Gå til innhold

Jeg vil gjerne ha deres mening om dette


Anbefalte innlegg

Jeg har tatt opp dette på samliv og seksualitet for det var der jeg tenkte det hørte hjemme, men nå tenker jeg det hører like mye hjemme her fordi det har med menneskets merkverdige natur å gjøre.

Så altså: Jeg har kjent en mann i 20 år. Vi møtte hverandre da vi begge var gift. Det var full klaff og vi flørtet men det ble ikke noe mer. Så forsvant han fra arenaen og jeg glemte ham. Etter noen år ringte han meg og vi begynte å sende eposter til hverandre. Da var jeg skilt. Så gikk det noen år og vi ble enige om  å møtes. Det var (er) en utrolig seksuell spenning mellom oss og vi endte i senga. Så ble det slutt på kontakten for han fikk fryktelig dårlig samvittighet ovenfor kona. Etter en stund tok han kontakt med meg igjen. Noen ganger har vi møttes andre ganger har vi bare chattet. For et år siden skilte han seg og jeg tenkte at nå er det håp for jeg har alltid tenkt på ham som et varp. Men tiden gikk og kontakten ble ikke oftere eller mer intens. I våres fikk han seg en kjæreste og sa i fra at nå kunne vi ikke ha kontakt lenger naturlig nok. Jeg skjøv ham ut av livet mitt og var glad til. Men så kontakter han meg igjen og er like full av komplimenter og lovord som han alltid har vært, men etter noen dagers kontakt sa han at nå måtte vi kutte kontakten. Hvor mange ganger han har gjort det har jeg ikke tall på. Jeg ble sittende tilbake med en følelse av tristhet men det kommer til å gå raskt over.

Hvorfor vil denne mannen holde meg varm? Det er jo utrolig dårlig gjort! Jeg mistenker ham for å bare være interessert i sex med meg for han vet at jeg ikke lager noe bråk eller komplikasjoner eller krever noe av ham i etterkant. Jeg skjønner ikke. Nå som han er i et nytt forhold burde han være hodestups forelsket og bare tenke på henne og ville ha sex kun med henne. Han liker tydeligvis å holde meg varm.

Og hvem er jeg opp i alt dette? For det første kan min moral betviles i og med at jeg har hatt sex med en gift mann. Og nå som han har kjæreste burde jeg kontant avvist ham da han ringte. Det var det jeg i utgangspunktet planla også men jeg tenkte og håpet på at vi kunne være venner uten sex, men det er helt umulig. Jeg vil ikke lenger ha ham som kjæreste i og med at han er så utro som han er.

Er han usikker på seg selv som mann og trenger stadig bekreftelse fra en som ikke krever noe av ham?

Og når det gjelder meg så skorter det på selvrespekten og selvfølelsen.

Han kommer helt sikkert til å ta kontakt igjen og denne gangen håper jeg jeg klarer å be ham holde seg langt unna meg. Jeg har gjort det slutt mange ganger, men det hjelper ikke. Etter en stund er han der igjen.

Så hva er det med denne mannen? Hva slags type menneske er han? Og hvem er jeg oppi alt dette? En liten spurv som er fornøyd med smuler og ikke verdsetter seg selv høyt nok?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/446252-jeg-vil-gjerne-ha-deres-mening-om-dette/
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, Gondor skrev:

For et år siden skilte han seg og jeg tenkte at nå er det håp for jeg har alltid tenkt på ham som et varp.

Hvordan får du en mann som har gått bak ryggen på kona si gjennom mange år (og det er ikke sikkert det er bare deg han har knullet på si...) og som holder på slik selv om han har en ny kjæreste, til å være et varp? For meg høres han mer ut som en stor drittsekk som heller bør være alene.

Nicklusheletida

Hva slags type han er ? Det synes jeg er uviktig. 

Det viktige er hva du ønsker og hvordan du forholder deg til det. 

Du vet at dere aldri kommer til å bli kjærester. Det er det ingen tvil om. 

Er du misfornøyd med situasjonen, må du resepektere deg selv såpass at du avslutter en gang for alle. 

Synes du det gir deg noe i hverdagen , fortsetter du som før, men da må du akseptere at dette ikke kommer til å utvikle seg til et kjæresteforhold. 

