Gå til innhold

Hva tror dere skjer etter døden?


Glitter

Anbefalte innlegg

Ja, hva tror dere? 

Jeg er kanskje litt rar, men det varierer ut fra om jeg er dårlig eller ikke. 

Når jeg er veldig dårlig og suicidal så romantiserer jeg døden. Jeg tror ikke det er et liv ett døden som i den andre siden, men en slags følelse av ren og kjær fred. Jeg tror jo på energiloven og dermed kan jeg ikke akseptere at vi forsvinner fullstendig. For vi mennesker er jo en eneste stor masse med energi. Jeg henger meg opp i at energien fra oss overføres til naturen. At vi blir til vind, varme, sol og regn. At når de vi er glad i kjenner den lette brisen så er det et element av energi fra oss som ikke lever lenger. Det kan jo selvsagt forklares ved at når vi kremeres brytes vi ned av ilden og blir til kull og gass, men noe sier meg at det er mer slik jeg først beskrev. Jeg får denne herlige følelsen av fred. Som å gå på en sommereng i hvit kjole hvor en drar hånden gjennom sivet. Bare en slik lys, god og lett følelse av fred og uten smerte. 

Kan legge ved noe jeg skrev i dagboken min i en suicidal periode. Vel, jeg skrev det 17/05-2018. Noen timer senere tok jeg en alvorlig overdose hvor jeg ble liggende i koma i respirator. Så var rimelig besatt av denne overbevisningen da. 

"Det er jo slik at vi har en energilov. Energi forsvinner ikke, men tar en annen form. Det vil jo si at alle mennesker etter døden vil bil en annen type energi. 

Derfor vet jeg at når jeg nå dør, så vil det være som et nytt liv. 

Energien fra min kropp og mitt sinn, vil bli varmen fra sola. Brisen på stranden. Regnet til trær og blomster. Torden og lyn på en lang og mørk kveld. Styrken i en elv. 

Vi blir ikke helt borte for alltid. Døden er ikke en slutt. Det er overgangen fra å være et levende menneske. Jeg vet det vil bli spennende.

Når mine tanker og tårer er over. Så vil jeg fortsatt våke over mine når de sover. Det går aldri helt over." 

Disse tankene faller jeg tilbake på hver gang jeg er suicidal. 

Når jeg ikke er det derimot er det barndomstraumene mine som styrer mitt syn på døden. Noe traumatiserte meg som barn og jeg husker allerede som fireåring disse voldsomme panikkanfallene jeg hadde alene på natten om døden. Hvor redd jeg var. Hvor mørkt og grusomt jeg var sikker på at det var. Hvordan var det mulig å tåle å ikke eksistere? Det måtte jo være så mye verre enn å leve. 

Med unntak av den gangen jeg beskrev over fra 17/5-18 og for 5 uker siden hvor jeg ikke oppsøkte hjelp, men ble funnet, så er det denne alvorlige dødsangsten som har kicket inn over overstyrt meg de andre gangene jeg har forsøkt å ta livet mitt. Fordi jeg er så alvorlig redd for at det er verre å være død enn levende. Før for 5 uker siden var mitt forrige forsøk overnevnte episode da jeg etter en del forsøk har lært at jeg klarer det ikke. Vet ikke hva som gjorde at jeg disse to gangene virkelig bare overgav meg til å dø, men..Fordi jeg ellers blir redd når jeg begynner å miste bevisstheten, og ringer da etter hjelp. Selv om intensjonen når jeg har utført den handlingen som skulle ta mitt liv, var at jeg skulle greie nettopp det. Derfor har jeg ofte følt meg fanget. For jeg har ikke lyst til å leve, men jeg har denne forbannede dødsangsten på samme tid. Derfor har mine suicidale handlinger gått ned til nesten 0, og når det blir virkelig ille oppsøker jeg stort sett hjelp framfor å forsøke å ende alt. 

