Finnes det i det hele tatt noen med Asperger som når gjennom?

[AnonymBruker]

Til andre mennesker ? Jeg har diagnosen og tror aldri den usynlige veggen blir borte. Jeg er aldri noe førstevalg, og hater hva jeg går mot nå. Slet på skolen gjennom alle år, og diagnostiseres nå med ADD i tillegg. 
Jeg driver nå og starter et nytt liv igjen, men jeg gleder meg ikke. Det er noe jeg tar til takke med, fordi det ikke er andre muligheter for meg nå. Jeg er så sint på meg selv og ser bare på at de andre lever livet. Jeg har prøvd å studere hva de gjør som er så bra, men jeg ser det ikke. Jeg gjør ikke ting noe verre, det er bare at jeg blir ikke like godt likt. Selv om jeg har en bra dag så er jeg feil. Det er alltid noe som minner meg på at jeg er meg. Folk spør hva jeg driver med for tiden for det jeg startet med var så spennende syntes de. Men så ble dette feil, og det synes jeg er flaut. Mens de andre mestrer det. Selv må jeg fortelle om planen jeg har nå, men som jeg ikke er glad for...... jeg sørger over et liv som ikke ble, men der følte jeg at jeg var på plass i livet. Nå er alt bare kjedelig. Jeg er mentalt er annet sted hele tiden, og er trist til hver dag.... har ikke sett noen grunn til å leve. Det kan være en sjanse for å komme tilbake senere, men jeg synes det er så bortkastet å starte det nye livet mitt nå, for så å prøve meg på det forrige igjen. Det bare går aldri bra for meg. Jeg er konstant lei meg, og slår også ut på diagnosen Dystymi. Men denne blir betraktelig redusert når jeg er der jeg vil være. Nå gleder jeg meg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: a7a2c...27e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Til andre mennesker ? Jeg har diagnosen og tror aldri den usynlige veggen blir borte. Jeg er aldri noe førstevalg, og hater hva jeg går mot nå. Slet på skolen gjennom alle år, og diagnostiseres nå med ADD i tillegg. 
Jeg driver nå og starter et nytt liv igjen, men jeg gleder meg ikke. Det er noe jeg tar til takke med, fordi det ikke er andre muligheter for meg nå. Jeg er så sint på meg selv og ser bare på at de andre lever livet. Jeg har prøvd å studere hva de gjør som er så bra, men jeg ser det ikke. Jeg gjør ikke ting noe verre, det er bare at jeg blir ikke like godt likt. Selv om jeg har en bra dag så er jeg feil. Det er alltid noe som minner meg på at jeg er meg. Folk spør hva jeg driver med for tiden for det jeg startet med var så spennende syntes de. Men så ble dette feil, og det synes jeg er flaut. Mens de andre mestrer det. Selv må jeg fortelle om planen jeg har nå, men som jeg ikke er glad for...... jeg sørger over et liv som ikke ble, men der følte jeg at jeg var på plass i livet. Nå er alt bare kjedelig. Jeg er mentalt er annet sted hele tiden, og er trist til hver dag.... har ikke sett noen grunn til å leve. Det kan være en sjanse for å komme tilbake senere, men jeg synes det er så bortkastet å starte det nye livet mitt nå, for så å prøve meg på det forrige igjen. Det bare går aldri bra for meg. Jeg er konstant lei meg, og slår også ut på diagnosen Dystymi. Men denne blir betraktelig redusert når jeg er der jeg vil være. Nå gleder jeg meg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: a7a2c...27e

Nei, jeg har gitt opp for lengt. Det er håpløst. Har det mye bedre med minimal kontakt med andre.

Anonymkode: 5d326...c02

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg har gitt opp for lengt. Det er håpløst. Har det mye bedre med minimal kontakt med andre.

