Få kontroll på overspisningen

[Glitter]

1 time siden, RamonaK skrev:

Synes du er flink jeg du "overspise" ihvertfall på sunne ting. Kl tre i natt spiste jeg en halv sjokolade kake

Takk. Det varierer litt om det er sunne ting. På onsdag spiste jeg jo en stor skillingsbolle og to iskaffer pluss et ostesmørbrød. Bare junk med andre ord. Men som oftest er det sunne ting da jeg ikke har så mye usunt i hus. Det er mye av grunnen til at jeg forsøker å kun handle en gang i uken. Jeg må alltid innom butikken en gang eller to til fordi jeg har glemt noe og fordi jeg kjøper helgens brusfladke og lørdagens og søndagens iskaffe på fredag for å klare å la det vær, men. 

Kanskje det kunne hjulpet for deg også å redusere antall besøk til butikken? Det er vanskelig å komme i gang med det, men klarer du å få inn en rutine med å planlegge uken hver søndag og handle på mandag, så kan det i hvert fall bli lettere å unngå unødvendige fristelser. 

Du må "bare" (alt er jo ikke bare bare!) fortsette å stå på. Det er kjempevanskelig å komme ut av overspisning, men det er jo mulig. Jeg har klart det før og må bare ha tro på at jeg skal klare det igjen. Og du også.

Nå blir det en liten utfordring. Jeg skal på kjøpesenteret og der er det maaange fristelser. Har akkurat spist to knekkebrød. Ett med egg og kalkunskinke og ett med salami og litt lett majones. Føler meg dessverre allerede litt sulten. Såe. Men jeg skal og må klare det. Jeg har ukas hovedveiedag i morgen og jeg vil ikke legge på meg til da. 

[RamonaK]

9 minutter siden, Glitter skrev:

Takk. Det varierer litt om det er sunne ting. På onsdag spiste jeg jo en stor skillingsbolle og to iskaffer pluss et ostesmørbrød. Bare junk med andre ord. Men som oftest er det sunne ting da jeg ikke har så mye usunt i hus. Det er mye av grunnen til at jeg forsøker å kun handle en gang i uken. Jeg må alltid innom butikken en gang eller to til fordi jeg har glemt noe og fordi jeg kjøper helgens brusfladke og lørdagens og søndagens iskaffe på fredag for å klare å la det vær, men. 

Kanskje det kunne hjulpet for deg også å redusere antall besøk til butikken? Det er vanskelig å komme i gang med det, men klarer du å få inn en rutine med å planlegge uken hver søndag og handle på mandag, så kan det i hvert fall bli lettere å unngå unødvendige fristelser. 

Du må "bare" (alt er jo ikke bare bare!) fortsette å stå på. Det er kjempevanskelig å komme ut av overspisning, men det er jo mulig. Jeg har klart det før og må bare ha tro på at jeg skal klare det igjen. Og du også.

Nå blir det en liten utfordring. Jeg skal på kjøpesenteret og der er det maaange fristelser. Har akkurat spist to knekkebrød. Ett med egg og kalkunskinke og ett med salami og litt lett majones. Føler meg dessverre allerede litt sulten. Såe. Men jeg skal og må klare det. Jeg har ukas hovedveiedag i morgen og jeg vil ikke legge på meg til da. 

Handler to ganger i uken. jeg har ikke bil så får ikke med meg alt på en tur. Så vi handler onsdag og lørdag. Ja jeg gir meg ikke så lett. Det er lurt å spise før man drar på kjøpesenter, gått i den fella før som du sa er det altfor mange fristelser...

[Glitter]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Handler to ganger i uken. jeg har ikke bil så får ikke med meg alt på en tur. Så vi handler onsdag og lørdag. Ja jeg gir meg ikke så lett. Det er lurt å spise før man drar på kjøpesenter, gått i den fella før som du sa er det altfor mange fristelser...

Okei det er jo bra.

Ja også er det som om rullegardinen går ned og en lurer seg til å tenke at "men bare denne ene gangen". Problemet er jo at det er ikke bare den ene gangen. Akkurat samme greie når en rusavhengig tenker bare det ene skuddet. Som om det blir med kun det. Dette med avhengighet er sterke krefter. Enten det gjelder mat eller andre ting. 

