Hvordan er det forsvarlig å skrive meg ut?

[AnonymBruker]

Blir litt langt.. 

Har lavterskel avtale om innleggelse for å klare å forebygge at det skjer noe alvorlig. Rammene er at det skal være FØR noe har skjedd, max 5 dager og tre uker karantene etter en sånn avtale. 

Det betyr IKKE at jeg ikke kan få ordinær akuttinnleggelse dersom det blir vurdert å være livsnødvendig. 

I helgen forsøkte jeg å ta livet mitt. Det var alvorlig. Jeg var helt livløs da jeg ble funnet. Har også klart å pådra meg en skade før jeg gjorde selve selvmordsforsøket så jeg går rundt på krykker. 

I samtale med lege var jeg egentlig ikke gira på innleggelse, men hun sa hun ikke ville sende meg hjem så jeg sa ja til frivillig innleggelse. Første dag i psykiatrien sa jeg at jeg så for meg 1-2 dager. Var enda veldig nedstøvet/hadde ikke tatt innover meg det som hadde skjedd. 

Var egentlig meningen jeg skulle skrives ut i dag, men i går kveld kom sammenbruddet og jeg sa jeg ikke var klar. Fikk da til nød være til fredag. Men ble sterkt oppfordret til å be om brukerstyrt seng på dps på mandag? De mener jeg burde være en annen plass en hjemme, men skal altså skrives ut til hjemmet på mandag? 

Jeg forsøkte å forklare at jeg er veldig redd for meg selv. Jeg kjenner bare på at jeg skulle ønske jeg ikke ble reddet i helgen og at jeg har ikke klart å bygge meg nok opp til å skrives ut på fredag. Jeg er så dårlig nå for det tok tid å komme dit at jeg knakk sammen av helgens hendelse og jeg er ikke sterk nok. Jeg mener helt klart at akkurat nå er jeg til fare for meg selv. 

Min faste behandler er på permisjon i oktober så har en helt ny en som ikke kjenner meg og ikke like lett kan lese meg i forhold til hvor dårlig jeg er. Min behandler har selv sagt til meg at selv om rammene er 5 dager så er jo ikke noe skrevet i stein. De sender meg ikke hjem når det er fullstendig uforsvarlig. Selv om de er nødt til å ta en viss risiko da jeg ikke kan være innlagt hele tiden. Det vil jeg jo ikke heller. 

Føler jeg nå blir behandlet som en personlighetsforstyrrelse og ikke et menneske i nød. Hadde det vært en vanlig lavterskel innleggelse hvor jeg ikke hadde vært igjennom en så alvorlig påkjenning både psykisk og fysisk så hadde det vært noe annet. Jeg er helt ødelagt akkurat nå. Jeg trenger å bli ivaretatt for jeg klarer ikke ta vare på meg selv enda. 

Hun ene kontakten min oppfordret meg til å skrive hvilke tanker og følelser jeg har rundt dette og lese det til behandler i morgen. Det har jeg gjort, men jeg er livredd for å bli avvist. 

Jeg er i full oppløsning og selv om jeg synes det er veldig kjipt å være innlagt så vet jeg at det er nødvendig akkurat nå for å unngå å skade meg selv alvorlig. For jeg har IKKE kontroll. 

Hvordan kan dette forsvares? Jeg vil påstå jeg er blant de sykeste på avdelingen akkurat nå. To av de er der for å slutte med alkohol. Ei av de er der fordi hun er suicidal, hun har vært innlagt flere ganger før, men hun har en god mann og et nettverk. Jeg har ikke det. Alle sitter og strikker og ler. Mens jeg som nettopp har gjennomgått dette, som bor alene, som ikke klarer å le og som blir gal av alle de indre demonene og som er i en veldig sårbar fase i livet, jeg skal kastes ut fordi jeg har merkelappen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg føler meg så veldig lite forstått....De kan heller bli streng med meg hvis jeg begynner å ville legges inn hele tiden og konstant. Men det har jeg ikke. Det er ett år siden sist for jeg har vært i et annet behandlingsopplegg på institusjon det siste året. Jeg har ikke fått sjansen til å vise at jeg ikke ønsker å være svingdør. Men jeg er utrolig dårlig nå. 