Anonymkode: 5d326...c02

Om du har det bedre med minimal kontakt var vel egentlig ikke spørsmålet. Det er ditt valg

Anonymkode: a7a2c...27e

[frosken]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til andre mennesker ? Jeg har diagnosen og tror aldri den usynlige veggen blir borte. Jeg er aldri noe førstevalg, og hater hva jeg går mot nå. Slet på skolen gjennom alle år, og diagnostiseres nå med ADD i tillegg. 
Jeg driver nå og starter et nytt liv igjen, men jeg gleder meg ikke. Det er noe jeg tar til takke med, fordi det ikke er andre muligheter for meg nå. Jeg er så sint på meg selv og ser bare på at de andre lever livet. Jeg har prøvd å studere hva de gjør som er så bra, men jeg ser det ikke. Jeg gjør ikke ting noe verre, det er bare at jeg blir ikke like godt likt. Selv om jeg har en bra dag så er jeg feil. Det er alltid noe som minner meg på at jeg er meg. Folk spør hva jeg driver med for tiden for det jeg startet med var så spennende syntes de. Men så ble dette feil, og det synes jeg er flaut. Mens de andre mestrer det. Selv må jeg fortelle om planen jeg har nå, men som jeg ikke er glad for...... jeg sørger over et liv som ikke ble, men der følte jeg at jeg var på plass i livet. Nå er alt bare kjedelig. Jeg er mentalt er annet sted hele tiden, og er trist til hver dag.... har ikke sett noen grunn til å leve. Det kan være en sjanse for å komme tilbake senere, men jeg synes det er så bortkastet å starte det nye livet mitt nå, for så å prøve meg på det forrige igjen. Det bare går aldri bra for meg. Jeg er konstant lei meg, og slår også ut på diagnosen Dystymi. Men denne blir betraktelig redusert når jeg er der jeg vil være. Nå gleder jeg meg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: a7a2c...27e

Hvordan vet du at du ikke blir like godt likt?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, frosken skrev:

Hvordan vet du at du ikke blir like godt likt?

Blir jo ikke mislikt og får dårlige bemerkninger av alle. Men jeg er «bare en bekjent» blandt folk. Jeg er kanskje ikke så kul å henge med. Lærevanskene mine gir meg heller ikke selvtillit.

Anonymkode: a7a2c...27e

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du har det bedre med minimal kontakt var vel egentlig ikke spørsmålet.

Det var del av svaret. Duh!

Anonymkode: 5d326...c02

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det var del av svaret. Duh!

Anonymkode: 5d326...c02

DU har valgt å ikke ha mange kontakter. Mange ned AS orker ikke å være sosiale, men det vil jeg, men jeg blir ikke lett interessert i folk, særlig når jeg er på et sted der jeg «må» være pga jeg ikke finner noe bedre

Anonymkode: a7a2c...27e

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til andre mennesker ? Jeg har diagnosen og tror aldri den usynlige veggen blir borte. Jeg er aldri noe førstevalg, og hater hva jeg går mot nå. Slet på skolen gjennom alle år, og diagnostiseres nå med ADD i tillegg. 
Jeg driver nå og starter et nytt liv igjen, men jeg gleder meg ikke. Det er noe jeg tar til takke med, fordi det ikke er andre muligheter for meg nå. Jeg er så sint på meg selv og ser bare på at de andre lever livet. Jeg har prøvd å studere hva de gjør som er så bra, men jeg ser det ikke. Jeg gjør ikke ting noe verre, det er bare at jeg blir ikke like godt likt. Selv om jeg har en bra dag så er jeg feil. Det er alltid noe som minner meg på at jeg er meg. Folk spør hva jeg driver med for tiden for det jeg startet med var så spennende syntes de. Men så ble dette feil, og det synes jeg er flaut. Mens de andre mestrer det. Selv må jeg fortelle om planen jeg har nå, men som jeg ikke er glad for...... jeg sørger over et liv som ikke ble, men der følte jeg at jeg var på plass i livet. Nå er alt bare kjedelig. Jeg er mentalt er annet sted hele tiden, og er trist til hver dag.... har ikke sett noen grunn til å leve. Det kan være en sjanse for å komme tilbake senere, men jeg synes det er så bortkastet å starte det nye livet mitt nå, for så å prøve meg på det forrige igjen. Det bare går aldri bra for meg. Jeg er konstant lei meg, og slår også ut på diagnosen Dystymi. Men denne blir betraktelig redusert når jeg er der jeg vil være. Nå gleder jeg meg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: a7a2c...27e