[RamonaK]

6 minutter siden, Glitter skrev:

Okei det er jo bra.

Ja også er det som om rullegardinen går ned og en lurer seg til å tenke at "men bare denne ene gangen". Problemet er jo at det er ikke bare den ene gangen. Akkurat samme greie når en rusavhengig tenker bare det ene skuddet. Som om det blir med kun det. Dette med avhengighet er sterke krefter. Enten det gjelder mat eller andre ting. 

Ja, en gang leder som regel til flere ganger. Mitt problem er at det er medisinene som gjør det, jeg har aldri hatt noe problem med mat før, så det er ukjent territorium for meg. Men hvis jeg slutter å bake og passer på å ha mest sunn mat i huset så blir det kanskje ikke så ille. 

[Glitter]

31 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, en gang leder som regel til flere ganger. Mitt problem er at det er medisinene som gjør det, jeg har aldri hatt noe problem med mat før, så det er ukjent territorium for meg. Men hvis jeg slutter å bake og passer på å ha mest sunn mat i huset så blir det kanskje ikke så ille. 

Det hjelper på i alle fall.

[Glitter]

Denne dagen gikk rett vest på flere måter. Ikke bare med maten, men det er nå en annen sak. Jeg orker ikke kjempe denne kampen. Det hele er så fortvilende..

[RamonaK]

33 minutter siden, Glitter skrev:

Denne dagen gikk rett vest på flere måter. Ikke bare med maten, men det er nå en annen sak. Jeg orker ikke kjempe denne kampen. Det hele er så fortvilende..

Ikke gi opp. Ny dag nye muligheter i morgen. Heier på deg..  ❤️

[frosken]

44 minutter siden, Glitter skrev:

Denne dagen gikk rett vest på flere måter. Ikke bare med maten, men det er nå en annen sak. Jeg orker ikke kjempe denne kampen. Det hele er så fortvilende..

Hva har skjedd i dag? Tror det var i går du skrev at ting gikk bedre enn det hadde gjort på flere måneder, så hva får deg nå til å være så oppgitt?

 

[Glitter]

35 minutter siden, RamonaK skrev:

Ikke gi opp. Ny dag nye muligheter i morgen. Heier på deg..  ❤️

Takk.

22 minutter siden, frosken skrev:

Hva har skjedd i dag? Tror det var i går du skrev at ting gikk bedre enn det hadde gjort på flere måneder, så hva får deg nå til å være så oppgitt?

 

Ja jeg mente vel egentlig bare at jeg har holdt meg stabil på hjemmebane uten innleggelse på tre uker, ikke skadet meg, ikke ruset meg og at jeg var flink til å lage middag. Men så innså jeg jo at all destruktiviteten min har fått utløp i overspisningen. 

I dag skulle jeg liksom klare å ikke spise for mye og jeg hadde en så klar plan. Men så dro jeg på kjøpesenter med kompisen jeg har og når vi var ferdig med ernedene så foreslo han å spise middag der. Så det ble en skikkelig kaloririk middag også fortsatte jeg å overspise når jeg kom hjem. Fikk da panikk og prøvde å spy det opp, men noen ganger får jeg det ikke til. Så eskalerte det til at jeg selvskadet og måtte dra på legevakten. Etter det var jeg i den modusen at jeg brydde meg ikke om noen ting så jeg kjøpte med meg boller som jeg spiste når jeg kom hjem. 

Nå føler jeg det bobler under huden av masse følelser. Holder meg fast så godt jeg kan for å ikke falle for langt ned nå. 

Jeg har jo egentlig kjent hele uken at det begynte å rakne for meg, men jeg har vel forsøkt å fortrenge det. Jeg forsøkte å ringe behandleren min i dag, men hun var ikke på kontoret. Jeg har klart meg uten å ringe henne i to uker nå, men nå hadde jeg veldig behov for en prat. Skal ringe på mandag da. 

Hele kroppen min skriker etter å skade meg selv mye mer enn jeg gjorde i dag, men jeg skal ikke tillate meg det da. Så lenge jeg ikke drikker alkohol så klarer jeg det. 