Anonymkode: 0fbd3...352

[frosken]

https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2012/02/nar-sikreste-behandling-ikke-er-beste-behandling?redirected=1

 

[stjernestøv]

Håper du får være der lenger når du er til fare for deg selv,det skal jo ikke ha noe med diagnose å gjøre. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Håper du får være der lenger når du er til fare for deg selv,det skal jo ikke ha noe med diagnose å gjøre. 

Du er alltid så hyggelig og snill du, selv om du til tider er psykotisk. Tror slikt har med personlighet å gjøre. Er andre her innesom er ufine når de er psykotiske, og det mener jeg er unødvendig. Selv om en er vrangforestillinget går det likevel an å oppføre seg fint. For å si det med et vanlig uttrykk her inne: Man har ikke frikort i å være slem med andre bare fordi en strever med livet!

Anonymkode: 7dcef...425

[stjernestøv]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er alltid så hyggelig og snill du, selv om du til tider er psykotisk. Tror slikt har med personlighet å gjøre. Er andre her innesom er ufine når de er psykotiske, og det mener jeg er unødvendig. Selv om en er vrangforestillinget går det likevel an å oppføre seg fint. For å si det med et vanlig uttrykk her inne: Man har ikke frikort i å være slem med andre bare fordi en strever med livet!

Anonymkode: 7dcef...425

Takk for det ❤️ 

Kanskje alle kan bli litt ufine om man trykker på de rette knappene? 

[AnonymBruker]

Går ut ifra at du blir skrevet ut fordi man helst vil unngå innleggelse hvis pasienten har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 6c326...229

[AnonymBruker]

11 timer siden, frosken skrev:

https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2012/02/nar-sikreste-behandling-ikke-er-beste-behandling?redirected=1

 

Ja, jeg leser og jeg skjønner, og det er i utgangspunktet det som er med meg, men ikke helt og ikke i denne situasjonen. Jeg er forresten ikke ungdom. 

At jeg overlevde i helgen er bare flaks. Jeg ringte ikke og sa i fra om selvmordet. Jeg var livløs da jeg ble funnet. Komatøs. Det er en stor endring i livssituasjon som har gjort at jeg nå er så dårlig. Dermed er det akutt og ikke kronisk nå. Det er heller ikke bare det å avverge et nytt forsøk som er tilfellet med meg. Det er å avverge alvorlig skade og eventuelt tilbakefall på rusen. Som er like mye grunn til at jeg blir innlagt. 

Det at jeg har både brukerstyrt seng på dps og lavterskel avtale om akuttinnleggelse er fordi det blir alvorlig farlig når jeg mister kontrollen. Det er ikke snakk om et halvhjertet forsøk hvor jeg stiller meg på ei bro og venter på politiet eller ambulansen. Forsøket nå i helgen hadde vært vellykket hadde jeg ikke blitt funnet. At jeg ikke ble hjerneskadet er også flaks. Sist gang jeg forsøkte å ta livet mitt så lå jeg i koma i respirator. Da ringte jeg legevakt for å prøve å få hjelp FØR jeg gjorde noe. Jeg kom ingen vei med den samtalen og avsluttet dialogen. Deretter tok jeg en alvorlig overdose og la meg ned for å dø. Uten å på noen måte forvente at det skulle komme hjelp. Sykepleieren på legevakten hadde derimot blitt usikker og bekymret og snakket med lege. De forsøkte å ringe meg tilbake, men da hadde jeg allerede lagt meg ned for å dø. De sendte ambulanse. Hun kunne like gjerne, og slik jeg regnet med, ikke blitt bekymret og antatt at jeg kom til å ringe tilbake hvis det ble verre. Noe jeg ikke gjorde jeg gav opp og bestemte meg for å dø. 