Hans utroskap mot kjæresten trenger ikke du å forholde deg til. Det får være hans sak. 

Endret av Nicklusheletida
.
AnonymBruker
3 timer siden, Gondor skrev:

Jeg har tatt opp dette på samliv og seksualitet for det var der jeg tenkte det hørte hjemme, men nå tenker jeg det hører like mye hjemme her fordi det har med menneskets merkverdige natur å gjøre.

Så altså: Jeg har kjent en mann i 20 år. Vi møtte hverandre da vi begge var gift. Det var full klaff og vi flørtet men det ble ikke noe mer. Så forsvant han fra arenaen og jeg glemte ham. Etter noen år ringte han meg og vi begynte å sende eposter til hverandre. Da var jeg skilt. Så gikk det noen år og vi ble enige om  å møtes. Det var (er) en utrolig seksuell spenning mellom oss og vi endte i senga. Så ble det slutt på kontakten for han fikk fryktelig dårlig samvittighet ovenfor kona. Etter en stund tok han kontakt med meg igjen. Noen ganger har vi møttes andre ganger har vi bare chattet. For et år siden skilte han seg og jeg tenkte at nå er det håp for jeg har alltid tenkt på ham som et varp. Men tiden gikk og kontakten ble ikke oftere eller mer intens. I våres fikk han seg en kjæreste og sa i fra at nå kunne vi ikke ha kontakt lenger naturlig nok. Jeg skjøv ham ut av livet mitt og var glad til. Men så kontakter han meg igjen og er like full av komplimenter og lovord som han alltid har vært, men etter noen dagers kontakt sa han at nå måtte vi kutte kontakten. Hvor mange ganger han har gjort det har jeg ikke tall på. Jeg ble sittende tilbake med en følelse av tristhet men det kommer til å gå raskt over.

Hvorfor vil denne mannen holde meg varm? Det er jo utrolig dårlig gjort! Jeg mistenker ham for å bare være interessert i sex med meg for han vet at jeg ikke lager noe bråk eller komplikasjoner eller krever noe av ham i etterkant. Jeg skjønner ikke. Nå som han er i et nytt forhold burde han være hodestups forelsket og bare tenke på henne og ville ha sex kun med henne. Han liker tydeligvis å holde meg varm.

Og hvem er jeg opp i alt dette? For det første kan min moral betviles i og med at jeg har hatt sex med en gift mann. Og nå som han har kjæreste burde jeg kontant avvist ham da han ringte. Det var det jeg i utgangspunktet planla også men jeg tenkte og håpet på at vi kunne være venner uten sex, men det er helt umulig. Jeg vil ikke lenger ha ham som kjæreste i og med at han er så utro som han er.

Er han usikker på seg selv som mann og trenger stadig bekreftelse fra en som ikke krever noe av ham?

Og når det gjelder meg så skorter det på selvrespekten og selvfølelsen.

Han kommer helt sikkert til å ta kontakt igjen og denne gangen håper jeg jeg klarer å be ham holde seg langt unna meg. Jeg har gjort det slutt mange ganger, men det hjelper ikke. Etter en stund er han der igjen.

Så hva er det med denne mannen? Hva slags type menneske er han? Og hvem er jeg oppi alt dette? En liten spurv som er fornøyd med smuler og ikke verdsetter seg selv høyt nok?

Fordi du alltid er tilgjengelig og aldri sier nei.

Anonymkode: b33a6...1e9

Annonse

AnonymBruker
3 timer siden, Gondor skrev:

Har bestemt meg. Jeg skal sperre nummeret hans sånn at han ikke får tak i meg.

Og det er vel og bra, men SÅ BRA for ditt egenverd å kunne takke nei til ham, uten å sperre nummeret.

Anonymkode: b33a6...1e9

AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordi du alltid er tilgjengelig og aldri sier nei.

Anonymkode: b33a6...1e9

legger til:

"Jeg har gjort det slutt mange ganger, men det hjelper ikke" Nei og det vet han også 🙂

Anonymkode: b33a6...1e9

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det er vel og bra, men SÅ BRA for ditt egenverd å kunne takke nei til ham, uten å sperre nummeret.