I morgen blir det litt vanskelig å ikke Skeie ut da jeg og ungene skal lage min absolutte livrett nemlig pølsegrateng og vi skal, som vi pleier å ha på lørdager, hjemmekino, men jeg skal prøve å begrense meg. Så er jeg helt nødt til å få kontroll på maten fra søndag av. Selvforakten er helt oppi taket akkurat nå. 

Og jeg føler meg så ufattelig alene. Jeg skulle ønske jeg kunne reist til den BET-behandlingen i morgen. Jeg er redd ting skal eskalere framover, men jeg vil ikke at det skal det for målet er jo å holde meg hjemme lengst mulig. Selv 4 uker vil faktisk være rekord i år, men jeg vil slå rekorden på seks uker. Det er nemlig det som er rekorden de siste årene minus når jeg har vært i aktiv rus og i rusbehandling. Så sykt det enn måtte høres ut.

Så er jeg redd jeg skal tenke at BET-behandlingen skal være noe magisk. At når jeg kommer hjem så er liksom alt ok. Sånn vil det jo ikke være. Jeg er så sliten av meg selv og sliten av livet. Kan jeg ikke i det minste klare å mestre å ikke overspise og gå ned til den vekten jeg hadde for seks uker siden. 

Det er sånn det er med meg ofte. Det går "greit" helt til det ikke gjør det for ting bare bygger seg opp inni meg til det plutselig eksploderer. 

Nå sitter jeg med kvalme og hodepine etter alle karbohydratene. Æsj. 

Jeg vet jeg høres veldig selvmedlidende akkurat nå, men det er sånn jeg føler meg nå. Sykepleieren på legevakten var snill da. Hun sa jeg ikke skulle føle på skam for at jeg måtte dra dit. Da ble det litt mindre ekkelt å være der. For jeg hater virkelig å dra på legevakten etter slikt. Er derfor jeg har nesten klart å avvenne meg fra det der, men noen ganger koker det over. Er vel nesten et halvt år siden sist og før der igjen hadde det også gått et halvt år. Så..

Endret 8. mai 2020 av Glitter

[emilie321]

34 minutter siden, Glitter skrev:

Takk.

Ja jeg mente vel egentlig bare at jeg har holdt meg stabil på hjemmebane uten innleggelse på tre uker, ikke skadet meg, ikke ruset meg og at jeg var flink til å lage middag. Men så innså jeg jo at all destruktiviteten min har fått utløp i overspisningen. 

I dag skulle jeg liksom klare å ikke spise for mye og jeg hadde en så klar plan. Men så dro jeg på kjøpesenter med kompisen jeg har og når vi var ferdig med ernedene så foreslo han å spise middag der. Så det ble en skikkelig kaloririk middag også fortsatte jeg å overspise når jeg kom hjem. Fikk da panikk og prøvde å spy det opp, men noen ganger får jeg det ikke til. Så eskalerte det til at jeg selvskadet og måtte dra på legevakten. Etter det var jeg i den modusen at jeg brydde meg ikke om noen ting så jeg kjøpte med meg boller som jeg spiste når jeg kom hjem. 

Nå føler jeg det bobler under huden av masse følelser. Holder meg fast så godt jeg kan for å ikke falle for langt ned nå. 

Jeg har jo egentlig kjent hele uken at det begynte å rakne for meg, men jeg har vel forsøkt å fortrenge det. Jeg forsøkte å ringe behandleren min i dag, men hun var ikke på kontoret. Jeg har klart meg uten å ringe henne i to uker nå, men nå hadde jeg veldig behov for en prat. Skal ringe på mandag da. 

Hele kroppen min skriker etter å skade meg selv mye mer enn jeg gjorde i dag, men jeg skal ikke tillate meg det da. Så lenge jeg ikke drikker alkohol så klarer jeg det. 

I morgen blir det litt vanskelig å ikke Skeie ut da jeg og ungene skal lage min absolutte livrett nemlig pølsegrateng og vi skal, som vi pleier å ha på lørdager, hjemmekino, men jeg skal prøve å begrense meg. Så er jeg helt nødt til å få kontroll på maten fra søndag av. Selvforakten er helt oppi taket akkurat nå. 