Det er merkelig at mine tanker om døden kan variere sånn. Før jeg ble veldig syk så hadde jeg denne konstante oppfatningen om at døden er verre enn absolutt alt. Jeg vet ikke hva som er mest psykt av å ha så alvorlig dødsangst som det eller når jeg begynner å romantiserer døden såpass mye og blir overbevist om at det er sånn det er. 

Hva tror dere kommer etter livet? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tenkte på det senest i dag etter middagshvilen. Jeg tror det er som å sove en uendelig lang middagshvil :-) I hvert fall ikke noe å frykte :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, kupton skrev:

Jeg tenkte på det senest i dag etter middagshvilen. Jeg tror det er som å sove en uendelig lang middagshvil 🙂 I hvert fall ikke noe å frykte 🙂

Ja, kanskje det er slik, men er det ikke merkelig å tenke på å aldri skulle våkne opp? Hm. Det høres jo veldig deilig ut å være sove for alltid. Men hva om det kjennes som et uendelig tung mørke i avgrunnen? Eller hva om det er så fint som jeg føler det er når jeg er på mitt dårligste? 

Det er jo egentlig meningsløst å gruble på noe en ikke kan få svar på før en dør. Likevel er det så mange gjennom tiden som har grublet på nettopp det. 

 

Eller kanskje det er som fyrverkeri som nevnt ovenfor. Det hadde vært fint det. Hehe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Worrisome Plenty

Som før jeg ble unnfanget. Ingen verdens ting. Ikke-eksistens, bare borte vekk. På en måte befriende det også. Selv om jeg ikke higer etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også på at sterke energier går igjen etter døden. Jeg har jobbet på sykehjem og vært med på mange dødsfall. Det er slett ikke innbilning at sterke energier går igjen. Uten å være overtroisk. En kan kjenne uforklarlig trekk, dører går opp og/eller smeller igjen tross vindstille ute. Elektriske apparater oppfører seg rart osv. Men jeg tror ikke på gjenferd og energien til noe dødt visner nok til slutt.

Likte uansett din ‘romantisering rundt dette med døden og energier. Det er liksom en litt god tanke at vår sterke energi forsvinner ut av oss og over i noe annet. Det høres jo også vitenskapelig realistisk ut at noe sånn kan skje. Samtidig ville det vel også da være vitenskapelig bevist for lengst om det faktisk var det som skjedde..?

Anonymkode: b7b08...c52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror der samme som Worrysome plenty over her: Det er som før vi ble til. Ingen verdens ting. Det gjør meg sint å tenke på det, siden jeg nærmer meg pensjonsalderen.

Men jeg tar gjerne en positiv overaskelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror også på at sterke energier går igjen etter døden. Jeg har jobbet på sykehjem og vært med på mange dødsfall. Det er slett ikke innbilning at sterke energier går igjen. Uten å være overtroisk. En kan kjenne uforklarlig trekk, dører går opp og/eller smeller igjen tross vindstille ute. Elektriske apparater oppfører seg rart osv. Men jeg tror ikke på gjenferd og energien til noe dødt visner nok til slutt.

Likte uansett din ‘romantisering rundt dette med døden og energier. Det er liksom en litt god tanke at vår sterke energi forsvinner ut av oss og over i noe annet. Det høres jo også vitenskapelig realistisk ut at noe sånn kan skje. Samtidig ville det vel også da være vitenskapelig bevist for lengst om det faktisk var det som skjedde..?

Anonymkode: b7b08...c52

Hm ja jeg vet ikke. Noen ting er vel bare ikke mulig å bevise. Eller motbevise. Det hadde i hvert fall vært veldig fint hvis det var sånn det var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva jeg skal tro. Det er så mange rundt meg som tror det er liv etter døden. Hva om det faktisk er et liv etter døden. Bllr man da konfrontert med ting man har gjort galt i livet? Tanker jeg har.. 

Anonymkode: ea5d5...ef5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døden er ikke noe å frykte. Jeg hadde det like greit i 1800, som jeg kommer til å ha det i 3100. 

