler ut. Brukte derfor irriterende lang tid på å skrive dette. 

Anonymkode: 2dc27...e14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bruker lamictal, men glemmer å ta det, selv om jeg bruker både dosett og alarm. Når alarmeren går glemmer jeg det ofte fordi jeg ikke alltid gidder å ta pillene umiddelbart. Dosetten ser jeg ofte bare på uten å ta pillene. 

Klarer ikke å tenke klart, hender at jeg stirrer på ting og bøker uten å koble hva jeg skal gjøre. Kommer likevel ofte på det hvis jeg anstrenger meg hardt nok. Gjør ofte ting feil, eller glemmer å gjøre ting uten å tenke over det. Innser det likevel når det får konsekvenser. Mister fokus veldig raskt og ofte. Min kognitive funksjon føles veldig svekket. Er mye forvirret fordi hjernen min bare kobler ut. Brukte derfor irriterende lang tid på å skrive dette. 

Anonymkode: 2dc27...e14

Hadde det likedan jeg også. Derfor skrev jeg til deg at det høres ut som deprsjon for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg bor med noen jeg har et veldig nært forhold til. Han spør tidvis om jeg husker det, men jeg innbiller meg ofte at jeg har husket det. Dosetten viser at det ikke stemmer. Er det greit å spørre om han kan hjelpe meg med medisinen? Eller blir det dumt å blande roller? Det er ikke et fasitsvar på det, men det er uheldig hvis han føler seg som en sykepleier. Men hvis man ser på det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det jo egentlig det beste at han hjelper i stedet for. Vil helst ikke belaste samfunnsøkonomien, den er under ganske mye press allerede. Ikke at det vil utgjøre en enorm forskjell, men samfunnsøkonomien blir i hvert fall ikke bedre hvis alle tenker at det går ikke betyr noe fordi det ikke utgjør en forskjell uansett. 

Likevel vil jeg ikke at han skal involveres så mye at han forstår hvor ille det er, og jeg lyver beklageligvis mye om ang. dette. Det er ubehagelig å få sympati og omsorg, og flaut å trenge hjelp med så banale ting. Jeg har hatt så mange depresjoner at det begynner å bli flaut at jeg ikke takler dem, og jeg vil derfor at andre skal tro at jeg takler dem bra. Jeg har følgelig havnet i en uheldig situasjon, men nå må jeg kanskje bare svelge stoltheten min. 

Anonymkode: 2dc27...e14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...