VG + tenker på selvmord hver dag

[AnonymBruker]

Noen med VG + her? Står en interessant artikkel på VG. Kanskje noen kunne fortelle hva det står i den eller kopiere?

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4qg52G/ida-23-naar-jeg-har-det-daarlig-tenker-jeg-paa-selvmord-hver-dag

Anonymkode: 1901e...f4e

[Admin]

Tråden er ryddet for innhold med opphavsrett. Å kopiere en hel tekst vil være brudd på opphavsretten og er dermed ikke lov.

Admin

[Fru2020]

Jeg har lest artikkelen. Handler egentlig om en kvinne som er veldig fornøyd med det tilbudet hun får. Såvidt jeg husker hadde hun borderline, spiseforstyrrelser og var kronisk suicidal. Hun fikk innleggelser når hun trengte det.

Sånn har jeg det også og lurer egentlig om andre med samme problematikk er fornøyd med den helsehjelpen de får. I så fall hvorfor evt. hvorfor ikke?

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Fru2020 skrev:

Jeg har lest artikkelen. Handler egentlig om en kvinne som er veldig fornøyd med det tilbudet hun får. Såvidt jeg husker hadde hun borderline, spiseforstyrrelser og var kronisk suicidal. Hun fikk innleggelser når hun trengte det.

Sånn har jeg det også og lurer egentlig om andre med samme problematikk er fornøyd med den helsehjelpen de får. I så fall hvorfor evt. hvorfor ikke?

 

Men hvorfor er det så mange med borderline som sier at dem ikke får hjelp/innleggelser? Og så sier de jo nettopp de at de ikke får hjelp nettopp pga borderlinediagnosen. Så mange med borderline som har skrevet at dem blir nektet hjelp og kun blir kalt oppmerksomhetssyke og ikke reelt suicidale..

Anonymkode: 1901e...f4e

[Glitter]

8 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg har lest artikkelen. Handler egentlig om en kvinne som er veldig fornøyd med det tilbudet hun får. Såvidt jeg husker hadde hun borderline, spiseforstyrrelser og var kronisk suicidal. Hun fikk innleggelser når hun trengte det.

Sånn har jeg det også og lurer egentlig om andre med samme problematikk er fornøyd med den helsehjelpen de får. I så fall hvorfor evt. hvorfor ikke?

 

Jeg har også slik type tilbud og for meg har det vært livreddende. Jeg er glad jeg har behandlere som ser hva jeg trenger i krisene mine. Det hadde bare ikke gått uten. 

[Fru2020]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor er det så mange med borderline som sier at dem ikke får hjelp/innleggelser? Og så sier de jo nettopp de at de ikke får hjelp nettopp pga borderlinediagnosen. Så mange med borderline som har skrevet at dem blir nektet hjelp og kun blir kalt oppmerksomhetssyke og ikke reelt suicidale..

Anonymkode: 1901e...f4e

Jeg har aldri opplevd at de bruker borderline som grunn til korte innleggelser, men kronisk suicidal har gjort det.

Mange artikler som peker på at borderline er nederst på rangstigen når det kommer til psykisk sykdom og at det er mange fordommer blandt personalet.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest artikkelen, men min første tanke er at hun kanskje opplever at hun får hjelp og at innleggelser hjelper henne. Men hva legger man i å få hjelp? Jeg tenker at hun trenger hjelp til å bryte ut av det mønsteret hun er i og det vil hun ikke gjøre så lenge hun får innleggelser hver gang hun er suicidal. Da vil hun fortsette å være suicidal og forvente at noen andre skal hjelpe henne ut av det. 

Anonymkode: cc775...bd3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke jeg lest artikkelen, men min første tanke er at hun kanskje opplever at hun får hjelp og at innleggelser hjelper henne. Men hva legger man i å få hjelp? Jeg tenker at hun trenger hjelp til å bryte ut av det mønsteret hun er i og det vil hun ikke gjøre så lenge hun får innleggelser hver gang hun er suicidal. Da vil hun fortsette å være suicidal og forvente at noen andre skal hjelpe henne ut av det. 

Anonymkode: cc775...bd3

Det er jeg ikke helt enig i. Jeg har det slik som henne. Jeg blir innlagt når det er helt krise og jeg er nær ved å ta livet mitt. Da får jeg et stabiliserende opphold. Dette er jeg sikker på at er grunnen til at jeg foreløpig har klart det egentlige målet mitt om å holde meg i livet.

Men så får jeg jo poliklinisk behandling også, og det er jo det som er hovedbehandlingen min. Det er her jeg skal komme meg ut av tilstanden kronisk suicidalitet. Innleggelsene er bare for å holde meg i live..

Anonymkode: 70741...559

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg ikke helt enig i. Jeg har det slik som henne. Jeg blir innlagt når det er helt krise og jeg er nær ved å ta livet mitt. Da får jeg et stabiliserende opphold. Dette er jeg sikker på at er grunnen til at jeg foreløpig har klart det egentlige målet mitt om å holde meg i livet.

Men så får jeg jo poliklinisk behandling også, og det er jo det som er hovedbehandlingen min. Det er her jeg skal komme meg ut av tilstanden kronisk suicidalitet. Innleggelsene er bare for å holde meg i live..

Anonymkode: 70741...559

Jeg er fortsatt uenig. Jeg er også kronisk suicidal og får ikke innleggelser når det er helt krise og ønsker og planlegger å ta livet mitt. Innleggelser blir ikke engang diskutert. Jeg tror ikke det er mulig å behandle kronisk suicidalitet ved å fortsette å få innleggelser. Ingen virkelig hjelp som endrer noe i alle fall. Å være kronisk suicidal handler om å ikke tåle følelsene sine og selvmordstanker, planer og forsøk blir en måte å slippe unna disse følelsene. Innleggelse blir en annen måte å unngå de egentlige følelsene som gjør at man blir suicidal. Det er min mening og min erfaring. En slik behandling uten innleggelser krever en behandler med ‘is i magen’ fordi det innebærer en risiko. Men med rett poliklinisk behandling så er det mulig. Respekterer at ikke alle er enige i det. 

