Gå til innhold

Hva tenker egentlig psykologer om at man gråter ? Hvordan stoppe gråten ?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Frosken tror du referer til trådstarter. Du referer til et enkeltinnlegg som besto av kvalme. 

Anonymkode: ce72b...b87

Nei, jeg refererte ikke til trådstarter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

9 minutter siden, frosken skrev:

 

Nei, jeg refererte ikke til trådstarter. 

Nei du referer til Glitter, men den du snakker om er trådstarter. Det er trådstarter du ønsker vi skal ta på alvor.

 

 

Glitter skriver:

  16 timer siden, Glitter skrev:

Deg kan man tydeligvis ikke ta seriøst...

Du skriver: "Jeg tror på sett og vis vi bør ta vedkommende seriøst. Når episoder på dol utløser så sterke reaksjoner i lang tid, så tror jeg vi bør prøve å lytte for å forstå hva det var som ble så vanskelig"

 

Men det er ikke trådstarter Glitter henvender seg til. Dette er innlegget Glitter svarer på: 

 

"  18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gråt er en primitiv respons på følelser som enhver burde ha forlagt for lengst. 

Her inne finnes det folk som underkjenner følelser så til de grader at de mener at man ikke under noen omstendighet må vise dem. Hvis man gjør det så er man destruktiv, utagerende o.l. og skremmer andre, trigger andre og bekymrer andre. 

Nei så enhver bør holde følelsene sine for seg selv. Tankene også. Så unngår man sånt føleri og kleine situasjoner. Det er bare psykotiske som kan få lov til slikt. Alle andre kan ikke på noen som helst måte gi uttrykk for sine symptomer og vise frem sitt symptomuttrykk, hvis det ikke er av psykotisk karakter. Bare de med psykoselidelse er frikjente for slikt.

Anonymkode: 07933...cbb"

 

Den som skriver dette er ikke trådstarter.

Anonymkode: ce72b...b87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei du referer til Glitter, men den du snakker om er trådstarter. Det er trådstarter du ønsker vi skal ta på alvor.

 

 

Glitter skriver:

  16 timer siden, Glitter skrev:

Deg kan man tydeligvis ikke ta seriøst...

Du skriver: "Jeg tror på sett og vis vi bør ta vedkommende seriøst. Når episoder på dol utløser så sterke reaksjoner i lang tid, så tror jeg vi bør prøve å lytte for å forstå hva det var som ble så vanskelig"

 

Men det er ikke trådstarter Glitter henvender seg til. Dette er innlegget Glitter svarer på: 

 

"  18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gråt er en primitiv respons på følelser som enhver burde ha forlagt for lengst. 

Her inne finnes det folk som underkjenner følelser så til de grader at de mener at man ikke under noen omstendighet må vise dem. Hvis man gjør det så er man destruktiv, utagerende o.l. og skremmer andre, trigger andre og bekymrer andre. 

Nei så enhver bør holde følelsene sine for seg selv. Tankene også. Så unngår man sånt føleri og kleine situasjoner. Det er bare psykotiske som kan få lov til slikt. Alle andre kan ikke på noen som helst måte gi uttrykk for sine symptomer og vise frem sitt symptomuttrykk, hvis det ikke er av psykotisk karakter. Bare de med psykoselidelse er frikjente for slikt.

Anonymkode: 07933...cbb"

 

Den som skriver dette er ikke trådstarter.

