Jeg kastet alt i dag!

[Gjest Fastnick]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo innlagt ofte, det har jeg sett du har skrevet her inne. Det er også ganske velkjent at å bli hyppig innlagt bare fremmer enda mer selvskadende adtferd framfor at pasientene selv lærer å tar et tak og tar ansvar for sine egne liv. Det psykiatrien gjør nå er bare å gi deg en bjørnetjeneste, du kommer aldri til å klare å ta vare på deg selv i vanskelige tider hvis de hver gang du er dårlig legger deg inn og fratar deg alt ansvar.

Anonymkode: c07c2...c52

I all verden.. Kjenner du Glitter så godt altså, at du vet hva som er bra og hva som ikke er så bra for henne?

[Glitter]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo innlagt ofte, det har jeg sett du har skrevet her inne. Det er også ganske velkjent at å bli hyppig innlagt bare fremmer enda mer selvskadende adtferd framfor at pasientene selv lærer å tar et tak og tar ansvar for sine egne liv. Det psykiatrien gjør nå er bare å gi deg en bjørnetjeneste, du kommer aldri til å klare å ta vare på deg selv i vanskelige tider hvis de hver gang du er dårlig legger deg inn og fratar deg alt ansvar.

Anonymkode: c07c2...c52

Igjen; Du vet ikke hvorfor jeg har opplegget som jeg har. Pass på deg selv du. 

Til info var jeg innlagt omtrent konstant før og jeg var svært selvdkadende og masse annet. Det er et helt annet bilde i dag. Men ting tar tid!

[Pragmatikeren]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo innlagt ofte, det har jeg sett du har skrevet her inne. Det er også ganske velkjent at å bli hyppig innlagt bare fremmer enda mer selvskadende adtferd framfor at pasientene selv lærer å tar et tak og tar ansvar for sine egne liv. Det psykiatrien gjør nå er bare å gi deg en bjørnetjeneste, du kommer aldri til å klare å ta vare på deg selv i vanskelige tider hvis de hver gang du er dårlig legger deg inn og fratar deg alt ansvar.

Anonymkode: c07c2...c52

Det er fryktelig dårlig gjort å skrive noe sånt som anonym! 

[Glitter]

8 minutter siden, Pragmatikeren skrev:

Det er fryktelig dårlig gjort å skrive noe sånt som anonym! 

Feigt er det i hvert fall. Heldigvis vet jeg at opplegget jeg har fungerer, det har det jo vist seg å gjøre. Så har jeg enkelte perioder hvor jeg er mer innlagt enn andre, men det handler om hvor alvorlig deprimert jeg er. Nå når ting er stengt ned pga corona så må jeg si jeg er svært bekymret for meg selv da. Har allerede blitt mørkeredd igjen fordi jeg er redd demonen skal komme tilbake om natten. Jeg har hatt psykotiske symptomer tidligere ved alvorlig depresjon og isolering, så det er en stor frykt jeg har. 

Uansett. Jeg har, som min behandler pleier å si  et komplisert sykdomsbilde. Så det er ikke så enkelt som denne AB skal ha det til. 

Og til info min behandler gjør ikke dette med alle sine pasienter med borderline. Det er skrevet en svært lang serie av artikler over tid om en person som min behandler hadde. Og her ble altså personen skrevet ut etter et par dager hver gang. Så min behandler vurderer sine pasienter individuelt og ut fra hva de trenger. Ikke ut fra en mal. Jeg har en svært dyktig behandler. 

Endret 31. mars 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

 

Uansett. Jeg har, som min behandler pleier å si  et komplisert sykdomsbilde. Så det er ikke så enkelt som denne AB skal ha det til. 

Og til info min behandler gjør ikke dette med alle sine pasienter med borderline. Det er skrevet en svært lang serie av artikler over tid om en person som min behandler hadde. Og her ble altså personen skrevet ut etter et par dager hver gang. Så min behandler vurderer sine pasienter individuelt og ut fra hva de trenger. Ikke ut fra en mal. Jeg har en svært dyktig behandler. 

Er denne saken du henviser til: https://www.nettavisen.no/livsstil/kapittel-1-jenta-ingen-kan-hjelpe/3423846155.html ?

I så fall er jeg ikke imponert over Sara Pavalls uttalelser. 

 

Anonymkode: ea5a4...6a7

[XbellaX]

14 timer siden, Glitter skrev:

 

Takk som spør. Jeg "knakk" søndags kveld. Pappa hadde skjønt at det kom til å skje så han dro fra feriehuset (samme kommune, 20 min fra sentrum) og hjem til seg og ventet på sammenbruddet mitt. Det kom et par timer senere og jeg ringte han i full panikk. Så han kom og hentet meg for å passe på meg og i går ble jeg akuttinnlagt. Det er bare de dårligste som blir prioritert inn i psykiatrien nå så jeg er rimelig ute av det. Føler meg trengt inn i et hjørne og tankene mine har vendt seg i mot meg. For hvert panikkanfall jeg får i løpet av dagen så sier tankene mine at enten jeg vil eller ikke så er eneste mulighet nå å dø. Jeg har ingen annen løsning. 

