Gå til innhold

Få kontroll på overspisningen


Anbefalte innlegg

Glitter
1 minutt siden, emilie321 skrev:

Ja, prøv igjen og igjen... og plutselig så går det bedre.

Selv har jeg sittet å fundert på hva jeg gjorde annerledes da jeg gikk ned 40 kg. Et av svarende var middag. Jeg var rett og slett flinkere til å lage middag den gangen + at jeg hadde mindre ting jeg måtte gjøre.   Så nå prøver jeg å lage middag så ofte jeg greier (og selvfølgelig sunne middager)  De tingene jeg nå må, er det foreløpig vanskelig å gjøre noe med. 

Ja middag er jo det største måltidet og det kan jo være alt fra 400 kcal til 1500 liksom. Stor variasjon der altså. 

Jeg også lurer på hvordan jeg klarte 30 kg på 9 mnd, mens nå har jef vært opp og ned 500 g siden jeg opprettet denne tråden. Det er jo litt rart. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 424
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Glitter

    222

  • stjernestøv

    51

  • RamonaK

    43

  • AnonymBruker

    34

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Jaja. Jeg sliter riktig nok mye mer med maten for tiden og føler ikke det har krevd så stor innsats, men i dag har jeg vært rusfri (fra illegale rusmidler) i to måneder. Så det er jo bra. Har en del m

Lurt. I alle slike slankeblader står det alltid at en tallerken havregrøt til frokost holder deg mett lenge - bare tull. Jeg er like sulten etter to timer. Men gi meg et par egg eller makrell i tomat

I stad var jeg litt flink tror jeg. Hadde time hos psykologen og bare ti min inn i timen gjorde noe at det ble så vanskelig at det gikk i svart for meg og jeg falt inn i det mønstret med å flykte fra

frosken
På 31.5.2020 den 17.38, Glitter skrev:

 

Mister troen på at behandlingen jeg henvises til kan gjøre noe for meg. Jeg kan sikkert lære å stå bedre i følelser, men livet mitt vil være det samme når jeg kommer hjem. 

Nei, livet trenger ikke nødvendigvis å bli på samme måte etter gjennomført behandling. Dersom du tåler følelsene dine bedre, så er det jo god grunn til å tro at du kan begynne å jobbe eller være i arbeidspraksis. Det er _veldig_ vanskelig å ha gode hverdager når det er såpass lite innhold i hverdagen, som du forteller om. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
10 timer siden, frosken skrev:

Nei, livet trenger ikke nødvendigvis å bli på samme måte etter gjennomført behandling. Dersom du tåler følelsene dine bedre, så er det jo god grunn til å tro at du kan begynne å jobbe eller være i arbeidspraksis. Det er _veldig_ vanskelig å ha gode hverdager når det er såpass lite innhold i hverdagen, som du forteller om. 

Ja det er sant. Arbeidstrening er planen. Men det er jo ikke bare det med å klare å tåle følelsene mine som er problemet. Jeg har jo denne fæle tilbakevendende depresjonen som setter meg ut av spill flere ganger i året. 

Men...Kanskje det blir en dominoeffekt. :) Har slitt med depresjoner hele livet, men de var ikke like invalidiserende før for 4 år siden. Jeg klarte jo på et vis å fungere da. Selv om det var på håret med tanke på skolegang og fravær.

Endret av Glitter
Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
4 timer siden, Glitter skrev:

Ja det er sant. Arbeidstrening er planen. Men det er jo ikke bare det med å klare å tåle følelsene mine som er problemet. Jeg har jo denne fæle tilbakevendende depresjonen som setter meg ut av spill flere ganger i året. 

Men...Kanskje det blir en dominoeffekt. :) Har slitt med depresjoner hele livet, men de var ikke like invalidiserende før for 4 år siden. Jeg klarte jo på et vis å fungere da. Selv om det var på håret med tanke på skolegang og fravær.

