Er det noe galt i å ville være hjemmeværende?

[RamonaK]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er man så syk at man ikke kan jobbe, burde man ihvertfall vente med barn!

Er selv oppvokst med syk mor

Anonymkode: e1d19...95d

Ja, man burde vente til man har sykdommen under kontroll. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Ja, man burde vente til man har sykdommen under kontroll. 

Problemet med det er at sykdommen kan blusse opp igjen og bli syk når barna er kommet. 

Anonymkode: c9ebe...49d

[RamonaK]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Problemet med det er at sykdommen kan blusse opp igjen og bli syk når barna er kommet. 

Anonymkode: c9ebe...49d

Det skjedde med meg. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, RamonaK skrev:

Det skjedde med meg. 

Meg også 🙋‍♀️

Anonymkode: 0f071...f52

[AnonymBruker]

Jeg forstår ønsket ditt, på generell basis og fordi ditt funksjonsnivå ikke er forenelig med en travel arbeidshverdag, gjerne med småbarn i tillegg. 

Likevel er det sånn samfunnet er lagt opp i dag: mor og far jobber og barna er i barnehage. Man kan gjerne diskutere opp- og nedsider ved den løsningen, men faktum er at det er sånn, for det store flertallet. Det gjør at man som hjemmeværende vil ha problemer med å sørge for at barna får tilstrekkelig sosial og pedagogisk stimuli, sammenlignet med de som går i barnehage. Det vil kunne slå tilbake på dine framtidige barn den dagen de begynner på skolen. Trist, men sant:  Å være hjemme med mor er ikke lenger det beste... 

Har du overskudd og stabil nok psyke til å ta på deg det store ansvaret det er å få egne barn, men ikke til å jobbe, ville jeg etter hvert søkt ufør, i samråd med NAV. Du kan være hjemme, men barna bør i hvert fall være deltid i barnehage, mener jeg. 

 

Anonymkode: 2712f...198

[kupton]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør at man som hjemmeværende vil ha problemer med å sørge for at barna får tilstrekkelig sosial og pedagogisk stimuli, sammenlignet med de som går i barnehage.

Endelig har jeg fått forklaringen på min manglende funksjonsevne.

Forresten: Har TS skrevet at hun ikke skal la barn gå i barnehage?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kupton skrev:

Endelig har jeg fått forklaringen på min manglende funksjonsevne.

Forresten: Har TS skrevet at hun ikke skal la barn gå i barnehage?

Tråkket jeg på en øm tå? Tidene har endret seg kraftig siden du var barn. Dét er poenget. 92% av småbarn går i barnehage i dag. Dessverre er det ofte ikke de mest privilegerte som befinner seg blant de resterende 8 prosentene. 

«Hjemmeværende husmor» anno svunne tider, som er TS drøm var synonymt med at også barna var hjemme. Jeg understeker at det for barn i dag trolig ikke er den beste løsningen. 

Anonymkode: 2712f...198

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tråkket jeg på en øm tå? Tidene har endret seg kraftig siden du var barn. Dét er poenget. 92% av småbarn går i barnehage i dag. Dessverre er det ofte ikke de mest privilegerte som befinner seg blant de resterende 8 prosentene. 

«Hjemmeværende husmor» anno svunne tider, som er TS drøm var synonymt med at også barna var hjemme. Jeg understeker at det for barn i dag trolig ikke er den beste løsningen. 

Anonymkode: 2712f...198

Støtter denne. Det er forskjell på de barna som har gått i barnehage og de få som ikke har det når de begynner på skolen. De som har gått i barnehage har mer sosial læring, har hatt andre barn å bryne seg på og lært seg sosialt samspill med mange ulike barn. De som ikke har gått i barnehage er ofte mer forsiktige av seg og må ha litt mer tid på de sosiale spillereglene. De er litt mindre herdet. Det jevner seg ut etter en stund, men en merker en forskjell. Det er heller ikke slik lenger at hvis barna går hjemme i barnehagealder så er det mange andre barn å leke med, de andre er i barnehagen og på ettermiddagen er de ofte slitne etter å ha vært i barnehagen hele dagen.

