Gå til innhold

Angst... stole på legen?


Trinne

Anbefalte innlegg

Ja hvordan stoler man på legene med sterk helseangst? 

For 2 mnd siden fikk jeg hodepine som flyttet seg og var intens (hodepinen sier legen at er spenningshodepine som kommer av angst og stress for min del), vondt i panne, tett nese og tilslutt ble jeg helt nummen i ene siden av ansiktet. Jeg ble SÅ livredd for slag eller svulst. Jeg oppsøkte 3 (!) leger. En lege på video over Internett, 1 på fastlegekontoret og den ene legen på Volvat har jeg nå vært hos 3 ganger med samme bekymring. Alle legene sa det var bihulebetennelse og jeg er jo faktisk bedre nå... 
Jeg er vel en som «shopper» etter ulike leger og bekreftelser hele tiden. 
Siste halve året har jeg «hatt» MS, blodpropp, kreft forskjellige steder, slag, svulst... Dette er så slitsomt. 
Legen på Volvat er kjempedyktig, ingen tvil om det. Det samme med han på videoen. 
Han på Volvat tok en god del blodprøver, sikkert bare for å berolige meg. Alt normalt unntatt d vitamin litt lavt! 

Jeg hadde også mitt første panikkanfall for 2-3 mnd siden. Etter det har angsten ekskalert. 

Etter at nummenheten i ansiktet pga bihulebetennelse gikk bort, så opplever jeg at det prikker i håndflaten og under foten på samme side. Det er ikke innbilning, jeg kjenner det. 
Men begge legene jeg har kontaktet ang dette sier at dette skyldes angsten min. Hjernen som sender signaler og jeg blir livredd. Ingen har lyst til å sjekke meg på MR, CT eller lignende. De sier de kun sender videre til sånt ved klar bekymring... De sier det ER psykisk. Ene legen sa: du har IKKE MS, men åssen kan han vite det uten videre undersøkelser? 

Kan man virkelig oppleve prikking sånn i en halvside av kroppen i hender og føtter grunnet angst? Har fått for meg at det MÅ være MS..... og prikkingen blir sikkert ikke borte av at jeg tenker på og er redd for dette konstant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, Fionys skrev:

Prøv å lese litt om hypokondri.

Vel... det har jeg lest om og jeg er ganske kjent med at jeg har dette og helseangst, som er noe av det samme... dessverre. 

 

Men er det flere som opplever sånne fysiske symptomer og det skyldes angst? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
29 minutter siden, Trinne skrev:

Vel... det har jeg lest om og jeg er ganske kjent med at jeg har dette og helseangst, som er noe av det samme... dessverre. 

 

Men er det flere som opplever sånne fysiske symptomer og det skyldes angst? 

Jeg har også helseangst, men min angst går særlig på at jeg har pådratt meg skader som det ikke er noe å gjøre ved. Nå de siste dagene har dette dreiet seg om skade i kjeveleddet. Noe av dette er nok reelt, jeg opplever symptomer som er reelle, så som kikking fra kjeven.  Men jeg tror med en gang det værste, at dette er for resten av livet og at jeg ikke kommer til å klare å leve med det. Som deg kontakter jeg diverse leger både på nettet, via telefon og fastlege. Her får jeg bare beroligende svar men tror ikke på dem. Dersom et symptom går over finner jeg et nytt, så jeg bruker tusenvis av kroner på nettleger. Dette sliter meg også ut, jeg har ikke en god dag uten fokus på et eller annet symptom. Jeg vet ikke noe å gjøre med det heller, men i mitt tilfelle kan det ha med grunnlidelsen å gjøre som jeg må ta medisiner for.

Anonymkode: cffed...b1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også helseangst, men min angst går særlig på at jeg har pådratt meg skader som det ikke er noe å gjøre ved. Nå de siste dagene har dette dreiet seg om skade i kjeveleddet. Noe av dette er nok reelt, jeg opplever symptomer som er reelle, så som kikking fra kjeven.  Men jeg tror med en gang det værste, at dette er for resten av livet og at jeg ikke kommer til å klare å leve med det. Som deg kontakter jeg diverse leger både på nettet, via telefon og fastlege. Her får jeg bare beroligende svar men tror ikke på dem. Dersom et symptom går over finner jeg et nytt, så jeg bruker tusenvis av kroner på nettleger. Dette sliter meg også ut, jeg har ikke en god dag uten fokus på et eller annet symptom. Jeg vet ikke noe å gjøre med det heller, men i mitt tilfelle kan det ha med grunnlidelsen å gjøre som jeg må ta medisiner for.

