Helseangst. Stole på leger?

[Millee89]

På 11.10.2019 den 18.50, Hugo skrev:

Det må være kjempe slitsomt å ha det sånn. For deg så er jo symptomene virkelige,det setter igang en masse ubehagelige prosseser som gir deg angst. Om du tenker deg om,si at du fikk den mr undersøkelsen,hvordan ville du hatt det i perioden du ventet på svar?. De er vel flinke på det du sliter med på Modum bad,kansje du kunne fått en henvisning dit? 

Hittil har jeg valgt å ikke ta MR undersøkelsen. 

Selv om jeg har leamus overalt. 

Vondt i et bein osv... 

Men det er fordi nå er jeg redd for ALS. 

Har valgt å ikke ta MR undersøkelsen fordi jeg nå har uansett at symptomene mine endrer seg etter hva jeg er redd for hele tiden. Og derfor er det trolig angst. Jeg sleit lenge med nummen fot.  Da var jeg redd MS... Så gikk det litt over. Deretter fikk jeg leamus. Da var det ALS. 

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest noe annet enn hovedinnlegget, så jeg er kanskje ikke helt oppdatert, men jeg tenkte jeg bare skulle fortelle om meg selv. Jeg sliter med div pga kptsd, bla angst og derfor alltid er anspent. Stiv og vondt i kroppen er liksom endel av meg. Jeg får noen ganger en følelse av nummenhet, prikking og en følelse av at jeg gynger/dirrer på en måte, og jeg fortalte det til psykologen, og da kunne hun fortelle at det er ganske vanlig. Om kroppen, muskler og alt er i helspenn og anstrengt vil det kunne bli sånne følelser som jeg har i kroppen. Jeg er superdårlig på å forklare, men håper du skjønner🙈😅 Jeg har nå begynt hos psykomotorisk fysioterapaut og der jobber vi med å finne balanse i kroppen, lære å slappe av og slippe pusten til i hele kroppen. Anbefaler virkelig psykomotorisk fysioterapi, det er mye bedre enn "vanlig" fysioterapi. Jeg har skjønt at det ikke alltid er så lett å komme til, men det er verdt et forsøk. 

Anonymkode: 509d8...df4

[Millee89]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke jeg lest noe annet enn hovedinnlegget, så jeg er kanskje ikke helt oppdatert, men jeg tenkte jeg bare skulle fortelle om meg selv. Jeg sliter med div pga kptsd, bla angst og derfor alltid er anspent. Stiv og vondt i kroppen er liksom endel av meg. Jeg får noen ganger en følelse av nummenhet, prikking og en følelse av at jeg gynger/dirrer på en måte, og jeg fortalte det til psykologen, og da kunne hun fortelle at det er ganske vanlig. Om kroppen, muskler og alt er i helspenn og anstrengt vil det kunne bli sånne følelser som jeg har i kroppen. Jeg er superdårlig på å forklare, men håper du skjønner🙈😅 Jeg har nå begynt hos psykomotorisk fysioterapaut og der jobber vi med å finne balanse i kroppen, lære å slappe av og slippe pusten til i hele kroppen. Anbefaler virkelig psykomotorisk fysioterapi, det er mye bedre enn "vanlig" fysioterapi. Jeg har skjønt at det ikke alltid er så lett å komme til, men det er verdt et forsøk. 

Anonymkode: 509d8...df4

Det det var som å lese om meg selv! 

Samme sier legen min..... alt jeg erfarer er angsten! På mine verste dager føler jeg at hele meg gynger. Masse leamus, nummenhet og følelse av å være kraftløs... tusen takk for svaret. Jeg har aldri hørt om det du anbefaler før!

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Millee89 skrev:

Det det var som å lese om meg selv! 

Samme sier legen min..... alt jeg erfarer er angsten! På mine verste dager føler jeg at hele meg gynger. Masse leamus, nummenhet og følelse av å være kraftløs... tusen takk for svaret. Jeg har aldri hørt om det du anbefaler før!

