Få kontroll på overspisningen

[stjernestøv]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Jaja. Tanken om å skrive meg ut har jeg utsatt litt da min behandler i dag sa at de har satt opp møte på DPS for å se om jeg kan komme på et 4-8 ukers opphold der. Jeg vet egentlig ikke hva jeg tenker om det. Eller. Aller mest tenker jeg at jeg vil ikke. På samme tid har jeg vel ikke noe å tape på å gi det et forsøk dersom jeg får komme dit. 

Nå er jeg likevel i den modusen at ingenting betyr noe lenger. Jeg orker ikke mer så hva har det å si at jeg spiser alt jeg kommer over. Jeg har jo likevel den holdningen at jeg skal kjempe så lenge jeg lever, så nå ligger jeg og grubler på hvordan jeg skal finne mening i å holde meg på rett spor mtp kostholdet. De to siste dagene har jeg definitivt vært i overskudd og jeg er truende til å kjøpe meg trøst i dag også. For jeg skal jo ikke være i verden stort lenger tenker jeg. Men så tenker jeg samtidig at enn om jeg kommer meg gjennom denne fasen helskinnet. Da vil det være veldig leit om jeg har lagt på meg en hel masse. 

Dagens mål for i dag er å komme meg ut på en treningstur. Må holde fast i at så lenge jeg lever skal jeg kjempe. Jeg kjemper jo ikke når jeg bare ligger i sengen. Da vokser tanker og planer seg større. Det fikk jeg virkelig kjenne på i går. 

Det er bra du blir ivaretatt nå som du er så dårlig, har vært sengeliggende mye jeg og når jeg var innlagt. Men der pushet de meg ut på tur og det var en strukturert hverdag, det hjelper på. Så ta imot tilbudet om å være på dps du, det vil gjøre deg godt og du kommer deg fortere. Gode tanker til deg ❤️

[Glitter]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Det er bra du blir ivaretatt nå som du er så dårlig, har vært sengeliggende mye jeg og når jeg var innlagt. Men der pushet de meg ut på tur og det var en strukturert hverdag, det hjelper på. Så ta imot tilbudet om å være på dps du, det vil gjøre deg godt og du kommer deg fortere. Gode tanker til deg ❤️

Takk. Ja, jeg tenker jeg får følge deres anbefalinger framfor å lytte til destruktive meg. 

 

Jeg kjøpte to berlinerboller og en iskaffe på butikken. Så spiste jeg en halv berlinerbolle og 1/3 av iskaffen så kastet jeg resten. Så ja. Klarte i hvert fall å la være å pakke i meg alt. 

[frosken]

1 time siden, Glitter skrev:

Jaja. Tanken om å skrive meg ut har jeg utsatt litt da min behandler i dag sa at de har satt opp møte på DPS for å se om jeg kan komme på et 4-8 ukers opphold der. Jeg vet egentlig ikke hva jeg tenker om det. Eller. Aller mest tenker jeg at jeg vil ikke. På samme tid har jeg vel ikke noe å tape på å gi det et forsøk dersom jeg får komme dit. 

Nå er jeg likevel i den modusen at ingenting betyr noe lenger. Jeg orker ikke mer så hva har det å si at jeg spiser alt jeg kommer over. Jeg har jo likevel den holdningen at jeg skal kjempe så lenge jeg lever, så nå ligger jeg og grubler på hvordan jeg skal finne mening i å holde meg på rett spor mtp kostholdet. De to siste dagene har jeg definitivt vært i overskudd og jeg er truende til å kjøpe meg trøst i dag også. For jeg skal jo ikke være i verden stort lenger tenker jeg. Men så tenker jeg samtidig at enn om jeg kommer meg gjennom denne fasen helskinnet. Da vil det være veldig leit om jeg har lagt på meg en hel masse. 

Dagens mål for i dag er å komme meg ut på en treningstur. Må holde fast i at så lenge jeg lever skal jeg kjempe. Jeg kjemper jo ikke når jeg bare ligger i sengen. Da vokser tanker og planer seg større. Det fikk jeg virkelig kjenne på i går. 

Jeg synes du skal be behandleren din på avdelingen purre på hun som skulle skrive henvisning til BET. Det er jo nettopp slike runddanser som du er i, som er det BET har vist seg svært egnet for. 

Veldig bra at du klarte å stoppe deg selv fra å lage styr rundt en utskrivelse samtidig som du har latt dem få innsikt i at du har det veldig dårlig. Hold fast ved at du har mulighet til å ta gode valg for deg selv, og at du har evne til å gjennomføre ting du vil. 