Det at jeg har disse avtalene er for å unngå alvorlig skade eller død. For når jeg er så dårlig som jeg er nå så er det ikke trygt. Jeg mister kontrollen som jeg ellers har mot den kroniske suicidaliteten. Jeg går inn i en modus hvor jeg nærmest er på autopilot og ikke tenker klart i det hele tatt. Da ER jeg avhengig av å bli tatt alvorlig for å klare meg. Jeg er enda preget etter helgens hendelse og trenger litt mer tid på meg. Det er ikke trygt akkurat nå. Og jeg ønsker faktisk ikke å være her. Dagene er ufattelig lange og det er trist her. Men jeg har etter 3,5 år med alvorlig psykisk sykdom lært meg å kjenne igjen når det er helt nødvendig at jeg skjermes og ivaretas og når jeg bør kunne stå i det selv om det er fryktelig vanskelig og vondt. Jeg er heller ikke en typisk A4 emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse-pasient. Jeg har andre diagnoser også som kompliserer det hele mye mer. Og jeg har svært lite nettverk. Slik at jeg har ikke andre som kan ivareta meg i krisen slik det skrives i artikkelen. Jeg mistet muligheten til å bygge meg et nettverk da jeg var i et langvarig voldelig forhold hvor det var lite rom for slikt. Og mine barndomsvenner flyttet ut av byen. 

Min faste behandler har vurdert det slik at for å unngå for alvorlige tilbakefall så trenger jeg innleggelse av og til og det er jo derfor jeg har de avtalene. Hun sa også at de 5 dagene er ikke skrevet i stein. At det kunne være tilfeller hvor jeg trenger et par ekstra dager, men at det ikke vil være snakk om noen lange innleggelser. 

Anonymkode: 0fbd3...352

[AnonymBruker]

12 timer siden, stjernestøv skrev:

Håper du får være der lenger når du er til fare for deg selv,det skal jo ikke ha noe med diagnose å gjøre. 

Takk. Nei det bør kunne avvike fra det som er normen når det ikke er generell psykisk ustabilitet som er årsaken til krisen jeg er i nå. 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går ut ifra at du blir skrevet ut fordi man helst vil unngå innleggelse hvis pasienten har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 6c326...229

Ja jeg vet det, men jeg er i en spesiell situasjon akkurat nå. Og jeg trenger et par ekstra dager fordi jeg er fortsatt veldig preget av helgen. Og å skrive meg ut på en fredag. Til helga. Som er en sårbar tid er lite lurt. For så å anbefale meg å legge meg inn på brukerstyrt når de åpner på mandag? Da sier hun jo mellom linjene at ja, akkurat nå er jeg for dårlig til å være hjemme. Men ut skal jeg for jeg har vært i fem dager i morgen. Framfor å vise skjønn slik min faste behandler som jeg har hatt i to år gjør. 

Anonymkode: 0fbd3...352

[stjernestøv]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Nei det bør kunne avvike fra det som er normen når det ikke er generell psykisk ustabilitet som er årsaken til krisen jeg er i nå. 

Ja jeg vet det, men jeg er i en spesiell situasjon akkurat nå. Og jeg trenger et par ekstra dager fordi jeg er fortsatt veldig preget av helgen. Og å skrive meg ut på en fredag. Til helga. Som er en sårbar tid er lite lurt. For så å anbefale meg å legge meg inn på brukerstyrt når de åpner på mandag? Da sier hun jo mellom linjene at ja, akkurat nå er jeg for dårlig til å være hjemme. Men ut skal jeg for jeg har vært i fem dager i morgen. Framfor å vise skjønn slik min faste behandler som jeg har hatt i to år gjør. 

Anonymkode: 0fbd3...352

Det er nå dumt,at du skal hjem til helgen og inn igjen på mandag. Ser ikke logikken der! Kan du ikke bare be om å få være der til mandag? 