Håper det kan være til hjelp, snakk med psykologen din, eller legen, de skal vite om psykomotorisk fysioterapi😊

Anonymkode: 509d8...df4

[Millee89]

Som et ledd i å håpe jeg snart blir bedre syns jeg det litt terapi å oppdatere her. 

Sikkert mest for min egen del. 

Men kan hende noen leser og svarer også. 

Som jeg blir superglad for. 

Oppdatering herfra at jeg ennå ikke har tatt MR undersøkelsen. Den utsatte jeg og bør vel egentlig trykke AVLYS. Jeg har mye varierende symptomer og det har fått meg til å tro på at det kan skyldes angst. 

Fortsatt sliter jeg med leamus. 

På finger, øyet, lår, legg... Det varierer og flytter seg såpass at jeg prøver si til meg selv at det neppe er ALS. Jeg føler fortsatt ene beinet mitt er svakt. Selv om det ikke vises at det svakt når legen testet meg på å hinke, gå på tærne osv. Han sa at jeg FØLER jeg har ALS. Føler meg svak. Men jeg ER ikke klinisk svak. Og han mener også at leamus ville kommet i en muskel ETTER den nesten ikke fungerte mer. 

Jeg har drevet og målt leggene mine i mnd for å se om jeg mister muskelmasse. Høres jo helt sykt ut....

Så per dags dato har jeg vel ifølge legene 0 sjanse for at det er ALS. I tillegg er jeg 30 og kvinne som de sa. 

Jeg er megastolt over meg selv. 

Jeg har fått to nye jobber. 

Så jeg jobber både kvelder og netter. 

Dette med å jobbe netter er kanskje ikke så lurt, blir veldig sliten. Men akkurat nå er det bedre å bare gjøre en hel del enn å sitte hjemme med angsten min. Så angsten er like sterk. Men samtidig håndterer jeg den kanskje litt annerledes. 

Takk til den som gadd lese. 

[Millee89]

Ikveld er en så tung kveld.... 

 

Lurer noen ganger på; 

Hvor sterkt kan man virkelig innbille seg og dermed få symptomer på at man er alvorlig syk? @kupton @issomethingwrongHar dere noen innspill på det? 

Hvordan kan jeg FØLE beinet mitt er svakere? Uten at det kan påvises at det er det? Jeg føler det er rart... og at jeg bare venter på muskelsvinn og at jeg brått ikke kan gå. 

Leamus i tommel. Øyet. Rumpa. Legg. Lår. 

Som legene sier er angst og urolighet. 

Noen dager har jeg klart meg greit nå.

Andre dagen skyller det over meg.... nå gråter jeg i senga og har det tungt..  fordi i hodet mitt har jeg nå trodd i 2 mnd at jeg har ALS. Hver eneste dag. Og jeg er så sliten. 

Er det sånn for de med helseangst at de nesten kan få symptomene på det de er redd for å få? At de virkelig blir så syke fordi de oppriktig tror de har den sykdommen...

[adhoc]

8 timer siden, Millee89 skrev:

Er det sånn for de med helseangst at de nesten kan få symptomene på det de er redd for å få? At de virkelig blir så syke fordi de oppriktig tror de har den sykdommen...

Ja, det kan man. Og så kjenner du kanskje ekstra godt etter i retning av hva du TROR er symptomer på alvorlig nevrologisk sykdom? Min far har ALS og hadde helt andre symptomer enn dem du beskriver, da han ble sendt til utredning.

Jeg håper du får god oppfølgning av psykolog om dagen. For livet ER et "usikkert prosjekt", og løsningen på dine utfordringer er ikke å få sjekket ut alle fysiske symptomer, men å jobbe systematisk med helseangsten 😊

[Millee89]

22 minutter siden, adhoc skrev:

Ja, det kan man. Og så kjenner du kanskje ekstra godt etter i retning av hva du TROR er symptomer på alvorlig nevrologisk sykdom? Min far har ALS og hadde helt andre symptomer enn dem du beskriver, da han ble sendt til utredning.

