Gå til innhold

Går jo i oppløsning snart.


Glitter

Anbefalte innlegg

Det er så tungt for tiden. Jevnt over depressivt også får jeg perioder med sterk psykisk smerte, trang til å være destruktiv også må jeg bruke masse energi på å ikke være det. 

Jeg har så store bekymringer at jeg går snart i oppløsning. Takler det snart ikke mer. Og jeg har ingen jeg har kunnet ringe i dag for hun behandleren min er på ferie til torsdag og behandler jeg har på dps har jeg ikke tillitt til enda. Vi er så ny for hverandre. Dessuten har hun aldri sagt jeg kan ringe ved behov. Trenger å prate med hun jeg har på akuttposten...Kunne vel i teorien ringt en av de to fra kommunen, men det er jo de to timene i uka jeg er tildelt så da er det vel ikke bare å ringe? Selvmordstanker presser seg mer og mer på, men jeg forsøker å skyve unna tankene, eller tenke "ikke før jul i alle fall". Høres kanskje dumt ut, men jeg bruker utsettelse som mestringsstrategi. 

Må avlede meg på et vis, men sliter med å komme i gang. Tenkte jeg skulle begynne å pakke ned da jeg snart skal flytte. Er så lei av å være deprimert, men uansett hvor mye bra jeg gjør så kommer jeg ikke unna det. Så jeg lever fra dag til dag. Noen ganger bare time for time. Jobber hardt for å ikke skade meg for jeg hater å dra på legevakten. Sist så dro jeg ikke før etter 12 timer for jeg gruet meg sånn. Fikk beskjed om at jeg kom alt for sent mtp behandling av sår...

Åååh. Kan ikke sette ord på hvor sliten jeg er etter årevis i rent helvete...Også tankene som forteller meg at jeg fortjener å dø. Husker jeg pleide å ta en kalkulert overdose så jeg ble liggende og sove i opptil et døgn når jeg kjente jeg ikke holdt ut. Det er ganske fristende. Men skal jo ikke gjøre det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

32 minutter siden, Marye skrev:

Har du bipolar???? Kjenner igjen den smerten!!! Men medisiner hjalp meg

Er ikke diagnostisert med det, men var en behandler som mente jeg hadde det og nåværende behandler på akuttposten kunne ikke si at jeg IKKE har det for jeg har mange symptomer på det. Jeg mener jeg har vært hypoman 2-3 ganger, men ny behandler på dps var enn så lenge ikke gira på å utrede meg med det første. 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der med å bruke utsettelse som mestringsstrategi kjenner jeg meg igjen i. 

Anonymkode: e11ed...059

Ja det er jo egentlig en god strategi tenker jeg. Det har "reddet" meg fra mye. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes godt du kan ringe en av de fra kommunen når du har det slik som dette. I tillegg må du snakke med behandler om du er godt nok medisinert. Akkurat nå i kveld synes jeg du skal sette på god musikk og hive deg rundt med å rydde og pakke til flyttingen. Kanskje nedpakking kan gi deg noen få minutter med sårt tiltrengt pause. Jeg liker måten du jobber på nå. Fortsett, fortsett, fortsett. Ta 1 time, 30 min, eller kanskje bare 15 minutter av gangen. Skriv ned bekymringene dine på et ark, gjør dem konkrete. Slik rir du stormene av. Jeg synes du er flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Glitter skrev:

Er ikke diagnostisert med det, men var en behandler som mente jeg hadde det og nåværende behandler på akuttposten kunne ikke si at jeg IKKE har det for jeg har mange symptomer på det. Jeg mener jeg har vært hypoman 2-3 ganger, men ny behandler på dps var enn så lenge ikke gira på å utrede meg med det første. 

Ja det er jo egentlig en god strategi tenker jeg. Det har "reddet" meg fra mye. :)

Høres ut som du har det!!! Får du medisiner???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 minutter siden, Marye skrev:

Høres ut som du har det!!! Får du medisiner???

Nei. Eller går på en liten dose antipsykotisk, men har ellers hatt liten effekt av antidepressiva. Men jeg ble medisinert en kort periode med orfiril og høy dose Quetiapine og Fontex. Og Imovane. Jeg ble helt zombie av medisinene for jeg var nok overmedisinert. Folk har sagt jeg ikke var tilstede. Var dessuten i en skikkelig livskrise da så tror ikke jeg fikk tid til å kjenne om de virket og de to mnd jeg gikk på de før det ble plukket vekk av annen behandler siden jeg ikke hadde gjennomgått utredning for det var nok ikke lenge nok. På grunn av livskrisen så var de emosjonelt ustabile trekkene mine svært framtredende og jeg fikk EUPF-diagnosen. Men det har roet seg nå og jeg kjenner meg veldig igjen i bipolar2-diagnose. Også har jeg lært her inne at man kan jo ha både EUPF og bipolar2. 

Kupton foreslo å prøve ut Lamictal så det tenker jeg veldig mye på. Er bare redd for bivirkningen aggresjon og irritabilitet. Jeg ble så eksplosivt sint på mamma da jeg gikk på Wellbutrin som har samme bivirkning. Vil ikke bli sånn igjen. 

Uansett merkelig å sette meg på Orfiril som førstehåndsbehandling for etter hva jeg har lest er det medisin som brukes der annen medisin ikke har funket. 

Jeg har dessverre fått en ny behandler som ikke er så gira på å drive med utredning. Har tatt det opp to ganger så vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Marye skrev:

Lamictal gir da ikke irritabilitet og aggresjon????? Det kan hjelpe godt på smerten og selvmordstanker!!!!!!!!