Jeg tror du vil lære mange nye ting om deg selv dersom du gjennomgår BET. Å tåle de vanskelige følelsene som depresjon medfører, er også en del av det å tåle følelsene dine bedre. Det er jo ikke slik at alle med alvorlige depresjoner tolererer det så dårlig som du gjør. Du vil sannsynligvis også få mestringsstrategier som gjør at depresjonene ikke får bestemme fullt så mye over deg. 

Det er mange som har hatt det ekstremt vanskelig før de startet BET og som fungerer ok i etterkant. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
58 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tror du vil lære mange nye ting om deg selv dersom du gjennomgår BET. Å tåle de vanskelige følelsene som depresjon medfører, er også en del av det å tåle følelsene dine bedre. Det er jo ikke slik at alle med alvorlige depresjoner tolererer det så dårlig som du gjør. Du vil sannsynligvis også få mestringsstrategier som gjør at depresjonene ikke får bestemme fullt så mye over deg. 

Det er mange som har hatt det ekstremt vanskelig før de startet BET og som fungerer ok i etterkant. 

Ja. Jeg får håpe det kan være til hjelp. Hvis jeg får plass da. Psykologen på VOP er utrolig treg. Hun har brukt mange uker hittil på å få skrevet henvisningen. Behandleren jeg har i akuttpsykiatrien hadde fått den sendt for lenge siden. Menmen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter

Leser journalnotat fra de siste par dagene og de synes visst jeg har fått for meg en vrangforestilling. Uten at jeg skal gå inn på hva, så blir det for meg helt feil da det jeg har fortalt er ekte. Men så blir jeg usikker når de skriver at det er vrangforestilt. Jeg har jo en tendens til å stole nesten blindt på ene behandleren. Eller, jeg har mange ganger vært uenig med henne, men akkurat dette blir jeg usikker på så nå ligger jeg her og grubler. Og jeg får lyst til å tenke til helvette heller jeg er håpløs og tydeligvis mistet hodet mitt igjen så hva gjør det at jeg pakker i meg all mulig mat. 

Jævla depresjon. Den tuller sånn med hodet mitt. Eller gjør den det? JEG føler ikke at det er en vrangforestilling, men resultatet av alt er at jeg har isolert meg veldig i det siste for å unngå det jeg frykter og føler på. Som visstnok er vrangforestilt. Så jeg ligger og grubler på hvordan jeg kan vite om det er jeg eller de som har rett. 

Jeg innser jo at jeg er i en periode hvor jeg kanskje synes veldig synd på meg selv. Men jeg har det bare for vondt. I forrige uke ringte behandler på VOP, min behandler i akuttpsykiatrien fordi hun var bekymret da jeg framsto mye mer deprimert enn hun har sett meg tidligere. Behandler på akuttposten oppfatter meg som nedsløvet og på en annen måte enn jeg pleier å være. Jeg klarer heller ikke å trene. Jeg prøvde både i går og i dag. 500 m før kroppen sa stopp i går og jeg presset meg til jeg nesten kastet opp i dag, hele 2 km. Vanligvis løper jeg nå 8 km med mindre anstrengelse. Det er liksom ikke bare sinnet mitt som har gitt opp. Kroppen har også det. Blodet mitt er som sevje og jeg vil ikke være ute blant folk. Jeg må holde meg for meg selv for å unngå det som visstnok er vrangforestilt. 

Hvis det er en vrangforestilling så begynner jeg kanskje å tvile på den nå da. Eller. Det er bare fordi jeg leste det notatet. Jeg er ikke enig, men blir usikker av det hele. Det var lettere da jeg så og hørte demoner på natten for da visste jeg at det ikke var ekte da jeg våknet på morgenen. Nå er jeg ikke sikker på noen ting og føler meg forvirret og tåkete i hodet. 

Jeg forventer egentlig ikke at noen skal lese alt dette eller gi meg noen spesielle svar. Jeg bare må ventilere eller skrive av meg litt. Vente på å bli trøtt nok så jeg kan legge meg UTEN å overspise. 

