Når det er vanskelig å elske en som er psykisk syk.

[AnonymBruker]

Når man har levd lenge med et psykisk syk familiemedlem som er krevende og selvopptatt. Da er det litt vanskelig å elske den personen noen dager. Samtidig er det som hun aldri får nok bekreftelse og kjærlighet. Men det blir for mange negative følelser som kommer i veien. Jeg er så lei meg og har dårlig samvittighet fordi følelsene min er så motstridende. Tror dere at jeg fortsatt elsker denne personen fordi jeg hver dag lytter og stiller opp for henne? Kan det tenkes at noen ganger er det viktigste hva man gjør og ikke hva man føler?. 

Anonymkode: 58f2b...12c

[AnonymBruker]

Anonymkode: 1e3da...0fb

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 1e3da...0fb

Gode ord😊. 

Anonymkode: 58f2b...12c

[kupton]

Her må det være lov å bringe inn at en selv også må gjøre noe for å bevare partnerens kjærlighet. Det er lov å stille krav også til personer med psykisk sykdom. Også de har mulighet for å ta kontroll på sin adferd.

[Gjest Kallemari]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når man har levd lenge med et psykisk syk familiemedlem som er krevende og selvopptatt. Da er det litt vanskelig å elske den personen noen dager. Samtidig er det som hun aldri får nok bekreftelse og kjærlighet. Men det blir for mange negative følelser som kommer i veien. Jeg er så lei meg og har dårlig samvittighet fordi følelsene min er så motstridende. Tror dere at jeg fortsatt elsker denne personen fordi jeg hver dag lytter og stiller opp for henne? Kan det tenkes at noen ganger er det viktigste hva man gjør og ikke hva man føler?. 

Anonymkode: 58f2b...12c

Jeg tenker ihvertfall at det er viktig at du ikke mister deg selv oppi dette herre. Du er også et menneske med behov for å bli sett, hørt og bekreftet og tatt vare på. Akkurat på samme måte. Hun som er psykisk syk har da ingen fortrinn pga det? Du må ikke finne deg i at hun misbruker deg. Går alt bare den ene veien, dvs er det bare du som gir av deg selv til en krevende person? Eller gir også hun av seg selv til deg slik at du også føler deg ivaretatt? Det er noe å tenke på. 

[cathlin]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når man har levd lenge med et psykisk syk familiemedlem som er krevende og selvopptatt. Da er det litt vanskelig å elske den personen noen dager. Samtidig er det som hun aldri får nok bekreftelse og kjærlighet. Men det blir for mange negative følelser som kommer i veien. Jeg er så lei meg og har dårlig samvittighet fordi følelsene min er så motstridende. Tror dere at jeg fortsatt elsker denne personen fordi jeg hver dag lytter og stiller opp for henne? Kan det tenkes at noen ganger er det viktigste hva man gjør og ikke hva man føler?. 

Anonymkode: 58f2b...12c

Høres for meg ut som du har mistet deg selv litt i en hensynsfull- og omsorgsfull-felle. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det viktige, ofte, hva man gjør og ikke hva man føler. Følelser, de kommer og går. 

Og kjærligheten er både i gode og i onde dager. Selvfølgelig er det tøft! Og vanskelig. Jeg vet det, jeg har vært sammen med en psykisk syk mann i over 11 år. Det har vært mange tøffe dager og ironisk nok har jeg blitt psykisk syk selv (ikke pga ham). 

Så det går litt begge veier. Men pass på å skille mellom sykdommen og personen. Det jeg ser, når jeg ser ham, er ikke sykdommen - men den HAN er som person langt der inne. Han glimter til noen ganger og jeg vet han er der inne.

Anonymkode: 4529b...c42

[AnonymBruker]

Her er det jeg som er syk, men det er hele tiden viktig for meg å vise mannen at jeg elsker han og sitter pris på han. Jeg vet at jeg kan være "vanskelig" innimellom og vi snakker om de periodene, jeg anerkjenner han og hva han "sliter" med når jeg er nede. 

Selv om ene parten er syk, eller andre ting, så er man to i et forhold og det er begges ansvar å ivareta forholdet. Kommunikasjon er en fin ting😊

Anonymkode: 7eb57...796