Jump to content
Glitter

Få kontroll på overspisningen

Recommended Posts

frosken
4 timer siden, Glitter skrev:

Jeg føler på en måte at jeg ikke blir tatt på alvor for min spiseforstyrrelse fordi jeg er normalvektig. Før jeg gikk opp disse nesten tre kg så var jeg i nedre sjikte for å bli undervektig. Hadde ett eller annet med 19 i BMI. Nå er den vel rundt 20. Jeg sliter jo både med overspising, perioder med lite spising, av og til kaster jeg opp og jeg har tvang rundt trening. Alt i alt er det fryktelig slitsomt, men vanligvis når jeg begynner å overspise så greier jeg å hente meg inn etter et par uker. Nå har det holdt på i sånn 5 uker. Jeg er nødt til å klare å snu det. 

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal få bukt med dette før jeg spiser meg overvektig igjen. Det har krevd mye å gå ned alt jeg la på meg for tre år siden da jeg hadde en lang periode med enda mer overspisning enn jeg har nå. Jeg er veldig redd for at jeg ikke skal klare å hente meg inn nå. 

Jeg tror ikke det vil gjøre noe fra eller til om det fokuseres mer på din spiseproblematikk i behandlingen. Det finnes ingen hokus-pokus-løsning for å bli kvitt overspisning, annet enn å jobbe med følelsesregulering generelt sett, og det gjør du vel allerede. I tillegg er det normalt forebyggende å spise strukturert og ikke forsøke å underspise. Jeg så på den listen du skrev for noen dager siden over hva du spiser daglig. Hvis du ikke spiser eller drikker noe mer enn det du skrev der (dvs. ikke spiser frukt, drikker noe med kcal osv), så spiser du for lite til å opprettholde vekten din. Dermed øker du sannsynligheten for overspising. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Glitter
2 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tror ikke det vil gjøre noe fra eller til om det fokuseres mer på din spiseproblematikk i behandlingen. Det finnes ingen hokus-pokus-løsning for å bli kvitt overspisning, annet enn å jobbe med følelsesregulering generelt sett, og det gjør du vel allerede. I tillegg er det normalt forebyggende å spise strukturert og ikke forsøke å underspise. Jeg så på den listen du skrev for noen dager siden over hva du spiser daglig. Hvis du ikke spiser eller drikker noe mer enn det du skrev der (dvs. ikke spiser frukt, drikker noe med kcal osv), så spiser du for lite til å opprettholde vekten din. Dermed øker du sannsynligheten for overspising. 

Det er nok sant det første du skriver. 

Jeg tror ikke jeg spiser for lite for jeg holder jo vekten når jeg spiser slik. Tror jeg da. For jeg pleier å spise meg ganske mett til middag og to rundstykker til kvelds er jo mer enn hva mange andre spiser til kveldsmat. Men mulig jeg tar feil her. At hadde jeg klart å spise kun det over tid så ville jeg gått jevnere ned i vekt. Jeg har prøvd å begynne å spise frokost igjen, men følte ikke det hadde effekt på sulten på kveldene. Kanskje jeg bør gjøre det over lengre tid. Jeg testet det bare ut i en ukes tid.

Men det er jo det som er, at hvis jeg overspiser som følelsesregulering så vil ikke det å spise frokost gjøre noe fra eller til. Hvis overspisningen skyldes at jeg spiser for lite gjennom dagen så skulle jo det med frokost hjelpe på. Hmm. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
3 minutter siden, Glitter skrev:

Men det er jo det som er, at hvis jeg overspiser som følelsesregulering så vil ikke det å spise frokost gjøre noe fra eller til. Hvis overspisningen skyldes at jeg spiser for lite gjennom dagen så skulle jo det med frokost hjelpe på. Hmm. 

Kanskje du har noe å hente på hvilket pålegg du har på rundstykkene dine om kvelden?

Overspisningen er sannsynligvis resultat av både det at du spiser litt lite _og_ at du regulerer følelser gjennom overspisning. Man har mindre "motstandskraft" og tyr lettere til overspisning dersom man underspiser. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
Akkurat nå, frosken skrev:

Kanskje du har noe å hente på hvilket pålegg du har på rundstykkene dine om kvelden?

Overspisningen er sannsynligvis resultat av både det at du spiser litt lite _og_ at du regulerer følelser gjennom overspisning. Man har mindre "motstandskraft" og tyr lettere til overspisning dersom man underspiser. 

