Få kontroll på overspisningen

[stjernestøv]

52 minutter siden, Glitter skrev:

Ja jeg må gjøre det. Nå når jeg har fått roet meg så tenker jeg på en måte at det var jo flaks jeg fikk vite det nå når jeg var innlagt. Planen min var jo å dra hjem i dag, men pga denne beskjeden ble jeg veldig oppfordret, eller overtalt til å bli litt til. Skal prøve å ikke gå i total katastrofemodus. 

Jeg får opphold hvis jeg vil, men først til høsten da det er lang ventetid. Så det er jo en stund til. Kanskje jeg har dratt til BET-behandling da hvis jeg får plass...Får vel bare vente og se hva som kommer først og avbestille DPS hvis BET kommer først. 

I dag våknet jeg forresten med sorg i hjertet. Drømte at min yngste sønn døde. Det var så grusomt den sorgen og fortvilelsen jeg hadde i hjertet. Den var bunnløs. Våknet to ganger av at jeg gråt høylytt, men fortsatte å sitte fast i drømmen når jeg sovnet igjen begge gangene. Så når jeg våknet på morgenen så var jeg utslitt og kjente enda på sorgen i drømmen. Det sitter enda i meg. Huff. Skal klemme han ekstra hardt ved neste samvær. 

Å det er tungt med sånne drømmer, hadde mye det jeg også når ungene var små. At den yngste sønnen døde, drept av broren. Det var en realitet i virkeligheten også, en frykt jeg bar på. Så her føler jeg virkelig med deg. 

[Glitter]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Å det er tungt med sånne drømmer, hadde mye det jeg også når ungene var små. At den yngste sønnen døde, drept av broren. Det var en realitet i virkeligheten også, en frykt jeg bar på. Så her føler jeg virkelig med deg. 

Ja slike drømmer er de verste. Også når man fortsetter drømmen igjen og igjen når man sovner. 

Kan ikke ha vært godt å frykte det i virkeligheten også. 

[stjernestøv]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Ja slike drømmer er de verste. Også når man fortsetter drømmen igjen og igjen når man sovner. 

Kan ikke ha vært godt å frykte det i virkeligheten også. 

Ja. Nei måtte passe på hele tiden ellers gikk det galt. Uff.

[Glitter]

Nå er jeg der at jeg ikke har matlyst. Jeg har nå spist tre ganger i dag, men blir fort mett og kvalm etterpå. 

Det er dessverre slik at pga beskjeden jeg fikk på tirsdag så ser jeg ingen løsning på livet mitt. Dette er ingen form for "borderline" utbrudd eller overdrivelse. Dette får alvorlige konsekvenser for framtiden min. Det er skikkelig ille. Behandleren min holder meg aldri tilbake. Jeg har blitt tvangsinnlagt en del ganger, men alltid blitt overført til frivillig når hun har kommet på jobb. Nå fikk jeg ikke lov til å skrive meg ut på tirsdag. Er ikke på tvang nå, men oppfordres sterkt til å bli værende og får kun skrive meg ut når hun er på jobb så hun kan vurdere. Litt uvant å bli frarådet framfor oppmuntret til å skrive meg ut. 

Jaja...

[frosken]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Nå er jeg der at jeg ikke har matlyst. Jeg har nå spist tre ganger i dag, men blir fort mett og kvalm etterpå. 

Det er dessverre slik at pga beskjeden jeg fikk på tirsdag så ser jeg ingen løsning på livet mitt. Dette er ingen form for "borderline" utbrudd eller overdrivelse. Dette får alvorlige konsekvenser for framtiden min. Det er skikkelig ille. Behandleren min holder meg aldri tilbake. Jeg har blitt tvangsinnlagt en del ganger, men alltid blitt overført til frivillig når hun har kommet på jobb. Nå fikk jeg ikke lov til å skrive meg ut på tirsdag. Er ikke på tvang nå, men oppfordres sterkt til å bli værende og får kun skrive meg ut når hun er på jobb så hun kan vurdere. Litt uvant å bli frarådet framfor oppmuntret til å skrive meg ut. 