[frosken]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Nei det bør kunne avvike fra det som er normen når det ikke er generell psykisk ustabilitet som er årsaken til krisen jeg er i nå. 

Ja jeg vet det, men jeg er i en spesiell situasjon akkurat nå. Og jeg trenger et par ekstra dager fordi jeg er fortsatt veldig preget av helgen. Og å skrive meg ut på en fredag. Til helga. Som er en sårbar tid er lite lurt. For så å anbefale meg å legge meg inn på brukerstyrt når de åpner på mandag? Da sier hun jo mellom linjene at ja, akkurat nå er jeg for dårlig til å være hjemme. Men ut skal jeg for jeg har vært i fem dager i morgen. Framfor å vise skjønn slik min faste behandler som jeg har hatt i to år gjør. 

Anonymkode: 0fbd3...352

Jeg skjønner at du ønsker at de ikke skal være rigide mht. hvor lenge du får bli. Det kjennes jo alltid mye bedre ut når man selv får være medbestemmende i en sak som betyr mye for en selv. Samtidig lurer jeg på om det er mulig for deg å skifte fokus til å være opptatt av hvordan du skal klare deg best mulig hjemme i helgen? Du fortalte for noen dager siden hvor god du er på å argumentere for det du ønsker, selv om du kanskje i ettertid kan se at du kjemper feil kamp. Etter et helt år i behandlingsinstitusjon, vil jeg anta at du har lært ganske mye om mestringsstrategier når du har det vanskelig. Jeg vil også anta at enten det handler om å avstå fra rus eller selvskadende handlinger, så vil mestringsstrategiene kunne være de samme. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er nå dumt,at du skal hjem til helgen og inn igjen på mandag. Ser ikke logikken der! Kan du ikke bare be om å få være der til mandag? 

Ja det er det jeg ønsker. Å være til mandag. Og så forsøke å klare meg hjemme og hvis det ikke går be om brukerstyrt plass på onsdag for da får jeg være på brukerstyrt plass når det er helg og det er da jeg er mest sårbar da jeg ikke har faste aktiviteter. 

13 minutter siden, frosken skrev:

Jeg skjønner at du ønsker at de ikke skal være rigide mht. hvor lenge du får bli. Det kjennes jo alltid mye bedre ut når man selv får være medbestemmende i en sak som betyr mye for en selv. Samtidig lurer jeg på om det er mulig for deg å skifte fokus til å være opptatt av hvordan du skal klare deg best mulig hjemme i helgen? Du fortalte for noen dager siden hvor god du er på å argumentere for det du ønsker, selv om du kanskje i ettertid kan se at du kjemper feil kamp. Etter et helt år i behandlingsinstitusjon, vil jeg anta at du har lært ganske mye om mestringsstrategier når du har det vanskelig. Jeg vil også anta at enten det handler om å avstå fra rus eller selvskadende handlinger, så vil mestringsstrategiene kunne være de samme. 

Jeg har egentlig ikke lært noen nye strategier som jeg ikke hadde kjennskap til selv. Det er det som er at jeg er fryktelig usammenhengende. Jeg vet veldig mye og kan reflektere og argumentere bra, men så er det ikke sammenheng med det i hvordan jeg føler meg og hvordan jeg handler. Føler jeg har både djevlen øv engelen i meg og når djevlen tar over så forsvinner alt det engelen vet og kan og jeg får tunnellsyn. Er vel kanskje derfor jeg har den diagnosen? For jeg blir så styrt av følelsene mine. Men strategiene mine er trening som jeg ikke kan nå da jeg er skadet og går med krykker. Klarer bare korte turer på 5-10 min. Jeg skriver dikt og ellers er det bare slikt som å lese bok eller se på TV. Noen ganger prater jeg med ei venninne på tlf, men kjenner ikke det hjelper i den store sammenhengen. 