Jeg har som oftest kremost og kalkunskinke på det ene og hvitost på det andre. Pluss agurk eller rødløk da. 

Ja det er sikkert en kombinasjon. Jeg har tenkt på om jeg skal loggføre alt jeg spiser et par uker for å se om det er noen sammenheng mellom når det er jeg ender opp med å overspise. Samtidig vet jeg at det å skrive opp alt jeg spiser er triggende mtp at det går den andre veien hvor jeg begynner å spise mindre. Ikke at jeg tror jeg hadde klart det akkurat nå da. Men jeg er flink til å lure meg selv. Jeg sier og tenker at akkurat nå er det ikke noe mål å gå ned i vekt, men at jeg skal stabilisere vekten. Likevel er det slik at om en dag starter bra kommer an på om jeg har gått ned i vekt eller ikke fra forrige dag. På samme måte får jeg en dårlig start hvis jeg har gått opp. Øver meg på å ikke veie meg hver dag, men det blir veldig stressende for da vet jeg ikke om jeg har kontroll eller ikke. Eller om jeg har vært flink/ikke flink. 

Jeg er i hvert fall veldig lei av å bli styrt sånn av maten. Har vært slik i årevis, men er først for 4 år siden at det kom opp på et sykelig nivå. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
XbellaX

Ikke undervurder effekten av et stabilt blodsukker i kampen mot overspising. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
1 minutt siden, XbellaX skrev:

Ikke undervurder effekten av et stabilt blodsukker i kampen mot overspising. 

Nei, jeg bør kanskje ikke det. Jeg bare er ikke så sulten om morgenen så jeg "sparer" de kaloriene til middag og hvis jeg går på en smell og spiser for mye på kvelden. Men da er det ikke overspisning jeg tenker på. Å droppe frokost kompenserer ikke nok for at jeg kan overspise uten å legge på meg. Det bare ble ingen bedring da jeg forsøkte å spise (en liten) frokost på morgenen. Og i mitt hode så er det slik at jeg er nødt til å legge av litt kalorier på kontoen så jeg kan ta av de når jeg spiser for mye. At hvis jeg spiser frokost fast så har jeg ikke noe å gå på og kan aldri unne meg noe ekstra. Jeg vet ikke om min oppfattelse stemmer eller ikke. 

Jeg pleide å spise frokost før og lå på en stabil vekt på 67-68 kg. Mens nå når jeg driver og vipper mellom 59 og 62 kg så føler jeg at jeg legger på meg hvis jeg spiser frokost. Det er som om jeg legger lettere på meg nå enn tidligere. For jeg spiste mer før enn jeg gjør nå. Det var sjokolade, potetgull og masse pizza, Taco eller burger i helgene. Det kan jeg ikke gjøre lenger. Jeg kan spise litt sjokolade eller potetgull altså, men ikke så mye som før. 

Er det alderen? Jeg er 29 år nå. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

XbellaX
2 minutter siden, Glitter skrev:

Nei, jeg bør kanskje ikke det. Jeg bare er ikke så sulten om morgenen så jeg "sparer" de kaloriene til middag og hvis jeg går på en smell og spiser for mye på kvelden. Men da er det ikke overspisning jeg tenker på. Å droppe frokost kompenserer ikke nok for at jeg kan overspise uten å legge på meg. Det bare ble ingen bedring da jeg forsøkte å spise (en liten) frokost på morgenen. Og i mitt hode så er det slik at jeg er nødt til å legge av litt kalorier på kontoen så jeg kan ta av de når jeg spiser for mye. At hvis jeg spiser frokost fast så har jeg ikke noe å gå på og kan aldri unne meg noe ekstra. Jeg vet ikke om min oppfattelse stemmer eller ikke. 

Jeg pleide å spise frokost før og lå på en stabil vekt på 67-68 kg. Mens nå når jeg driver og vipper mellom 59 og 62 kg så føler jeg at jeg legger på meg hvis jeg spiser frokost. Det er som om jeg legger lettere på meg nå enn tidligere. For jeg spiste mer før enn jeg gjør nå. Det var sjokolade, potetgull og masse pizza, Taco eller burger i helgene. Det kan jeg ikke gjøre lenger. Jeg kan spise litt sjokolade eller potetgull altså, men ikke så mye som før. 

Er det alderen? Jeg er 29 år nå. 