[Glitter]

13 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes du skal be behandleren din på avdelingen purre på hun som skulle skrive henvisning til BET. Det er jo nettopp slike runddanser som du er i, som er det BET har vist seg svært egnet for. 

Veldig bra at du klarte å stoppe deg selv fra å lage styr rundt en utskrivelse samtidig som du har latt dem få innsikt i at du har det veldig dårlig. Hold fast ved at du har mulighet til å ta gode valg for deg selv, og at du har evne til å gjennomføre ting du vil. 

Ja, det ser ut som at henvisningen ble sendt i dag faktisk, men det vil vel ta noen uker før jeg får svar og jeg har bare blitt overbevist om at jeg får avslag. Denne prosessen med å diskutere om behandlingen kan være noe for meg og det å få sendt henvisning har pågått siden mars. Så det har tatt så lang tid at jeg har mistet mye av pågangsmotet. 

Prøver å holde fast ved å ta gode valg ja. Jeg veksler mellom å planlegge og å tenke at nei jeg skal ikke gi opp likevel. Men jeg prøver å være flink til å lufte hvordan jeg har det så jeg får hjelp til å snu tankene mine. I går var jeg helt sikker, mens nå når behandler fortalte om møte vi skal ha i morgen og slikt så ble jeg mer usikker igjen. Har jo tross alt ikke noe å tape på å kjempe litt til. Prøver å huske på at det er ikke like mørkt som nå hele tiden. Så jeg må bare holde ut. Er bare så fryktelig lei av å holde ut. 

[frosken]

4 timer siden, Glitter skrev:

Ja, det ser ut som at henvisningen ble sendt i dag faktisk, men det vil vel ta noen uker før jeg får svar og jeg har bare blitt overbevist om at jeg får avslag. Denne prosessen med å diskutere om behandlingen kan være noe for meg og det å få sendt henvisning har pågått siden mars. Så det har tatt så lang tid at jeg har mistet mye av pågangsmotet. 

Prøver å holde fast ved å ta gode valg ja. Jeg veksler mellom å planlegge og å tenke at nei jeg skal ikke gi opp likevel. Men jeg prøver å være flink til å lufte hvordan jeg har det så jeg får hjelp til å snu tankene mine. I går var jeg helt sikker, mens nå når behandler fortalte om møte vi skal ha i morgen og slikt så ble jeg mer usikker igjen. Har jo tross alt ikke noe å tape på å kjempe litt til. Prøver å huske på at det er ikke like mørkt som nå hele tiden. Så jeg må bare holde ut. Er bare så fryktelig lei av å holde ut. 

Jeg skjønner ikke helt at du ikke kan klare å bestemme deg for å la være å ta livet av deg av hensyn til dine barn. Du ønsker vel ikke å påføre dem det sviket det vil være om du forlater dem?

Grunnen til at jeg skriver dette såpass krast, er fordi jeg mener at den eneste veien ut av hengemyra di, er at du etablerer bedre indre barrierer mot selvødeleggende atferd. Det er mulig å ta så sterke indre valg at de holder uansett tilstand - eller i alle fall så lenge ikke tenkningen er preget av psykotiske vrangforestillinger. 

[Glitter]

1 time siden, frosken skrev:

Jeg skjønner ikke helt at du ikke kan klare å bestemme deg for å la være å ta livet av deg av hensyn til dine barn. Du ønsker vel ikke å påføre dem det sviket det vil være om du forlater dem?

Grunnen til at jeg skriver dette såpass krast, er fordi jeg mener at den eneste veien ut av hengemyra di, er at du etablerer bedre indre barrierer mot selvødeleggende atferd. Det er mulig å ta så sterke indre valg at de holder uansett tilstand - eller i alle fall så lenge ikke tenkningen er preget av psykotiske vrangforestillinger. 

Ja hadde det vært så enkelt. Dessuten vet jeg ikke hva som er best. Ha en ustabil mor som regelmessig blir for dårlig til samvær eller en mor som er borte. 