Snart er det lørdag. Da får jeg lov til å spise mer fritt etter kl 16. 

Way down we go, synger han om i sangen jeg hører på. Ja. Det er helt riktig. 

Endret av Glitter
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

emilie321
7 minutter siden, Glitter skrev:

Leser journalnotat fra de siste par dagene og de synes visst jeg har fått for meg en vrangforestilling. Uten at jeg skal gå inn på hva, så blir det for meg helt feil da det jeg har fortalt er ekte. Men så blir jeg usikker når de skriver at det er vrangforestilt. Jeg har jo en tendens til å stole nesten blindt på ene behandleren. Eller, jeg har mange ganger vært uenig med henne, men akkurat dette blir jeg usikker på så nå ligger jeg her og grubler. Og jeg får lyst til å tenke til helvette heller jeg er håpløs og tydeligvis mistet hodet mitt igjen så hva gjør det at jeg pakker i meg all mulig mat. 

Jævla depresjon. Den tuller sånn med hodet mitt. Eller gjør den det? JEG føler ikke at det er en vrangforestilling, men resultatet av alt er at jeg har isolert meg veldig i det siste for å unngå det jeg frykter og føler på. Som visstnok er vrangforestilt. Så jeg ligger og grubler på hvordan jeg kan vite om det er jeg eller de som har rett. 

Jeg innser jo at jeg er i en periode hvor jeg kanskje synes veldig synd på meg selv. Men jeg har det bare for vondt. I forrige uke ringte behandler på VOP, min behandler i akuttpsykiatrien fordi hun var bekymret da jeg framsto mye mer deprimert enn hun har sett meg tidligere. Behandler på akuttposten oppfatter meg som nedsløvet og på en annen måte enn jeg pleier å være. Jeg klarer heller ikke å trene. Jeg prøvde både i går og i dag. 500 m før kroppen sa stopp i går og jeg presset meg til jeg nesten kastet opp i dag, hele 2 km. Vanligvis løper jeg nå 8 km med mindre anstrengelse. Det er liksom ikke bare sinnet mitt som har gitt opp. Kroppen har også det. Blodet mitt er som sevje og jeg vil ikke være ute blant folk. Jeg må holde meg for meg selv for å unngå det som visstnok er vrangforestilt. 

Hvis det er en vrangforestilling så begynner jeg kanskje å tvile på den nå da. Eller. Det er bare fordi jeg leste det notatet. Jeg er ikke enig, men blir usikker av det hele. Det var lettere da jeg så og hørte demoner på natten for da visste jeg at det ikke var ekte da jeg våknet på morgenen. Nå er jeg ikke sikker på noen ting og føler meg forvirret og tåkete i hodet. 

Jeg forventer egentlig ikke at noen skal lese alt dette eller gi meg noen spesielle svar. Jeg bare må ventilere eller skrive av meg litt. Vente på å bli trøtt nok så jeg kan legge meg UTEN å overspise. 

Snart er det lørdag. Da får jeg lov til å spise mer fritt etter kl 16. 

Way down we go, synger han om i sangen jeg hører på. Ja. Det er helt riktig. 

Så lenge du kan føle, er du fortsatt i live. Så lenge du gjør feil, er du fortsatt et menneske.  Så lenge du prøver på nytt, er det alltid håp.

Når jeg isolerer meg, så blir jeg fort mer paranoid og angsten øker. Da er det tungt å ta tak hele tiden og ta gode valg. Særlig når de psykiske smertene tar skikkelig tak i en. Ekstra vanskelig er det nok i disse tider. Og sånn er det sikkert for mange.

Skjønner at du sliter Glitter og håper så inderlig at du snart får det bedre.

