Hva gjør man når man har gitt opp seg selv ?

[AnonymBruker]

Etter utallige terapitimer og noen år her på forumet blir jeg mer og mer motløs. Det handler bare om å stå på og kjempe, ta seg sammen , vær sterk og flink slik som mange av dere innpå her er. Jeg blir bare mer og mer sliten og har en økende følelse av at jeg egentlig ikke et verd å kjempe for. Jeg klarer ikke å være flink en eneste dag til. Hva gjør man når man har gitt opp seg selv ? 

Anonymkode: 47837...841

[Gjest franklyscarlet]

Kan relatere litt til hvordan du har det. Har gitt opp litt selv akkurat nå. Det er bare å prøve å holde ut dagene for andres skyld. Selv bruker jeg Zyprexa og Sobril (etter avtale med lege) for å få en mental pause en stund. Noen uker. Vet ikke om det er noe de anbefaler bare ved bipolaritet, men.

[AnonymBruker]

Senke kravene til seg selv og hva man bør få til? Og ikke sammenligne seg med andre?

Anonymkode: 42ca2...076

[AnonymBruker]

Jeg syns også det er en kamp hele tiden og at jeg mislykkes med det meste. Jeg tar også zyprexa og har måttet begynne med sobril som behovsmedisin. Dette syns jeg i grunnen er et nederlag som bare gir meg sterkere følelse av å være ubrukelig, så det er i alle fall ikke noen løsning.

Anonymkode: cde17...5d6

[Betti 11]

Jeg sliter også for tida. Det tar alt for mye tid for å bli bedre og nå er det så mørk ute. Det gjør det hele ikke bedre. De små tingene kan gi litt glede. Det holder dessverre ikke lenge. Jeg har ikke så mye terapierfaring men dere skulle gi beskjed at det ikke virker. Hva sier da terapeuten? Vedkommende skulle jo funne en annen veg å behandle. Har jeg for høye forventninger? 

[AnonymBruker]

Hvem har skrevet det du påstår? Eller: Hva er grunnen til at du føler det slik?

Anonymkode: 1b5ec...e06

[Gjest Maggie55]

Begynne på nytt med mest mulig blanke ark.

Tar tak i problemene kanskje ved henvendelse til NAV økonomilinje den dag i morgen eller første virkedag etter helgedagsfreden og juleferie. Er problemene av mer sammensatt art bør man kontakte kanskje fastlege og bli sendt til en spesialist den dag i morgen. Samtid ta vare på hva man har i livet. Vite at man er o.k uansett hva man føler og tenker. Hvorfor skal du "please "alle andre i livet og stå på pinne. Hvorfor skal ikke du ta vare på deg selv.Tror du ikke eventuelle barn og de nærmeste bare får det bedre da.

Ellers er det ofte slik at fasade er en ting og virkelighet er en annen for de aller fleste. Jeg personlig tror ikke det å være styrtrik og suksessbefengt på alle livets områder er mål på menneskeverd og vellferd. Sannheten er at urett og overgrep rammer så altfor mange og gjør oss ofte til de vi er. Jeg tenker ofte på  på alle som kanskje må leve et helt liv på institusjon eller får et altfor kort liv på grunn av livstruende alvorlig sykdom. Vi vet ofte så altfor lite om hvordan andre egentlig har det. Ofte har det vært for mye sorg, svik og savn og smerte som gjør at " alle skjell er ikke falt fra våre øyne" som filosofen Sartre uttrykker i en av sine bøker så vi klarer ikke å være der før  hverandre. Det blir bare et klamt klapp på skuldra og noen merkelige ord. Klarer ikke å være den beste utgaven av oss selv. Vi vil så gjerne men får det ikke til. Ofte legger vi lista for høyt kanskje og avskriver det hele med for få tellende forsøk eller tidsnød. Er vi ikke snille med oss selv tror jeg det er vanskelig å være  særlig snill med andre heller. Slik tenker jeg.

Julen har for mange rammer og tradisjoner som gjør at når de gjentas så kommer det for mange tror jeg en følelse av samhørighet og håp og tro på framtida for alle mennesker. Andre som jeg setter mest pris på at jeg har noegenlunde  strøm og varme i huset og alt hva jeg trenger til min julefeiring. Håper på at januar blir en bedre måned økonomisk. Jeg tar en dag av gangen i dag, men jeg husker godt jaget i studentdager etter jobb og bolig og studievektall og ikke bare gode erfaringer. Man må prøve å gripe dagen og finne ut hva som er rett for en selv og  eget liv også. Mange opplever å bli "presset " inn i roller som liksom ikke " er dem" tror jeg. Det er blitt en veldig hard og uforståelig verden synes jeg. Vi skal treffe de rette valgene men alt er på spinkelt grunnlag utover de store trekkene da selvsagt synes jeg. Vanskelig å se de store sammenhenger ofte. Enkelte mener man må bare gjøre det beste ut av alt men jeg føler man bør ikke godta å ikke ha det bra. Man bør prøve å finne ut om noe kan gjøres.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem har skrevet det du påstår? Eller: Hva er grunnen til at du føler det slik?

Anonymkode: 1b5ec...e06

Jeg kan ikke navngi noen men forstår jo etter hvert at terapi mot angst og depresjon handler om aktivt å jobbe med seg selv på tross av hva du føler. Tenke positivt selv om man vil dø, besøke folk selv om man vil isolere seg, trene selv om man vil sove, være aktiv selv om den minste ting krever stor anstrengelse, si til seg selv at man er bra nok selv om man har gitt seg selv opp. Man skal elske og være engasjert selv om man er apatisk , tilfredsstille sin man seksuelt selv om man har null lyst. Angsten river i brystet så man ikke får puste men man tar seg sammen og ordner til jul. Følelsene svinger hele tiden uten at jeg klarer å kontrollere det. Skulle ønske jeg forstod hvorfor det svinger slik på tross av alle mine anstrengelser for å bli bedre. Etter laaaang tid med å ha det slik gir man opp. Håper at jeg er litt bra på julaften slik at ungene ikke merker hvor deprimert jeg er. Jeg har gitt opp meg selv men jeg er såå redd for at jeg skal gi opp ungene mine. 

Anonymkode: 47837...841

[XbellaX]

På 21.12.2018 den 8.20, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke navngi noen men forstår jo etter hvert at terapi mot angst og depresjon handler om aktivt å jobbe med seg selv på tross av hva du føler. Tenke positivt selv om man vil dø, besøke folk selv om man vil isolere seg, trene selv om man vil sove, være aktiv selv om den minste ting krever stor anstrengelse, si til seg selv at man er bra nok selv om man har gitt seg selv opp. Man skal elske og være engasjert selv om man er apatisk , tilfredsstille sin man seksuelt selv om man har null lyst. Angsten river i brystet så man ikke får puste men man tar seg sammen og ordner til jul. Følelsene svinger hele tiden uten at jeg klarer å kontrollere det. Skulle ønske jeg forstod hvorfor det svinger slik på tross av alle mine anstrengelser for å bli bedre. Etter laaaang tid med å ha det slik gir man opp. Håper at jeg er litt bra på julaften slik at ungene ikke merker hvor deprimert jeg er. Jeg har gitt opp meg selv men jeg er såå redd for at jeg skal gi opp ungene mine. 

Anonymkode: 47837...841

Det er synd  at du ikke har fått med deg de mange rådene som også handler om å ta en time out, koble av, sette grenser og ta vare på seg selv.