Det surrer og går

[AnonymBruker]

Hele tiden er det en strøm av sammenhengende og usammenhengende tanker i hodet mitt. Det surrer og går uansett om jeg er alene eller med andre. Det foregår en samtale inni meg selv når jeg snakker med andre. Jeg er hele tiden på høygir. Jeg har mye angst. Jeg har alltid vært sånn. Nå er jeg så sliten og utmattet pga det. Hva er dette? 

Anonymkode: 0bec3...4f6

[Eva Sofie]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hele tiden er det en strøm av sammenhengende og usammenhengende tanker i hodet mitt. Det surrer og går uansett om jeg er alene eller med andre. Det foregår en samtale inni meg selv når jeg snakker med andre. Jeg er hele tiden på høygir. Jeg har mye angst. Jeg har alltid vært sånn. Nå er jeg så sliten og utmattet pga det. Hva er dette? 

Anonymkode: 0bec3...4f6

Tankekjør? Har du forsøkt å skrive ned noen av tankene dine og sortert de for deg selv? Det hjelper i hvert fall meg svært mye å skrive dagbok; sortere, gjøre konkret og mer håndterlig. Mulig dette er mer dyptliggende enn bare tankekjør, men det var det som slo meg.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å skrive dagbok og det er ikke så dumt. Men det er litt vanskelig å komme i gang. Det å skrive kan sikkert hjelpe, men det surrer likevel, selv om jeg får sortert en del. Jeg forstår ikke helt hva du mener med noe mer dyptliggende? 

Anonymkode: 0bec3...4f6

[Eva Sofie]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke helt hva du mener med noe mer dyptliggende? 

Anonymkode: 0bec3...4f6

Jeg mente da at det kanskje kan være en ev. psykisk lidelse som ligger i bunn som jeg ikke skal uttale meg noe nærmere om fordi jeg ikke har kompetanse på området.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Eva Sofie skrev:

Jeg mente da at det kanskje kan være en ev. psykisk lidelse som ligger i bunn som jeg ikke skal uttale meg noe nærmere om fordi jeg ikke har kompetanse på området.

Ok, det kan det være. 

Anonymkode: 0bec3...4f6

[Glitter]

Slik har jeg det også. Angst har jeg bare periodevis, men det tankekjøret og problemene med å være helt påkoblet verden og de rundt meg er noe jeg finner vanskelig. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Glitter skrev:

Slik har jeg det også. Angst har jeg bare periodevis, men det tankekjøret og problemene med å være helt påkoblet verden og de rundt meg er noe jeg finner vanskelig. 

Ja det er vanskelig. Jeg lurer på om det er et slags forsvar jeg har mot andre. Jeg vet ikke. Det opptar meg så mye at jeg ikke klarer å konsentrere meg om verken tv, bøker, samtaler, osv. 

Anonymkode: 0bec3...4f6

[Eva Sofie]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er vanskelig. Jeg lurer på om det er et slags forsvar jeg har mot andre. Jeg vet ikke. Det opptar meg så mye at jeg ikke klarer å konsentrere meg om verken tv, bøker, samtaler, osv. 

Anonymkode: 0bec3...4f6

Jeg hadde noe av det samme fenomenet i perioder jeg var stresset. Ikke stresset over mye å gjøre, men følelsesmessig urolig og stresset inni meg av ulike årsaker, men hos meg viste det seg i form av ulike "tetrisfigurer" som endret fasong innen et gitt mønster i hodet og fremfor øynene f.eks. under en samtale (som regel med psykologen), når jeg leste bøker eller så på TV. Dette ble borte da jeg startet på Topimax mot epilepsi. Ikke vet jeg om Topimax har noen virkning på dette, men borte har det i hvert fall vært siden oppstart høsten 2018. Jeg regner med at de tankene som beskrives er minst like forstyrrende som mine "tetrisfigurer" og det er slitsomt å forholde seg til i lengden.

Jeg husker at jeg klarte å få bort mine "tetrisfigurer" korte øyeblikk av gangen med svært sterk konsentrasjon på det jeg drev med, men det var jo umulig å være så kraftig fokusert mer enn et par minutter av gangen. Nå halvannet år senere har jeg tenkt om det kunne ha hjulpet meg med en oppmerksomhetsøvelse f.eks. med en klemmeball eller knotteball i hånden (eller stein for den saks skyld) for å bli påminnet om å være til stede her og nå og ikke rote seg bort i tankene? Jeg har nylig begynt å bruke en stein i hånden i terapien for å motvirke dissosiasjon og bortfall. Jeg er klar over at dette trolig ikke er dissosiasjon, men kanskje samme oppmerksomhetsøvelse kan benyttes for å holde seg her og nå. Bare en løs tanke fra Eva Sofie

Endret 10. april 2020 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg hadde noe av det samme fenomenet i perioder jeg var stresset. Ikke stresset over mye å gjøre, men følelsesmessig urolig og stresset inni meg av ulike årsaker, men hos meg viste det seg i form av ulike "tetrisfigurer" som endret fasong innen et gitt mønster i hodet og fremfor øynene f.eks. under en samtale (som regel med psykologen), når jeg leste bøker eller så på TV. Dette ble borte da jeg startet på Topimax mot epilepsi. Ikke vet jeg om Topimax har noen virkning på dette, men borte har det i hvert fall vært siden oppstart høsten 2018. Jeg regner med at de tankene som beskrives er minst like forstyrrende som mine "tetrisfigurer" og det er slitsomt å forholde seg til i lengden.