Hadde jeg bare kunnet velge å ikke slite med de destruktive stormene mine så hadde jeg gjort det. Det er ikke slik at alle som ikke er psykotisk har evnen til å ta bare gode valg. Jeg tar gode valg nesten hver dag jeg. Men i dårlig perioder så mister jeg kontrollen og jeg kan egentlig ikke sette riktig ord på det for at det skal forstås uten å ha hatt det slik selv. Jeg gjør nå så godt jeg kan, men de tunge depresjonene som tar fra meg all kraft til å kjempe i mot de kommer uten at jeg kan kontrollere de. Hver gang jeg blir deprimert så kjemper jeg i mot med alt jeg har. Moderat depresjon klarer jeg å hanskes med, men så blir jeg alvorlig deprimert også da. Er ikke slik at ved den minste motstand så legger jeg meg ned. Jeg kjemper faktisk veldig hardt, men jeg er ikke lagd av stål heller. 

Fokuset i min behandling er hvordan klare å unngå å nå et visst punkt i emosjonene mine for når jeg når et visst punkt så går det helt i svart for meg og både de og jeg vet at når det går så langt så styres jeg ikke av fornuft på noen måte. Det er ingen kobling mellom rolige og fornuftstyrte meg og emosjonelle meg. Jeg føler meg som to personer hvor den ene ikke kjenner igjen den andre. Klarer ikke intergrere meg til én person på en måte. Jeg er veldig fragmentert. Forventer ikke at noen skal forstå det, men det er veldig vondt når jeg opplever å ikke bli forstått. Men min behandler har sett meg i begge modusene og hun vet hvor mye jeg endrer meg når presset blir for stort. Hun sier også at jeg har blitt flinkere til å roe meg selv ned. Så er ikke slik at jeg har stått på stedet hvil i mange år. Det har vært en utvikling. Har hatt tilbakefall i det siste på enkelte områder, men hun sier at slike tilbakefall vil komme, men at de vil komme med større mellomrom og vare kortere tid med tiden. Det har det jo også vist seg at de gjør...

Endret 8. juni 2020 av Glitter

[stjernestøv]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Ja hadde det vært så enkelt. Dessuten vet jeg ikke hva som er best. Ha en ustabil mor som regelmessig blir for dårlig til samvær eller en mor som er borte. 

Hadde jeg bare kunnet velge å ikke slite med de destruktive stormene mine så hadde jeg gjort det. Det er ikke slik at alle som ikke er psykotisk har evnen til å ta bare gode valg. Jeg tar gode valg nesten hver dag jeg. Men i dårlig perioder så mister jeg kontrollen og jeg kan egentlig ikke sette riktig ord på det for at det skal forstås uten å ha hatt det slik selv. Jeg gjør nå så godt jeg kan, men de tunge depresjonene som tar fra meg all kraft til å kjempe i mot de kommer uten at jeg kan kontrollere de. Hver gang jeg blir deprimert så kjemper jeg i mot med alt jeg har. Moderat depresjon klarer jeg å hanskes med, men så blir jeg alvorlig deprimert også da. Er ikke slik at ved den minste motstand så legger jeg meg ned. Jeg kjemper faktisk veldig hardt, men jeg er ikke lagd av stål heller. 

Fokuset i min behandling er hvordan klare å unngå å nå et visst punkt i emosjonene mine for når jeg når et visst punkt så går det helt i svart for meg og både de og jeg vet at når det går så langt så styres jeg ikke av fornuft på noen måte. Det er ingen kobling mellom rolige og fornuftstyrte meg og emosjonelle meg. Jeg føler meg som to personer hvor den ene ikke kjenner igjen den andre. Klarer ikke intergrere meg til én person på en måte. Jeg er veldig fragmentert. Forventer ikke at noen skal forstå det, men det er veldig vondt når jeg opplever å ikke bli forstått. Men min behandler har sett meg i begge modusene og hun vet hvor mye jeg endrer meg når presset blir for stort. Hun sier også at jeg har blitt flinkere til å roe meg selv ned. Så er ikke slik at jeg har stått på stedet hvil i mange år. Det har vært en utvikling. Har hatt tilbakefall i det siste på enkelte områder, men hun sier at slike tilbakefall vil komme, men at de vil komme med større mellomrom og vare kortere tid med tiden. Det har det jo også vist seg at de gjør...

Har også følt meg som to eller flere ulike personer uten å kunne kontrollere det, så der forstår jeg deg veldig godt. Det er ikke bare å ta seg sammen når man er den dårlige personen. Men du kan vel bestemme deg for ikke å ta livet ditt? Jeg holdt ut og det var barna som holdt meg gående, det er jo en stor motivasjon. Dine barn vil jo ha deg i livet sitt, dårlig eller bra. De er glad i deg og trenger deg. 