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
 cilie
38 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg forventer egentlig ikke at noen skal lese alt dette eller gi meg noen spesielle svar. Jeg bare må ventilere eller skrive av meg litt. Vente på å bli trøtt nok så jeg kan legge meg UTEN å overspise. 

Godt å ventilere!

Jeg tenker at alt til sin tid - og nå er tiden kanskje ikke der hvor du skal bedrive hard trening? Gå isteden? 

Håper du får en god natt og at det snart kjennes bedre. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
11 timer siden, emilie321 skrev:

Så lenge du kan føle, er du fortsatt i live. Så lenge du gjør feil, er du fortsatt et menneske.  Så lenge du prøver på nytt, er det alltid håp.

Når jeg isolerer meg, så blir jeg fort mer paranoid og angsten øker. Da er det tungt å ta tak hele tiden og ta gode valg. Særlig når de psykiske smertene tar skikkelig tak i en. Ekstra vanskelig er det nok i disse tider. Og sånn er det sikkert for mange.

Skjønner at du sliter Glitter og håper så inderlig at du snart får det bedre.

 

Takk for fine ord. Det er jo sant det du sier. Og å isolere seg gjør jo egentlig bare ting verre. Er litg rart at man blir så destruktiv. Jeg prøver vanligvis å kjempe i mot, og jeg må finne en gnist av vilje til å gjøre det igjen. 

10 timer siden, cilie skrev:

Godt å ventilere!

Jeg tenker at alt til sin tid - og nå er tiden kanskje ikke der hvor du skal bedrive hard trening? Gå isteden? 

Håper du får en god natt og at det snart kjennes bedre. 

Ja det er det. :)

Klarer kanskje ikke hard trening nå nei, men det er så leit for jeg har jobbet hardt for å nå nivået jeg er på nå. Også skal alt bare brytes ned igjen på grunn av depresjonen. Slik er det året rundt. Jeg trener og bygger meg opp, så kommer en tung depresjon og jeg klarer ikke prestere så kroppen brytes ned igjen. Det er demotiverende. 

Jeg har sovet greit i natt. :) Og jeg klarte å ikke overspise. :)

Ny dag i dag. Håper jeg klarer å gjøre mer hensikt ut av den. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter

I dag blir det servert vafler til lunsj. Ikke det sunneste akkurat, men jeg har kanskje godt av å kose meg litt. Jeg tenker at så lenge jeg ikke overspiser så er et par vafler helt ok. Eller? 

Jeg veksler mellom å ville være beinhard på kostholdet og å tenke at jeg skal være mer moderat. Jeg har viktigere ting å fokusere på nå. 

Men jeg er veldig svart hvit i tekningen min. Alt eller ingenting. Vet ikke om det er pga AS-diagnosen eller borderline, eller en kombinasjon, men det er nå sånn jeg er og alltid har vært. Så prøver jeg å aktivt huske på at det er mange nyanser i verden. Det er ikke enten vondt eller godt, det er ikke enten bra eller dårlig osv. Det er så mye i mellom også. 

Så en mellomting i dag er å unne seg litt vafler til dagens første måltid. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, Glitter skrev:

I dag blir det servert vafler til lunsj. Ikke det sunneste akkurat, men jeg har kanskje godt av å kose meg litt. Jeg tenker at så lenge jeg ikke overspiser så er et par vafler helt ok. Eller? 

Jeg veksler mellom å ville være beinhard på kostholdet og å tenke at jeg skal være mer moderat. Jeg har viktigere ting å fokusere på nå. 

Men jeg er veldig svart hvit i tekningen min. Alt eller ingenting. Vet ikke om det er pga AS-diagnosen eller borderline, eller en kombinasjon, men det er nå sånn jeg er og alltid har vært. Så prøver jeg å aktivt huske på at det er mange nyanser i verden. Det er ikke enten vondt eller godt, det er ikke enten bra eller dårlig osv. Det er så mye i mellom også. 

Så en mellomting i dag er å unne seg litt vafler til dagens første måltid. 