Jeg har en god venn med asperger, så det er ikke noe problem. Kanskje veggen er noe du har satt opp selv som en slags forsvarsmekanisme? Noen ganger er livet litt sånn man må ta til takke med en jobb el lignende fordi man rett og slett ikke har noe valg. Men det betyr ikke at det er noe som må være evig. 

Anonymkode: d3b6e...78f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en god venn med asperger, så det er ikke noe problem. Kanskje veggen er noe du har satt opp selv som en slags forsvarsmekanisme? Noen ganger er livet litt sånn man må ta til takke med en jobb el lignende fordi man rett og slett ikke har noe valg. Men det betyr ikke at det er noe som må være evig. 

Anonymkode: d3b6e...78f

Det vet jeg. Men dette kommer an på andre viktige ting i livet. Hvis du på død og liv skal bo en bygd med 500 innbyggere og dette er viktigst må du kanskje ta til takke. Vil du ha drømmejobben må du kanskje ta til takke med et sted du ikke liker. Men jeg er ikke helt der. Har liksom min beste tid aldersmessig , så går det bort i depresjon. Depresjonen trigges fordi jeg ikke klarer det jeg vil. Jeg må ta livet så alvorlig hele veien! 

Anonymkode: a7a2c...27e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg. Men dette kommer an på andre viktige ting i livet. Hvis du på død og liv skal bo en bygd med 500 innbyggere og dette er viktigst må du kanskje ta til takke. Vil du ha drømmejobben må du kanskje ta til takke med et sted du ikke liker. Men jeg er ikke helt der. Har liksom min beste tid aldersmessig , så går det bort i depresjon. Depresjonen trigges fordi jeg ikke klarer det jeg vil. Jeg må ta livet så alvorlig hele veien! 

Anonymkode: a7a2c...27e

Kanskje ta en tur til Tyrkia?

Anonymkode: 56ac9...966

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje ta en tur til Tyrkia?

Anonymkode: 56ac9...966

Hvorfor er du så opphengt i Tyrkia?

Anonymkode: d7618...3d7

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg. Men dette kommer an på andre viktige ting i livet. Hvis du på død og liv skal bo en bygd med 500 innbyggere og dette er viktigst må du kanskje ta til takke. Vil du ha drømmejobben må du kanskje ta til takke med et sted du ikke liker. Men jeg er ikke helt der. Har liksom min beste tid aldersmessig , så går det bort i depresjon. Depresjonen trigges fordi jeg ikke klarer det jeg vil. Jeg må ta livet så alvorlig hele veien! 

Anonymkode: a7a2c...27e

Jeg har slitt med depresjon i flere år. Det tok mye hard jobbing , men med litt hjelp kan man komme seg igjennom det...

Anonymkode: d3b6e...78f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt med depresjon i flere år. Det tok mye hard jobbing , men med litt hjelp kan man komme seg igjennom det...

Anonymkode: d3b6e...78f

Tilbakevendende i 12 år nå.... når konsentrasjonen blir så dårlig at man knapt tar inn noe, så møter man folk med lite kunnskap og er alltid den spørrende. 

Anonymkode: a7a2c...27e

[AnonymBruker]

Jeg har asperger og har vel gitt opp å få det der normale A4 livet med kjæreste og barn. Dette er noe jeg aldri kommer til å få meg, og ja jeg er jente. 

Anonymkode: 45b10...d3b