[Glitter]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har også følt meg som to eller flere ulike personer uten å kunne kontrollere det, så der forstår jeg deg veldig godt. Det er ikke bare å ta seg sammen når man er den dårlige personen. Men du kan vel bestemme deg for ikke å ta livet ditt? Jeg holdt ut og det var barna som holdt meg gående, det er jo en stor motivasjon. Dine barn vil jo ha deg i livet sitt, dårlig eller bra. De er glad i deg og trenger deg. 

Jo for det meste så er jeg bestemt på å ikke ta livet mitt, men jeg som alle andre kan bli akutt suicidal. Barna er det som gjerne holder meg fra det, men på mitt mørkeste så mister jeg det også. Da klarer jeg knapt fokusere på annet enn at jeg orker ikke å lide mer. Og jeg klarer ikke å leve med å være en så stor skuffelse. Det er så vondt at jeg har ikke ord. 

Jeg klarer ikke finne noe håp eller tro på at jeg skal få en høyere livskvalitet enn jeg har nå, men jeg prøver. Jeg går nå i behandling og til tross for at jeg kjenner på motvilje rundt å bli innlagt på en fremmed avdeling på dps i 4-8 uker så er jeg villig til å gjøre et forsøk. 

Takk for forståelsen. Det er bra du har klart å holde ut. Det har nok vært veldig vanskelig til tider. 

[stjernestøv]

9 minutter siden, Glitter skrev:

Jo for det meste så er jeg bestemt på å ikke ta livet mitt, men jeg som alle andre kan bli akutt suicidal. Barna er det som gjerne holder meg fra det, men på mitt mørkeste så mister jeg det også. Da klarer jeg knapt fokusere på annet enn at jeg orker ikke å lide mer. Og jeg klarer ikke å leve med å være en så stor skuffelse. Det er så vondt at jeg har ikke ord. 

Jeg klarer ikke finne noe håp eller tro på at jeg skal få en høyere livskvalitet enn jeg har nå, men jeg prøver. Jeg går nå i behandling og til tross for at jeg kjenner på motvilje rundt å bli innlagt på en fremmed avdeling på dps i 4-8 uker så er jeg villig til å gjøre et forsøk. 

Takk for forståelsen. Det er bra du har klart å holde ut. Det har nok vært veldig vanskelig til tider. 

Ok. Jeg klarer ikke helt å forstå det med kronisk suicidal dessverre,det er nok fordi jeg ikke har opplevd det selv men det må være utrolig vanskelig å leve med. Får håpe du får hjelp nå da på det dps oppholdet. Det er ikke lett å vite hva som skal til for å bli bedre,man pleier jo å bli dårlig igjen her i livet så jeg forstår at det ikke er lett. Ønsker deg alt vel. 

[Glitter]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Jeg klarer ikke helt å forstå det med kronisk suicidal dessverre,det er nok fordi jeg ikke har opplevd det selv men det må være utrolig vanskelig å leve med. Får håpe du får hjelp nå da på det dps oppholdet. Det er ikke lett å vite hva som skal til for å bli bedre,man pleier jo å bli dårlig igjen her i livet så jeg forstår at det ikke er lett. Ønsker deg alt vel. 

Takk.

En ting er den kroniske suicidaliteten. Den har jeg levd med i fire år. Problemet er når det har blitt akutt. Prøver jo da å få hjelp heller enn å handle, men det har bikket over et par ganger, dvs tre, og da har det ikke gått bra. Men målet mitt er jo å holde meg i live. Jeg bare trenger hjelp for å klare det innimellom. 

[stjernestøv]

23 minutter siden, Glitter skrev:

Takk.

En ting er den kroniske suicidaliteten. Den har jeg levd med i fire år. Problemet er når det har blitt akutt. Prøver jo da å få hjelp heller enn å handle, men det har bikket over et par ganger, dvs tre, og da har det ikke gått bra. Men målet mitt er jo å holde meg i live. Jeg bare trenger hjelp for å klare det innimellom. 

Ok. Da håper jeg du får hjelp til å holde deg i livet, du kan ikke dø så ung  

[frosken]

1 time siden, Glitter skrev:

Ja hadde det vært så enkelt. Dessuten vet jeg ikke hva som er best. Ha en ustabil mor som regelmessig blir for dårlig til samvær eller en mor som er borte. 