Og jeg føler meg så ufattelig alene. Jeg skulle ønske jeg kunne reist til den BET-behandlingen i morgen. Jeg er redd ting skal eskalere framover, men jeg vil ikke at det skal det for målet er jo å holde meg hjemme lengst mulig. Selv 4 uker vil faktisk være rekord i år, men jeg vil slå rekorden på seks uker. Det er nemlig det som er rekorden de siste årene minus når jeg har vært i aktiv rus og i rusbehandling. Så sykt det enn måtte høres ut.

Så er jeg redd jeg skal tenke at BET-behandlingen skal være noe magisk. At når jeg kommer hjem så er liksom alt ok. Sånn vil det jo ikke være. Jeg er så sliten av meg selv og sliten av livet. Kan jeg ikke i det minste klare å mestre å ikke overspise og gå ned til den vekten jeg hadde for seks uker siden. 

Det er sånn det er med meg ofte. Det går "greit" helt til det ikke gjør det for ting bare bygger seg opp inni meg til det plutselig eksploderer. 

Nå sitter jeg med kvalme og hodepine etter alle karbohydratene. Æsj. 

Jeg vet jeg høres veldig selvmedlidende akkurat nå, men det er sånn jeg føler meg nå. Sykepleieren på legevakten var snill da. Hun sa jeg ikke skulle føle på skam for at jeg måtte dra dit. Da ble det litt mindre ekkelt å være der. For jeg hater virkelig å dra på legevakten etter slikt. Er derfor jeg har nesten klart å avvenne meg fra det der, men noen ganger koker det over. Er vel nesten et halvt år siden sist og før der igjen hadde det også gått et halvt år. Så..

Leit at du sliter sånn. Utenom rusen, så har jeg vært omtrent der du er. Og det ble bedre, sakte men sikkert. Og sånn som du står på, så tror jeg du også vil få det bedre etterhvert. Du må bare ikke gi opp.

Kan du prøve å se på hva du faktisk har fått til?  Det er heller ikke det at du ramler som betyr alt, men det at du faktisk reiser deg opp igjen, som betyr mest.

 

[Glitter]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Leit at du sliter sånn. Utenom rusen, så har jeg vært omtrent der du er. Og det ble bedre, sakte men sikkert. Og sånn som du står på, så tror jeg du også vil få det bedre etterhvert. Du må bare ikke gi opp.

Kan du prøve å se på hva du faktisk har fått til?  Det er heller ikke det at du ramler som betyr alt, men det at du faktisk reiser deg opp igjen, som betyr mest.

 

Takk.

Ja jeg prøver å fokusere på det jeg klarer også. Og det er jo sant at det betyr mye at jeg stadig reiser meg opp igjen. Det fikk jeg ofte høre i rusbehandlingen jeg var i. At til tross for at jeg møter veggen gang på gang av ulike grunner så reiser jeg meg opp hver gang. Noen ganger tar det lenger tid enn andre ganger da og jeg føler ikke jeg har stått på beina en eneste gang de siste årene, men jeg reiser meg opp fra liggende til knestående i hvert fall. Hver gang jeg har gitt opp livet så har jeg med litt (mye) hjelp utenifra begynt å kjempe igjen. Jeg er bare så fryktelig sliten og lei av at alt skal være en kamp. 

Synd at brukerstyrt plass på DPS er stengt pga corona nå. Kunne trengt en time out som ikke var akuttinnleggelse. Er ikke dårlig nok til at det er et alternativ akkurat nå og det er jo vel og bra det. Så lenge det ikke fortsetter å eskalere nå. Får vel bare krige videre. 

[Glitter]

Da er det en ny dag. I dag er det jo lørdag og da er ikke fokuset på å være så alt for sunn, men jeg skal avstå fra å overspise i alle fall. 

Nå har jeg også lagt en plan for hvordan jeg skal spise nå framover. Jeg skal droppe frokost slik jeg pleier da jeg ikke liker frokost og har tro på periodisk faste. Men jeg skal spise mer til lunsj enn jeg pleier slik at det ikke blir sånn at jeg fram til middag bare har fått i meg 350 kcal som er det jeg pleier. Jeg må bare gi dette litt tid. Spise mer generelt over tid og på den måten klare å roe ned overspisningen. Håper dette kan bli en god strategi. Så må jeg bare jobbe med følelsene samtidig. 