Anonymkode: 8b43d...d6c

[Gondor]

Jeg var hjemme med mine barn i mange, mange år. Jeg ville ikke at de skulle oppleve det samme som meg, med en mor og far som jobbet og overlot meg til diverse dagmammaer. Barna mine gikk i barnepark og det finnes vel ikke lenger. Det var et tilbud for småbarn hvor man var 4 timer per dag og lekte med andre. Mitt eldste barn har aldri gått i barnehage, den mellomste gikk i barnehage fra han var 5 år, mens den yngste gikk i barnehage fra han var 3 år gammel. Det kunne jeg leve med.

Det er ikke noe sjakktrekk karrieremessig, men det blåser jeg i. Økonomisk er det også vanskelig. 

Jeg har vært psykisk plaget fra jeg var 10 år gammel, men for barna har jeg alltid hatt et femtegir. Jeg elsker mine barna svært høyt. De har mange gode minner fra barndommen til tross for at faren deres var alkoholiker og ikke løftet en finger for å hjelpe meg. Etter skilsmissen kom noen vanskelige år, men jeg var der alltid for barna. Jeg har gjort en del feil, men alt i alt tror jeg de har hatt det bra.

Jeg angrer ikke. Jeg ville gjort det samme igjen. Jeg skjønner ikke hva en ett-åring har i en barnehage å gjøre, men de fleste har vel ikke noe valg. Det må da være hjerteskjærende å overlate en ett-åring som knapt kan gå til villt fremmede mennesker og la barnet bli der i 8 timer. 

Jeg kunne skrevet mye om dette og provosert mange. Men jeg skjønner at samfunnet har lagt opp til at et hjem skal ha to inntekter for å få det til å gå rundt. 

Lurer forresten på hvor det ble av helsemyndighetenes anbefaling om å amme barnet et helt år? Det har forsvunnet helt og det har kommet nye anbefalinger. Kanskje de er bedre?

Lurer også på hvor mange mødre som ville foretrukket å være hjemme hos småbarna sine hvis de hadde sjansen?

[Fionys]

18 timer siden, girlinyellow skrev:

Jeg 30 år, og har slitt en del psykisk.
Bipolar 1, gen. angst, kompleks PTSD etter overgrep, og spiseforstyrrelser.

I løpet av 20-årene har jeg hatt ulike jobber, og jeg har en universitetsgrad, samt et par årsstudier. Jeg vet hvordan det er å studere, og jeg vet hvordan det er å jobbe. De siste par årene har jeg vært hjemme grunnet psykisk sykdom. Jeg har og har fått god oppfølging. Og jeg har vært glad for å få lov til å være hjemme, og takknemlig for støtten fra NAV, og hjelpen fra helsevesenet. Uten dette hadde jeg kanskje vært sykere. Kanskje død. 

Mens jeg har vært hjemme, har jeg hatt en gnagene følelse av å ikke være bra nok. At andre sikkert ser ned på meg, eller dømmer meg. Tenker at jeg er en lat unnasluntrer, eller noe slikt. Jeg har kjent på presset om å kunne svare "jeg er lærer", når noen spør hva jeg "gjør". Et press om å ha et godt og godkjent svar folk kan nikke anerkjennende til. - Men egentlig ønsker jeg å være hjemmeværende nå. 

Jeg skulle ønske jeg kunne slippe stresset knyttet til det å være hjemme. Jeg har lyst til å bli mamma, og ha en god familie. Skulle ønske jeg kunne være husmor, og å være stolt av det. Slappe av med at det å ta vare på egen familie, egen helse, og eget hjem er bra nok. Bruke det jeg har av "friskhet" til å få barn, som er det største i verden.

Det virker som om det å være husmor var mer allment godkjent på f.eks 80-90-tallet, men i dag er det et stort press om å være godt utdannet, ha en jobb (i det hele tatt), og gjerne godt betalt.

