Å fortjene å lide

[AnonymBruker]

Er det at jeg har gjort så mye galt ensbetydende med at jeg fortjener å ha det vondt? Er det sånn det fungerer? At jeg skal lide fordi jeg fortjener straff liksom? Jeg skal ha det sånn lenge enda og er sliten. Jeg får liksom ikke fri fra det vonde. Får ikke pusterom. Men det er sikkert en mening med det? At jeg skal gå gjennom dette fordi det skal få meg til å endre meg?

Anonymkode: 61b5b...4e2

[ISW]

Nei, men den vanligste depressive overbevisningen / vrangforestillingen er at man er syk fordi man fortjener det.

Sykdom rammer vilkårlig. Etter hva jeg forstår var Adolf Hitler relativt frisk, og Donald Trump i rimelig god form for alderen. Sykdom er i bunn og grunn et spørsmål om uflaks.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, ISW skrev:

Nei, men den vanligste depressive overbevisningen / vrangforestillingen er at man er syk fordi man fortjener det.

Sykdom rammer vilkårlig. Etter hva jeg forstår var Adolf Hitler relativt frisk, og Donald Trump i rimelig god form for alderen. Sykdom er i bunn og grunn et spørsmål om uflaks.

Joda, men jeg har virkelg vært ille. Tro meg.  Jeg blir straffet hardt med ekstremt god grunn. Jeg må bare jobbe meg gjennom det og tenke at det ikke er meg vedkomme er lei av men det jeg gjør, og dermed så har jeg ikke grunn til å hate meg selv og tenke at jeg fortjener å lide. Men det føles så riktig at jeg fortjener å lide for det jeg har gjort, samtidig er det ikke riktig heller. Jeg er så forvirret  kan du forklare meg?

Anonymkode: 61b5b...4e2

[ISW]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men jeg har virkelg vært ille. Tro meg.  Jeg blir straffet hardt med ekstremt god grunn. Jeg må bare jobbe meg gjennom det og tenke at det ikke er meg vedkomme er lei av men det jeg gjør, og dermed så har jeg ikke grunn til å hate meg selv og tenke at jeg fortjener å lide. Men det føles så riktig at jeg fortjener å lide for det jeg har gjort, samtidig er det ikke riktig heller. Jeg er så forvirret  kan du forklare meg?

Anonymkode: 61b5b...4e2

Ja.

Alle sykdommer er fysiske sykdommer. At du føler deg dårlig skyldes en biologisk feil i hjernen og nervesystemet ditt. Denne kunne du fått om du var Adolf Hitler eller Mor Teresa. Det er ingenting du selv kunne gjort fra eller til, verken innad eller utad, som kunne hjulpet eller forverret. 
 

Det som derimot er vanlig ved en depresjon, er å henge depresjonen på knagger (jeg fortjener å være syk fordi jeg kjørte på en unge i 1989..) og fordi et kjennetegn ved depresjon er å gnage på gamle hendelser. Det er derfor du føler deg som du gjør.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, ISW skrev:Ja.

Alle sykdommer er fysiske sykdommer. At du føler deg dårlig skyldes en biologisk feil i hjernen og nervesystemet ditt. Denne kunne du fått om du var Adolf Hitler eller Mor Teresa. Det er ingenting du selv kunne gjort fra eller til, verken innad eller utad, som kunne hjulpet eller forverret. 
 

Det som derimot er vanlig ved en depresjon, er å henge depresjonen på knagger (jeg fortjener å være syk fordi jeg kjørte på en unge i 1989..) og fordi et kjennetegn ved depresjon er å gnage på gamle hendelser. Det er derfor du føler deg som du gjør.

Det er ytre hendelser som jeg ene og alene er skyld i selv (som frks at noen er lei av meg og kanskje også sint på meg - som er det vanskeligste for meg å takle og økonomi) og andre ting som jeg ikke er skyld i (som feks et søsken som vil ta livet sitt). Jeg har vært alvorlig deprimert før pga for mye stress, og går gjennom det samme nå. Har vart en ukes tid, og det blir bare verre, ikke bedre. Men jeg kjemper i mot hver dag. Prøver så godt jeg kan å takle tanker og følelser og bruke det jeg har lært. 
Jeg har ikke vært gjennom det jeg går gjennom nå på 10 år. Og det tok flere år å bli frisk. Er så redd for at det samme skal skje på nytt  

Anonymkode: 61b5b...4e2

[ISW]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ytre hendelser som jeg ene og alene er skyld i selv (som frks at noen er lei av meg og kanskje også sint på meg - som er det vanskeligste for meg å takle og økonomi) og andre ting som jeg ikke er skyld i (som feks et søsken som vil ta livet sitt). Jeg har vært alvorlig deprimert før pga for mye stress, og går gjennom det samme nå. Har vart en ukes tid, og det blir bare verre, ikke bedre. Men jeg kjemper i mot hver dag. Prøver så godt jeg kan å takle tanker og følelser og bruke det jeg har lært. 
Jeg har ikke vært gjennom det jeg går gjennom nå på 10 år. Og det tok flere år å bli frisk. Er så redd for at det samme skal skje på nytt  

Anonymkode: 61b5b...4e2

Jeg tror du er vesentlig bedre forberedt denne gangen enn forrige gang. Du har lært mye, og har fått behandling. 
 