Du er jo bare barnet :- ) Jeg er mer opptatt av hva du spiser enn antall kalorier. Spiser du kost som hjelper å holde deg mett over tid? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
Posted (edited)
8 minutter siden, XbellaX skrev:

Du er jo bare barnet :- ) Jeg er mer opptatt av hva du spiser enn antall kalorier. Spiser du kost som hjelper å holde deg mett over tid? 

Hehe ja kanskje. Har bare hørt flere påstå at etter 25 år er det mer vanskelig å holde på vekta, men mulig det først skjer når man er enda eldre. 😛

Ja det tror jeg da. Jeg spiser jo ikke lavkarbo da, så langt i fra. Jeg spiser knekkebrød kun bestående av korn, egg nesten hver dag, proteinrundstykker, laks, fiskekaker, kylling, alle mulige grønnsaker, poteter, av og til pasta eller ris, en sjelden gang farsekjøtt og av pålegg går det mye ost, kremost, kalkunskinke og grønnsakspostei. Spiser også rene vegetarmiddager. Også går det en del habregryn og cottage cheese. Ja også kutter jeg ofte opp salat med diverse i som jeg bruker både til middag og til lunsj. Når jeg lager hvitsaus så bruker jeg vanlig meierismør. Jeg drikker sjeldent melk, men melken i havregrynet er ekstra lettmelk. 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus
8 timer siden, Glitter skrev:

Hehe ja kanskje. Har bare hørt flere påstå at etter 25 år er det mer vanskelig å holde på vekta, men mulig det først skjer når man er enda eldre. 😛

25? Nah - vi kan snakkes når du har rundet 40!

Share this post


Link to post
Share on other sites
påskelilje
10 timer siden, Glitter skrev:

Hehe ja kanskje. Har bare hørt flere påstå at etter 25 år er det mer vanskelig å holde på vekta, men mulig det først skjer når man er enda eldre. 😛

Jeg hadde en ganske stabil vekt på 62-64 kg fra jeg var tenåring (16-17 kanskje?) frem til etter at jeg hadde fått barn nr 3 (var 33 da hun ble født). Med de to første gikk jeg ned all ekstravekt fra svangerskapet (pluss litt til), men ettertredjemann ble 2-3 kg værende. Så seig det på noen kilo gjennom 30-årene, og jeg veide vel kanskje 68-69 da jeg rundet 40. Og det siste (nesten) tiåret har det jammen meg kommet på enda 10 kilo 😮😮😮 Og de siste kiloene der har jeg ikke akseptert!!!!

Så 40-årene har jammen meg satt sitt preg på meg....!

Share this post


Link to post
Share on other sites
XbellaX
11 timer siden, Glitter skrev:

Hehe ja kanskje. Har bare hørt flere påstå at etter 25 år er det mer vanskelig å holde på vekta, men mulig det først skjer når man er enda eldre. 😛

Ja det tror jeg da. Jeg spiser jo ikke lavkarbo da, så langt i fra. Jeg spiser knekkebrød kun bestående av korn, egg nesten hver dag, proteinrundstykker, laks, fiskekaker, kylling, alle mulige grønnsaker, poteter, av og til pasta eller ris, en sjelden gang farsekjøtt og av pålegg går det mye ost, kremost, kalkunskinke og grønnsakspostei. Spiser også rene vegetarmiddager. Også går det en del habregryn og cottage cheese. Ja også kutter jeg ofte opp salat med diverse i som jeg bruker både til middag og til lunsj. Når jeg lager hvitsaus så bruker jeg vanlig meierismør. Jeg drikker sjeldent melk, men melken i havregrynet er ekstra lettmelk. 

Du spiser sunt. Kosten ser ut til å inneholde mye proteiner, lurer på om jeg ville vurdert litt økning i fett, fordi du virker flink på å redusere raske karbohydrater. Jeg holder også en knapp på froskens kommentar om at du kanskje spiser litt for lite. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
1 time siden, påskelilje skrev:

Jeg hadde en ganske stabil vekt på 62-64 kg fra jeg var tenåring (16-17 kanskje?) frem til etter at jeg hadde fått barn nr 3 (var 33 da hun ble født). Med de to første gikk jeg ned all ekstravekt fra svangerskapet (pluss litt til), men ettertredjemann ble 2-3 kg værende. Så seig det på noen kilo gjennom 30-årene, og jeg veide vel kanskje 68-69 da jeg rundet 40. Og det siste (nesten) tiåret har det jammen meg kommet på enda 10 kilo 😮😮😮 Og de siste kiloene der har jeg ikke akseptert!!!!