Jeg håper du får god oppfølgning av psykolog om dagen. For livet ER et "usikkert prosjekt", og løsningen på dine utfordringer er ikke å få sjekket ut alle fysiske symptomer, men å jobbe systematisk med helseangsten 😊

Ja er det legene sier til meg da.... Jeg FØLER beinet er svakt. Men det vises ikke.... Jeg kan utføre alt med beinet. Men etter jeg følte det kom leamus overalt. Og da springer tankene rundt igjen.... Jeg føler meg "dum" som skriver her igjen. Er så lei meg for alt jeg kjenner på. Jeg er jo velutdannet. Har to gode jobber. Flott familie! Men jeg hadde en tøff oppvekst og det har nok gjort meg urolig og med en del angst. Spesielt rundt døden. 

Leit å høre at din far har ALS. Takk for at du ville svare meg. Jeg går nå til psykolog to ganger i uka og skal også videre til Oslo for et opplegg der om to uker. Jeg kjenner liksom symptomer hele tiden. Blir så sliten.... selv om jeg prøver si til meg selv det legene sier. Leamus kommer i EN muskel ETTER at muskelen er svak/Borte. 

Da er det jo rart jeg har leamus omtrent overalt vel og merke....

[AnonymBruker]

Jeg slet fryktelig med helseangst i starten av tyveårene. Dummet meg ut utallige ganger pga det. Jeg fikk hjelp av folk rundt meg, og en psykolog om det. Etter dette så har jeg vært veldig flink til å slutte å bekymre meg for mye for helsen. Jeg tenker på det iblant, men jeg er langt fra så pessimistisk som jeg var den gangen.. Jeg byttet lege til en som jeg stolte på. Og dermed så følte jeg meg trygg. Nå velger jeg å tro på legene, inntil det motsatte er bevist. 

Anonymkode: 6f485...38a

[Elektronet]

Det kan være lurt å tenke på at ingen andre yrkesgrupper feildiagnostiserer pasienter oftere enn leger. 

[Millee89]

1 time siden, Elektronet skrev:

Det kan være lurt å tenke på at ingen andre yrkesgrupper feildiagnostiserer pasienter oftere enn leger. 

Ja det er jo det som skremmer en med helseangst så til de grader da...... 

Men alle legene jeg har vært hos (3) er enig om at jeg har alvorlig helseangst. Og at de ikke mistenker noe alvorlig. Det er det kun jeg selv som gjør...

[adhoc]

3 timer siden, Elektronet skrev:

Det kan være lurt å tenke på at ingen andre yrkesgrupper feildiagnostiserer pasienter oftere enn leger. 

Det kan også være lurt å tenke på at det i hovedsak er leger som diagnostiserer pasienter. 

[ISW]

18 timer siden, Millee89 skrev:

Ikveld er en så tung kveld.... 

 

Lurer noen ganger på; 

Hvor sterkt kan man virkelig innbille seg og dermed få symptomer på at man er alvorlig syk? @kupton @issomethingwrongHar dere noen innspill på det? 

Hvordan kan jeg FØLE beinet mitt er svakere? Uten at det kan påvises at det er det? Jeg føler det er rart... og at jeg bare venter på muskelsvinn og at jeg brått ikke kan gå. 

Leamus i tommel. Øyet. Rumpa. Legg. Lår. 

Som legene sier er angst og urolighet. 

Noen dager har jeg klart meg greit nå.

Andre dagen skyller det over meg.... nå gråter jeg i senga og har det tungt..  fordi i hodet mitt har jeg nå trodd i 2 mnd at jeg har ALS. Hver eneste dag. Og jeg er så sliten. 

Er det sånn for de med helseangst at de nesten kan få symptomene på det de er redd for å få? At de virkelig blir så syke fordi de oppriktig tror de har den sykdommen...

