Gå til innhold

Hva skyldes dette, Kupton?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har kraftige humørsvingninger. For en time siden var jeg ganske lykkelig og optimistisk. 1 time senere begynte jeg å gråte, og ville helst dø. Jeg vet ikke hvorfor det er slik.

Jeg sitter masse og grubler rundt fortiden min. Jeg tenker om traumene jeg har opplevd. Og da blir jeg veldig trist og gråter mye. Jeg skrev faktisk et innlegg her for et par siden angående dette, og tror du skrev at det kanskje kan være kompleks PTSD. Jeg tror det stemmer.

I tillegg bare i det siste måned har jeg hatt flere «selvmordsforsøk». Jeg egentlig ville ha oppmerksomhet siden jeg oppsøkte hjelp umiddelbart etter jeg tok tablettene. Jeg har også drevet med selvskading. Lurer på om dette er Borderline? Jeg scoret ihvertfall 34 av 48 mulige poeng på Borderline testen.

Men i det siste så har jeg reelle selvmordstanker, dvs. jeg faktisk vil ta livet mitt, det er ikke bare for å få oppmerksomhet lenger. Samtidig er jeg redd døden; det er det som holder meg i livet. Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil, og det har vært slik de siste månedene. Jeg sliter med kronisk følelse av tomhet og ensomhet i tillegg.

Så Kupton, basert på informasjonen jeg ga deg, hva tror du jeg sliter med? Og grunnen til at jeg spør, er fordi jeg er nå under utredning men klarer ikke å vente siden det tar veldig lang tide å sette diagnose. Og jeg er veldig utålmodig og sliter masse akkurat nå. Derfor vil jeg ha svar her og nå. 

Vil forresten si takk til deg for at du faktisk tar tid å svare på spørsmålene våre. Vi setter pris på det :)

Anonymkode: 2918d...880

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er svært mange likhetstrekk meloom k-ptsd og borderline. Det høres ut som om du har utfordringer som ved borderline. Diagnosen ervikrig for å planlegge korrekt behandling. For borderline er det fast og regelmessig psykoterapi over flere år. Evt innleggelser i kriser skal være kortvarige og kun til den emosjonelle stormen har lagt seg. 

Lykke til 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
8 minutter siden, kupton skrev:

Det er svært mange likhetstrekk meloom k-ptsd og borderline. Det høres ut som om du har utfordringer som ved borderline. Diagnosen ervikrig for å planlegge korrekt behandling. For borderline er det fast og regelmessig psykoterapi over flere år. Evt innleggelser i kriser skal være kortvarige og kun til den emosjonelle stormen har lagt seg. 

Lykke til 🙂

Hva kan slike kraftige humørsvingninger som står beskrevet i første avsnitt i HI skyldes hos folk som ikke har k-ptsd eller borderline?

Anonymkode: 62037...843

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan slike kraftige humørsvingninger som står beskrevet i første avsnitt i HI skyldes hos folk som ikke har k-ptsd eller borderline?

Anonymkode: 62037...843

ADHD?

Anonymkode: 91076...704

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan slike kraftige humørsvingninger som står beskrevet i første avsnitt i HI skyldes hos folk som ikke har k-ptsd eller borderline?

Anonymkode: 62037...843

Dårlig stemningsregulering er er del av psykdommen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 timer siden, kupton skrev:

Dårlig stemningsregulering er er del av psykdommen. 

Kan du fortellle mer om årsakene til dårlig stemningsregulering? Kjenner en person som har akkurat slike humørsvingninger uten å ha noen trekk av borderline eller ptsd. I det ene øyeblikket er personen glad og fornøyd før hen etter en time ligger i senga og vil dø. Skulle personen ha trekk av noe måtte det være unnvikende personlighetsforstyrrelse uten at hen har det. Skyldes der da hovedsaklig genetikk, at personen har dårligere stemningsregulering og da muligens større sjanse for depresjoner eller kan det være noe bipolart i dette? Vil det nesten alltid ligge noe i oppveksten som grunn/medvirkende årsak til den dårlige stemningsreguleringen?

Anonymkode: 62037...843

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I hovedsak tror jeg dette er medfødt. Allerede når barn er meget små ser en de grunnleggende personlighetstrekkene som de sannsynligvis vi ha hele livet. Så kan utgangspunktet endres en del alt etter hva barnet opplever.