Hadde jeg bare kunnet velge å ikke slite med de destruktive stormene mine så hadde jeg gjort det. Det er ikke slik at alle som ikke er psykotisk har evnen til å ta bare gode valg. Jeg tar gode valg nesten hver dag jeg. Men i dårlig perioder så mister jeg kontrollen og jeg kan egentlig ikke sette riktig ord på det for at det skal forstås uten å ha hatt det slik selv. Jeg gjør nå så godt jeg kan, men de tunge depresjonene som tar fra meg all kraft til å kjempe i mot de kommer uten at jeg kan kontrollere de. Hver gang jeg blir deprimert så kjemper jeg i mot med alt jeg har. Moderat depresjon klarer jeg å hanskes med, men så blir jeg alvorlig deprimert også da. Er ikke slik at ved den minste motstand så legger jeg meg ned. Jeg kjemper faktisk veldig hardt, men jeg er ikke lagd av stål heller. 

Fokuset i min behandling er hvordan klare å unngå å nå et visst punkt i emosjonene mine for når jeg når et visst punkt så går det helt i svart for meg og både de og jeg vet at når det går så langt så styres jeg ikke av fornuft på noen måte. Det er ingen kobling mellom rolige og fornuftstyrte meg og emosjonelle meg. Jeg føler meg som to personer hvor den ene ikke kjenner igjen den andre. Klarer ikke intergrere meg til én person på en måte. Jeg er veldig fragmentert. Forventer ikke at noen skal forstå det, men det er veldig vondt når jeg opplever å ikke bli forstått. Men min behandler har sett meg i begge modusene og hun vet hvor mye jeg endrer meg når presset blir for stort. Hun sier også at jeg har blitt flinkere til å roe meg selv ned. Så er ikke slik at jeg har stått på stedet hvil i mange år. Det har vært en utvikling. Har hatt tilbakefall i det siste på enkelte områder, men hun sier at slike tilbakefall vil komme, men at de vil komme med større mellomrom og vare kortere tid med tiden. Det har det jo også vist seg at de gjør...

Jeg har ikke sagt det er enkelt, jeg har bare sagt det er mulig å bestemme seg for ikke å ta sitt eget liv. Det betyr ikke at jeg samtidig mener at du kan klare å unngå overspisning eller andre dårlige valg, - men jeg vet at det er mulig å ta valget om å holde seg i live. 

[Glitter]

38 minutter siden, frosken skrev:

Jeg har ikke sagt det er enkelt, jeg har bare sagt det er mulig å bestemme seg for ikke å ta sitt eget liv. Det betyr ikke at jeg samtidig mener at du kan klare å unngå overspisning eller andre dårlige valg, - men jeg vet at det er mulig å ta valget om å holde seg i live. 

Jeg prøver på det. Kan ikke gjøre så mye annet enn det. 

[Glitter]

I dag fikk jeg en skikkelig, skikkelig nedslående beskjed. Noe jeg har ventet på et par år og håpt på det beste, men fryktet og egentlig forventet det verste. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil bare spise og drikke meg vekk. Ble overtalt til å vente til i morgen i hvert fall med å skrive meg ut. Den "flinke" piken i meg klarer ikke å stå i mot når presset blir så stort. Hun sa jeg kunne i hvert fall "gi henne den", å vise at jeg ikke er impulsivt styrt av følelser nå slik hun mener jeg er, mens jeg mener det motsatte. Så da kjente jeg på den med at hun jobber mye for å hjelpe meg så da må jeg samarbeide med henne, selv om jeg akkurat nå ikke vil. Så jeg "gav" henne den også lo vi litt da jeg egentlig ble litt irritert. 😛

Blir litt diffust dette da jeg ikke kan fortelle hva det dreier seg om, men det er virkelig ikke bra og det vil gå ut over resten av livet mitt...

 

Endret 9. juni 2020 av Glitter

[stjernestøv]

2 minutter siden, Glitter skrev:

I dag fikk jeg en skikkelig, skikkelig nedslående beskjed. Noe jeg har ventet på et par år og håpt på det beste, men fryktet og egentlig forventet det verste. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil bare spise og drikke meg vekk. Ble overtalt til å vente til i morgen i hvert fall med å skrive meg ut. Den "flinke" piken i meg klarer ikke å stå i mot når presset blir så stort. 

Blir litt diffust dette da jeg ikke kan fortelle hva det dreier seg om, men det er virkelig ikke bra og det vil gå ut over resten av livet mitt...

 

Er det så lurt å skrive seg ut når du har det så vanskelig? Blir det bedre da å være hjemme?