Jeg føler litt at jeg gjentar meg selv her.

Men ja. Det er helt utrolig hva psyken kan produsere av symptomer om det man er redd for.

Jeg snakket en gang med en som hadde alvorlig angst for å skade noen. Vedkommende sa: «Jeg føler meg gal. Jeg føler at jeg kunne drept noen! Men det er jo det verste som kunne skjedd, jeg ville heller tatt livet mitt!» 

Jeg har følt meg hjertesyk. Jeg har følt at hjertet var i ferd med å svikte. Jeg har hatt brystsmerter som forverret seg ved aktivitet. Jeg har hatt symptomer som er så troverdige at jeg fikk diagnose anginasmerter på legevakten og beskjed om at fastlegen ville henvise meg til røntgen av hjertets kransårer. Det er en alvorlig undersøkelse som jeg ikke tok. Jeg var helt hjertefrisk.

Jeg har vært redd for å ta livet mitt på impuls. Jeg følte meg suicidal (hva nå enn det er å føle seg suicidal men jeg mente at jeg følte meg suicidal). Jeg visste at det ikke var noe galt og at jeg ønsket å leve. Men poenget er at helseangsten skaper falske følelser og symptomer som føles ekte.

Du kan føle deg svak i en arm. Men ved en objektiv undersøkelse vil du klare å klemme like hardt med armen. Det bare føles som du ikke kan

[Millee89]

5 timer siden, issomethingwrong skrev:

Jeg føler litt at jeg gjentar meg selv her.

Men ja. Det er helt utrolig hva psyken kan produsere av symptomer om det man er redd for.

Jeg snakket en gang med en som hadde alvorlig angst for å skade noen. Vedkommende sa: «Jeg føler meg gal. Jeg føler at jeg kunne drept noen! Men det er jo det verste som kunne skjedd, jeg ville heller tatt livet mitt!» 

Jeg har følt meg hjertesyk. Jeg har følt at hjertet var i ferd med å svikte. Jeg har hatt brystsmerter som forverret seg ved aktivitet. Jeg har hatt symptomer som er så troverdige at jeg fikk diagnose anginasmerter på legevakten og beskjed om at fastlegen ville henvise meg til røntgen av hjertets kransårer. Det er en alvorlig undersøkelse som jeg ikke tok. Jeg var helt hjertefrisk.

Jeg har vært redd for å ta livet mitt på impuls. Jeg følte meg suicidal (hva nå enn det er å føle seg suicidal men jeg mente at jeg følte meg suicidal). Jeg visste at det ikke var noe galt og at jeg ønsket å leve. Men poenget er at helseangsten skaper falske følelser og symptomer som føles ekte.

Du kan føle deg svak i en arm. Men ved en objektiv undersøkelse vil du klare å klemme like hardt med armen. Det bare føles som du ikke kan

Jeg vet at du føler du må gjenta deg selv. 

Og jeg er så lei for det. Men sånn er jo denne slitsomme angsten... Jeg må spørre gjentatte ganger når jeg blir redd. 

Men tusen takk for at du gidder det. Virkelig! 

Ikke sant.... Jeg føler som sagt foten svikter... Men det kan være fordi jeg frykter det så sterkt. Ingen kan jo se den svikter. 

Hvis du har opplevd så sterke hjertesmerter så vet du jo virkelig åssen det er. 

Utrolig hva angsten gjør... 😞

[Elektronet]

13 timer siden, adhoc skrev:

Det kan også være lurt å tenke på at det i hovedsak er leger som diagnostiserer pasienter. 

Og som feildiagnostiser mest. 

[kupton]

4 timer siden, Elektronet skrev:

Og som feildiagnostiser mest. 

Selvsagt. Det er også bare keeper som begår keepertabber. 

[Millee89]

Skriver her for å få det litt "ut" fremfor å lage nytt innlegg...