På den der meldingen til kommunen om innleggelse og vurdering av ressurser/hjelpebehov så er det et 1-tall på det meste som er høyeste score. Men på slikt som selvivaretakelse så er scooren på det laveste. 

Anonymkode: 0fbd3...352

[AnonymBruker]

Det ble til at jeg blir værende til mandag. Hun legen kontaktet hun som er min behandler til vanlig, snakket med de som følger meg i kommunen og leste seg ellers litt opp i journalen min. Min faste behandler og hun i kommunen anbefalte å la meg bli til mandag fordi jeg er i en litt spesiell og sårbar fase nå. Så har jeg oppfølging av kommunen på mandag også fikk jeg lov til å komme for samtale hos min behandler som egentlig er i permisjon denne måneden, men som er på kontoret på tirsdag. Også har jeg kommunen igjen på onsdag og er det da slik at jeg føler på torsdag at helga vil bli for tung så skal jeg benytte meg av brukerstyrt plass. Så nå har jeg en grei plan den beste uken til å få bygd meg opp. 

Det gjorde godt å bli forstått og tatt på alvor. Og så glad for at jeg faktisk ble tilbudt samtale hos behandleren min på tirsdag. Hun er så flink og forstår meg veldig godt. 

Anonymkode: 0fbd3...352

[AnonymBruker]

Vet ikke hvorfor jeg har fått dette behovet for å skrive her på DOL. Er vel for tungt å sitte med alt alene...Nå har jeg kommet hjem etter å ha blitt sendt fra psykiatrien til somatikken for å vente i fire-fem timer på CT fordi jeg er så hoven og har dårlig bevegelse i hele beinet. Alt så fint ut, så må bare ta tiden til hjelp for fortsette på krykker. 

Nå sitter jeg her hjemme alene og kjenner på håpløshet, fortvilelse og sorg. Jeg har så lyst til å komme meg ut av livet. Det er ikke så enkelt når en virkelig ikke har lyst til å leve, men ikke har klart å dø. Å hele tiden lengte etter at tanker og følelser skal ta slutt for alltid, men pga feighet klare å sabotere selvmordet. Det har vært nære på, og at jeg ikke har fått noen hjerneskade er vel bare flaks, men likevel. Jeg har ikke fått det til. Er litt sånn at jeg vet jeg er for feig. Men jeg vet også at før eller siden går det jo galt og da får jeg fred. Det var tilfeldig at mamma hadde tlf med seg på soverommet for en uke siden. Når hun ikke pleier å ha det og det vet jeg. Så det var ikke langt unna at jeg klarte det nå sist. Da hadde familien min vært i sorg nå. Og barna mine..Jeg vil dem ikke så vondt at de skal miste meg. Samtidig er det så ufattelig vondt å leve at jeg regelmessig ikke klarer å ha de i tankene mine. Da tenker jeg bare på at jeg ikke orker mer. Og jeg får dessuten klar overbevisning om at de har det bedre uten meg. Det er mange som hadde hatt det bedre uten meg. 

Er så lei av å prøve, men ikke få det til. Mesteparten av tiden kjemper jeg, men så gir jeg helt opp innimellom. 

Livet er tomt og vondt og jeg har ikke ressurser eller styrke til å komme meg ut av det. Da hadde jeg vært ute av det for lenge siden. Kan jeg ikke bare få slippe snart....

Anonymkode: 0fbd3...352

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvorfor jeg har fått dette behovet for å skrive her på DOL. Er vel for tungt å sitte med alt alene...Nå har jeg kommet hjem etter å ha blitt sendt fra psykiatrien til somatikken for å vente i fire-fem timer på CT fordi jeg er så hoven og har dårlig bevegelse i hele beinet. Alt så fint ut, så må bare ta tiden til hjelp for fortsette på krykker. 

