Suicidale tanker etter hjertesykdom

[Vidar71]

Hei.

Har lest mye her inne og ser at det nok ikke er uvanlig å slite i hverdagen.

Jeg er en mann som i en alder av 45 år fikk atrieflimmer etter langtidsbruk av en bettennelsesdempende medisin. Nevner ikke navn her da jeg ikke vil skremme noen fra å bruke den. Jeg kommer heller ikke til å fortelle hvilke typer/navn på medisinene jeg har brukt i utredningstiden. Feilen var at jeg fikk maxdose gjennom 3 år og dette er feilbehandling avklart av NPE og sakkyndig hjertespesialist. Utredni gen startet i 2016. 

Jeg er i fast jobb og har samboer og hund samt mange planer for livet.

Det skulle bli mye medisiner på hjerte og like mye bivirkninger som gikk direkte på søvn, hukommelse, svimmelhet og noen av de gav også depresjon bekreftet av legemiddelverket i 2017. 

Jeg er nå 47 år og har gjennomført 2 ablasjoner på hjerte i 2018. Jeg er ikke bedre.

Mine problemer er som følger. I 2017 ble jeg lei av å leve. Jeg begynte å overdosere med flere smertestillende og noen hjertemedisiner. Det gikk bra for kroppen er sterkere enn jeg trodde. Jeg gjorde så et kutt på kroppen og ble da anbefalt å legge meg inn på DPS et sted i Hedmark. Jeg fikk komme inn på akutt sengepost 1 feb 17 etter å ha blitt anbefalt denne avd siden jeg nesten ikke rører alkohol og aldri brukt rusmiddler. På avd var det mange forskjellige både yngre og eldre men mest kvinner. Det ble for meg et opphold fra fredag til tirsdag morgen uka etterpå. De inne på avd gjorde en kjempejobb. De tok seg av meg med samtaler og turer ute til tross for 15 blå ute. Vi prøvde 2 typer sovemedisiner men det hjalp ikke. Jeg har hele tiden sagt til min lege at hjertemedisina ødela søvn uten å bli trodd. 11 av de jeg hadde prøvd hadde søvnløshet oppført i pakningsvedlegg. På mandag måtte jeg møte overlege/psykriater. Han brøt ned alt de inne på avd hadde bygd opp. Han forsto ikke hva jeg i en alder av da 46 år gjorde der. Jeg var så skuffet at jeg ville dra hjem men pga min daverende tilstand ble jeg anbefalt å bli natta over noe jeg samtykket i. På tirsdag morgen måtte jeg før hjemreise møte overlege på nytt. Han tilbld meg å bli ut uka for så bli overflytt til sengepost 2 og der ville de prøve en antipsykotia medisin som han sa hjalp mot søvn. Sa så at jeg måtte tenke på det. Sykepleier ba meg google hva dette var for noe. Den var iflg Relis.no ikke godkjent i Norge mot søvnproblem. Jeg dro hjem. Jeg klaget på oppholdet og etter møte med 2 fra avd fikk jeg medhold men også endret diagnosen fra depresjon til stor belastni g over tid medisinutløst. Dette er viktig siden depresjon i journal gjør at man ikke får helseforsikring. Jeg har prøvd. 

Tiden gikk frem til Mai 17 og etter 1 år på sykepenger måtte jeg over på AAP. Dette ville ikke gått økonomisk så jeg trosset lege og gikk ut i 100 % jobb men droppet samtidig alle medisiner også de viktige for hjerte. Det gikk 3-4 uker så ble livet mere positivt søvn kom tilbake og fra å ha gått med søvn på 2,5 time hver natt i 1 år til å få tilbake mine gode 7 timer endret hverdagen seg. Skriver dette fordi selv erfarne leger, psykologer og psykriatere ikke tenker over at medisina vi går på kan gjøre slikt. 

Jeg jobbet 1 år uten noen tanker om å overdosere eller skade meg selv. Men stadig tilbakevendende atrieflimmer var tøft. I året Mai 17 til Mai 18 jobbet jeg for å få ablasjon på hjerte. Dette førte til time Juli 18. Jeg måtte 6 uker før ta hjertemedisiner. Tankene om overdoseeing og selvmordstanker kom tilbake sammen med flere forsøk på dette. Ablasjon ble litt utsatt på grunn av overdosering som førte til høy INR dvs blodfortynnende effekt ble større og fare for blødning stor. 

Ablasjon hjalp ikke noe. Jeg fikk selv etter 3 mnd anfall og jeg måtte fortsette med medisiner på hjerte. Jeg gjorde flere forsøk på å avslutte livet med overdoser. Tankene om dette var der hver dag. Jeg har byttet fastlege 3 ganger på 3 år pga ingen tok meg på alvor for medisiner av de typene jeg gikk pæ gjør ikke så man får tanker om å avslutte alt. 

I Nov 18 får jeg en ny fastlege. Hun er fra utlandet og bryr seg. Jeg har vært åpen om mine tanker da det kommer til selvmordstanker og overmedisinering via pasientsky. Så alt er loggført. Jeg klarer ikke se for meg en fremtid med atrieflimmer som ødelegger min hverdag men også medisiner. I Jan 19 skrev jeg på pasientsky at jeg hadde overdosert. Lege ringte på ettermiddagen og var bekymmret og jeg fikk samtale dagen etter. Hun var klar på at dette ikke lunne fortsette og ville henvise DPS. Jeg nektet pga erfaringen med DPS der overlege ødela alt. 