Anonymkode: ce72b...b87

Nei, jeg snakker ikke om trådstarter i dette innlegget. Kommentaren min gjelder nettopp det innlegget du siterer. Jeg tror den som skrev innlegget forstår kommentaren min, 

Endret av frosken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du deler dine erfaringer. Dette gir et mer nyansert bilde av saken. Tror man kan erfare gode og negative ting både i somatikken og psykiatrien. En ting jeg selv har erfart er at psykiatriske pasienter har en lavere status i somatikken. Det kan sikkert diskuteres men som sagt er det en subjektiv opplevelse.😊

Anonymkode: 8edf0...6e8

 

Det er ikke min erfaring. Jeg tror det mer handler om hvordan du som psykiatrisk pasient oppfører deg og fremstår i somatikken. Ikke det at du er en psykiatrisk pasient i utgangspunktet. Jeg er en pasient i psykiatrien og har en psykisk diagnose satt av psykologen min, men jeg anser meg ikke som psykisk syk likevel. Når jeg er innlagt på somatisk sykehus, skiller jeg meg ikke ut blant de andre pasientene noe større. Når jeg har vært innlagt i psykiatrien, observerer jeg pasienter som krangler med personalet, har en provoserende oppførsel og for meg har en irrasjonell oppførsel som tar mange ressurser fra personalet. På en somatisk avdeling har de i utgangspunktet ikke kapasitet til en slik håndtering. Jeg forstår jo at pasienter har en slik oppførsel fordi de er syke, men somatikken er laget for å behandle fysisk sykdom. Da forstår jeg at man opplever seg lett dårlig behandlet når ens psykiske sykdom ikke blir tatt hensyn til. Jeg forsvarer ikke at det er slik, men jeg forsøker bare å forstå hvorfor det er slik. Ønskelig er det ikke. Ideelt sett skulle sykepleierne hatt bedre tid til alle pasientene. Har selv opplevd at kveldsstellet har blitt droppet på somatisk sykehus på en 4-mannsstue to kvelder på rad fordi de ikke har hatt tid. Sykepleierne piskes rundt som rotter og da gjøres det mest nødvendige, den fysiske helsen går først, og så får den psykiske omsorgen komme i annen rekke. Jeg har flere ganger opplevd at leger skal være effektive og raske i undersøkelser av mage- og underlivsområdet, bretter dynen til sides og tar seg til rette og det blir veldig feil for meg som har en overgrepsproblematikk i bagasjen. Derfor jeg skrev over at jeg ble nødt til å slå av følelsene når jeg er innlagt i somatikken. Jeg har aldri opplevd at en sykepleier spør "hvordan har du det?", men de er bare opptatt av det fysiske.

Men dette er MINE erfaringer og du skal selvsagt få lov til å ha dine. Det er visst viktig å understreke i denne diskusjonen :) 

Endret av Eva Sofie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Det er ikke min erfaring. Jeg tror det mer handler om hvordan du som psykiatrisk pasient oppfører deg og fremstår i somatikken. Ikke det at du er en psykiatrisk pasient i utgangspunktet. Jeg er en pasient i psykiatrien og har en psykisk diagnose satt av psykologen min, men jeg anser meg ikke som psykisk syk likevel. Når jeg er innlagt på somatisk sykehus, skiller jeg meg ikke ut blant de andre pasientene noe større. Når jeg har vært innlagt i psykiatrien, observerer jeg pasienter som krangler med personalet, har en provoserende oppførsel og for meg har en irrasjonell oppførsel som tar mange ressurser fra personalet. På en somatisk avdeling har de i utgangspunktet ikke kapasitet til en slik håndtering. Jeg forstår jo at pasienter har en slik oppførsel fordi de er syke, men somatikken er laget for å behandle fysisk sykdom. Da forstår jeg at man opplever seg lett dårlig behandlet når ens psykiske sykdom ikke blir tatt hensyn til. Jeg forsvarer ikke at det er slik, men jeg forsøker bare å forstå hvorfor det er slik. Ønskelig er det ikke. Ideelt sett skulle sykepleierne hatt bedre tid til alle pasientene. Har selv opplevd at kveldsstellet har blitt droppet på somatisk sykehus på en 4-mannsstue to kvelder på rad fordi de ikke har hatt tid. Sykepleierne piskes rundt som rotter og da gjøres det mest nødvendige, den fysiske helsen går først, og så får den psykiske omsorgen komme i annen rekke. Jeg har flere ganger opplevd at leger skal være effektive og raske i undersøkelser av mage- og underlivsområdet, bretter dynen til sides og tar seg til rette og det blir veldig feil for meg som har en overgrepsproblematikk i bagasjen. Derfor jeg skrev over at jeg ble nødt til å slå av følelsene når jeg er innlagt i somatikken. Jeg har aldri opplevd at en sykepleier spør "hvordan har du det?", men de er bare opptatt av det fysiske.