Anonymkode: cc775...bd3

[Glitter]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fortsatt uenig. Jeg er også kronisk suicidal og får ikke innleggelser når det er helt krise og ønsker og planlegger å ta livet mitt. Innleggelser blir ikke engang diskutert. Jeg tror ikke det er mulig å behandle kronisk suicidalitet ved å fortsette å få innleggelser. Ingen virkelig hjelp som endrer noe i alle fall. Å være kronisk suicidal handler om å ikke tåle følelsene sine og selvmordstanker, planer og forsøk blir en måte å slippe unna disse følelsene. Innleggelse blir en annen måte å unngå de egentlige følelsene som gjør at man blir suicidal. Det er min mening og min erfaring. En slik behandling uten innleggelser krever en behandler med ‘is i magen’ fordi det innebærer en risiko. Men med rett poliklinisk behandling så er det mulig. Respekterer at ikke alle er enige i det. 

Anonymkode: cc775...bd3

At man lider av kronisk suicidalitet vil ikke si at man ellers er like. For noen inkludert meg selv er innleggelse i de verste fasene helt nødvendig. Jeg har flere diagnoser og en historikk som totalt sett har blitt vurdert slik at jeg trenger innleggelse her og der. Nå lider jeg av en tung, klinisk depresjon og har vært innlagt både i januar og nå i februar. Jeg får ordentlig behandling på sykehuset og ikke bare oppbevaring. Skal også inn til en planlagt innleggelse på DPS og det har ikke med min kroniske suicidalitet eller personlighetsforstyrrelse å gjøre. Det er av andre årsaker. 

Nå vet jo ikke jeg noe som helst om deg og uttaler meg på generelt grunnlag og ikke noe om hva jeg tror eller ikke tror om deg og din situasjon. Poenget mitt er bare at selv om det kanskje er kun poliklinisk som har blitt vurdert at er best for deg så vil det ikke si at det er samme opplegg som fungerer for meg. På gruppenivå er det poliklinisk som er anbefalt ved kronisk suicidalitet, men så gjøres det også vurderinger på individnivå og der er det ikke alltid at det beste er kun poliklinisk. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fortsatt uenig. Jeg er også kronisk suicidal og får ikke innleggelser når det er helt krise og ønsker og planlegger å ta livet mitt. Innleggelser blir ikke engang diskutert. Jeg tror ikke det er mulig å behandle kronisk suicidalitet ved å fortsette å få innleggelser. Ingen virkelig hjelp som endrer noe i alle fall. Å være kronisk suicidal handler om å ikke tåle følelsene sine og selvmordstanker, planer og forsøk blir en måte å slippe unna disse følelsene. Innleggelse blir en annen måte å unngå de egentlige følelsene som gjør at man blir suicidal. Det er min mening og min erfaring. En slik behandling uten innleggelser krever en behandler med ‘is i magen’ fordi det innebærer en risiko. Men med rett poliklinisk behandling så er det mulig. Respekterer at ikke alle er enige i det. 

Anonymkode: cc775...bd3

Kanskje det er derfor det bør være en individuell vurdering av den enkeltes situasjon og ikke alltid se på oss som en homogen gruppe pasienter som skal ha helt lik behandling.

Anonymkode: 70741...559

[AnonymBruker]

Ut fra artikkelen virker det som at hun her blir innlagt ganske hyppig, og da kan man jo lure hvor bra dette egentlig kan ha vært for hun. Hun har også samboer og er en oppegående person sånn sett, har ting å leve for. Når man gang på gang blir innlagt for selvmordsforsøk eller selvmordsplaner så sier det seg selv at dette kanskje ikke er helt reelle ønsker om å dø, men heller at de ønsker hjelp. Og trenger man hjelp så er det poliklinisk behandling man trenger. Tror helsevesenet i mange tilfeller gjør folk en stor bjørnetjeneste ved å legge de inn hver gang de ber om det, istedenfor å lære de å håndtere de vanskelige tankene og følelsene selv.

Anonymkode: f18b8...a2e

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke dette. Hun gjennomfører gjentatte selvmordsforsøk, men vil ikke dø. Hva er poenget?

Anonymkode: 081a3...028

[frosken]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke dette. Hun gjennomfører gjentatte selvmordsforsøk, men vil ikke dø. Hva er poenget?

Anonymkode: 081a3...028

Les deg litt opp på temaet. Hun beskriver noe som ikke er så uvanlig for folk som har den typen vansker hun har.

[Fru2020]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke dette. Hun gjennomfører gjentatte selvmordsforsøk, men vil ikke dø. Hva er poenget?

Anonymkode: 081a3...028

En stor del av meg vil heller ikke dø, men i noen perioder blir lidelsestrykket så heftig at den delen av meg som vil dø tar helt overhånd. Når jeg kjenner at det er den delen som er i ferd med å ta kontrollen over meg, bruker jeg siste rest av selvkontroll til å kontakte helsevesenet for hjelp. Heldigvis så får jeg hjelp, helt til den delen av meg som vil leve igjen tar over kontrollen

[AnonymBruker]

5 minutter siden, frosken skrev:

Les deg litt opp på temaet. Hun beskriver noe som ikke er så uvanlig for folk som har den typen vansker hun har.

Jeg har lest meg opp tidligere, og forstår fortsatt ikke logikken.

Anonymkode: 081a3...028