Det står som bivirkning på Felleskatalogen. Men ja kan sikkert hjelpe en del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Glitter skrev:

Det står som bivirkning på Felleskatalogen. Men ja kan sikkert hjelpe en del. 

Ja men aldri hørt noen få den bivirkningen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Glitter skrev:

Det står som bivirkning på Felleskatalogen. Men ja kan sikkert hjelpe en del. 

Oi, jeg pleier å lese om de vanligste bivirkninger på medisiner jeg bruker for å være klar over de. Men aldri lest om dette? Mulig det ikke er en særlig vsnlig bivirkning (som feks hodepine).

Jeg har forresten bipolar 2 og blir mye mer tålmodig og rolig med lamictal enn uten.

Anonymkode: 3879e...916

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, jeg pleier å lese om de vanligste bivirkninger på medisiner jeg bruker for å være klar over de. Men aldri lest om dette? Mulig det ikke er en særlig vsnlig bivirkning (som feks hodepine).

Jeg har forresten bipolar 2 og blir mye mer tålmodig og rolig med lamictal enn uten.

Anonymkode: 3879e...916

Står under vanlige psykiske bivirkninger. Så har tenkt at siden jeg visstnok (ifølge mamma) ble så aggressiv da jeg prøvde ut Wellbutrin at jeg vil bli det av denne også. 

Men godt mulig det hadde fungert fint. Sinne er ikke en følelse jeg har så mye ut av sånn på overflaten, men når jeg først blir sint så blir jeg litt for sint. Irritasjon kan jeg ha lett mot mamma og pappa, men det kommer nok av at jeg er så mye deprimert. Blir ikke oppfattet som irritabel av andre. Eller kunne bli sånn mot de to ansatte som bodde sammen med meg i rusbehandlingen. Ble veldig trygg på de da jeg var alene i behandling fra januar til september. Så da begynte depresjonen/irritasjonen min å komme på overflaten sammen med dem, og de gikk til tider nesten litt på nåler rundt meg. Jeg liker ikke å være sånn. Det er veldig tungt for egen del, og veldig kjipt for de rundt meg. Men det blir nesten umulig å kontrollere. 

Så er generelt skeptisk til slikt jeg tror kan trigge det underliggende sinnet mitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Haha huff i dag er jeg bare veldig høyt oppe. Har for alvor begynt å planlegge flytting til ny bolig, vært i banken og signert papirer og bakt kake til juleavslutning til sønnen i morgen pluss vært på fotballtrening. Der gjorde jeg det veldig bra i dag og klarte å være veldig sosial noe jeg vanligvis ikke klarer. Ler av tørre vitser på Facebook og kjenner bare på eufori. Er sjeldent jeg har det slik jeg har det nå, og skulle ønske jeg kunne være sosial og få utløp for det! 😛 Var hos mamma en time også og snakket som en foss. Slike dager/perioder er gode, men også veldig forvirrende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg tatt anbefalingen om å begynne på lamictal på alvor. Det er i grunn en ganske «snill» medisin, og de fleste får få eller ingen bivirkninger. Selv har jeg ikke fått en eneste bivirkning av lamictal. 

Anonymkode: 03e00...4a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg tatt anbefalingen om å begynne på lamictal på alvor. Det er i grunn en ganske «snill» medisin, og de fleste får få eller ingen bivirkninger. Selv har jeg ikke fått en eneste bivirkning av lamictal. 

Anonymkode: 03e00...4a0

Ja, jeg burde nok forsøke det. Jeg skal til psykologen nå snart så da får jeg ta det opp. Har bare så vidt nevnt det tidligere. Kanskje begynne etter jul. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg plutselig så ufattelig lykkelig. Og det virker jo teit å skulle spørre om medisiner når jeg føler meg så bra. Men jeg må vel prøve å huske på at dette er bare en emosjonell svigning som sikkert bare varer et par dager, og det er jo depresjoner jeg sliter med mest. Jeg bare elsker når jeg får det sånn. Har sovet kjempedårlig i natt og da pleier jeg å bli ekstra deprimert, men jeg er bare glad. :) Dette er ikke hypomani altså. Jeg mener jeg har vært det to, kanskje tre ganger før, men da var jeg enda høyere oppe enn jeg er nå. 

Slik oppspilthet som dette får jeg 2-3 ganger å året og bruker være toppen en uke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker på meg helt merkelig at behandleren din ikke er så gira på utredning. Å få sydd sammen et best mulig behandlingsopplegg burde være overordnet, også når det gjelder medikamenter. Terapi er veldig viktig, men det er som oftest ikke nok.  Så godt som aldri om det er snakk om bp. 

Hvorfor la det stå uprøvd? Det virker som du har veldig god innsikt i historikken din, og det burde behandleren din ta på alvor.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Det virker på meg helt merkelig at behandleren din ikke er så gira på utredning. Å få sydd sammen et best mulig behandlingsopplegg burde være overordnet, også når det gjelder medikamenter. Terapi er veldig viktig, men det er som oftest ikke nok.  Så godt som aldri om det er snakk om bp. 

Hvorfor la det stå uprøvd? Det virker som du har veldig god innsikt i historikken din, og det burde behandleren din ta på alvor.  

Ja synes det er litt rart jeg også, men. Hun merket jo på meg i dag at jeg var ganske annerledes. Snakket fort og ikke et snev av depressivt tankeinnhold. Så hun spurte litt rundt hvordan jeg føler meg når det er slik, hva jeg gjør og hvor lenge det varer. Og hun spurte hvordan det var de periodene jeg mener jeg har vært hypoman. Men jeg vet ikke om det er slik at hun tenkte det kanskje burde utredes likevel. Hun sa i hvert fall ikke noe om det. 

Endret av Glitter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...