Når det kommer til helsevesenet, virker det som om mine behandlere synes jeg er en av de få de anbefaler å være hjemme. Snart skal jeg i en samtale med NAV, og jeg skulle ønske jeg turte å si at jeg trenger å være hjemme, og jeg ønsker å være hjemme. - Med eller uten støtte fra dem. Jeg ønsker ikke å bli ufør, og ha det stempelet, samtidig er det en gave å få den støtten, hvis de synes jeg fortjener den. - Men jeg tror jeg vil være hjemme uansett. Penger er ikke alt. Vi klarer oss med mindre, selv om det krever en del tilrettelegging. 

Jeg ønsker meg litt tilbake i tid. Mer fred og ro, hverdagslige oppgaver, og et godt og kjærlig familieliv. Er det så galt?

Det er tungt å være hjemme med barn når man er psykisk syk selv om barna er store slik mine er, de er på skole og med venner så de er ikke hele tiden hjemme. Virker som du romantiserer det å være hjemme som husmor med barn. Jeg synes det er mer krevende og slitsomt å være hjemme med barna enn det å arbeide, skulle ønske jeg hadde klart å arbeide.

Skal du ha med fastlege på samtalen med NAV? Hvis ikke fastlege og behandlere spiller på lag med deg om at du trenger å være hjemme så kommer du ikke veldig langt. Ønsker du å være hjemme uten støtte trenger du ikke si så mye til NAV, bare at du ikke trenger støtte lenger. Hvordan har du tenkt å leve uten støtte/inntekt?

[AnonymBruker]

22 timer siden, kupton skrev:

Jeg synes det er respektabelt og modent gjort å stå frem med det klare budskap at du har valgt å være hjemmeværende. Det er intet galt med det. For evt barn vil det være en drøm 🙂

Det er noe gammeldags over den tankegangen at det er en drøm for barn at mor er hjemmeværende.  En mor som blir forsørget av far eller en annen mann.  Det er ingen drøm for barn når mor ikke kan klare seg selv en dag økonomisk.  Å ha som en drøm å få penger fra staten for å være hjemmeværende gir en bismak i munnen.

Mine barn hadde veldig godt av å gå i barnehage og de led ikke noen nød mens jeg jobbet.  De er voksne damer og selvstendige i dag.  Jeg er en av dem som kjempet for barnehageplasser til alle, og at kvinner skulle ha egen jobb og lønn.  Tror ikke Gro Harlem Brundtland eller Erna Solberg hadde kommet så langt hvis de hadde vær hjemmeværende mens barna var små.  Gro ryddet veien for neste generasjon kvinner og Erna (og vi andre) takker henne for det.

Anonymkode: 673fc...6d6

[AnonymBruker]

23 timer siden, kupton skrev:

Jeg synes det er respektabelt og modent gjort å stå frem med det klare budskap at du har valgt å være hjemmeværende. Det er intet galt med det. For evt barn vil det være en drøm 🙂

Hva hvis ts var innvandrerkvinne, mener du dette fortsatt da? Neppe. 

Anonymkode: c9ebe...49d

[adhoc]

Jeg er veldig delt i dette spørsmålet. Jeg var student da jeg fikk førstemann og måtte begynne å studere igjen da hun var ett år. Heldigvis fikk hun plass i en familiebarnehage med åtte barn og tre ansatte. 

Med yngstemann jobbet jeg førti prosent hjemmefra fra han var tre måneder gammel - i et fritt yrke, så jeg kunne ha ham hjemme til han var tre. Det var slitsomt, men givende.

Jeg har tapt økonomisk på sistnevnte valg, spesielt ettersom jeg nå er skilt fra faren. Jeg klarer likevel ikke å angre på valget. 

Poden hadde hatt det like fint om faren hadde vært hjemme, men det ville ha vært økonomisk håpløst. Og sånn er det for mange kvinner, ettersom de ofte finner seg en noe eldre partner. Jeg mener ikke at man skal ha dårlig samvittighet for å gå tilbake til jobb etter et år og setter stor pris på de gode ordningene vi har og utviklingen på likestillingsfronten. Men dette er samfunnets og styresmaktenes ansvar; en familie må innenfor økonomiske og helsemessige rammer velge det som føles riktig for dem. Barn er også forskjellige: Noen er mer robuste, andre mer sårbare. 

