Når ingenting er sikkert lengre.

[AnonymBruker]

Møtte i julen et utrolig herlig menneske. Jeg har selv vært singel i over 10 år, og hadde bestemt meg for at det var slik jeg hadde det best.

Det gikk ikke lange tiden før jeg hadde falt pladask, og den første tiden var bare dans på roser. Vi fant fort ut at vi var veldig like både i tankegang og væremåte. Mange felles interesser. 
Våknet plutselig en dag med kalde føtter, og visste ikke hva som skjedde. 
Hadde noen dager for meg selv for å sortere tankene, og kom tilbake for fullt.

Vi har vært veldig flinke til å være åpen og ærlig med hverandre hele veien. Det hele har vært et fantastisk eventyr for meg. 
plutselig en kveld kommer det frem at hun ikke klarer å være intim lengre. Hun sier at røyklukten og ånden tar knekken på det hele.

 Jeg bestemmer meg for å slutte av. Og får skryt for dette. 
Men dessverre klarte hun ikke slå av tanken på hvor turn off det var med denne røykingen.

Forholdet tok en uventet slutt, med et ønske om at vi skulle være venner i stede. Jeg ba derfor om å få litt tid til å tenke gjennom dette. Men kjenner at jeg ikke kan klare det. I mine tanker hadde jeg et ønske om en kjæreste, og ikke et nytt bekjentskap. Hadde et fantastisk treff med henne sist vi møttes, og ikke noe som tilsier at dette bare er et vennskap. 
 

Skjønner jo fort at jeg står på gress. Men kjenner på meg selv at jeg ikke klarer å stå slik lenge. 
selv har hun hatt et stress uten like med jobb og familie. Så jeg kan på mange måter forstå at det ikke finnes rett tid for å stå i et nytt forhold oppi dette. Takler veldig dårlig situasjonen. Og orker ikke å stå i en uvitenhet om jeg jeg skal satse for fullt, eller om jeg bare skal lukke døren, for så å dø hen og finne atter en gang ut at jeg mislykkes. Hvor lenge bør man akseptere at en blir satt på vent?
 

 

 

Anonymkode: d9de1...3f5

[AnonymBruker]

kanskje du kan bruke dette som en motivator for å komme deg ut i datinglivet igjen? trenger vel heller ikke være enten eller, kom deg ut, date, finn på noe, ikke gidd å sitt å vent på noen som ikke aner hva de vil 

Anonymkode: 03624...015

[Gjest Gargamel]

Jeg tror du bare må holde en vennlig tone, være ærlig på at du ikke ville gjøre det slutt, men akseptere at hun ikke vil mer. Ikke push eller mas, for da føles det trygt for henne å ha deg på gress.

Du har ikke noe å tape på å date andre. Du trenger ikke gjøre noe nummer ut av det, men vær åpen hvis temaet kommer opp.

[Lillemus]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg bestemmer meg for å slutte av. Og får skryt for dette. 
Men dessverre klarte hun ikke slå av tanken på hvor turn off det var med denne røykingen.

Anonymkode: d9de1...3f5

Fortsett endelig med å være ikke-røyker! For hun har helt rett i at røyklukt og røykeånde er ekstremt turn-off... Det er ingen som liker å kline med en som lukter og smaker som et askebeger.

Jeg synes du skal leve ditt eget liv, ikke vis henne at du sitter på gjerdet og venter - gjør deg heller litt kostbar med å være opptatt med andre ting, kompiser, date litt om muligheten dukker opp og sånt. Lykke til!

[Muxim]

På 16.2.2020 den 21.55, AnonymBruker skrev:

Møtte i julen et utrolig herlig menneske. Jeg har selv vært singel i over 10 år, og hadde bestemt meg for at det var slik jeg hadde det best.

Det gikk ikke lange tiden før jeg hadde falt pladask, og den første tiden var bare dans på roser. Vi fant fort ut at vi var veldig like både i tankegang og væremåte. Mange felles interesser. 
Våknet plutselig en dag med kalde føtter, og visste ikke hva som skjedde. 
Hadde noen dager for meg selv for å sortere tankene, og kom tilbake for fullt.

Vi har vært veldig flinke til å være åpen og ærlig med hverandre hele veien. Det hele har vært et fantastisk eventyr for meg. 
plutselig en kveld kommer det frem at hun ikke klarer å være intim lengre. Hun sier at røyklukten og ånden tar knekken på det hele.

 Jeg bestemmer meg for å slutte av. Og får skryt for dette. 
Men dessverre klarte hun ikke slå av tanken på hvor turn off det var med denne røykingen.

Forholdet tok en uventet slutt, med et ønske om at vi skulle være venner i stede. Jeg ba derfor om å få litt tid til å tenke gjennom dette. Men kjenner at jeg ikke kan klare det. I mine tanker hadde jeg et ønske om en kjæreste, og ikke et nytt bekjentskap. Hadde et fantastisk treff med henne sist vi møttes, og ikke noe som tilsier at dette bare er et vennskap. 
 

Skjønner jo fort at jeg står på gress. Men kjenner på meg selv at jeg ikke klarer å stå slik lenge. 
selv har hun hatt et stress uten like med jobb og familie. Så jeg kan på mange måter forstå at det ikke finnes rett tid for å stå i et nytt forhold oppi dette. Takler veldig dårlig situasjonen. Og orker ikke å stå i en uvitenhet om jeg jeg skal satse for fullt, eller om jeg bare skal lukke døren, for så å dø hen og finne atter en gang ut at jeg mislykkes. Hvor lenge bør man akseptere at en blir satt på vent?
 

 

 

Anonymkode: d9de1...3f5

Dump henne. Nå. Finn andre.