Men dette er MINE erfaringer og du skal selvsagt få lov til å ha dine. Det er visst viktig å understreke i denne diskusjonen :) 

Jeg tror jeg slutter her. Vi får bare ha ulike oppfatninger av saken 😊. Jeg er også et prakteksempel som pasient. Jeg har opplevd mange ganger at helsepersonell har vært vennlig og spurt meg om det er noe jeg trenger eller om alt er bra. Tror det er store variasjoner der også. Men som du sier hvis dagen er svært travel glemmer man kanskje de som ikke selv tar kontakt. Dessuten fokuserer de nok mest på de som man må følge mer med av ulike grunner. Tror jeg sier takk for diskusjonen her😊. Tror jeg trenger en pause fra forumet fordi jeg for tiden blir veldig dårlig av det. Klarer ikke å holde meg innfor « toleransevinduet» 😊

Anonymkode: 8edf0...6e8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, frosken skrev:

Nei, jeg snakker ikke om trådstarter i dette innlegget. Kommentaren min gjelder nettopp det innlegget du siterer. Jeg tror den som skrev innlegget forstår kommentaren min, 

Men da skjønner jeg ingenting av denne kommentaren din:

"Jeg tror på sett og vis vi bør ta vedkommende seriøst. Når episoder på dol utløser så sterke reaksjoner i lang tid, så tror jeg vi bør prøve å lytte for å forstå hva det var som ble så vanskelig". 

 

 

Hvordan vet du innsenderen av dette innlegget opplever at det utløser så sterke reaksjoner i lang tid ? Hvordan vet du hvem innsenderen er?

 

Gråt er en primitiv respons på følelser som enhver burde ha forlagt for lengst. 

Her inne finnes det folk som underkjenner følelser så til de grader at de mener at man ikke under noen omstendighet må vise dem. Hvis man gjør det så er man destruktiv, utagerende o.l. og skremmer andre, trigger andre og bekymrer andre. 

Nei så enhver bør holde følelsene sine for seg selv. Tankene også. Så unngår man sånt føleri og kleine situasjoner. Det er bare psykotiske som kan få lov til slikt. Alle andre kan ikke på noen som helst måte gi uttrykk for sine symptomer og vise frem sitt symptomuttrykk, hvis det ikke er av psykotisk karakter. Bare de med psykoselidelse er frikjente for slikt.

Anonymkode: 07933...cbb

Anonymkode: ce72b...b87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da skjønner jeg ingenting av denne kommentaren din:

"Jeg tror på sett og vis vi bør ta vedkommende seriøst. Når episoder på dol utløser så sterke reaksjoner i lang tid, så tror jeg vi bør prøve å lytte for å forstå hva det var som ble så vanskelig". 

 

 

Hvordan vet du innsenderen av dette innlegget opplever at det utløser så sterke reaksjoner i lang tid ? Hvordan vet du hvem innsenderen er?

 

Gråt er en primitiv respons på følelser som enhver burde ha forlagt for lengst. 

Her inne finnes det folk som underkjenner følelser så til de grader at de mener at man ikke under noen omstendighet må vise dem. Hvis man gjør det så er man destruktiv, utagerende o.l. og skremmer andre, trigger andre og bekymrer andre. 

Nei så enhver bør holde følelsene sine for seg selv. Tankene også. Så unngår man sånt føleri og kleine situasjoner. Det er bare psykotiske som kan få lov til slikt. Alle andre kan ikke på noen som helst måte gi uttrykk for sine symptomer og vise frem sitt symptomuttrykk, hvis det ikke er av psykotisk karakter. Bare de med psykoselidelse er frikjente for slikt.