Så inntrer den første store urettferdighet: Positive og blide barn skaper et positivt miljø for seg selv. Alle vil gjerne være sammen med dem, leke med dem, snakke med dem. Og andre er oftest svært snille med dem. Det gjør at barna opplever verden og menneskene som positive og vennlige som igjen forsterker deres positive adferd.

Vanskelige barn opplever oftere at andre er sinte, irriterte, avvisende og de andre har ikke det samme ønsket om å være lenge sammen med dem. De opplever oftere verden som vanskelig og uvennlig med det følger dette igjen får for deres holdninger og adferd. Og så langt har jeg bare snakket om variasjoner innenfor det jeg vil kalle normaladferd fra omgivelsene.

I det eksemplet du nevner, er svingningene så store og hurtige at jeg mener personen burde vært utredet for psykisk lidelse. Dette må jo gå drastisk ut over både livskvalitet og funksjon. Er vedkommende i arbeid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
9 timer siden, kupton skrev:

I hovedsak tror jeg dette er medfødt. Allerede når barn er meget små ser en de grunnleggende personlighetstrekkene som de sannsynligvis vi ha hele livet. Så kan utgangspunktet endres en del alt etter hva barnet opplever.

Så inntrer den første store urettferdighet: Positive og blide barn skaper et positivt miljø for seg selv. Alle vil gjerne være sammen med dem, leke med dem, snakke med dem. Og andre er oftest svært snille med dem. Det gjør at barna opplever verden og menneskene som positive og vennlige som igjen forsterker deres positive adferd.

Vanskelige barn opplever oftere at andre er sinte, irriterte, avvisende og de andre har ikke det samme ønsket om å være lenge sammen med dem. De opplever oftere verden som vanskelig og uvennlig med det følger dette igjen får for deres holdninger og adferd. Og så langt har jeg bare snakket om variasjoner innenfor det jeg vil kalle normaladferd fra omgivelsene.

I det eksemplet du nevner, er svingningene så store og hurtige at jeg mener personen burde vært utredet for psykisk lidelse. Dette må jo gå drastisk ut over både livskvalitet og funksjon. Er vedkommende i arbeid?

Setter pris på at du tok deg tid til et mer utfyllende svar. Personen er i arbeid ja og fungerer ganske godt der bortsett fra litt nedstemte perioder der hen er mer irritabel og egentlig vil være for seg selv. Det er mer som om personen har så og så mye "positive" hormoner og så når de er oppbrukt så kan personen gå i kjelleren om kvelden. Ikke pga slitenhet men det er som om disse hormonene/signalene er oppbrukt for dagen. Alle kan jo bli sliten om kvelden og litt mer nedstemte, men her er det en mer markert svingning fra å ha det rimelig bra til dødsønsker. Det er ikke slik hver dag, men en gang i blant. Og jo mer arbeidsglede personen føler om dagen jo større kan fallet bli om kvelden. Hvilke psykiske ledelser kan det være?

Anonymkode: 62037...843

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsynligvis er det enten en affektiv lidelse (depresjon) eller så er det en trekk fra en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men dette er meget usikkert med såpass få opplysninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
11 timer siden, kupton skrev:

I hovedsak tror jeg dette er medfødt. Allerede når barn er meget små ser en de grunnleggende personlighetstrekkene som de sannsynligvis vi ha hele livet. 

Kupton: Jeg er ikke ts, men lurte på en ting når jeg leste svaret ditt til hen. Jeg stammet da jeg var småbarn(ca. 2-4 år). Kom det av at jeg var engstelig, tror du? Husker jeg var nervøs før f.eks. barneselskaper som liten) I dag har jeg (mest sannsynlig) unnvikende pf. Har dette noen sammenheng overhodet? 

Beklager hvis jeg ødelegger tråden med dette her.  I så tilfelle ber jeg om at innlegget slettes. 

Anonymkode: c97f6...6ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert på stamming, men jeg har den mening at årsaken til stamming er organisk og ikke psykisk.

Derimot blir det lett en vond og forsterkende sirkel at redselen for å stamme gir mer stamming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
47 minutter siden, kupton skrev:

Jeg er ingen ekspert på stamming, men jeg har den mening at årsaken til stamming er organisk og ikke psykisk.

Derimot blir det lett en vond og forsterkende sirkel at redselen for å stamme gir mer stamming.

Ok, takk for svar!

Anonymkode: c97f6...6ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...