Så 40-årene har jammen meg satt sitt preg på meg....!

Ah, ok. Da er det vel en stund til at akkurat det vil bli et problem for meg da. 😛

Jeg synes du er flink som jobber på med å bli kvitt den ekstra vekten du ikke vil ha! 

24 minutter siden, XbellaX skrev:

Du spiser sunt. Kosten ser ut til å inneholde mye proteiner, lurer på om jeg ville vurdert litt økning i fett, fordi du virker flink på å redusere raske karbohydrater. Jeg holder også en knapp på froskens kommentar om at du kanskje spiser litt for lite. 

Ja dette er jo "grunnkostholdet" mitt, også varierer det om det er slik mat jeg overspiser på eller om jeg går på en skikkelig karbosmell. I går ble det jo en diger bolle og når jeg ikke fikk sove i natt stod jeg opp og spiste to brødskiver med ost. Jadda. Jeg vil vanligvis ikke ha brød i fryseren, men må det pga ungene. De vil ikke ha rundstykker. Bare brød, polarbrød også får de sjokoringer til tidligfrokost på lørdager før jeg står opp. Sjokoringene rører jeg heldigvis aldri. 

Ja mulig jeg kanskje får i meg litt for lite fett? Kan det være en idé å kjøpe vanlig lettmelk framfor ekstra lett? Jeg bruker jo ikke melk hver dag da, men. Har tenkt på om jeg skulle kjøpe salami og se om jeg enda liker det. Er årevis siden jeg kjøpte det. 

Nei jeg får vel teste det å spise frokost en stund til da. Kanskje det er for kort tid å teste i en uke? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
3 timer siden, Glitter skrev:

 

Ja dette er jo "grunnkostholdet" mitt, også varierer det om det er slik mat jeg overspiser på eller om jeg går på en skikkelig karbosmell. I går ble det jo en diger bolle og når jeg ikke fikk sove i natt stod jeg opp og spiste to brødskiver med ost. Jadda. Jeg vil vanligvis ikke ha brød i fryseren, men må det pga ungene. De vil ikke ha rundstykker. Bare brød, polarbrød også får de sjokoringer til tidligfrokost på lørdager før jeg står opp. Sjokoringene rører jeg heldigvis aldri. 

Ja mulig jeg kanskje får i meg litt for lite fett? Kan det være en idé å kjøpe vanlig lettmelk framfor ekstra lett? Jeg bruker jo ikke melk hver dag da, men. Har tenkt på om jeg skulle kjøpe salami og se om jeg enda liker det. Er årevis siden jeg kjøpte det. 

Nei jeg får vel teste det å spise frokost en stund til da. Kanskje det er for kort tid å teste i en uke? 

Det er ikke noe å hente på å gå over til vanlig lettmelk i stedet for ekstra lett. Nesten ikke forskjell i næringsinnhold. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Glitter
Posted (edited)
3 timer siden, frosken skrev:

Det er ikke noe å hente på å gå over til vanlig lettmelk i stedet for ekstra lett. Nesten ikke forskjell i næringsinnhold. 

Nei det er vel ikke det. Jeg husker ikke kcal mengde i vanlig lettmelk. Men i dag har jeg kjøpt vanlig salami, og ikke den magre typen. Jeg tror jeg må forsøke å gjøre små endringer litt etter litt både for å tørre å gjøre det, men også for å se hva som funker. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre for å forbedre kostholdet da jeg jo spiser ganske sunt når jeg er på mitt friskeste som jeg er nå. Altså mtp funksjonsnivå. Så velfungerende som jeg er nå har jeg ikke vært siden lenge før jul. Når jeg er dårligere klarer jeg ikke lage så mye sunn mat, det blir litt sånn lettest mulig og fra dag til dag. 

Er vel i fredstid man skal øve på å få inn sunne vaner, så jeg må skynde meg litt. 😂

Edit: Jeg får i meg mye fett når jeg lager hvitsaus da, men også mye hvetemel og det liker ikke magen så godt. 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter

Da gjelder det vel å ha viljestyrke nå.. 