Anonymkode: 07933...cbb

Anonymkode: ce72b...b87

Frosken har rett. Det er meg hun mener, og jeg er ikke trådstarter. 

Anonymkode: 07933...cbb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, frosken skrev:

Nei, jeg snakker ikke om trådstarter i dette innlegget. Kommentaren min gjelder nettopp det innlegget du siterer. Jeg tror den som skrev innlegget forstår kommentaren min, 

Ja jeg forstår kommentaren din. Jeg er ikke spesielt sur over det som skjedde den gangen, men i går var jeg stresset og litt irritert på grunn av noe sønnen min hadde blitt utsatt for. Vet ikke hvorfor tankene om det som skjedde den gangen dukket opp på grunn av det, men han har Downs så kanskje er det fordi jeg tenkte at det er litt forskjells-behandling generelt i samfunnet basert på diagnoser. Jeg vet ikke. Jeg får nok bare trekke uttalelsen tilbake. 

Anonymkode: 07933...cbb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Frosken har rett. Det er meg hun mener, og jeg er ikke trådstarter. 

Anonymkode: 07933...cbb

Det er ok, jeg bare skjønner ikke hvordan man kan kjenne igjen et anonymt innlegg? :) 

Anonymkode: ce72b...b87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ok, jeg bare skjønner ikke hvordan man kan kjenne igjen et anonymt innlegg? :) 

Anonymkode: ce72b...b87

Hver anonym har sin egen kode nederst på innleggenet sine. Så om du ser etter nå så er min kode annerledes enn trådstarters sin;)

Anonymkode: 07933...cbb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hver anonym har sin egen kode nederst på innleggenet sine. Så om du ser etter nå så er min kode annerledes enn trådstarters sin;)

Anonymkode: 07933...cbb

Ja , det er det jeg også har poengtert tidligere. Jeg spør hvordan det er mulig for en bruker ved forumet å kjenne til at dette er noe som har skapt sterke reaksjoner hos deg og at du har strevd med det i LANG tid ut i fra et anonymt innlegg.

Anonymkode: ce72b...b87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja , det er det jeg også har poengtert tidligere. Jeg spør hvordan det er mulig for en bruker ved forumet å kjenne til at dette er noe som har skapt sterke reaksjoner hos deg og at du har strevd med det i LANG tid ut i fra et anonymt innlegg.

Anonymkode: ce72b...b87

Haha, Frosken har nok bare god hukommelse;)

Anonymkode: 07933...cbb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, Frosken har nok bare god hukommelse;)

Anonymkode: 07933...cbb

Men du skriver jo ingenting personlig eller om deg selv  i teksten ? 

Anonymkode: ce72b...b87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du skriver jo ingenting personlig eller om deg selv  i teksten ? 

Anonymkode: ce72b...b87

Hun husker nok aggresjonen over temaet. Og at jeg hadde de samme meningene og oppfatningene nå som sist;) ingen big deal egentlig så ikke tenk no mer på det:).

Anonymkode: 07933...cbb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun husker nok aggresjonen over temaet. Og at jeg hadde de samme meningene og oppfatningene nå som sist;) ingen big deal egentlig så ikke tenk no mer på det:).

Anonymkode: 07933...cbb

Jeg skjønner bare ikke hvorfor du skrev et innlegg som virker negativ til at folk viser følelser, at gråt et primitivt og noe man ikke skal gjøre. Og at det kun er de med psykoselidelse som har "lov" til det...

Jeg kjenner jo ikke deg så jeg skjønner ikke om dette var sarkastisk ment? Eller om det var ment som kritikk mot de som gråter eller kritikk til personer med psykose eller om det var for å fortsette denne poengteringen som har vært på forumet i det siste om at det skrives så mye om psykose så de slipper unna alt. Eller kanskje du har hatt en lei opplevelse hvor du selv fikk kritikk for at du gråt og ble møtt med slike kalde ord som du nå kom med selv. 