Anonymkode: cffed...b1d

Er vel akkurat sånn jeg har det. 

Så fort jeg klarer slutte bekymre meg for noe, så dukker det opp en ny bekymring... 😔😔 snakk om å være sliten... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
40 minutter siden, Trinne skrev:

Prikking? 

Er det symptom på angst? 

Ja det er ett av mange kroppslige symptomer på angst. Forøvrig for å redusere angsten så må du ikke "mate den" med å gå til flere leger og slike ting. Du må stole på en lege. Ellers bare kommer du i en vond spiral.

 

 

Du har vært hos 3 leger, og klarer ikke slå deg til ro med att du er frisk, og nå søker du råd og bekreftelse på att det bare er angst på ett forum. Dette er ikke gunstig. Hvis du ikke stoler på noen av de 3 legene hva var da vitsen? 

 

Har vært der selv.  Det er slitsomt og skummelt. Angst er noe herk.

Anonymkode: 4b422...9a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det typiske og det viktigste å tenke på for en som har helseangst/hypokondri.

En har en urealistisk forventning til/krav om sikkerhet, trygghet og forsikringer. Ingen kan gi en det. Livet er et usikkert prosjekt. Når du kjører bil, kan det i neste sving komme et vogntog i feil kjørebane. Neste gang du går ut, eller når du ligger og sover i natt, kan du få en jumbojet i hodet (bare spør folk i Lockerbie). Akkurat nå kan den første kreftcellen dele seg inne i deg eller meg, den deler seg stadig vekk og den kan kanskje ikke finnes med en undersøkelse før om et halvt eller et år.

Vi kan aldri få sikkerhet for dette. Vi må leve med usikkerhet. Vi må akseptere at vi er dødelige, og vi kan gjøre ganske lite for å påvirke dette. De viktigste sakene er å ikke røyke, ikke bruke andre rusmidler, spise sunt, mosjonere litt og oppføre oss korrekt i trafikken. Men selv da er det meste opp til tilfeldighetene, flaks/uflaks og de gener vi er født med.

Lev mens du gjør det. Liv til årene er viktigere enn år til livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er ett av mange kroppslige symptomer på angst. Forøvrig for å redusere angsten så må du ikke "mate den" med å gå til flere leger og slike ting. Du må stole på en lege. Ellers bare kommer du i en vond spiral.

 

 

Du har vært hos 3 leger, og klarer ikke slå deg til ro med att du er frisk, og nå søker du råd og bekreftelse på att det bare er angst på ett forum. Dette er ikke gunstig. Hvis du ikke stoler på noen av de 3 legene hva var da vitsen? 

 

Har vært der selv.  Det er slitsomt og skummelt. Angst er noe herk.

Anonymkode: 4b422...9a5

Først reagerte jeg med å bli irritertt over det du skrev, for jeg fikk lyst til å gå i forsvar! Samtidig vet jeg at du har så rett.... jeg mater jo angsten ukentlig ved å oppsøke noen. 

Nå har jeg heldigvis fått en ny fastlege og ho har tilbudt meg å komme til henne ukentlig for samtaler, da skal vi ikke snakke spesifikt on sykdommer, men psyken og hvordan jeg kan se fremover. Det høres ut som en bra plan idet minste. 

 

Takk for at du svarte meg 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, kupton skrev:

Dette er det typiske og det viktigste å tenke på for en som har helseangst/hypokondri.

En har en urealistisk forventning til/krav om sikkerhet, trygghet og forsikringer. Ingen kan gi en det. Livet er et usikkert prosjekt. Når du kjører bil, kan det i neste sving komme et vogntog i feil kjørebane. Neste gang du går ut, eller når du ligger og sover i natt, kan du få en jumbojet i hodet (bare spør folk i Lockerbie). Akkurat nå kan den første kreftcellen dele seg inne i deg eller meg, den deler seg stadig vekk og den kan kanskje ikke finnes med en undersøkelse før om et halvt eller et år.

Vi kan aldri få sikkerhet for dette. Vi må leve med usikkerhet. Vi må akseptere at vi er dødelige, og vi kan gjøre ganske lite for å påvirke dette. De viktigste sakene er å ikke røyke, ikke bruke andre rusmidler, spise sunt, mosjonere litt og oppføre oss korrekt i trafikken. Men selv da er det meste opp til tilfeldighetene, flaks/uflaks og de gener vi er født med.

Lev mens du gjør det. Liv til årene er viktigere enn år til livet.

Prøver å si dette til meg selv daglig... noen ganger fungerer det- helt til angsten bare tar meg igjen 😓😓

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...