Anonymkode: b33a6...1e9

Jeg tenker at hovedpoenget er å klare å holde seg unna ham, og at det ikke egentlig spiller noen rolle hvordan det skjer.  Hvis sperring av nummer er det som skal til, så er det helt greit. 

Det beste er det godes fiende. 

10 timer siden, Gondor skrev:

 hva er det med denne mannen? Hva slags type menneske er han? Og hvem er jeg oppi alt dette? En liten spurv som er fornøyd med smuler og ikke verdsetter seg selv høyt nok?

Han er en som sannsynligvis aldri kommer til å hengi seg til noen, deg eller andre - enten fordi han ikke evner, eller fordi han ikke tør. 

Du er en som gjennomskuet han, og ikke ønsker å være en han kan bruke eller benke. Du er den som sier hasta la vista og lykke til, snur ryggen til, og lever ditt liv videre.  

Ingen tvil om hvem jeg ville vært i denne filmen :) 

Annonse

7 minutter siden, kupton skrev:

Hvis en er singel, må en jo kunne hygge seg sammen uten at gullringer og brudekjoler må være er tema. 

Enig i det, men i denne saken har han fått ny kjæreste etter skilsmissen, og ønsker likevel å kose seg med TS i tillegg. Den varianten har jeg lite tro på for TS’s del, og det innbiller jeg meg at du heller ikke har ;) 

AnonymBruker
1 time siden, Kalevaala skrev:

Jeg tenker at hovedpoenget er å klare å holde seg unna ham, og at det ikke egentlig spiller noen rolle hvordan det skjer.  Hvis sperring av nummer er det som skal til, så er det helt greit. 

Det beste er det godes fiende. 

For meg ville det garantert vært en fordel å kunne klare si klart og tydelig nei selv, fremfor å måtte ty til hjelpemidler som blokkering. Jeg ville kjent på stolthet for det jeg klarte, vise for meg selv at jeg er verdt mer. Dersom det ikke er mulig og man vet man ramler utpå så er selvsagt blokkering en kjempe flott nummer 2 :) 

Anonymkode: b33a6...1e9

4 minutter siden, Kayia skrev:

Enig i det, men i denne saken har han fått ny kjæreste etter skilsmissen, og ønsker likevel å kose seg med TS i tillegg. Den varianten har jeg lite tro på for TS’s del, og det innbiller jeg meg at du heller ikke har ;) 

For mange ville det være ideelt å kunne kose seg innimellom med en som er bundet på en annen kant. Mye en slipper unna da.  Men i dette konkrete tilfellet er det kun TS som kan avgjøre om bunnlinja blir positiv eller negativ. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det er vel og bra, men SÅ BRA for ditt egenverd å kunne takke nei til ham, uten å sperre nummeret.

Anonymkode: b33a6...1e9

 

7 timer siden, morsan skrev:

Poeng - hvis hun klarer det, da. 

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg ville det garantert vært en fordel å kunne klare si klart og tydelig nei selv, fremfor å måtte ty til hjelpemidler som blokkering. Jeg ville kjent på stolthet for det jeg klarte, vise for meg selv at jeg er verdt mer. Dersom det ikke er mulig og man vet man ramler utpå så er selvsagt blokkering en kjempe flott nummer 2 :) 

Anonymkode: b33a6...1e9

Enig med morsan - bare om hun greier det.

I parterapi, etter utroskap foreksempel, er det å skape avstand mellom tidligere elskere første bud. Hvordan man gjør det er uviktig, men dersom måten man har hatt kontakt med er tinder, messenger, SMS, jobb etc må man jo starte der. Det viktigste er å forhindre kontakt. 

Syns Gondor skal være superfornøyd med å gjennomføre blokkering jeg. I vår teknologiske verden er det å blokkere noen en like aktiv handling som å sende noen på dør. 

Endret av Kayia
3 minutter siden, kupton skrev:

For mange ville det være ideelt å kunne kose seg innimellom med en som er bundet på en annen kant. Mye en slipper unna da.  Men i dette konkrete tilfellet er det kun TS som kan avgjøre om bunnlinja blir positiv eller negativ. 

Der er hun jo tydelig, det gir henne tvil på seg selv, og slik jeg leser det - mindreverdighetsfølelse. Ikke bra å oppleve seg som «en som tar i mot smuler».

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...