Gå til innhold

Voksne kvinner uten barn og "leker" med dukker


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Er det litt creepy?

https://www.tv2.no/a/10383645/

Mia (36) valgte å ikke få egne barn: – Dukkene mine er terapi

Norheim forteller at hun bor sammen med kjæresten sin i Larvik. Paret har nå tilsammen åtte Reborn-dukker.

Hun ramser opp noen navn.

– Lukas, Mille, Anita, Linnea, Sigurd, Elvira og Johannes. De fleste er babyer, men jeg har en som er på størrelse med en toåring. Hun heter Marion. De som kjenner meg sier at hun ligner veldig på meg da jeg var liten, ler Norheim.

– Jeg pleier å ta de med ut på trilletur, og av og til tar vi de med på kjøpesenteret. Folk er veldig positive og kommer bort for å titte og vil gjerne holde de, forteller Norheim.

Anonymkode: eaa9c...2e5

Fortsetter under...

Annonse

AnonymBruker

Jeg var innom en av disse eksklusive brillebutikkene for å få hjelp til briller til en syk og mye sengeliggende person i familien. Mens jeg er der kommer en eldre dame med trillevogn inn i butikken med en dukke som hun prater kjærlig til mens hun studerer montrene med brilleinnfatninger. Virket som hun titt og ofte var innom så jeg prøvet å ikke støte noen med minkarma som var noe uforberedt på dette. Holdt pusten så godt som mulig. Når jeg stod der fikk jeg fornemmelse av at mange i butikken der var av den oppfatning at hadde man ikke barn var det nærmest naturens egen lov at " et slikt behov" oppstod og fikk et eller annet uttrykk eller form. Fikk også følelse at det var mange der lokalt som hadde " tatt den veien" i livet. Altså ikke yrkesvei eller " kjøkkenveien".,Jeg har sett liknende tidligere i oppveksten men da gjaldt det mennesker som var falt på siden av samfunnet før lov om spesialskole kom og mer alternative muligheter også for dem " nederst ved bordet". Det var dengang også en adferd tror jeg mer initiert av de " voksne" for at de skulle slippe unna mye ansvar og jobb tror jeg. 

Kanskje er det uttrykk for at mange også i dag ikke mottar nok hjelp og omsorg også i såkalte velstandsNorge. De vet sikkert best de som opplever det slik.

Anonymkode: c97c2...eb6

Thebutterfly
2 timer siden, Lillemus skrev:

For all del, det skader ingen, men det er creepy. Jeg tror nok kjæresten min hadde protestert heftig om jeg hadde villet ha med en dukke i vogn på kjøpesenteret...

hehe regner med at min kjæreste hadde trodd at jeg spøkte og var ganske så morsom i humoren min dersom jeg ville ha med meg dukke i vogn på et kjøpesenter :D . Han hadde fått seg en god latter.  Og hadde jeg tatt dukken med, så hadde han sagt klart fra at jeg hadde blitt gal :D 

Endret av Thebutterfly

Annonse

Thebutterfly
37 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er tross alt uskylig i forhold til mye annet i verden...

Enig. Jeg så en forferdelig episode av oprah i går. Endte med at jeg fikk mareritt om natten.

Endret av Thebutterfly
Madelenemie
19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det litt creepy?

https://www.tv2.no/a/10383645/

Mia (36) valgte å ikke få egne barn: – Dukkene mine er terapi

Norheim forteller at hun bor sammen med kjæresten sin i Larvik. Paret har nå tilsammen åtte Reborn-dukker.

Hun ramser opp noen navn.

– Lukas, Mille, Anita, Linnea, Sigurd, Elvira og Johannes. De fleste er babyer, men jeg har en som er på størrelse med en toåring. Hun heter Marion. De som kjenner meg sier at hun ligner veldig på meg da jeg var liten, ler Norheim.

– Jeg pleier å ta de med ut på trilletur, og av og til tar vi de med på kjøpesenteret. Folk er veldig positive og kommer bort for å titte og vil gjerne holde de, forteller Norheim.

Anonymkode: eaa9c...2e5

Hei!

Jeg vet ikke...

Det er mye vi tenker er creepy og sykt, kanskje må vi bli flinkere til å "vide ut våre horisonter"/ ha større takhøyde, være mer aksepterende og inkluderende.

Det som blir gjort i åpenhet, har sjelden dårlige hensikter, ikke skader det noen, så hvorfor tenke sånt er creepy?

Jeg tenkte da jeg leste denne artikkelen:

https://www.nrk.no/ostfold/xl/et-dokkehjem-1.14447650

At det er jo annerledes/spesielt, velge ha et vanlig barn og to dokker, og her er far og mor begge like engasjert, men der stopper videre grublerier for meg. De gjør ikke noe galt mot noen, og jeg begrenser det til å innrømme at jeg syns det er rart.