Nå sitter jeg her hjemme alene og kjenner på håpløshet, fortvilelse og sorg. Jeg har så lyst til å komme meg ut av livet. Det er ikke så enkelt når en virkelig ikke har lyst til å leve, men ikke har klart å dø. Å hele tiden lengte etter at tanker og følelser skal ta slutt for alltid, men pga feighet klare å sabotere selvmordet. Det har vært nære på, og at jeg ikke har fått noen hjerneskade er vel bare flaks, men likevel. Jeg har ikke fått det til. Er litt sånn at jeg vet jeg er for feig. Men jeg vet også at før eller siden går det jo galt og da får jeg fred. Det var tilfeldig at mamma hadde tlf med seg på soverommet for en uke siden. Når hun ikke pleier å ha det og det vet jeg. Så det var ikke langt unna at jeg klarte det nå sist. Da hadde familien min vært i sorg nå. Og barna mine..Jeg vil dem ikke så vondt at de skal miste meg. Samtidig er det så ufattelig vondt å leve at jeg regelmessig ikke klarer å ha de i tankene mine. Da tenker jeg bare på at jeg ikke orker mer. Og jeg får dessuten klar overbevisning om at de har det bedre uten meg. Det er mange som hadde hatt det bedre uten meg. 

Er så lei av å prøve, men ikke få det til. Mesteparten av tiden kjemper jeg, men så gir jeg helt opp innimellom. 

Livet er tomt og vondt og jeg har ikke ressurser eller styrke til å komme meg ut av det. Da hadde jeg vært ute av det for lenge siden. Kan jeg ikke bare få slippe snart....

Anonymkode: 0fbd3...352

Det kan være lettere å fokusere på at man ønsker seg ut av livet enn å fokusere på hvordan holde seg i livet.

Har du laget deg en plan for uken? Hvordan skal hverdagene dine se ut? 

[AnonymBruker]

14 timer siden, frosken skrev:

Det kan være lettere å fokusere på at man ønsker seg ut av livet enn å fokusere på hvordan holde seg i livet.

Har du laget deg en plan for uken? Hvordan skal hverdagene dine se ut? 

Jo jeg hadde en plan med fotball trening mandag og onsdag, oppfølging av kommunen mandag og onsdag, er med i en selvhjelpsgreie som heter "supporten" som er oppfølgingsgruppe etter ANTA-kurs. Pluss at jeg pleier å trene rundt kl 14 de fleste dager hvor jeg ikke har fotball. Nå kan jeg jo ikke trene så det blir enda mindre i noen uker. 

Nå har jeg vært og pratet med min behandler i dag og skal på brukerstyrt plass fra torsdag til mandag. Men så må jeg nesten klare meg hjemme et par uker i det minste før jeg gjør det på nytt. Behandleren min som jeg pratet med, som er hun jeg har på akuttposten sier hun regner med jeg vil trenge en del innleggelser både akutt og brukerstyrt framover og at jeg må være flink til å bruke det tilbudet for jeg har det jo for en grunn. For jeg har jo en tendens til å bite tennene sammen helt til det bikker over og det blir slik som for ti dager siden. Så jobben min nå er å stoppe opp og oppsøke hjelp på et mye roligere tidspunkt.. 

Jeg skal prate med hun i kommunen om å bli med meg til det dagsenteret og sjekke det ut. Det dumme er jo at det jeg mest ønsker å være med på som er turgruppe og ballspill i gymsal kan jeg jo ikke gjøre nå. 

Gikk jo på trynet nå igjen med overspising og retur av maten. Klarer meg ikke en eneste dag uten å bli destruktiv. Nå skal jeg klare meg i dag og i morgen så er det brukerstyrt på dps på torsdag. 

Selv om jeg vil ut av livet så tenker jeg stadig på hvordan holde meg I det, men jeg har kjørt meg helt fast og det er ingen gode "magiske" råd på hva jeg kan fylle tiden og livet med. Og jeg er også redd for å bli veldig sliten for da blir jeg MYE dårligere psykisk.. Og jeg blir lett sliten. 

Skal strikke litt nå.. 

Anonymkode: 0fbd3...352