Jeg har forøvrig klart å få meg en lederstilling til tross for mitt valg og ønsker ikke å ta ansvaret for det berømmelige glasstaket 😊

PS. Det er selvfølgelig alle foreldres ansvar å sørge for at barn behersker norsk når de begynner på skolen - og sosialt samspill. 

Endret 30. april 2020 av adhoc

[girlinyellow]

Spørsmålet var egentlig bare: MÅ det være en skam å være hjemmeværende? Det virker som om mange mener at det er det. Blir litt lei meg for det, men sånt må man bare regne med når man spør i et forum på nett. Det er ingen der ute som kan vurdere spørsmålet mitt ut fra alle faktorer i livet mitt, og naturlig nok drar en inn sine egne erfaringer. Jeg melder meg ut av denne diskusjonen da den stresser meg mer enn den hjelper meg. - Og så tar jeg dette med min familie og mine behandlere, og prøver å heller bry meg om hva jeg selv synes enn hva alle andre mener  

[kupton]

Hvem som evt tråkket på vonde tær, kan vi jo diskutere :-)

Jeg har en bok som basert på vitenskap sier noe om hva som er bra for barn og den psykiske helsen. Ja, der står det (min oversettelse fra engelsk): "Mor har noe arbeid utenfor hjemmet".  At hjemmeværende mor utelukker barnehage, er jo bare tull. Jeg er sikker på at barnehage er bra for barn. Men jeg tror det er like bra (eller bedre?) om barnet starter først når det er to år. Jeg tror også det er like bra om barnet starter i barnehagen 08.30 som 06.30, og jeg tror det er like bra om det blir hentet 15.00 som 17.00. I det hele tror jeg ikke barnet tar skade av å se sin familie mer enn 2-3 timer per dag.

Jeg har tidligere nevnt de tre vanligste faktorene for egostyrke: Evne til realitetstesting, evne til å utsette behovstilfredsstillelse og IQ. En sjelden nevnt faktor er evnen til sunn resignasjon. Dvs evnen til å akseptere at ikke alt ble slik en ønsket seg, men at en tross det gjør det beste ut av situasjonen slik den engang er. Her synes jeg @girlinyellow viser dette på en utmerket måte.

@girlinyellow: Nei, det er langt fra noen skam å være hjemmeværende. Det er heller ingen skam å være syk.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

eg har en bok som basert på vitenskap sier noe om hva som er bra for barn og den psykiske helsen. Ja, der står det (min oversettelse fra engelsk): "Mor har noe arbeid utenfor hjemmet".  At hjemmeværende mor utelukker barnehage, er jo bare tull. Jeg er sikker på at barnehage er bra for barn. Men jeg tror det er like bra (eller bedre?) om barnet starter først når det er to år. Jeg tror også det er like bra om barnet starter i barnehagen 08.30 som 06.30, og jeg tror det er like bra om det blir hentet 15.00 som 17.00. I det hele tror jeg ikke barnet tar skade av å se sin familie mer enn 2-3 timer per dag.

Du har en bok som er basert på vitenskap  som anbefaler at mor har noe arbeid utenfor hjemmet.  Hva med at far har NOEN tid hjemme?  Er det glemt variabel i den vitenskapelige boka?  Hvilke samfunn og ikke minst når ble denne boka skrevet?

Jeg er en kvinne, og jeg er sikker på at du er en mann.  Jeg tror at jeg er ganske så nærme deg i alder selv om jeg ikke er pensjonist.  Jeg kan tenke meg (klar gjetning) at du hadde en kone som tok ansvar for hjem og barn mens du gjorde karriere som psykiater.  Psykiater er ikke lavtlønns yrke, men heller ikke et yrke hvor det er enkelt å jobbe NOE.