Jeg har spist jevnt i hele dag. Ett knekkebrød til frokost, to til lunsj hvor jeg hadde salami på det ene, kjøttboller med potetmos og grønnsaker til middag, ett knekkebrød senere fordi jeg ble så sulten og to rundstykker nå til kvelds. Med litt ulikt pålegg på. Og jeg spiste litt ekstra pålegg imens at jeg stod og ordnet. 

Likevel svir det i hele kroppen av en slik ulvehunger. Venter bare på at det skal bli sent nok så jeg kan legge meg. 

Jeg har det tyngst på kveldene og det er da jeg er mest i fare for å overspise så mulig det er en sammenheng der, men det føles som fysisk sult i alle fall. Det vanner i munnen hele tiden og jeg må konstant være aktiv i valget om å ikke spise mer. Så kan jeg plutselig bli impulsiv og bare forkaste alle tanker om at hvis jeg spiser enda mer så legger jeg på meg. Det føles på samme måte som når jeg lukker øynene for konsekvensene for rus eller annen selvskading. 

Tenk at det er SÅ lekende lett å holde seg unna rusmidler, men å holde seg fra overspisning føles helt umulig. 

Jeg har vært på vei ned i stemningsleie denne siste uken, men jeg er sta og kjemper for å holde hodet over vannet så lenge jeg kan. Skal ikke ned i det dype mørket enda og jeg forsøker å holde på rutinene. Hvorfor kan jeg ikke ha samme viljestyrke rundt maten? 

Det begynner å gå opp for meg at det er kanskje nettopp denne overspisningen som har gjort at jeg har klart å holde meg unna mer skadelige måter å regulere følelser på nå de siste tre ukene. At det egentlig ikke går så bra. Jeg tror jeg har lagt lokk på alt av følelser for jeg føler meg helt avflatet. Eneste virkelig synlige tegn på at ting er ganske dårlig nå det er overspisningen. Men det kan jo bare ikke fortsette. 

Det er på det nivået at jeg nesten blir lei meg på kvelden når jeg vet at jeg ikke bør spise mer. Og nå når jeg skriver om at jeg tror kanskje det ikke går så bra som jeg har trodd så bare øker trangen til å spise. 

Jeg verken ruser meg, selvskader eller gjør ting for å få trøbbel med politiet (som ble en form for selvskading), men jeg overspiser. Det er vel samme mekanismene som ligger bak alt sammen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321
1 time siden, Glitter skrev:

Da gjelder det vel å ha viljestyrke nå.. 

Jeg har spist jevnt i hele dag. Ett knekkebrød til frokost, to til lunsj hvor jeg hadde salami på det ene, kjøttboller med potetmos og grønnsaker til middag, ett knekkebrød senere fordi jeg ble så sulten og to rundstykker nå til kvelds. Med litt ulikt pålegg på. Og jeg spiste litt ekstra pålegg imens at jeg stod og ordnet. 

Likevel svir det i hele kroppen av en slik ulvehunger. Venter bare på at det skal bli sent nok så jeg kan legge meg. 

Jeg har det tyngst på kveldene og det er da jeg er mest i fare for å overspise så mulig det er en sammenheng der, men det føles som fysisk sult i alle fall. Det vanner i munnen hele tiden og jeg må konstant være aktiv i valget om å ikke spise mer. Så kan jeg plutselig bli impulsiv og bare forkaste alle tanker om at hvis jeg spiser enda mer så legger jeg på meg. Det føles på samme måte som når jeg lukker øynene for konsekvensene for rus eller annen selvskading. 

Tenk at det er SÅ lekende lett å holde seg unna rusmidler, men å holde seg fra overspisning føles helt umulig. 

Jeg har vært på vei ned i stemningsleie denne siste uken, men jeg er sta og kjemper for å holde hodet over vannet så lenge jeg kan. Skal ikke ned i det dype mørket enda og jeg forsøker å holde på rutinene. Hvorfor kan jeg ikke ha samme viljestyrke rundt maten? 

Det begynner å gå opp for meg at det er kanskje nettopp denne overspisningen som har gjort at jeg har klart å holde meg unna mer skadelige måter å regulere følelser på nå de siste tre ukene. At det egentlig ikke går så bra. Jeg tror jeg har lagt lokk på alt av følelser for jeg føler meg helt avflatet. Eneste virkelig synlige tegn på at ting er ganske dårlig nå det er overspisningen. Men det kan jo bare ikke fortsette. 

