Jump to content
AnonymBruker

Har livet ditt blitt akkurat slik du ønsket?

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg synes at jeg er veldig heldig med mye i livet. Jeg har samboer som jeg elsker. Jeg har 2 barn som er blitt voksen. Jeg har en jobb. 

Men livet har ikke gått helt på skinner hele tiden. Men jeg føler meg allikevel heldig. 

Hva med dere? Er der noe du skulle ønske hsdde vært eller blitt annerledes i livet ditt? 

Anonymkode: 595ef...8a6

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Surrehuggu

Livet går nok ikke helt på skinner for noen av oss.

Jeg også føler meg heldig, tross alt. 

Det jeg inderlig skulle ønske hadde blitt annerledes i livet mitt, var mindre av sykdom. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ahahhahahahahhaha NOT! Det eneste jeg har klart å klore meg til, er en utdannelse og nå endelig et huslån. Men jobb får jeg ikke og mann og barn ha jeg heller ikke sett noe til. 

Anonymkode: 54539...14f

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vet ikke helt hvilket liv jeg hadde sett for meg, men ikke dette akkurat.

For et liv, kan man skje si, vel.

Anonymkode: 6c274...277

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg har ikke hatt noen ambisjoner så jeg vet ikke jeg. Jeg liker å være i fred, men samtidig blir jeg dårligere psykisk av det. Jeg et ikke hva jeg trodde livet skulle bli.

Anonymkode: a71d1...1c0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Xtra

Jeg tror ikke jeg kjenner noen dom kan si at livet ble akkurat slik de ønsket. Livet blir til underveis og gjør svinger, pauser og omveier du kanskje ikke hadde tenkt deg. Men det kan bli bra likevel.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

laban

Jeg tror ikke jeg noen gang har definert noen eksplisitte ønsker for livet, så jeg har ingen liste jeg kan sammenlikne virkeligheten med. 

Men jeg var lenge innstilt på å leve alene, så at jeg skulle få egen kjernefamilie har vært et positiv "avvik". Det var ønsket om å få barn som gjorde at jeg endret syn på den saken. 

Jeg jobbet hardt for å få en utdannelse som gjorde meg etterspurt i arbeidslivet, dermed har jeg hatt en trygg økonomi med penger til bolig, hobby og feriereiser - det er et mål / ønske jeg kan krysse av på. 

Nå går dessverre livet mot slutten, jeg har nok startet på den siste tredjedelen. Det gjør meg sint og irritert, så det forsøker jeg å la være å tenke på. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
 cilie
10 minutter siden, laban skrev:

Jeg tror ikke jeg noen gang har definert noen eksplisitte ønsker for livet, så jeg har ingen liste jeg kan sammenlikne virkeligheten med. 

Men jeg var lenge innstilt på å leve alene, så at jeg skulle få egen kjernefamilie har vært et positiv "avvik". Det var ønsket om å få barn som gjorde at jeg endret syn på den saken. 

Jeg jobbet hardt for å få en utdannelse som gjorde meg etterspurt i arbeidslivet, dermed har jeg hatt en trygg økonomi med penger til bolig, hobby og feriereiser - det er et mål / ønske jeg kan krysse av på. 

Nå går dessverre livet mot slutten, jeg har nok startet på den siste tredjedelen. Det gjør meg sint og irritert, så det forsøker jeg å la være å tenke på. 

Uff, det siste du skriver er trist. Jeg driver selv og erkjenner «at livet går» om dagen.

Ønsket du først og fremst barn og ikke mann?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Nei. Ikke særlig mye latterlige greier er jeg redd.

Anonymkode: 450a4...617

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det ble overraskende mye mer positivt enn jeg hadde våget og drømt om her. Jeg fullførte utdannelsen min og fikk meg leilighet og var fornøyd med det. Men mine særegenheter gjorde at jeg forsonte meg at jeg nok skulle leve livet som singel og barnløs. Og syntes egentlig det var greit. Aldri vært særlig sosial av meg og føler meg sjeldent ensom. Utviklet meg til en skikkelig peppermø.

Så dukket plutselig min framtidige samboer opp. Og han jobbet hardt for meg. Ga ikke opp. Og nå har vi hus og barn sammen på 6 året. Jeg elsker ham.

Mulig jeg er unntaket av regelen hvor man sier at ‘kjærligheten ikke er noe som detter ned i hodet på oss’.

Men at den kan komme når en minst aner det. Og kanskje har gitt opp eller ikke en gang er særlig åpen for det. DET er jeg et bevis på.

Det finnes ikke noe mer fascinerende og spennende enn livet. Så fullt av uforutsigbarhet. På godt og vondt. Og selv om jeg egentlig er en ganske pessimistisk person av natur, så må jeg nok kunne si at jeg er veldig glad i livet.

Anonymkode: 09ee5...f98

Share this post


Link to post
Share on other sites
påskelilje

Som Laban, hadde ikke jeg noen konkret liste da jeg var ungdom, med ønsker for fremtiden - men jeg regnet vel med å ha et vanlig A4 liv, tror jeg. Valgte utdannelse litt tilfeldig, med fag jeg syntes var spennende, uten å ane noe om hva slags jobber en kunne få etterpå. 