Men skulle det være noen som helst mulighet for at dette skal ordne seg så vil det være veldig dumt om jeg har latt tankene ta meg. Jeg høres kanskje psykotisk ut nå, men under panikkanfallene så tar tankene helt over og det er så ille at jeg har sagt at jeg ikke tørr å ha utgang alene akkurat nå. Det har jeg aldri sagt før. Jeg har alltid ønsket å ha utgang enten jeg har hatt det eller ikke. 

Jeg er tynn og sliten, men jeg prøver å ikke la tankene vinne over meg. For jeg har fått bort det sløret som har holdt meg fra å se hvor mye jeg vil være der for ungene mine. Det er bare de tankene. Som overmanner meg for hvert eneste panikkanfall jeg får i løpet av dagen. Jeg blir styrt av de da og jeg er ikke trygg på noen ting akkurat nå. 

Men jeg prøver å ikke gi opp. Jeg gjorde noe konstruktivt ved å ringe pappa. Og de på avdelingen følger meg tettere opp da jeg går enten rundt som et blekt spøkelse eller jeg har disse gråteanfallene hvor jeg blir overtatt av tankene om at jeg er trengt inn i et hjørne og at jeg må dø. 

Dette er nytt for meg. Har ikke føltes på denne måten før...

En dag av gangen Glitter, en dag av gangen. I blant holder det å ta en time av gangen. 

[Glitter]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er denne saken du henviser til: https://www.nettavisen.no/livsstil/kapittel-1-jenta-ingen-kan-hjelpe/3423846155.html ?

I så fall er jeg ikke imponert over Sara Pavalls uttalelser. 

 

Anonymkode: ea5a4...6a7

Nei det er det ikke. 

8 timer siden, XbellaX skrev:

En dag av gangen Glitter, en dag av gangen. I blant holder det å ta en time av gangen. 

Ja, det er det jeg prøver på. Jeg har snakket med barnevernet nå og de så ikke grunnlag for å opprette noen sak. Jeg har jo tatt tak. Jeg har likevel bestemt meg for å snakke med barnefar. Forhåpentligvis går det bedre enn jeg frykter. Det må være bedre enn å gå rundt og være redd. 

[Glitter]

I dag fikk jeg tilbakemelding på et forskningsprosjekt jeg er med i og som har innebært ganske mye utredning. Tilbakemeldingen kom altså fra Oslo UIN. 

Det første de startet med var å si at her var det mange diagnoser og åpenbart høyt lidelses og symptomtrykk. 

De kunne også ut fra grafer som går på hvordan normalbefolkningen har det, hvordan polikliniske pasienter har det og hvordan (hvor lav score) pasienter som trenger behandling i døgninstitusjon har det. Jeg scoret altså innenfor at jeg har behov for institusjon. 

Jeg er ikke innlagt hele tiden, men jeg brytes gradvis ned mellom innleggelsene og kommer til et punkt hvor jeg trenger hjelp for å unngå skade og å bygge meg opp til en ny periode utenfor sykehus. 

Jeg ville bare formidle dette, mtp AB som hadde så sterke meninger om min behandling. 

Ellers har det vært en ekstrem berg- og dalbane denne uken. Jeg er heldig som får hjelp og veiledning av min behandler, som roer meg når jeg får fullstendig panikkanfall og som kan snakke med min eks og hjelpe til med å løse situasjonen. Jeg er evig takknemlig for henne. Hun har vært min behandler i 2,5 år og det er ingen som klarer å hjelpe meg på samme måte som det hun gjør. 

Nå er jeg så utmattet og tom at jeg vet omtrent ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Men jeg har kjempet som F denne uken. Gikk ordentlig på trynet, men med (en del) hjelp så gjør jeg noe bra også. Så klapp på skulderen til meg. Og det er det ikke ofte jeg tenker. Selv nå når jeg skrev det kom mine tanker på banen og sa at slikt kan jeg ikke skrive. Jeg er dum, skammelig og fæl. Men jeg prøver å ikke høre på de. Selv om de lever sitt eget liv og ofte snur seg i mot meg. 