Men de har ikke kjøpt en sexdukke som ser ut som et barn, de har ikke forgrepet seg på barn, de har ikke slått barn, ikke utsatt dyr for vold, sannsynligvis er de heller ikke opptatt av å ruse seg, svindle eller finne smutthull i skattesystemet.

De fleste som driver med noe så harmløst, som at de vet de har plastikkdokker og behandler de som barn, utfordrer kanskje mer "mobberen" i oss, det er morro kanskje å "henge ut andre" snarere enn å rette blikket innover mot en selv, og de problemstillinger vi selv ofte står i.

Anbefaler dere å se "Lars and the real doll", jeg smilte, og syns det er rart, men selv om noe utfordrer tankegangen min, så har jeg mer viktige ting å mene om noe er så rart at det kan kalles creepy.

Jeg syns det er mer creepy at så mange bygger egne bunkere, ( mest i Sveits og USA og div. andre land) og at det dessverre i dem, i blant befinner seg mennesker som er innelåste..( til samfunnets rundt store overrraskelse) .Selv tenker jeg det burde vel føres bedre tilsyn med mennesker som bestiller diverse materialer for å bygge egne bunkere...

Det siste var en avsporing, så for å holde meg til tema, å ha plastikkdokker og trille rundt med dem, og ha behov for det, det er ikke creepy, det er annerledes, og i tillegg til å være annerledes, er de ganske modige, og de skjuler i hvertfall ikke sitt behov. Så fordi de bare gjør en uvanlig ting, som utfordrer ens eget tankesett, så kan det også være noe ok i det at vi blir utfordret.

Kanskje faktisk flere burde valgt plastikkdokker....kanskje det passer bedre for mange som skal opprettholde hele sin egosvære, hele sitt søvnbehov og voksentliv...Det skader i hvertfall ikke ei plastdokke i lengden når man ikke greier være så voksen som man burde.

Det er også litt bedre, selv med tanke på plasten de består av, for miljøet 🙂

28 minutter siden, Madelenemie skrev:

Jeg tenkte da jeg leste denne artikkelen:

https://www.nrk.no/ostfold/xl/et-dokkehjem-1.14447650

At det er jo annerledes/spesielt, velge ha et vanlig barn og to dokker, og her er far og mor begge like engasjert, men der stopper videre grublerier for meg. De gjør ikke noe galt mot noen, og jeg begrenser det til å innrømme at jeg syns det er rart.

Måtte lese artikkelen og mener fremdeles at det der er sykt. Det er langt forbi grensen for hva som er normalt når du må ha barnevakt for to dukker når du skal reise bort! Eller når du tar med deg dukker i familieselskap og later som om det er ungene dine.

Det verste er allikevel at de i fullt alvor sier at de er like glade i dukkene som den datteren de faktisk har...

AnonymBruker
38 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg vet ikke...

Det er mye vi tenker er creepy og sykt, kanskje må vi bli flinkere til å "vide ut våre horisonter"/ ha større takhøyde, være mer aksepterende og inkluderende.

Det som blir gjort i åpenhet, har sjelden dårlige hensikter, ikke skader det noen, så hvorfor tenke sånt er creepy?

Jeg tenkte da jeg leste denne artikkelen:

https://www.nrk.no/ostfold/xl/et-dokkehjem-1.14447650🙂

Dette er barna til Hege-Kristin Sætre (44). To av dem er laget av plast. Hun er like glad i alle tre.

Ærlig talt, det er virkelig ikke friskt!

Anonymkode: eaa9c...2e5

19 minutter siden, Lillemus skrev:

Måtte lese artikkelen og mener fremdeles at det der er sykt. Det er langt forbi grensen for hva som er normalt når du må ha barnevakt for to dukker når du skal reise bort! Eller når du tar med deg dukker i familieselskap og later som om det er ungene dine.

Det verste er allikevel at de i fullt alvor sier at de er like glade i dukkene som den datteren de faktisk har...

Jeg synes også det går for langt når de forteller at de trekker seg unna familien fordi ikke alle tolererer at "barna" er med i selskaper. Jeg synes virkeligheten skal være viktigst - uansett om det er rollespill, gaming eller andre aktiviteter i gråsonen mellom fantasi og RL som frister.

Jeg har også vært der at jeg ønsket meg et barn til mer enn noe annet, i årevis. For meg hadde en slik "erstatning" bare gjort vondt verre. Dessuten var det ikke en baby som aldri ble større jeg ønsket meg, jeg synes ettårsalderen er den aller mest slitsomme, men det er jo en del av "løsningen".

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...