Jeg husker at jeg klarte å få bort mine "tetrisfigurer" korte øyeblikk av gangen med svært sterk konsentrasjon på det jeg drev med, men det var jo umulig å være så kraftig fokusert mer enn et par minutter av gangen. Nå halvannet år senere har jeg tenkt om det kunne ha hjulpet meg med en oppmerksomhetsøvelse f.eks. med en klemmeball eller knotteball i hånden (eller stein for den saks skyld) for å bli påminnet om å være til stede her og nå og ikke rote seg bort i tankene? Jeg har nylig begynt å bruke en stein i hånden i terapien for å motvirke dissosiasjon og bortfall. Jeg er klar over at dette trolig ikke er dissosiasjon, men kanskje samme oppmerksomhetsøvelse kan benyttes for å holde seg her og nå. Bare en løs tanke fra Eva Sofie

Ja en oppmerksomhetsøvelse høres ikke dumt ut. Jeg holder på å øve meg på å legge merke til gjenstander i rommet jeg er og prøve å beskrive hvordan de ser ut inne i meg. Men fikk beskjed om at det krever mye øvelse. Jobber ft med toleransevinduet om du har hørt om det. Og jeg er svært sjelden innenfor vinduet, der jeg kan føle meg trygg. Jeg er så og si konstant overaktivert. Men ideen din om dagbok og oppmerksomhetstrening er ikke dumt. Det er slitsomt med endeløse tankerekker som går i sirkel. Blir snart mer gal enn jeg allerede er. 

Anonymkode: 0bec3...4f6

[Eva Sofie]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja en oppmerksomhetsøvelse høres ikke dumt ut. Jeg holder på å øve meg på å legge merke til gjenstander i rommet jeg er og prøve å beskrive hvordan de ser ut inne i meg. Men fikk beskjed om at det krever mye øvelse. Jobber ft med toleransevinduet om du har hørt om det. Og jeg er svært sjelden innenfor vinduet, der jeg kan føle meg trygg. Jeg er så og si konstant overaktivert. Men ideen din om dagbok og oppmerksomhetstrening er ikke dumt. Det er slitsomt med endeløse tankerekker som går i sirkel. Blir snart mer gal enn jeg allerede er. 

Anonymkode: 0bec3...4f6

Ja, jeg kjenner til både toleransevinduet og oppmerksomhetsøvelsen du nevner. Bruker oppmerksomhetsøvelsen enkelte ganger selv i terapi og når jeg overmannes av flashbacks i det daglige. Det som er kjent, er jo at man bør øve seg på slike oppmerksomhetsøvelser når det er rolig inni en slik at det gå litt mer på automatikk når en virkelig trenger det. Jeg vet ikke, men kan overaktiveringen henge sammen med tankespinnet? At det også er en form for overaktivering? Jeg kjenner ikke like godt til overaktivering da jeg selv strever mest med underaktivering.

Men skriving har i hvert fall hjulpet meg enormt mye gjennom så mye som 23 år. Det er sjelden jeg leser tilbake gammelt skrevet, men jeg har det liggende tilgjengelig. Noen ganger kan det være fint å gå tilbake for å se hvordan en løste noe en gang for å se om du kan benytte deg av samme metode igjen.

Ønsker deg lykke til

[AnonymBruker]

13 timer siden, Eva Sofie skrev:

Ja, jeg kjenner til både toleransevinduet og oppmerksomhetsøvelsen du nevner. Bruker oppmerksomhetsøvelsen enkelte ganger selv i terapi og når jeg overmannes av flashbacks i det daglige. Det som er kjent, er jo at man bør øve seg på slike oppmerksomhetsøvelser når det er rolig inni en slik at det gå litt mer på automatikk når en virkelig trenger det. Jeg vet ikke, men kan overaktiveringen henge sammen med tankespinnet? At det også er en form for overaktivering? Jeg kjenner ikke like godt til overaktivering da jeg selv strever mest med underaktivering.

Men skriving har i hvert fall hjulpet meg enormt mye gjennom så mye som 23 år. Det er sjelden jeg leser tilbake gammelt skrevet, men jeg har det liggende tilgjengelig. Noen ganger kan det være fint å gå tilbake for å se hvordan en løste noe en gang for å se om du kan benytte deg av samme metode igjen.

Ønsker deg lykke til

Det er sikkert en form for overaktivering. Og jeg merker at det blir verre når jeg er sliten. Da jeg var barn og yngre skrev jeg mye dagbok. Kanskje jeg skal ta opp igjen den tråden. 

Tusen takk for det. Må jobbe videre😊

Anonymkode: 0bec3...4f6