Sånn skikkelig syk.... Føler jeg meg nå....
Nå har det jo denne gangen pågått siden Mars. 
Startet med bihulebetennelse som ga meg langvarig hodepine og nummenhet. Dette kom visst av infeksjonen. Deretter fjernet jeg føflekker- overbevist om kreft. 
Så tok jeg to celleprøver og innvendig ultralyd- overbevist om kreft. 
Pga angst fikk jeg løs mage- overbevist om tarmkreft. 
Deretter nummen i høyre fot og venstre hånd. Overbevist om MS. Masse leamus overalt!! 
Brystsmerter- hjerteinfarkt.... 
Vært hos legen med nesten alt dette. 
To ulike leger. En på Volvat og ei som vikarierte på fastlegekontoret. 
Disse to jobber ulikt med angst. 
I september henviste ho som vikarierer meg til nevrolog og MR. Pga nummenhet. Selv om ho sa: "det er bare for å vise deg på papirer at det ikke er noe...." Ho sjekket meg ikke nevrologisk før henvisning. Dette reagerte legen min på Volvat på. Angsten min ble verre av å få henvisninger (selv om jeg trodde jeg ønsket henvisning). Dødsangsten ble så sterk...mannen min fulgte meg uka etter til legen på volvat. Legen på volvat sjekket om jeg kunne balansere, lukke øynene og føre fingeren til nesa, gå på tærne, gå på hælene... Jeg klarte alt og han ville aldri henvist meg kun pga leamus. Han mente jeg burde avlyse henvisningene, for dette var feil måte å behandle angst på. Etter legetimen følte jeg noe var rart med høyre bein. Men vet ikke hva. For jeg går som vanlig og det gjør jeg ennå. Da var MS angsten blitt til ALS angst. Jeg kan gå på tærne og hælene ennå også. Og nå er vi i desember. Men jeg har masse leamus. Spesielt i høyre bein. Det durer og har leamus. Leamus på begge sider av rumpa. Over øynene. Det flytter seg rundt. 
Legen sa man KAN få leamus av ALS, men at det er da i en muskel som er ødelagt og man kan da som regel ikke bruke muskelen... Men det kan jeg jo.... Føler skoen sitter løsere rundt foten....at jeg mister muskler. MEN målebåndet viser ingen ulikhet. Øynene mine ser stor ulikhet, men mannen og målebåndet ser det ikke. Jeg innser at jeg trolig (!) ikke har ALS. Men ekstrem angst. Jeg spiser nesten ikke mat og sover dårlig. Als angsten har gått til hodet på meg...tenker ikke på annet. Tenk det.... Jeg har målt beina daglig i 4 mnd og sjekket om jeg kan gå på hælene....det er helt sinnsykt. Als får man ikke gjort noe med...så prøver tenke jeg ikke får gjort nor uansett hvis det er det...men ikke lett..

Men er vi flere her inne?

Flere som har vært så syke av innbilt sykdom? Flere som har hatt mye leamus ved angst? Og deretter innbilt seg mye annet...? Ble dere bedre? ALS er liksom min verste angst.....også får jeg masse symptomer på den. Vet jo at oddsen for at jeg som dame på 31 år skal få dette er svært lav. Likevel har jeg innbilt meg dette.....og det er verre enn noen gang...

 

Jeg får hjelp for helseangsten både i Oslobi terapi direkte rettet mot dette og hos psykolog nå. Men det hjelper ikke ennå.... 

[AnonymBruker]

1 time siden, Millee89 skrev:

Skriver her for å få det litt "ut" fremfor å lage nytt innlegg...