Å kose seg med vafler til lunsj en gang imellom har du ikke vondt av! Vi er nok flere som kan tjene på å bli mindre strenge med oss selv. Jeg øver meg på å kose meg (med mat) «med måte». 
Synes du er flink til å  finne lyspunkt i alt det mørke, som at du har sovet godt og greid å la være å overspise. Tommel opp for deg!!😀👍
Håper helgen din blir ok, eller bedre😉

Anonymkode: f38a8...3d3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å kose seg med vafler til lunsj en gang imellom har du ikke vondt av! Vi er nok flere som kan tjene på å bli mindre strenge med oss selv. Jeg øver meg på å kose meg (med mat) «med måte». 
Synes du er flink til å  finne lyspunkt i alt det mørke, som at du har sovet godt og greid å la være å overspise. Tommel opp for deg!!😀👍
Håper helgen din blir ok, eller bedre😉

Anonymkode: f38a8...3d3

Ja er det ikke noe med det at vi kan være vår verste fiende når det gjelder kritikk, press og forventninger? Jeg får stadig høre at jeg er så streng mot meg selv, og når jeg får påpekt hva jeg faktisk får til så tenker jeg "herregud det skulle da bare mangle. Jeg klarer ikke på langt nær det andre klarer ergo jeg er ikke på langt nær god nok. Må klare mye mer". Også sier jeg bare ja og ha til det de sier som er bra at jeg klarer. Styggen på ryggen sitter der og roper at jeg ikke skal høre på de jeg er jo helt elendig. Det er nok noe mange av oss virkelig må jobbe med. Prøver av og til å rose meg og gi med en klapp på ryggen, men jeg er ufattelig flink til å bryte meg selv ned. 

Takk for det. Ja det er jo ikke verst å ha sovet godt og å kunne våkne opp med vissheten at jeg ikke har gått mer opp i vekt pga overspising. Da er det lettere å ta samme gode matvalg i dag. 

En god helg til deg også. :) Skal pushe meg ut av senga så mye jeg orker. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
9 timer siden, Glitter skrev:

Ja er det ikke noe med det at vi kan være vår verste fiende når det gjelder kritikk, press og forventninger? Jeg får stadig høre at jeg er så streng mot meg selv, og når jeg får påpekt hva jeg faktisk får til så tenker jeg "herregud det skulle da bare mangle. Jeg klarer ikke på langt nær det andre klarer ergo jeg er ikke på langt nær god nok. Må klare mye mer". Også sier jeg bare ja og ha til det de sier som er bra at jeg klarer. Styggen på ryggen sitter der og roper at jeg ikke skal høre på de jeg er jo helt elendig. Det er nok noe mange av oss virkelig må jobbe med. Prøver av og til å rose meg og gi med en klapp på ryggen, men jeg er ufattelig flink til å bryte meg selv ned. 

Takk for det. Ja det er jo ikke verst å ha sovet godt og å kunne våkne opp med vissheten at jeg ikke har gått mer opp i vekt pga overspising. Da er det lettere å ta samme gode matvalg i dag. 

En god helg til deg også. :) Skal pushe meg ut av senga så mye jeg orker. :)

Kjenner meg igjen, ja... Den følelsen av mislykkethet over å ikke få til det «alle andre» klarer, og tar som en selvfølge. 
Vanskelig å ikke måle seg mot andre, friske. 
Heldigvis har jeg unngått flere sprekker enn den på tirsdag, og målet for helgen er bare å komme helskinnet gjennom. Har veldig lite overskudd, men sørger iallfall for å få litt frisk luft hver dag.

Anonymkode: f38a8...3d3

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Glitter
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen, ja... Den følelsen av mislykkethet over å ikke få til det «alle andre» klarer, og tar som en selvfølge. 
Vanskelig å ikke måle seg mot andre, friske. 
Heldigvis har jeg unngått flere sprekker enn den på tirsdag, og målet for helgen er bare å komme helskinnet gjennom. Har veldig lite overskudd, men sørger iallfall for å få litt frisk luft hver dag.