[Hodestups]

BRA  *klapp på skulderen*

 

[Glitter]

I morgen kommer barna til meg på dagssamvær. Skal ha de så mye jeg orker i stille uke. Så blir det nok overnatting så snart jeg er utskrevet.  Er ikke lov med overnattingsperm nå i disse tider. Vet ikke enda om jeg blir til over påske eller ei. Eldste vil gjerne overnatte og jeg vil ikke skuffe, samtidig er det viktig å komme meg mest mulig til hektene igjen før jeg drar. I og med at jeg pga Corona må være mye dårligere enn til vanlig før det er aktuelt med innleggelse. Så forebyggende innleggelse er ikke mulig på samme måte. 

Men uansett. Jeg mistet ikke ungene mine. Livet er ikke fullstendig ødelagt slik jeg trodde. Det blir mye pes med rustesting to ganger per uke, men jeg gjør det jo frivillig. For meg og barna. 

[AnonymBruker]

På 3.4.2020 den 17.10, Glitter skrev:

I morgen kommer barna til meg på dagssamvær. Skal ha de så mye jeg orker i stille uke. Så blir det nok overnatting så snart jeg er utskrevet.  Er ikke lov med overnattingsperm nå i disse tider. Vet ikke enda om jeg blir til over påske eller ei. Eldste vil gjerne overnatte og jeg vil ikke skuffe, samtidig er det viktig å komme meg mest mulig til hektene igjen før jeg drar. I og med at jeg pga Corona må være mye dårligere enn til vanlig før det er aktuelt med innleggelse. Så forebyggende innleggelse er ikke mulig på samme måte. 

Men uansett. Jeg mistet ikke ungene mine. Livet er ikke fullstendig ødelagt slik jeg trodde. Det blir mye pes med rustesting to ganger per uke, men jeg gjør det jo frivillig. For meg og barna. 

Jeg er veldig glad på din vegne for at du ikke mistet barna dine. Ikke rot bort denne sjansen nå ❤️ Gå inn for å jobbe hardt ❤️

Anonymkode: c2e4a...e53

[Glitter]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig glad på din vegne for at du ikke mistet barna dine. Ikke rot bort denne sjansen nå ❤️ Gå inn for å jobbe hardt ❤️

Anonymkode: c2e4a...e53

Takk!

Jeg skal ikke rot bort dette. Jeg har fullstendig avsmak på rus nå og alt det innebærer. Både selve rusen, folkene som er i miljøet, den personen jeg blir (ruspersonlighet) og ja. Å være rusmisbruker står ikke i stil med den jeg egentlig er. Jeg mistet meg selv (har egentlig aldri funnet meg) i psykisk sykdom og søkte rask smertelindring i alkohol. Så møtte jeg en fyr på byen (husker ikke) som likte meg godt og der var jakten i gang. Han brukte nesten seks måneder på det, men til slutt klarte han å få meg hekta og slik rullet ballen videre. 

Jeg kommer kanskje til å ha "status" som rusavhengig resten av livet, men jeg skal ikke være en rusmisbruker lenger. I dag har jeg vært rusfri i 12 dager. De sier at de 30 første dagene er beintøffe, og jeg har jo kjent på det selv også tidligere, men nå har jeg bare avsmak. Vil ikke ha alkohol en gang. Likevel er jeg ikke naiv. Jeg kommer til å få lyst igjen,  men nå er jeg bedre rustet til å stå i mot. Det er jeg overbevist om.

Og i går var jeg sammen med guttene mine. Det tok veldig på, men det var en seier at det faktisk ble noe av. Og det første de sa da de kom inn døra var at de savnet meg.

Endret 5. april 2020 av Glitter

[Glitter]

I dag har jeg vært rusfri i en måned. Så langt er det helt uproblematisk. Jeg har det veldig tungt både mentalt, psykisk og ensomheten er stor, men det har så langt bare ikke falt meg inn. Jeg har ikke lyst på og tanken slår meg ikke. Slik har det ikke vært før. Når jeg har hatt det tungt og ensomt så har jeg lengtet etter å flykte inn i rusen. Det gjør jeg ikke nå. Tanken på rusmidler og miljøet er kvalmende. 

Så selv om jeg har det vondt så er det jo noe positivt også oppi alt.

[Gjest Naana47]

6 minutter siden, Glitter skrev:

I dag har jeg vært rusfri i en måned. Så langt er det helt uproblematisk. Jeg har det veldig tungt både mentalt, psykisk og ensomheten er stor, men det har så langt bare ikke falt meg inn. Jeg har ikke lyst på og tanken slår meg ikke. Slik har det ikke vært før. Når jeg har hatt det tungt og ensomt så har jeg lengtet etter å flykte inn i rusen. Det gjør jeg ikke nå. Tanken på rusmidler og miljøet er kvalmende. 

Så selv om jeg har det vondt så er det jo noe positivt også oppi alt.