Sånn skikkelig syk.... Føler jeg meg nå....
Nå har det jo denne gangen pågått siden Mars. 
Startet med bihulebetennelse som ga meg langvarig hodepine og nummenhet. Dette kom visst av infeksjonen. Deretter fjernet jeg føflekker- overbevist om kreft. 
Så tok jeg to celleprøver og innvendig ultralyd- overbevist om kreft. 
Pga angst fikk jeg løs mage- overbevist om tarmkreft. 
Deretter nummen i høyre fot og venstre hånd. Overbevist om MS. Masse leamus overalt!! 
Brystsmerter- hjerteinfarkt.... 
Vært hos legen med nesten alt dette. 
To ulike leger. En på Volvat og ei som vikarierte på fastlegekontoret. 
Disse to jobber ulikt med angst. 
I september henviste ho som vikarierer meg til nevrolog og MR. Pga nummenhet. Selv om ho sa: "det er bare for å vise deg på papirer at det ikke er noe...." Ho sjekket meg ikke nevrologisk før henvisning. Dette reagerte legen min på Volvat på. Angsten min ble verre av å få henvisninger (selv om jeg trodde jeg ønsket henvisning). Dødsangsten ble så sterk...mannen min fulgte meg uka etter til legen på volvat. Legen på volvat sjekket om jeg kunne balansere, lukke øynene og føre fingeren til nesa, gå på tærne, gå på hælene... Jeg klarte alt og han ville aldri henvist meg kun pga leamus. Han mente jeg burde avlyse henvisningene, for dette var feil måte å behandle angst på. Etter legetimen følte jeg noe var rart med høyre bein. Men vet ikke hva. For jeg går som vanlig og det gjør jeg ennå. Da var MS angsten blitt til ALS angst. Jeg kan gå på tærne og hælene ennå også. Og nå er vi i desember. Men jeg har masse leamus. Spesielt i høyre bein. Det durer og har leamus. Leamus på begge sider av rumpa. Over øynene. Det flytter seg rundt. 
Legen sa man KAN få leamus av ALS, men at det er da i en muskel som er ødelagt og man kan da som regel ikke bruke muskelen... Men det kan jeg jo.... Føler skoen sitter løsere rundt foten....at jeg mister muskler. MEN målebåndet viser ingen ulikhet. Øynene mine ser stor ulikhet, men mannen og målebåndet ser det ikke. Jeg innser at jeg trolig (!) ikke har ALS. Men ekstrem angst. Jeg spiser nesten ikke mat og sover dårlig. Als angsten har gått til hodet på meg...tenker ikke på annet. Tenk det.... Jeg har målt beina daglig i 4 mnd og sjekket om jeg kan gå på hælene....det er helt sinnsykt. Als får man ikke gjort noe med...så prøver tenke jeg ikke får gjort nor uansett hvis det er det...men ikke lett..

Men er vi flere her inne?

Flere som har vært så syke av innbilt sykdom? Flere som har hatt mye leamus ved angst? Og deretter innbilt seg mye annet...? Ble dere bedre? ALS er liksom min verste angst.....også får jeg masse symptomer på den. Vet jo at oddsen for at jeg som dame på 31 år skal få dette er svært lav. Likevel har jeg innbilt meg dette.....og det er verre enn noen gang...

 

Jeg får hjelp for helseangsten både i Oslobi terapi direkte rettet mot dette og hos psykolog nå. Men det hjelper ikke ennå.... 

hva gjør du når helseangsten er på sitt verste? Får du hjelp til å trene opp teknikker som hjelper deg? Klarer du å kjenne på angsten, samtidig som du mentalt distanserer deg fra den?

Anonymkode: 2d22c...476

[ISW]

1 time siden, Millee89 skrev:

Skriver her for å få det litt "ut" fremfor å lage nytt innlegg...