Traff han som jeg etterhvert giftet meg med allerede da jeg var 20. Sett i ettertid, burde vi sikkert ha prøvd voksenlivet litt hver for oss før vi etablerte oss sammen,  men slik gikk det ikke. Vi utdannet oss, og jobbet noen år før vi fikk barna i løpet av få år.

Tida med barn i huset har vært temmelig intensiv og altoppslukende,  og nå når de er mer eller mindre voksne, nyter jeg å kunne bestemme mer over min egen tid.

Det å ha et nært samliv med samme person over flere tiår har nok vært mer komplisert enn jeg trodde på forhånd. Men nå er det trygt og godt å ha en person nær meg som jeg ser frem til å bli gammel samnen med. Jeg tenker ikke så mye på min egen "siste tredel", føler meg frisk og full av energi,  og håper jeg beholder helsa i lang tid fremover. 

Som andre sier,  så blir livet til underveis. Det å bruke tid sammen med mennesker jeg er glad i og som gir meg positiv energi, er jeg blitt bevisst på de siste året - ta vare på de jeg er glad  slik jeg også ønsker å bli tatt vare på av venner og familie. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321

Da jeg var ung kunne jeg tenke meg å jobbe med dyr (agronom eller dyrlege) eller bli advokat, men hadde egentlig mer enn nok med å greie hverdagen. Da jeg ble syk i begynnelsen av tjueårene så raknet alt. Fikk massiv hjelp og etterhvert greide jeg å stable meg litt på beina. Så fikk jeg litt uventet mann og barn (hadde vel egentlig avskrevet det)  Etter mange opp og nedturer, så lever jeg idag alene og har vel aldri hatt det så godt som nå. Sliter fortsatt, men i forhold til slik det var, så har livet blitt vesentlig bedre. 

Har ofte tenkt hva hvis jeg hadde vokst opp i en litt mer normal familie, med foreldre som var snille og trygge. Hvordan hadde livet vært da?  Har funnet ut at slike tanker er uhensiktsmessig å tenke, jeg får uansett ikke gjort noe med fortiden.  Så alt i alt, er jeg fornøyd med det livet jeg har nå.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gargamel

Jeg husker egentlig ikke akkurat hva jeg så for meg i ungdommen, men kort fortalt har det vel gått sånn som jeg ønsket. Noe har til og med blitt sånn som jeg drømte om, men ikke helt trodde på.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

laban
22 timer siden, cilie skrev:

Ønsket du først og fremst barn og ikke mann?

Nei, jeg hadde absoutt ikke planer eller ønsker om å bli alenemor.

Det var mer det at jeg sluttet å tenke at etablering med egen kjernefamilie og A4-liv ikke var noe som angikk meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kayia
På 10.9.2019 den 7.19, AnonymBruker skrev:

Jeg synes at jeg er veldig heldig med mye i livet. Jeg har samboer som jeg elsker. Jeg har 2 barn som er blitt voksen. Jeg har en jobb. 

Men livet har ikke gått helt på skinner hele tiden. Men jeg føler meg allikevel heldig. 

Hva med dere? Er der noe du skulle ønske hsdde vært eller blitt annerledes i livet ditt? 

Anonymkode: 595ef...8a6

Som deg er jeg glad for det jeg har nå, men det jeg har i dag hadde jeg hverken erfaring eller språk til å forstå st jeg ønsket meg den gang jeg som jente ønsket og drømte om framtiden. Jeg har derfor noe annet enn jeg drømte om, men det jeg har, er bedre enn det fortidens fantasier skapte framtidsbilder om :) 

Edited by Kayia

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg har gjort mye spennende i livet, men det har vært harde slag innimellom.  Skilsmisse er det verste som jeg har gått igjennom og skulle gjerne ha unngått.  Store tragedier i familien kunne jeg vært foruten, og lange sykdomsperioder også.

Nå har jeg voksne barn som klarer seg bra i livet, og barnebarn som er friske og raske.  Jeg har jobb jeg trives veldig godt i og rimelig økonomi så jeg kan leve det livet jeg vil med reiser og kultur.

Jeg ønsket meg en ny mann i mange år etter skilsmissen, men nå har jeg gitt opp å tenke på det og er innstilt på å leve alene resten av mitt liv.

Anonymkode: 0967a...334

Share this post


Link to post
Share on other sites
tonie

Det har blitt noe i nærheten i alle fall. Jeg kom meg omtrent dit jeg ville yrkesmessig, og jeg har fått til omtrent det jeg så for meg at jeg skulle få til. Jeg trodde jeg skulle finne en drømmemann og leve lykkelig sammen med ham i mange tiår, men der er jeg ikke og dit vil jeg heller aldri komme, for jeg har konkludert med at jeg faktisk ikke liker menn noe særlig og aldri kommer til å bli lykkelig sammen med en. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...