Hvor mange barnehager åpner kl. 6.30 og hvor mange barn er der da?  Da jeg hadde små barn leverte vi barn på skift så da han leverte begynte jeg å jobbe kl. 7.00 og vice versa.  Barnehagene åpnet 7.45.  Der hvor barnebarna går er det åpent fra 8.00 - 16.00 og det er for lite fleksibilitet, men langt de fleste om ikke alle har foreldre som jobber fulltid og greier å tilpasse seg slik at foreldre (noen ganger hjelper besteforeldre) kan klare dette.  Ikke bare mor har hele ansvaret.

Jeg står for at du forfekter et gammeldags drømmesyn på hjemmeværende mor som baker boller når barna kommer hjem fra skolen.

Anonymkode: 673fc...6d6

[AnonymBruker]

2 timer siden, girlinyellow skrev:

Spørsmålet var egentlig bare: MÅ det være en skam å være hjemmeværende? Det virker som om mange mener at det er det. Blir litt lei meg for det, men sånt må man bare regne med når man spør i et forum på nett. Det er ingen der ute som kan vurdere spørsmålet mitt ut fra alle faktorer i livet mitt, og naturlig nok drar en inn sine egne erfaringer. Jeg melder meg ut av denne diskusjonen da den stresser meg mer enn den hjelper meg. - Og så tar jeg dette med min familie og mine behandlere, og prøver å heller bry meg om hva jeg selv synes enn hva alle andre mener  

Det er ingen skam å være hjemmeværende, men det å drømme om å få penger fra staten til å slippe å jobbe er ikke riktig.  Vi lever i et bra sosialdemokratisk samfunn som tar vare på alle, og det er vårt ansvar å bidra etter evner til det.

Hvis behandlerne dine mener at du ikke kan jobbe så er ikke det noen skam.

Anonymkode: 673fc...6d6

[kupton]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har en bok som er basert på vitenskap  som anbefaler at mor har noe arbeid utenfor hjemmet.  Hva med at far har NOEN tid hjemme?  Er det glemt variabel i den vitenskapelige boka?  Hvilke samfunn og ikke minst når ble denne boka skrevet?

Jeg er en kvinne, og jeg er sikker på at du er en mann.  Jeg tror at jeg er ganske så nærme deg i alder selv om jeg ikke er pensjonist.  Jeg kan tenke meg (klar gjetning) at du hadde en kone som tok ansvar for hjem og barn mens du gjorde karriere som psykiater.  Psykiater er ikke lavtlønns yrke, men heller ikke et yrke hvor det er enkelt å jobbe NOE.

Hvor mange barnehager åpner kl. 6.30 og hvor mange barn er der da?  Da jeg hadde små barn leverte vi barn på skift så da han leverte begynte jeg å jobbe kl. 7.00 og vice versa.  Barnehagene åpnet 7.45.  Der hvor barnebarna går er det åpent fra 8.00 - 16.00 og det er for lite fleksibilitet, men langt de fleste om ikke alle har foreldre som jobber fulltid og greier å tilpasse seg slik at foreldre (noen ganger hjelper besteforeldre) kan klare dette.  Ikke bare mor har hele ansvaret.

Jeg står for at du forfekter et gammeldags drømmesyn på hjemmeværende mor som baker boller når barna kommer hjem fra skolen.

Anonymkode: 673fc...6d6

I dette innlegget tok jeg ikke med far da jeg, til tross for at det er 2020, formoder at TS ikke kan bli far. Boka er skrevet ca 2000 i England.

Mange barnehager åpner i god tid før 07 fordi foreldre skal levere og deretter transportere seg selv til jobben som begynner 07. Ikke alle barnehager er som den du brukte. Selvsagt har mor og far samme ansvar for barnet.