Jeg har allerede trang til å overspise, men jeg må bare stå i mot. Nå skal jeg straks spise lunsj også blir det en løpetur før ungene kommer. 

[frosken]

25 minutter siden, Glitter skrev:

Da er det en ny dag. I dag er det jo lørdag og da er ikke fokuset på å være så alt for sunn, men jeg skal avstå fra å overspise i alle fall. 

Nå har jeg også lagt en plan for hvordan jeg skal spise nå framover. Jeg skal droppe frokost slik jeg pleier da jeg ikke liker frokost og har tro på periodisk faste. Men jeg skal spise mer til lunsj enn jeg pleier slik at det ikke blir sånn at jeg fram til middag bare har fått i meg 350 kcal som er det jeg pleier. Jeg må bare gi dette litt tid. Spise mer generelt over tid og på den måten klare å roe ned overspisningen. Håper dette kan bli en god strategi. Så må jeg bare jobbe med følelsene samtidig. 

Jeg har allerede trang til å overspise, men jeg må bare stå i mot. Nå skal jeg straks spise lunsj også blir det en løpetur før ungene kommer. 

I denne sammenhengen synes jeg det er en dårlig prioritering å være opptatt av periodisk faste. Siden du allerede nå snakker om sult og trang til å overspise, så virker det logisk at du spiser dagens første måltid tidligere enn du gjør nå - enten du nå velger å kalle måltidet lunsj eller frokost. 

[Glitter]

7 minutter siden, frosken skrev:

I denne sammenhengen synes jeg det er en dårlig prioritering å være opptatt av periodisk faste. Siden du allerede nå snakker om sult og trang til å overspise, så virker det logisk at du spiser dagens første måltid tidligere enn du gjør nå - enten du nå velger å kalle måltidet lunsj eller frokost. 

Det er vel bare det at jeg har ikke merket effekt av å spise frokost. Altså jeg står opp 0930 også spiser jeg kl 12. Jeg har gått ned masse i vekt før ved periodisk fasting, men ja kanskje det er feil prioritering. 

Skulle ønske jeg kunne fått veiledning av ernæringsfysilog, men det er bare de aller sykeste som får henvises virker det som. Likevel kanskje verdt et forsøk å snakke med legen? For jeg er så veldig forvirret rundt hva som er rett strategi. 

[AnonymBruker]

Jeg følger denne tråden. 

Jeg har veldig kontroll på kostholdet mitt i forhold til å spise alle måltider, få i meg det jeg skal ha av protein, karbohydrater og fett. Og selvfølgelig ikke ligge for lavt kalorimessig. Jeg er sjeldent sulten. Men selv om jeg spiser 2000 kcal om dagen, så kan jeg miste kontrollen og spise ti hveteboller til kvelds. 

Jeg spiser så jeg ikke kan ligge flatt uten å få pusteproblemer og jeg omtrent kaster opp hvis jeg beveger meg. 

Jeg kan få i meg flere tusen kalorier mer enn det som skal til for å holde vekta, og i perioder kan det gå en uke mellom hver gang jeg overspiser, mens andre ganger kan det være hver dag i flere uker. 

Ikke meningen å kuppe tråden, men er i samme båt. Forstår den frustrasjonen. 

Anonymkode: bf6fd...f86

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg følger denne tråden. 

Jeg har veldig kontroll på kostholdet mitt i forhold til å spise alle måltider, få i meg det jeg skal ha av protein, karbohydrater og fett. Og selvfølgelig ikke ligge for lavt kalorimessig. Jeg er sjeldent sulten. Men selv om jeg spiser 2000 kcal om dagen, så kan jeg miste kontrollen og spise ti hveteboller til kvelds. 

Jeg spiser så jeg ikke kan ligge flatt uten å få pusteproblemer og jeg omtrent kaster opp hvis jeg beveger meg. 

Jeg kan få i meg flere tusen kalorier mer enn det som skal til for å holde vekta, og i perioder kan det gå en uke mellom hver gang jeg overspiser, mens andre ganger kan det være hver dag i flere uker. 