Anonymkode: f38a8...3d3

Det er jo kjempebra du ikke har hatt flere sprekker. Jeg føler ofte det er lettere å sprekke på nytt når man nettopp har hatt en sprekk, så det krever hardt og bra arbeid. :)

Å komme seg ut i frisk luft er utrolig viktig altså. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
7 timer siden, Glitter skrev:

Det er jo kjempebra du ikke har hatt flere sprekker. Jeg føler ofte det er lettere å sprekke på nytt når man nettopp har hatt en sprekk, så det krever hardt og bra arbeid. :)

Å komme seg ut i frisk luft er utrolig viktig altså. 

Tusen takk for støtten, det betyr mye!❤️Jeg har også lettere for å sprekke igjen rett etter en sprekk, så det har vært noen ekstra krevende dager. Føler jeg er over den verste «kneika» nå da👍

Jepp, en liten gåtur ute i dagslys er noe jeg prioriterer høyt, uansett vær og dagsform. 

Anonymkode: f38a8...3d3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
På 6.6.2020 den 17.29, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for støtten, det betyr mye!❤️Jeg har også lettere for å sprekke igjen rett etter en sprekk, så det har vært noen ekstra krevende dager. Føler jeg er over den verste «kneika» nå da👍

Jepp, en liten gåtur ute i dagslys er noe jeg prioriterer høyt, uansett vær og dagsform. 

Anonymkode: f38a8...3d3

Så bra. :) Du er kjempeflink! 

 

Huff jeg har så angst nå. Føler meg trengt inn i et hjørne, og er redd jeg ikke slipper fri i morgen. Så jeg kastet meg over to stk iskaffe og en halv pose kanelgrifler...Og null aktivitet annet enn at jeg ble dradd med på butikken. Og der kjøpte jeg jo de griflene. Sukk..

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 timer siden, Glitter skrev:

Så bra. :) Du er kjempeflink! 

 

Huff jeg har så angst nå. Føler meg trengt inn i et hjørne, og er redd jeg ikke slipper fri i morgen. Så jeg kastet meg over to stk iskaffe og en halv pose kanelgrifler...Og null aktivitet annet enn at jeg ble dradd med på butikken. Og der kjøpte jeg jo de griflene. Sukk..

Det  høres ut som om du er innlagt? Du pleier jo å synes det er ok, så hvorfor er du da "redd for at du ikke slipper fri i morgen"?

Anonymkode: 38305...e65

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, Glitter skrev:

Så bra. :) Du er kjempeflink! 

 

Huff jeg har så angst nå. Føler meg trengt inn i et hjørne, og er redd jeg ikke slipper fri i morgen. Så jeg kastet meg over to stk iskaffe og en halv pose kanelgrifler...Og null aktivitet annet enn at jeg ble dradd med på butikken. Og der kjøpte jeg jo de griflene. Sukk..

Huff, så kjipt å høre🙁 Er det noe spesielt som har skjedd, siden du føler deg trengt inn i et hjørne?

Hvis det kan være noen trøst, er et par iskaffe og 1/2 pose kanelgifler ingenting i forhold til hva jeg kan stappe innpå når jeg har en av mine overspisingsepisoder...🙄

Så aktiv som du er til vanlig, tror jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet for at det ble en rolig dag i dag. Restitusjon er også viktig🙃

Tenker på deg💓

Anonymkode: f38a8...3d3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det  høres ut som om du er innlagt? Du pleier jo å synes det er ok, så hvorfor er du da "redd for at du ikke slipper fri i morgen"?