Anonymkode: d2e89...117

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva jeg skal tro. Det er så mange rundt meg som tror det er liv etter døden. Hva om det faktisk er et liv etter døden. Bllr man da konfrontert med ting man har gjort galt i livet? Tanker jeg har.. 

Anonymkode: ea5d5...ef5

Det tror ikke jeg man blir..Hva skulle være hensikten med det? Hvis det er et liv etter døden tror jeg heller det blir på et mer spirituelt vis og ikke i noen fast form. 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Døden er ikke noe å frykte. Jeg hadde det like greit i 1800, som jeg kommer til å ha det i 3100. 

Anonymkode: d2e89...117

Mener du at du tror på at man fødes på nytt og at du husker ditt tidligere liv? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Martine

Jeg tror verken det ene eller det andre. Jeg må ha bevis for at jeg skal tro på at det er liv etter døden. Men må også ha bevis for at det ikke finnes noe. Men jeg har tenkt flere ganger når noen nær meg har dødd, at det må være en trøst for de som tror på sånt å tenke på at man møtes igjen. Har et par som har dødd som jeg ikke fikk snakket ut med, og det er sårt for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Glitter skrev:

Det tror ikke jeg man blir..Hva skulle være hensikten med det? Hvis det er et liv etter døden tror jeg heller det blir på et mer spirituelt vis og ikke i noen fast form. 

Mener du at du tror på at man fødes på nytt og at du husker ditt tidligere liv? 

Nei, men at jeg ikke eksisterte i 1800, og jeg kommer ikke til å eksistere i 3100. 

Anonymkode: d2e89...117

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Worrisome Plenty

Hvis vi skulle være udødelige, så skjønner jeg ikke hvorfor vi skulle måtte fødes dødelige først?

 

Man ser religiøse er like redd døden som andre. Om ikke mer. Hvis det er så gromt å komme til gud eller Allah, hvorfor skal man da være redd for å dø? Jeg tror innerst inne så tror ikke folk det er liv etter døden. Det er komplett ulogisk.

 

Det virker ikke som vi har sjel heller, når man ser hvordan en hjerneskade, eller demens kan forandre ett menneskesinn til noe sørgelig. Nei, vi er nok en kjøttcomputer som går i stykker. 

Endret av Worrysome plenty
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Jeg tror ikke mennesker har noen annen tilstand enn å være i live.

Man kan argumente for liv etter døden helt uten å trekke inn noe overnaturlig. Jeg vet ikke om det er lurt å åpne den døren i et psykiatriforum hvor man prøver å lære folk at det ikke finnes parallelle virkeligheter etc. 😛

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pragmatikeren
1 time siden, Worrysome plenty skrev:

 

Man ser religiøse er like redd døden som andre. Om ikke mer. Hvis det er så gromt å komme til gud eller Allah, hvorfor skal man da være redd for å dø? Jeg tror innerst inne så tror ikke folk det er liv etter døden. Det er komplett ulogisk.

 

Jeg har hørt forskning om at de som har en tro ofte har det bedre på vei inn i døden. Husker ikke hvor jeg leste det, men tror det var leger på hospice som mente det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Worrisome Plenty
31 minutter siden, Pragmatikeren skrev:

 

Jeg har hørt forskning om at de som har en tro ofte har det bedre på vei inn i døden. Husker ikke hvor jeg leste det, men tror det var leger på hospice som mente det. 

Jeg har hørt stikk motsatt. Uansett påstand mot påstand, da ingen sikkert har fått gjort noen store undersøkelser om evnet fra den vinkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva jeg skal tro. Det er så mange rundt meg som tror det er liv etter døden. Hva om det faktisk er et liv etter døden. Bllr man da konfrontert med ting man har gjort galt i livet? Tanker jeg har.. 

Anonymkode: ea5d5...ef5

Det blir du. Men da er det for sent. 

Anonymkode: 82a4f...522

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man kommer til helvete, eller til himmelen. Alt etter hva slags menneske du har vært. 

 

Anonymkode: 82a4f...522

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...