Ikke meningen å kuppe tråden, men er i samme båt. Forstår den frustrasjonen. 

Anonymkode: bf6fd...f86

Hei! Du er velkommen til å kuppe tråden. Jeg synes bare det er fint jeg.

Jeg også er i utgangspunktet flink med kostholdet føler jeg, selv om jeg til tider spiser for lite. Er jo i en ustabil spiral angående vekten på grunn av under og overspising. Det gjelder vel å finne en balanse. 

_____

Jeg føler meg sterkere i dag til å unngå overspising. Jeg hadde trang til det tidligere i dag, men etter en løpetur og styrketrening gikk det over. Det betyr ikke at trangen ikke kommer tilbake senere i dag, men jeg er bare helt nødt til å ta meg sammen. Jeg avla et løfte til meg selv i skriveboken min om at nå skal jeg ta kontroll over maten og ikke la maten kontrollere meg. 

Nå føler jeg meg emosjonelt ustabil som svinger sånn i stemningsleie, men jeg må bare stå i det. Jeg har klart å avstå fra rus. Da må jeg da være i stand til å avstå fra overspising. 

Dagens mål er å ha det fint med ungene, lage pølse og makatonigrateng sammen med de også skal jeg fryse ned restene slik at jeg ikke overspiser på det når kvelden kommer. For denne matretten overspiser jeg alltid på. Så har jeg et veldig høyt aktivitetsnivå i dag mtp treningen jeg har gjort og aktiviteten det blir med ungene så jeg kommer nok opp i rundt 3000 forbrente kcal (ifølge klokken) så jeg kan unne meg en liten skål, ca 50 g potetgull når vi skal ha hjemmekino. 

Dette skal jeg klare. 

[frosken]

4 timer siden, Glitter skrev:

Det er vel bare det at jeg har ikke merket effekt av å spise frokost. Altså jeg står opp 0930 også spiser jeg kl 12. Jeg har gått ned masse i vekt før ved periodisk fasting, men ja kanskje det er feil prioritering. 

Skulle ønske jeg kunne fått veiledning av ernæringsfysilog, men det er bare de aller sykeste som får henvises virker det som. Likevel kanskje verdt et forsøk å snakke med legen? For jeg er så veldig forvirret rundt hva som er rett strategi. 

Slik jeg har forstått deg, så er målet akkurat nå å få kontroll på overspisning? Siden du var i tynneste laget i utgangspunktet, så har du vel fortsatt ikke et reelt behov for vektreduksjon. Av den grunn så hadde jeg spist når jeg ble sulten på formiddagen og ikke utsatt det første måltidet. 

Har du spurt eksplisitt om en henvisning til ernæringsfysiolog? Hvis det ikke er mulig å bli henvist, så finnes det mange flinke kliniske ernæringsfysiologer som jobber privat. Jeg vil tro at en del av dem også vil kunne veilede pr mail eller telefon. Du kan for eksempel prøve å kontakte noen her: https://www.ernaringsteamet.no/

 

[Glitter]

45 minutter siden, frosken skrev:

Slik jeg har forstått deg, så er målet akkurat nå å få kontroll på overspisning? Siden du var i tynneste laget i utgangspunktet, så har du vel fortsatt ikke et reelt behov for vektreduksjon. Av den grunn så hadde jeg spist når jeg ble sulten på formiddagen og ikke utsatt det første måltidet. 

Har du spurt eksplisitt om en henvisning til ernæringsfysiolog? Hvis det ikke er mulig å bli henvist, så finnes det mange flinke kliniske ernæringsfysiologer som jobber privat. Jeg vil tro at en del av dem også vil kunne veilede pr mail eller telefon. Du kan for eksempel prøve å kontakte noen her: https://www.ernaringsteamet.no/

 

Ja jeg er i grunn ikke sulten før ca kl 12. Noen ganger blir det fire måltider uansett da fordi jeg blir sulten sent på kvelden. 

Jeg er faktisk ikke sikker på hvor jeg har fra at det er vanskelig å få time, men det var noen som sa det til meg i helsesektoren. Men jeg kunne så klart spurt om det på nytt. 

Jeg har ikke råd til å betale masse penger for det, så må være noen som jobber i det offentlige.