Hun tok så imot meg på ukentluge samtaler, jeg leverte inn alle medisiner til henne og har nå ik 3 uker møtt opp der hver dag i ukedager for å ta medisiner for hjerte siden de og påvirker førerkort. Vi har hatt samtaler om førerkort og helsekrav og siden jeg på disse 3 årene aldri har hatt til hensikt til å skade andre så blir ikke førerkort berørt. Jeg syns detre er et viktig tema for nettopp dette kan gjøre til at noen unnlater å be om hjelp. Etter å ha gått mange runder med meg selv så skrev jeg et skriftlug samtykke til at jeg ønsket at lege tok over mitt beslutningsansvar da det kom til helse. Hun responderte med å henvise DPS og i epikrise henvisning står det at jeg er i denne situasjonen pga atrieflimmer jeg ikke vil leve med men også at jeg ar overdosert og ikke kan garantere for at det vil skje igjen.

I Feb 19 fikk jeg time den 19.02 altså om 2 dager. Lege ville så sette meg på antidepressiva. Jeg nektet da de er kjent for å gi seksuell fysfunksjon hos en større andel av brukera. Hun ville derimot ikke gi seg og emnet ble tatt opp uka etterpå. Hun ringte da DPS og de anbefalte ikke å bruke slike før jeg hadde blitt vurdert av de. 

Jeg har skrevet et 9 siders brev til psykologen jeg skal møte og leverte dette personlig på DPS. Der har jeg vært 100 % ærlig om alt. Jeg har daglige tanker om å avslutte livet pga hjerteflimmeret jeg ikke takler da det har ødelagt meg som fra før var en livsglad arbeidsom person til å være en som er redd for å gjøre noe som helst som trigget flimmer. 

Men opoe i alt dette har jeg og blitt følelsesløs...bryr meg mindre om alt både jobb og hjem. Jeg fikk ny ablasjon i Des 18 men heller ikke denne har hjulpet så fremtiden ser håpløs ut. 

Detre med å bli hjertepasient har ført meg til der jeg er. Medisiner og deres bivirkni ger gjør ting værre. I saken fra NPE der jeg fikk medhold står det at jeg ikke har rett til erstatning siden dette er kjente bivirkninger. Dette har gjort meg til en vanskelig pasient som ikke tar en medisin uten å først lese vedlegget.

Jeg har skrevet mye nå...hvorfor? Jo fordi jeg er redd. Jeg er redd tankene om å avslutte livet siden jeg tross alt har forsøkt. Jeg er redd for å møte på DPS da jeg ikke vet hva som venter. 

Men for å gjøre det enklere for DPS har jeg også her brukt fornuften tror jeg da. 

Jeg har i brevet jeg leverte samtykket til at DPS får samme samtykke som min lege. Dvs at jeg gir DPS myndighet til å ta over ansvaret der jeg selv ikke tar fornuftige valg ang min helse, medisiner etc. Jeg har og gitt samtykke til å bli lagt inn. Også om jeg selv endrer mening da jeg må ha hjelp. Og jeg tenker da ikke logisk om jeg avstår for jeg vil bli frisk. Jeg vil ha bort tankene om selvmord men klarer det ikke alene. 

Jeg har og skrevet i samtykket at alle kan endre karakter eller personlighet i en håpløs situasjon slik jeg føler å være i. Derfor har jeg også skrevet at jeg godtar tvang om en slik situasjon dukker opp i nær fremtid. Samtykket gjelder for 2019. 

Dere får selv vurdere ut fra det jeg skriver om jeg er fornuftig eller ikke. Jeg måtte bare lufte det jeg skriver for det er bare noen timer siden jeg på nytt fikk negstive tanker.

Hilsen en som gruer til møte med DPS

[AnonymBruker]

Jeg håper at du får svar fra de som kan dette. Kupton og ISW vet jeg kan dette. 

Husk også på at du betyr mye for familen din og de rundt deg. Hold deg fast i livet. 

Klem. 

Anonymkode: 0cdf6...242

[ISW]

Eneste jeg kan si, siden ingenting annet synes å virke, er å høre om muligheten for ablasjon av His bunt (forbindelsen mellom forkamre og hjertekamre). Da trenger du pacemaker, men samtidig er du med 100% sikkerhet kvitt at du merker hjerteflimmeret, for alltid.

Ikke gi opp. 

[kupton]

Det er fornuftig å la DPS utrede deg og foreslå behandling. Tror det blir godt for deg å få snakke med noen om dette. Om antidepressiva anbefales, må du nevne det om din redsel for seksuelle bivirkninger. Det finne flere typer AD som ikke har slike bivirkninger.

[Vidar71]

Tusen takk alle sammen. Får se hva psykologen der sier. Føler å ha vært rimelig åpen slik at de kan sette seg litt inn i min egen versjon før timen. Men ofte i helsevesenet så ser de ikke på det før man selv dukker opp. Og da går jo tiden fort. 

Ang AV knute ablasjon så har Vestre Viken nevnt det men de mente jeg var for ung da dette ikke er reversibelt. Det vil og påvirke så jeg mister førerkorta ove BE noe jeg ikke ønsker da disse har kostet mye.