Hvordan skal jeg skjønne hva som ligger bak og dermed heller vise forståelse? For meg som har null bakgrunnsinfo så framstod innlegget ditt som spydig og nedlatende og bare for å skape kvalme. Derav svaret mitt til deg. 

Tydeligvis ligger det en hel masse bak og at det faktisk egentlig ikke var et slikt nedsettende svar som det framsto som, men du kan ikke forvente at alle skal skjønne det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Glitter skrev:

 

Hvordan skal jeg skjønne hva som ligger bak og dermed heller vise forståelse? For meg som har null bakgrunnsinfo så framstod innlegget ditt som spydig og nedlatende og bare for å skape kvalme. Derav svaret mitt til deg. 

Tydeligvis ligger det en hel masse bak og at det faktisk egentlig ikke var et slikt nedsettende svar som det framsto som, men du kan ikke forvente at alle skal skjønne det. 

det er akkurat dette jeg også legger merke til og synes er veldig spesielt. 

Anonymkode: ce72b...b87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Glitter og andre: la oss bare si at jeg hadde og har mine grunner men vil ikke si noe mer enn det jeg allerede har sagt. Som alenemor til et barn med utfordringer er livet ikke så lett alltid, men var jo dårlig gjort å la det gå utover dere. Det er flere enn jeg som skriver surt, men det er jo ingen unskyldning egentlig. Men ville bare minne om det. 

Anonymkode: 07933...cbb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg forstår kommentaren din. Jeg er ikke spesielt sur over det som skjedde den gangen, men i går var jeg stresset og litt irritert på grunn av noe sønnen min hadde blitt utsatt for. Vet ikke hvorfor tankene om det som skjedde den gangen dukket opp på grunn av det, men han har Downs så kanskje er det fordi jeg tenkte at det er litt forskjells-behandling generelt i samfunnet basert på diagnoser. Jeg vet ikke. Jeg får nok bare trekke uttalelsen tilbake. 

Anonymkode: 07933...cbb

Dag Album er en norsk sosiolog som har forsket på hvilken prestisje ulike sykdomstilstander har hos helsepersonell, og har vist at det finnes et hierarki. Så du har rett i at noen tilstander er «finere» enn andre i helsevesenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.11.2019 den 12.18, Hodestups skrev:

Men jeg tror de må lære å skru av følelsene sine når de behandler andre, ellers blir de ødelagte.

Jeg tror noen av dem blir ødelagte av å stenge av følelsene sine i for stor grad. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.11.2019 den 12.11, AnonymBruker skrev:

Opplever at psykologer  ikke liker at man gråter. Litt flaut de få gangene jeg har grått og psykologen sitter og later som ingenting. Man sitter da igjen med et inntrykk av at det å gråte ikke er noe greit. Jeg gråter ikke ofte. Har vært plaget med skjelving, press i brystet, parestesier og intens uro i noen uker nå. I dag hopet alt seg opp og tårene kom. Problemet er at jeg ikke klarer å slutte å gråte. Har en avtale om en time og skulle ha gått nå., men er så hoven i ansiktet og rød i øynene. Jeg vet at å gråte ikke er noen god strategi og jeg synes ikke synd på meg selv eller noe. Er bare dønn fortvilet og vet ikke hvordan jeg skal løse en veldig vanskelig  situasjon. Jeg kan noen dager plutselig få en følelse av å falle sammen ute på gaten eller inne i butikken fordi jeg blir så overveldet av en håpløshetsfølelse. Jeg plager ikke andre med mine tårer og faller jo ikke sammen.  Hvordan stoppe denne gråten?. Hva gjør man når man rett og slett er veldig fortvilet?  

Anonymkode: 8edf0...6e8

For meg hjelper det å hente frem sinne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...