[Glitter]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er det så lurt å skrive seg ut når du har det så vanskelig? Blir det bedre da å være hjemme?

Jeg kjenner bare at jeg har fått nok av å være her akkurat nå. Og at å bli værende her lenger vil ikke endre på det som nå har blitt klarhet i. Men jeg blir nå værende her til i morgen da så får vi se. Kjenner bare at jeg har veldig motstand rundt å være her nå. Vil bare hjem for meg selv. Men jeg skal være flink og samarbeide. 

Men i dag gir jeg faktisk F i alt som heter kosthold altså. Jeg skal ha potetgull og sjokolade. 

Endret 9. juni 2020 av Glitter

[stjernestøv]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg kjenner bare at jeg har fått nok av å være her akkurat nå. Og at å bli værende her lenger vil ikke endre på det som nå har blitt klarhet i. Men jeg blir nå værende her til i morgen da så får vi se. Kjenner bare at jeg har veldig motstand rundt å være her nå. Vil bare hjem for meg selv. Men jeg skal være flink og samarbeide. 

Men i dag gir jeg faktisk F i alt som heter kosthold altså. Jeg skal ha potetgull og sjokolade. 

Ok. Det er bra du samarbeider og hører på dem der du er innlagt,det er nok tungt å bære det du har fått vite men er det ikke lettere å være der du kan snakke med folk? Du er jo så deprimert og bør kanskje ikke være så mye alene? Men noen vil jo bare være i fred også da,så det er jo forståelig hvis du vil det. 

Ja i dag syns jeg du har lov å gi faen, det er jo bare en dag. Stapp i deg det du vil. 

[Glitter]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Ok. Det er bra du samarbeider og hører på dem der du er innlagt,det er nok tungt å bære det du har fått vite men er det ikke lettere å være der du kan snakke med folk? Du er jo så deprimert og bør kanskje ikke være så mye alene? Men noen vil jo bare være i fred også da,så det er jo forståelig hvis du vil det. 

Ja i dag syns jeg du har lov å gi faen, det er jo bare en dag. Stapp i deg det du vil. 

Jo det er greit å få snakket med behandler, men sånn ellers føler jeg for å være hjemme nå og ikke på avd. Å være her døgnet rundt for én time per dag i snakk med behandler virker feil akkurat nå. Men jeg ble nå værende her og selv om jeg fortsatt vil skrive meg ut så jobber jeg med meg selv for å holde meg i ro.

Har vært på Burger King og spist med vennen min. Hehe. Det var jammen lenge siden jeg har gjort. Og en is har jeg også spist. Men nå er jeg mett. 

[frosken]

5 timer siden, Glitter skrev:

 

Blir litt diffust dette da jeg ikke kan fortelle hva det dreier seg om, men det er virkelig ikke bra og det vil gå ut over resten av livet mitt...

 

Så leit at det ikke gikk som du håpet! Akkurat nå er det vel da tiden for å mobilisere alt du har av fornuft og vilje til å handle konstruktivt. Har du fått vite om du kan få behandlingsopphold på dps?

[Glitter]

4 minutter siden, frosken skrev:

Så leit at det ikke gikk som du håpet! Akkurat nå er det vel da tiden for å mobilisere alt du har av fornuft og vilje til å handle konstruktivt. Har du fått vite om du kan få behandlingsopphold på dps?

Ja jeg må gjøre det. Nå når jeg har fått roet meg så tenker jeg på en måte at det var jo flaks jeg fikk vite det nå når jeg var innlagt. Planen min var jo å dra hjem i dag, men pga denne beskjeden ble jeg veldig oppfordret, eller overtalt til å bli litt til. Skal prøve å ikke gå i total katastrofemodus. 

Jeg får opphold hvis jeg vil, men først til høsten da det er lang ventetid. Så det er jo en stund til. Kanskje jeg har dratt til BET-behandling da hvis jeg får plass...Får vel bare vente og se hva som kommer først og avbestille DPS hvis BET kommer først. 

I dag våknet jeg forresten med sorg i hjertet. Drømte at min yngste sønn døde. Det var så grusomt den sorgen og fortvilelsen jeg hadde i hjertet. Den var bunnløs. Våknet to ganger av at jeg gråt høylytt, men fortsatte å sitte fast i drømmen når jeg sovnet igjen begge gangene. Så når jeg våknet på morgenen så var jeg utslitt og kjente enda på sorgen i drømmen. Det sitter enda i meg. Huff. Skal klemme han ekstra hardt ved neste samvær.