Anonymkode: 38305...e65

Jeg er redd for å holdes tilbake da de oppfatter meg som veldig dårlig, men vi får se. Jeg skal prøve å heller følge det behandler mener er best. Det rant bare veldig over i går, og da sa de ansatte at de tvilte på at vakthavende lege ville la meg dra hjem slik situasjonen var. Jeg føler det på samme måte nå, men har fått roet meg litt ned nå og ser at jeg kanskje ikke vet helt mitt eget beste så skal nå i hvert fall høre på hva behandler mener. Hvis jeg får samme signaler fra henne så må jeg jo bare være her da. Orker ikke lage noe styr slik at jeg overføres til tvang. Da er det bedre å bare akseptere situasjonen og fortsette å være her frivillig, men jeg føler meg fanget i kroppen min nå og det gir angst. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, så kjipt å høre🙁 Er det noe spesielt som har skjedd, siden du føler deg trengt inn i et hjørne?

Hvis det kan være noen trøst, er et par iskaffe og 1/2 pose kanelgifler ingenting i forhold til hva jeg kan stappe innpå når jeg har en av mine overspisingsepisoder...🙄

Så aktiv som du er til vanlig, tror jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet for at det ble en rolig dag i dag. Restitusjon er også viktig🙃

Tenker på deg💓

Anonymkode: f38a8...3d3

Er bare det at de sa at ut fra situasjonen så var det lite sannsynlig at jeg fikk skrive meg ut i går. Så jeg droppet å prøve meg på å snakke med legen for å få skrive meg ut. Og det gjorde at jeg følte meg trengt inn i et hjørne da jeg skjønte at jeg ikke kunne dra derfra. Eneste jeg kunne gjøre var å la være å lage noe styr av det og å unngå å oppta legens tid og masse styr med paragraf og slike ting. Det orker jeg ikke. Har bare blitt gradvis verre i det siste. Men jeg skal nå høre på hva behandler mener, har jeg funnet ut, men ja. Jeg vil ikke være her. 

Hehe ja jeg også kan trykke i meg mer hvis jeg tar helt av, men noen ganger blir det en mellomting. Jeg er vanligvis veldig aktiv ja, men har slitt med det i det siste. Dvs har kommet meg i aktivitet nesten hver dag, men har blitt av kortere karakter og med dårligere prestasjoner. Hele kroppen min er konsumert av depresjonen. Og som jeg har sagt før så er trening siste funksjon i dagliglivet jeg mister før jeg er sengeliggende, så ja. I går lå jeg hele dagen. Klarte ikke komme meg ut av det. Er ganske dårlig nå. Tror dette er den tyngste runden med depresjon hittil i år. 

Endret av Glitter
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter

Jaja. Tanken om å skrive meg ut har jeg utsatt litt da min behandler i dag sa at de har satt opp møte på DPS for å se om jeg kan komme på et 4-8 ukers opphold der. Jeg vet egentlig ikke hva jeg tenker om det. Eller. Aller mest tenker jeg at jeg vil ikke. På samme tid har jeg vel ikke noe å tape på å gi det et forsøk dersom jeg får komme dit. 

Nå er jeg likevel i den modusen at ingenting betyr noe lenger. Jeg orker ikke mer så hva har det å si at jeg spiser alt jeg kommer over. Jeg har jo likevel den holdningen at jeg skal kjempe så lenge jeg lever, så nå ligger jeg og grubler på hvordan jeg skal finne mening i å holde meg på rett spor mtp kostholdet. De to siste dagene har jeg definitivt vært i overskudd og jeg er truende til å kjøpe meg trøst i dag også. For jeg skal jo ikke være i verden stort lenger tenker jeg. Men så tenker jeg samtidig at enn om jeg kommer meg gjennom denne fasen helskinnet. Da vil det være veldig leit om jeg har lagt på meg en hel masse. 

Dagens mål for i dag er å komme meg ut på en treningstur. Må holde fast i at så lenge jeg lever skal jeg kjempe. Jeg kjemper jo ikke når jeg bare ligger i sengen. Da vokser tanker og planer seg større. Det fikk jeg virkelig kjenne på i går. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...