Sånn skikkelig syk.... Føler jeg meg nå....
Nå har det jo denne gangen pågått siden Mars. 
Startet med bihulebetennelse som ga meg langvarig hodepine og nummenhet. Dette kom visst av infeksjonen. Deretter fjernet jeg føflekker- overbevist om kreft. 
Så tok jeg to celleprøver og innvendig ultralyd- overbevist om kreft. 
Pga angst fikk jeg løs mage- overbevist om tarmkreft. 
Deretter nummen i høyre fot og venstre hånd. Overbevist om MS. Masse leamus overalt!! 
Brystsmerter- hjerteinfarkt.... 
Vært hos legen med nesten alt dette. 
To ulike leger. En på Volvat og ei som vikarierte på fastlegekontoret. 
Disse to jobber ulikt med angst. 
I september henviste ho som vikarierer meg til nevrolog og MR. Pga nummenhet. Selv om ho sa: "det er bare for å vise deg på papirer at det ikke er noe...." Ho sjekket meg ikke nevrologisk før henvisning. Dette reagerte legen min på Volvat på. Angsten min ble verre av å få henvisninger (selv om jeg trodde jeg ønsket henvisning). Dødsangsten ble så sterk...mannen min fulgte meg uka etter til legen på volvat. Legen på volvat sjekket om jeg kunne balansere, lukke øynene og føre fingeren til nesa, gå på tærne, gå på hælene... Jeg klarte alt og han ville aldri henvist meg kun pga leamus. Han mente jeg burde avlyse henvisningene, for dette var feil måte å behandle angst på. Etter legetimen følte jeg noe var rart med høyre bein. Men vet ikke hva. For jeg går som vanlig og det gjør jeg ennå. Da var MS angsten blitt til ALS angst. Jeg kan gå på tærne og hælene ennå også. Og nå er vi i desember. Men jeg har masse leamus. Spesielt i høyre bein. Det durer og har leamus. Leamus på begge sider av rumpa. Over øynene. Det flytter seg rundt. 
Legen sa man KAN få leamus av ALS, men at det er da i en muskel som er ødelagt og man kan da som regel ikke bruke muskelen... Men det kan jeg jo.... Føler skoen sitter løsere rundt foten....at jeg mister muskler. MEN målebåndet viser ingen ulikhet. Øynene mine ser stor ulikhet, men mannen og målebåndet ser det ikke. Jeg innser at jeg trolig (!) ikke har ALS. Men ekstrem angst. Jeg spiser nesten ikke mat og sover dårlig. Als angsten har gått til hodet på meg...tenker ikke på annet. Tenk det.... Jeg har målt beina daglig i 4 mnd og sjekket om jeg kan gå på hælene....det er helt sinnsykt. Als får man ikke gjort noe med...så prøver tenke jeg ikke får gjort nor uansett hvis det er det...men ikke lett..

Men er vi flere her inne?

Flere som har vært så syke av innbilt sykdom? Flere som har hatt mye leamus ved angst? Og deretter innbilt seg mye annet...? Ble dere bedre? ALS er liksom min verste angst.....også får jeg masse symptomer på den. Vet jo at oddsen for at jeg som dame på 31 år skal få dette er svært lav. Likevel har jeg innbilt meg dette.....og det er verre enn noen gang...

 

Jeg får hjelp for helseangsten både i Oslobi terapi direkte rettet mot dette og hos psykolog nå. Men det hjelper ikke ennå.... 

Aksepter at du kan ha ALS. Har du ALS så har du ALS. Da var det sånn det gikk.

Det er ikke noe vits i å være redd for ALS eller å måle beina dine. Da er du død uansett snart og om det blir oppdaget sent eller tidlig er ett fett. 

Du må gi litt mer faen er jeg redd. 

[Millee89]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

hva gjør du når helseangsten er på sitt verste? Får du hjelp til å trene opp teknikker som hjelper deg? Klarer du å kjenne på angsten, samtidig som du mentalt distanserer deg fra den?

Anonymkode: 2d22c...476

Nei....jeg hyperventilerer, gråter og blir livredd... 

Jeg får teknikker som gjør at jeg skal tenke på noe annet eller gjøre meg selv opptatt med noe annet, men så kjenner jeg en leamus f eks og helvetet er igang igjen.

Fatter ikke at angst kan gjøre alt dette... Samtidig skjønner jeg det er angst, for ellers hadde jeg hatt 15 alvorlige sykdommer på 1 år.