Så bra, Glitter! Du kan med rette være veldig stolt av deg selv! 👍🙂

[AnonymBruker]

3 timer siden, Glitter skrev:

I dag har jeg vært rusfri i en måned. Så langt er det helt uproblematisk. Jeg har det veldig tungt både mentalt, psykisk og ensomheten er stor, men det har så langt bare ikke falt meg inn. Jeg har ikke lyst på og tanken slår meg ikke. Slik har det ikke vært før. Når jeg har hatt det tungt og ensomt så har jeg lengtet etter å flykte inn i rusen. Det gjør jeg ikke nå. Tanken på rusmidler og miljøet er kvalmende. 

Så selv om jeg har det vondt så er det jo noe positivt også oppi alt.

Så bra Glitter. Og det valget du tar om å være rusfri kan du tenke på er veldig bra for ungene dine. Bruk det som motivasjon til å holde deg rusfri. 

Anonymkode: 7b8fd...bdd

[Glitter]

4 timer siden, Naana47 skrev:

Så bra, Glitter! Du kan med rette være veldig stolt av deg selv! 👍🙂

Takk.

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra Glitter. Og det valget du tar om å være rusfri kan du tenke på er veldig bra for ungene dine. Bruk det som motivasjon til å holde deg rusfri. 

Anonymkode: 7b8fd...bdd

Takk. Ja, det gjør jeg. Hadde nok følt meg ferdig med det livet uansett. For å klare å holde seg rusfri må man først og fremst ville det for seg selv. Men det er enda viktigere for ungene sin del. De skal ikke vokse opp med en rusmisbrukende mor. Tror faktisk det er verre enn å ha en død mor. For da ville de visst at jeg var der ute et sted og levde, men at jeg valgte å ruse meg og være borte fra dem. Det er jo fælt for barn å miste sin mor til døden altså, men da føler i hvert fall ikke barna at de er valgt bort. Jeg kan ikke noe for at jeg er psykisk syk. Jeg valgte aldri å bli det. Jeg valgte ikke å havne i rusen heller. Ingen velger eller ønsker å bli rusavhengig, men jeg kan absolutt velge å ikke misbruke mer. Å ta avstand fra det og aldri mer falle tilbake. 

Endret 24. april 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

3 timer siden, Glitter skrev:

Takk.

Takk. Ja, det gjør jeg. Hadde nok følt meg ferdig med det livet uansett. For å klare å holde seg rusfri må man først og fremst ville det for seg selv. Men det er enda viktigere for ungene sin del. De skal ikke vokse opp med en rusmisbrukende mor. Tror faktisk det er verre enn å ha en død mor. For da ville de visst at jeg var der ute et sted og levde, men at jeg valgte å ruse meg og være borte fra dem. Det er jo fælt for barn å miste sin mor til døden altså, men da føler i hvert fall ikke barna at de er valgt bort. Jeg kan ikke noe for at jeg er psykisk syk. Jeg valgte aldri å bli det. Jeg valgte ikke å havne i rusen heller. Ingen velger eller ønsker å bli rusavhengig, men jeg kan absolutt velge å ikke misbruke mer. Å ta avstand fra det og aldri mer falle tilbake. 

Hvem valgte det for deg, å havne i rusen og bli rusavhengig hvis du ikke valgte det selv?

Anonymkode: c2e4a...e53

[Glitter]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem valgte det for deg, å havne i rusen og bli rusavhengig hvis du ikke valgte det selv?

Anonymkode: c2e4a...e53

Jeg orker ikke begynne å skrive langt om min historie og mekanismene bak det å havne i et slikt uføre. Det er ingen med sinnet i behold som velger noe slikt. Og jeg ble utnyttet og dradd inn i det. Mer enn det ser jeg ikke hensikten i å forklare. 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg orker ikke begynne å skrive langt om min historie og mekanismene bak det å havne i et slikt uføre. Det er ingen med sinnet i behold som velger noe slikt. Og jeg ble utnyttet og dradd inn i det. Mer enn det ser jeg ikke hensikten i å forklare. 

Bare til å overse sånne tankeløse kommentarer! 

Anonymkode: 96df5...4a2

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg orker ikke begynne å skrive langt om min historie og mekanismene bak det å havne i et slikt uføre. Det er ingen med sinnet i behold som velger noe slikt. Og jeg ble utnyttet og dradd inn i det. Mer enn det ser jeg ikke hensikten i å forklare. 

Jeg skjønner det, og det er ikke vondt ment. Jeg ønsker bare å forstå hvorfor du mener du ikke valgte å havne i rusen (og bli rusavhengig). Det var jo et valg du tok? Jeg er bare nysgjerrig, men du trenger ikke svare hvis du ikke vil  

Anonymkode: c2e4a...e53