Skal sjekke linken. Takk.

Endret 9. mai 2020 av Glitter

[Glitter]

I dag har jeg klart meg. Ingen form for overspisning. Det ble jo litt lørdagskos med ungene da, men ikke så mye og jeg har ikke tenkt til å droppe det bare fordi jeg har lagt på meg. Litt kos på en lørdag er ok. Så vil det jo sånn sett sikkert bli mer utfordrende i morgen. I dag har jeg jo hatt ungene som avledning tross alt. Men jeg skal gjøre mitt beste. 

Har hele 213% på treningsklokken så det har vært en aktiv dag. 

[Glitter]

Da har jeg klart meg søndag og i dag også. Har vært svært aktiv i tillegg. Å ikke overspise lørdag og søndag resulterte i ett kg ned i vekt. Så jeg har hatt en del mageinnhold og vann kan man si. 

Jeg kjenner på suget i skrivende stund, men etter fredagen hvor jeg overspiste så mye og til slutt ble så opprørt av det at jeg følte jeg måtte skade meg som straff så innså jeg plutselig hvor ille det hadde blitt. 

Psyken min er på vei nedover, men likevel har jeg klart å ikke overspise. 

Jeg har spist LITT mer enn hva jeg vanligvis spiser når jeg ikke overspiser, men det har vært snakk om feks ett knekkebrød og en banan. Har også fått i meg litt mer fett siden jeg har spist salami med litt majones på. Framfor å bare gå for magre alternativ. Kanskje det har hatt effekt? Jeg vet ikke. 

Det jeg vet er at jeg må gå aktivt inn for å fortsette å spise litt ekstra for jeg merker jeg allerede begynner å tenke at jeg KAN jo droppe det knekkebrødet da. Eller at jeg burde droppe den majonesen, for jeg vil jo ned i vekt. Jeg har også tenk at innen utgangen av juni vil jeg veie maks 60,5 kg framfor 62 som jeg gjør nå. Så jeg er veldig rask til å bikke andre veien når jeg har klart bare få dager uten overspising. Dette må jeg være bevisst på. Jeg skal spise det knekkebrødet og bananen og jeg skal ikke være "livredd" litt fett. Det handler vel om å finne en balanse. 

Målet mitt nå er å klare å spise som dette til og med lørdag. Så skal jeg unne meg både is og noen øl på 17. Mai. Deretter tilbake til det samme på mandag igjen. 

Jeg håper jeg klarer det, men at jeg har klart tre dager nå betyr jo ikke at jeg har klart å bryte ut av denne spiseperioden enda. Det kan komme dager det går skeis, men jeg merker jeg er sterkere til å unngå det nå enn jeg var for noen dager siden. De siste dagene har ikke maten styrt meg like mye. 

Det er nok helt feil strategi å skulle gå fra overspising til å spise slankekost. Da er jeg vel dømt til å sprekke igjen. Jeg tror nok jeg har vært litt i underskudd på kcal disse tre dagene da. Rett og slett fordi aktivitetsnivået har vært så høyt, men ok. Kanskje jeg lurer meg selv litt nå. Ble litt usikker der, men jeg har jo økt inntaket litt så om det ikke er helt perfekt så har jeg jo gjort noe som hittil har funket. Og jeg har jo tenkt til å gå litt ned i vekt, men ikke til der jeg var, og jeg stresser ikke med det. Trenger ikke være innen utgangen av juni. Det kan ta 4 mnd om så. Bare jeg kommer til den vekten jeg er komfortabel med. Jeg orker ikke se meg i speilet og høre tankene mine fortelle meg hvor lubben og fæl jeg er. Jeg har det roligere til sinns når jeg har en vekt jeg kan akseptere. Ideelt sett vil jeg veie 55 kg. Da er jeg undervektig og det er syke tanker det vet jeg. Så jeg tenker det er sunt å bare ville ned 2 kg framfor 7. 

Jeg ser jo når jeg skriver at jeg har en indre kamp i meg mellom friske og syke tanker i forhold til mat og kropp, og jeg prøver å handle ut fra de friske. Men det er virkelig ikke bare å skru av de syke tankene heller. Det viktige er vel hva jeg gjør og ikke hva de syke tankene vil.