Jeg forfekter ikke et gammelt drømmesyn. Jeg synes det er flott at kvinner arbeider på samme måte og på like vilkår med mannen. Men jeg har respekt for de som velger annerledes. Det er deres valg, med de følger det har. Friske som velger det, velger også lavere familieinntekt. Syke som ikke kan jobbe, men blir uføre, får selvsagt uføretrygd. Det er slik velferdsstaten er, og slik ønsker jeg at den skal være. Uansett har de ingen grunn til å skamme seg, og vi har ingen grunn eller rett til å uttrykke holdninger som induserer slik skam.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, kupton skrev:

I dette innlegget tok jeg ikke med far da jeg, til tross for at det er 2020, formoder at TS ikke kan bli far. Boka er skrevet ca 2000 i England.

Mange barnehager åpner i god tid før 07 fordi foreldre skal levere og deretter transportere seg selv til jobben som begynner 07. Ikke alle barnehager er som den du brukte. Selvsagt har mor og far samme ansvar for barnet.

Jeg forfekter ikke et gammelt drømmesyn. Jeg synes det er flott at kvinner arbeider på samme måte og på like vilkår med mannen. Men jeg har respekt for de som velger annerledes. Det er deres valg, med de følger det har. Friske som velger det, velger også lavere familieinntekt. Syke som ikke kan jobbe, men blir uføre, får selvsagt uføretrygd. Det er slik velferdsstaten er, og slik ønsker jeg at den skal være. Uansett har de ingen grunn til å skamme seg, og vi har ingen grunn eller rett til å uttrykke holdninger som induserer slik skam.

Det er ingen grunn til å skamme seg over seg selv så lenge man følger lov og regler i samfunnet.  Jeg lurer på hvordan Tom Hagen er sammensatt og om han har vanlige følelser.

England har hatt et "gammeldags" syn på husmorrollen.  I slikt syn forherliggjøres kvinners rolle som mor og kone.  Friske som velger å være gammeldags og hjemme må ha en ektefelle med høy inntekt.  Selv om TS ikke kan bli far så må hun ha en ektefelle, mann eller kone, hvis hun skal være hjemmeværende uten lønn.  Det er ikke nødvendigvis negativt å være gammeldags, men det ville vært negativt å være hjemmeværende og ikke ha råd til å ha barn i barnehage, betale strømregningen, mat eller boligutgifter.

Jeg har ikke uttrykt en eneste holdning hvor jeg ser ned på de som er syke.  Jeg har vært der selv og dessverre så var det mange hos Nav og innenfor psykiatrien (ikke minst psykiatere) som jeg opplevde som oppblåste og snakket ned til meg.  Det er noe helt annet både før og etter.  Jeg har vært vant til respekt i hele mitt liv med unntak av perioden hvor jeg var alvorlig psykisk syk.

Anonymkode: 673fc...6d6

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

Hvem som evt tråkket på vonde tær, kan vi jo diskutere 🙂

Jeg har en bok som basert på vitenskap sier noe om hva som er bra for barn og den psykiske helsen. Ja, der står det (min oversettelse fra engelsk): "Mor har noe arbeid utenfor hjemmet".  At hjemmeværende mor utelukker barnehage, er jo bare tull. Jeg er sikker på at barnehage er bra for barn. Men jeg tror det er like bra (eller bedre?) om barnet starter først når det er to år. Jeg tror også det er like bra om barnet starter i barnehagen 08.30 som 06.30, og jeg tror det er like bra om det blir hentet 15.00 som 17.00. I det hele tror jeg ikke barnet tar skade av å se sin familie mer enn 2-3 timer per dag.

Jeg har tidligere nevnt de tre vanligste faktorene for egostyrke: Evne til realitetstesting, evne til å utsette behovstilfredsstillelse og IQ. En sjelden nevnt faktor er evnen til sunn resignasjon. Dvs evnen til å akseptere at ikke alt ble slik en ønsket seg, men at en tross det gjør det beste ut av situasjonen slik den engang er. Her synes jeg @girlinyellow viser dette på en utmerket måte.

@girlinyellow: Nei, det er langt fra noen skam å være hjemmeværende. Det er heller ingen skam å være syk.

Da er vi i grunnen enige. Jeg forstår dog fremdeles ikke hvorfor du reagerte såpass voldsomt på innlegget mitt. 

 

Anonymkode: 2712f...198