Sånn jeg kjenner deg har du absolutt ikke gjort noen ting som burde gjøre at du skulle ha dårlig samvittighet. Dette er utelukkende sykdommen din som snakker.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, ISW skrev:

Jeg tror du er vesentlig bedre forberedt denne gangen enn forrige gang. Du har lært mye, og har fått behandling. 
 

Sånn jeg kjenner deg har du absolutt ikke gjort noen ting som burde gjøre at du skulle ha dårlig samvittighet. Dette er utelukkende sykdommen din som snakker.

Jeg kan ikke utdype det, men jeg HAR virkelig gjort ekstremt ille ting og derfor har vedkommede ekstremt god grunn til å straffe meg hardt og være drittlei av meg. Derfor også følelsen «jeg fortjener å lide». Dette er måten å lære meg på når ingenting annet fungerer. Jeg må ta konsekvensene av det. Jeg må lide og lære med smerte, litt som lik den måten barn læret på når de faller og slår seg. 

Jeg tåler svært dårlig at noen er sint på meg og lei av meg. Pga traumer. Men jeg skal kjempe meg gjennom følelsene og vise vedkommede at jeg skal klare å endre meg.  

 

Anonymkode: 61b5b...4e2

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke utdype det, men jeg HAR virkelig gjort ekstremt ille ting og derfor har vedkommede ekstremt god grunn til å straffe meg hardt og være drittlei av meg. Derfor også følelsen «jeg fortjener å lide». Dette er måten å lære meg på når ingenting annet fungerer. Jeg må ta konsekvensene av det. Jeg må lide og lære med smerte, litt som lik den måten barn læret på når de faller og slår seg. 

Jeg tåler svært dårlig at noen er sint på meg og lei av meg. Pga traumer. Men jeg skal kjempe meg gjennom følelsene og vise vedkommede at jeg skal klare å endre meg.  

 

Anonymkode: 61b5b...4e2

Nå driver du med følelsesbading igjen:-)  

Du har helt sikkert gjort dårlige ting her i livet, du som alle vi andre. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, frosken skrev:

Nå driver du med følelsesbading igjen:-)  

Du har helt sikkert gjort dårlige ting her i livet, du som alle vi andre. 

Ok. Men det jeg skrev der er også fakta og ikke bare følelser - tro meg. Jeg prøver/vil også ta ansvar for mine handlinger. 

Nå ble jeg forvirret igjen. Mener du å si at jeg er for hard mot meg selv. Du skrev jo noe om det i en annen tråd i helga også.

Men jeg får tenke godt over det. 

Anonymkode: 61b5b...4e2

[frosken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Men det jeg skrev der er også fakta og ikke bare følelser - tro meg. Jeg prøver/vil også ta ansvar for mine handlinger. 

Nå ble jeg forvirret igjen. Mener du å si at jeg er for hard mot meg selv. Du skrev jo noe om det i en annen tråd i helga også.

Men jeg får tenke godt over det. 

Anonymkode: 61b5b...4e2

Jeg mener du tenker veldig ulogisk rundt disse temaene. Når vonde ting skjer, så ser du ut til ofte å tenke at det enten er din skyld eller noen andres skyld - mens det ofte ikke trenger å ha noe med noens skyld å gjøre. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, frosken skrev:

Nå driver du med følelsesbading igjen:-)  

Du har helt sikkert gjort dårlige ting her i livet, du som alle vi andre. 

 

7 timer siden, frosken skrev:

Jeg mener du tenker veldig ulogisk rundt disse temaene. Når vonde ting skjer, så ser du ut til ofte å tenke at det enten er din skyld eller noen andres skyld - mens det ofte ikke trenger å ha noe med noens skyld å gjøre. 

Takk for svar, frosken. Har tenkt godt over det og det isw skrev om skyld. Endellg kan jeg begynne å jobbe med det jeg skal. 

Anonymkode: 61b5b...4e2

[AnonymBruker]

En ting har jeg vært flink til denne uka; hørt på dere og ikke gått i forsvar/«motangrep». Så det går fremover. Men det er f ikke lett. 

Anonymkode: 61b5b...4e2

[Glitter]

Jeg føler i hvert fall at jeg fortjener straff og lidelse. Derfor kan jeg finne på å utløse enda mer lidelse enn jeg allerede har. Det er fryktelig vondt å ha det slik. For noen år siden var jeg i forhold med psykisk vold. Pluss mobbing som barn. Tror det er det som har utløst dette selvdestruktive behovet. Føler meg som et utrolig dårlig menneske som virkelig har sviktet mine barn. Det gråter jeg ofte for. Likevel tråkker jeg i salaten igjen gang på gang. 

På samme tid føler jeg det ikke slik om alle andre. Jeg kan ha slike tanker om feks han som nesten drepte meg og som banker og voldtar andre jenter stadig vekk, men ikke vanlige, normale mennesker. 

[Eva Sofie]

Jeg tenkte å skyte inn her at tanker om å lide og ikke fortjene, kan også skyldes andre ting enn depresjon dersom de vedvarer over tid. Det kan også komme av traumer enten som skjedde i barndom eller i voksen alder. Man kan få tanker om at man fortjener å lide fordi det og det skjedde. Det må ikke være depresjon. Jeg kan streve med slike tanker uten å være plaget av depressivitet, men det skyldes de traumene jeg har vært utsatt for opp igjennom.