Det er på det nivået at jeg nesten blir lei meg på kvelden når jeg vet at jeg ikke bør spise mer. Og nå når jeg skriver om at jeg tror kanskje det ikke går så bra som jeg har trodd så bare øker trangen til å spise. 

Jeg verken ruser meg, selvskader eller gjør ting for å få trøbbel med politiet (som ble en form for selvskading), men jeg overspiser. Det er vel samme mekanismene som ligger bak alt sammen. 

Ja, overspising er vel kanskje en måte å selvskade på. Sliter selv med det samme. Psykisk så er jeg desidert best på kvelden, men det er allikevel da jeg stort sett overspiser.  Kanskje fordi jeg da er mer sliten etter dagens aktiviteter og av å ha holdt igjen hele dagen.

Terapeuten ville snakke med legen om det var noen medisiner jeg kunne prøve, som dempet sulten og fysingen. Vet ikke om jeg har så lyst på flere medisiner. Bedre å løse de emosjonelle problemene som gjør at jeg overspiser. 

Gleder meg til at treningssenteret og svømmehallen åpner igjen, da blir det lettere å få inn mer aktivitet. Har greid å gått noen turer og ser at jeg er i elendig fysisk form. Ellers har jeg vært ekstra mye alene denne tiden og det er ikke akkurat bra for psyken min. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
3 minutter siden, emilie321 skrev:

Ja, overspising er vel kanskje en måte å selvskade på. Sliter selv med det samme. Psykisk så er jeg desidert best på kvelden, men det er allikevel da jeg stort sett overspiser.  Kanskje fordi jeg da er mer sliten etter dagens aktiviteter og av å ha holdt igjen hele dagen.

Terapeuten ville snakke med legen om det var noen medisiner jeg kunne prøve, som dempet sulten og fysingen. Vet ikke om jeg har så lyst på flere medisiner. Bedre å løse de emosjonelle problemene som gjør at jeg overspiser. 

Gleder meg til at treningssenteret og svømmehallen åpner igjen, da blir det lettere å få inn mer aktivitet. Har greid å gått noen turer og ser at jeg er i elendig fysisk form. Ellers har jeg vært ekstra mye alene denne tiden og det er ikke akkurat bra for psyken min. 

Jeg tror ikke jeg ser på overspisningen som selvskading for min del (selv om det er selvskading), men som en måte å takle følelsene i stedet for selvskading. Hvis det gav noen mening. At det er destruktivt er det dog ingen tvil om. 

Ja det ligger kanskje noe i det du sier om at når kvelden kommer så har en jo holdt igjen hele dagen? Og når jeg sammenligner suget etter mat og suget jeg tidligere har hatt etter rusmidler så er det like altoppslukende. Husker jo de første månedene i rusbehandling hvor mye sug jeg hadde. Samtidig så er dette med mat så vanskelig for mat må en jo ha uansett. Det blir som om jeg skulle nøye med å ruse meg bare litt. Det går jo ikke. Litt blir alltid til mye hvis jeg først setter i gang. I tillegg blir jeg ikke eksponert for rusmidler x antall ganger hver dag gjennom TV, sosiale medier, på butikken osv. Så jeg føler helt ærlig at det er mer krevende dette med maten. Det var ikke slik før bevares, men det er slik det er nå.

Det er vel bedre å løse de emosjonelle problemene framfor å ta medisiner, men det ene utelukker kanskje ikke det andre? Helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne fått noen medisin nå for å hjelpe meg med det, men det blir vel bare sett på som at jeg med min spiseforstyrrelse vil ha hjelp til å gå ned i vekt som jeg ikke trenger. Men det er jo ikke det som er motivasjonen min. Jeg vil klare å snu før jeg går opp 30 kg igjen. 

Ja nå er det jo bare litt over en måned til det åpner igjen så det blir sikkert godt for deg hvis det er svømmehallen du trives best å mosjonere i. Man må jo finne den type aktivitet som man blir motivert av og som man klarer å fortsette med over tid. Jeg hadde ikke klart å opprettholde svømmetrening, men løpeturer klarer jeg for det meste bortsett fra i mine dårligste perioder. Kan ikke si jeg har noen glede av det for tiden, men jeg har en innarbeidet vane så jeg tvinger meg ut i all slags vær. 

Jeg tror det å være ensom og alene er roten til mye vondt. Ikke at å ha noen der i hverdagen løser alt, men at det letter en persons lidelse enten det er psykisk eller fysisk det er helt klart. Vel, forutsatt at det er noen som gjør en godt. 

