Økonomi og tillit i samboerskap

[AnonymBruker]

Jeg har en litt kjip situasjon hjemme nå. Jeg og samboer er begge i 30-årene. Vi har vært sammen i noe over tre år, og de to siste årene har vi bodd sammen. Frem til i januar/februar i år har han hatt fast jobb og inntekt, og vi bidro likt økonomisk. Sambo ble plutselig sykmeldt i vinter. Tiden halte og gikk, han gikk hjemme lenge før jeg forstod at han faktisk var uten jobb. Hva som faktisk skjedde med ansettelsesforholdet hans har jeg aldri fått noe godt svar på, men jeg mistenker at han rett og slett bare sluttet å møte opp. Jeg syntes dette ble vanskelig å snakke med han om, da det hadde gått så lang tid uten at han hadde fortalt meg noe som helst om dette. Valgte å skyve dette under teppet, og ventet på at han skulle åpne seg om dette selv, noe som aldri skjedde.

I hele høst har han ikke hatt penger til å bidra til verken fellesutgifter eller mat i husholdningen. I denne perioden har han heller ikke søkt om hjelp fra NAV. Kjenner jeg han rett, synes han det er for stort nederlag å søke hjelp der. I tillegg sover han stort sett frem til 17-18 på ettermiddagen, og gjør egentlig ingen ting når han er våken. For halvannen måned siden begynte han i en ny jobb, som innebar annet arbeid enn han hadde gjort tidligere. Lønnen i denne jobben var betydelig lavere, men jeg tenkte at ting endelig løste seg. Så ble han "syk" etter halvannen uke, og siden har han bare vært hjemme igjen. Her om dagen fant jeg tilfeldigvis ut (ved å snike i telefonen hans - ja, jeg vet, dårlig gjort) at han har sagt opp denne jobben uten å fortelle meg noen ting.

Jeg er veldig glad i han, og vi hadde det fint da ting fungerte - men nå kjenner jeg at dette begynner å irritere meg noe jævlig. Jeg synes det er så respektløst at han ikke i det minste forteller meg noen ting om hva som skjer. Får mest lyst å be han flytte ut, da det føles som han er sammen med meg pga gratis bolig og mat. I tillegg gjør jeg det meste av husarbeid og slikt. Samtidig føler jeg at jeg har et ansvar for han. Han har veldig lite nettverk, og ingen familie i byen vi bor i. Tror egentlig ikke han har det så bra med seg selv, og er redd for hvordan han ville taklet å bli satt på gaten. Vet jo at det ikke blir lett for han å finne plass å bo, når han verken har inntekt eller penger på konto til å betale depositum. 

Litt av grunnen til at jeg skriver dette her inne, er at jeg selv ikke har så mange å snakke med dette om, så det hadde vært fint å høre noen andre sitt syn på situasjonen.

Anonymkode: 9213b...473

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta det opp med han. Fortell han det du vet, og at dersom han ikke snakker så må dere enten søke hjelp eller avslutte forholdet. 

Anonymkode: 4d849...a38

[Gjest Gargamel]

Det bør være et minimumskrav at han forteller deg om slike ting.

Hva ble han sykemeldt for? Det høres ut som han er deprimert eller noe.

[Lillemus]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har veldig lite nettverk, og ingen familie i byen vi bor i. Tror egentlig ikke han har det så bra med seg selv, og er redd for hvordan han ville taklet å bli satt på gaten. Vet jo at det ikke blir lett for han å finne plass å bo, når han verken har inntekt eller penger på konto til å betale depositum. 

Litt av grunnen til at jeg skriver dette her inne, er at jeg selv ikke har så mange å snakke med dette om, så det hadde vært fint å høre noen andre sitt syn på situasjonen.

Anonymkode: 9213b...473

Han MÅ oppsøke fastlege og nav, det høres ut som han er deperimert synes jeg, synes jeg har hørt tilsvarende her inne mange ganger. Fortell ham alt du vet, men prøv å forhold deg rolig, understrek at han faktisk er nødt til å søke hjelp og tilby deg å bli med ham om nødvendig.

[AnonymBruker]

På 3.11.2019 den 14.53, AnonymBruker skrev:

Jeg har en litt kjip situasjon hjemme nå. Jeg og samboer er begge i 30-årene. Vi har vært sammen i noe over tre år, og de to siste årene har vi bodd sammen. Frem til i januar/februar i år har han hatt fast jobb og inntekt, og vi bidro likt økonomisk. Sambo ble plutselig sykmeldt i vinter. Tiden halte og gikk, han gikk hjemme lenge før jeg forstod at han faktisk var uten jobb. Hva som faktisk skjedde med ansettelsesforholdet hans har jeg aldri fått noe godt svar på, men jeg mistenker at han rett og slett bare sluttet å møte opp. Jeg syntes dette ble vanskelig å snakke med han om, da det hadde gått så lang tid uten at han hadde fortalt meg noe som helst om dette. Valgte å skyve dette under teppet, og ventet på at han skulle åpne seg om dette selv, noe som aldri skjedde.

I hele høst har han ikke hatt penger til å bidra til verken fellesutgifter eller mat i husholdningen. I denne perioden har han heller ikke søkt om hjelp fra NAV. Kjenner jeg han rett, synes han det er for stort nederlag å søke hjelp der. I tillegg sover han stort sett frem til 17-18 på ettermiddagen, og gjør egentlig ingen ting når han er våken. For halvannen måned siden begynte han i en ny jobb, som innebar annet arbeid enn han hadde gjort tidligere. Lønnen i denne jobben var betydelig lavere, men jeg tenkte at ting endelig løste seg. Så ble han "syk" etter halvannen uke, og siden har han bare vært hjemme igjen. Her om dagen fant jeg tilfeldigvis ut (ved å snike i telefonen hans - ja, jeg vet, dårlig gjort) at han har sagt opp denne jobben uten å fortelle meg noen ting.

Jeg er veldig glad i han, og vi hadde det fint da ting fungerte - men nå kjenner jeg at dette begynner å irritere meg noe jævlig. Jeg synes det er så respektløst at han ikke i det minste forteller meg noen ting om hva som skjer. Får mest lyst å be han flytte ut, da det føles som han er sammen med meg pga gratis bolig og mat. I tillegg gjør jeg det meste av husarbeid og slikt. Samtidig føler jeg at jeg har et ansvar for han. Han har veldig lite nettverk, og ingen familie i byen vi bor i. Tror egentlig ikke han har det så bra med seg selv, og er redd for hvordan han ville taklet å bli satt på gaten. Vet jo at det ikke blir lett for han å finne plass å bo, når han verken har inntekt eller penger på konto til å betale depositum. 

Litt av grunnen til at jeg skriver dette her inne, er at jeg selv ikke har så mange å snakke med dette om, så det hadde vært fint å høre noen andre sitt syn på situasjonen.

Anonymkode: 9213b...473

Hvordan gikk dette trådstarter? 

Anonymkode: 35a82...b87