Jeg endte med å spise en skål cottage cheese og blåbær. Det er vel ikke det verste, men likevel nok til at jeg nok er i overskudd i dag også. På samme tid må jeg vel ta det i små steg. I dag har jeg fått i meg for mye ja, men jeg har ikke overspist i ordets rette forstand. Jeg vet sånn sett ikke om jeg skal være fornøyd eller misfornøyd med dagens resultat. 😛

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321
2 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg tror ikke jeg ser på overspisningen som selvskading for min del (selv om det er selvskading), men som en måte å takle følelsene i stedet for selvskading. Hvis det gav noen mening. At det er destruktivt er det dog ingen tvil om. 

Ja det ligger kanskje noe i det du sier om at når kvelden kommer så har en jo holdt igjen hele dagen? Og når jeg sammenligner suget etter mat og suget jeg tidligere har hatt etter rusmidler så er det like altoppslukende. Husker jo de første månedene i rusbehandling hvor mye sug jeg hadde. Samtidig så er dette med mat så vanskelig for mat må en jo ha uansett. Det blir som om jeg skulle nøye med å ruse meg bare litt. Det går jo ikke. Litt blir alltid til mye hvis jeg først setter i gang. I tillegg blir jeg ikke eksponert for rusmidler x antall ganger hver dag gjennom TV, sosiale medier, på butikken osv. Så jeg føler helt ærlig at det er mer krevende dette med maten. Det var ikke slik før bevares, men det er slik det er nå.

Det er vel bedre å løse de emosjonelle problemene framfor å ta medisiner, men det ene utelukker kanskje ikke det andre? Helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne fått noen medisin nå for å hjelpe meg med det, men det blir vel bare sett på som at jeg med min spiseforstyrrelse vil ha hjelp til å gå ned i vekt som jeg ikke trenger. Men det er jo ikke det som er motivasjonen min. Jeg vil klare å snu før jeg går opp 30 kg igjen. 

Ja nå er det jo bare litt over en måned til det åpner igjen så det blir sikkert godt for deg hvis det er svømmehallen du trives best å mosjonere i. Man må jo finne den type aktivitet som man blir motivert av og som man klarer å fortsette med over tid. Jeg hadde ikke klart å opprettholde svømmetrening, men løpeturer klarer jeg for det meste bortsett fra i mine dårligste perioder. Kan ikke si jeg har noen glede av det for tiden, men jeg har en innarbeidet vane så jeg tvinger meg ut i all slags vær. 

Jeg tror det å være ensom og alene er roten til mye vondt. Ikke at å ha noen der i hverdagen løser alt, men at det letter en persons lidelse enten det er psykisk eller fysisk det er helt klart. Vel, forutsatt at det er noen som gjør en godt. 

Jeg endte med å spise en skål cottage cheese og blåbær. Det er vel ikke det verste, men likevel nok til at jeg nok er i overskudd i dag også. På samme tid må jeg vel ta det i små steg. I dag har jeg fått i meg for mye ja, men jeg har ikke overspist i ordets rette forstand. Jeg vet sånn sett ikke om jeg skal være fornøyd eller misfornøyd med dagens resultat. 😛

Har selv spist for mye i dag, men uten at det gikk helt ut av kontroll. Skal vel være glad for det. Er også glad for at jeg har greid å gått en tur i dag. Dørstokkmila er stor for tiden. 

Vi må bare ikke gi opp, men fortsette å kjempe. Så vil det kanskje bli bra til slutt

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
2 minutter siden, emilie321 skrev:

Har selv spist for mye i dag, men uten at det gikk helt ut av kontroll. Skal vel være glad for det. Er også glad for at jeg har greid å gått en tur i dag. Dørstokkmila er stor for tiden. 

Vi må bare ikke gi opp, men fortsette å kjempe. Så vil det kanskje bli bra til slutt

Det synes jeg du skal være glad for ja. :) Den dørstokkmila kan virke helt umulig tid tider. 

Nei det er sant. Ingenting kommer gratis her i livet. Det skal være sikkert. Selv om det ser ut til å være mer dyrkjøpt for noen enn for andre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
RamonaK

Synes du er flink jeg :) du "overspise" ihvertfall på sunne ting. Kl tre i natt spiste jeg en halv sjokolade kake :(

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...