Jaja...

Jeg tenker alltid at de vanskelighetene vi som mennesker ikke kan komme unna, de finner vi som regel også måter å tåle på. Jeg håper og tror at det også gjelder deg i tiden som kommer. Jeg håper også at du får hjelp til å se løsninger. 

Akkurat nå så trenger du å bruke tankene dine på andre ting enn selvdestruktivitet, du trenger å finne løsninger som er minst mulig ødeleggende for deg. 

[Glitter]

10 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tenker alltid at de vanskelighetene vi som mennesker ikke kan komme unna, de finner vi som regel også måter å tåle på. Jeg håper og tror at det også gjelder deg i tiden som kommer. Jeg håper også at du får hjelp til å se løsninger. 

Akkurat nå så trenger du å bruke tankene dine på andre ting enn selvdestruktivitet, du trenger å finne løsninger som er minst mulig ødeleggende for deg. 

Jeg kan virkelig ikke se hvordan jeg skal finne en måte å tåle dette på. Men jeg har nå latt meg overtale til å bli her til i hvert fall over helgen da så jeg leter jo etter en løsning eller i det minste en måte å takle det som kommer på. 

Vi var enige om at det modne valget akkurat nå var å ikke skrive meg ut. Selv om alle følelser i kroppen skriker etter å komme meg ut herfra. 

Blir mye trening da. Eneste måten jeg har å ventilere ut alle kreftene som herjer inni meg nå. 

Ironien i det hele er at til tross for at jeg presses på å ikke skrive meg ut, så gjelder fortsatt regelen om at hvis jeg selvskader eller drikker alkohol når jeg er her, så skrives jeg ut. Haha. Det er ikke noe tema for min del da, har ikke skadet meg inne på avdeling eller drukket alkohol på permisjon siden 2017. 

Endret 11. juni 2020 av Glitter

[frosken]

1 time siden, Glitter skrev:

Jeg kan virkelig ikke se hvordan jeg skal finne en måte å tåle dette på. Men jeg har nå latt meg overtale til å bli her til i hvert fall over helgen da så jeg leter jo etter en løsning eller i det minste en måte å takle det som kommer på. 

Vi var enige om at det modne valget akkurat nå var å ikke skrive meg ut. Selv om alle følelser i kroppen skriker etter å komme meg ut herfra. 

Blir mye trening da. Eneste måten jeg har å ventilere ut alle kreftene som herjer inni meg nå. 

Ironien i det hele er at til tross for at jeg presses på å ikke skrive meg ut, så gjelder fortsatt regelen om at hvis jeg selvskader eller drikker alkohol når jeg er her, så skrives jeg ut. Haha. Det er ikke noe tema for min del da, har ikke skadet meg inne på avdeling eller drukket alkohol på permisjon siden 2017. 

Jeg ser ikke egentlig noe ironi i det. Slik jeg oppfatter behandlingsopplegget ditt, så handler det meste om å støtte deg i å ta gode valg og gi deg trygge rammer til å ta de valgene innenfor når du har det ekstra vanskelig. 

Det er mye man kan komme til å måtte tåle i livet, det er noe med å akseptere at innimellom blir ting veldig forskjellig fra det som er ønskelig. 

[Glitter]

51 minutter siden, frosken skrev:

Jeg ser ikke egentlig noe ironi i det. Slik jeg oppfatter behandlingsopplegget ditt, så handler det meste om å støtte deg i å ta gode valg og gi deg trygge rammer til å ta de valgene innenfor når du har det ekstra vanskelig. 

Det er mye man kan komme til å måtte tåle i livet, det er noe med å akseptere at innimellom blir ting veldig forskjellig fra det som er ønskelig. 

Ja. Det er sant. 

[Glitter]

Æsj. I går og i starten av i dag ble jeg kvalm etter hvert måltid. Nå er jeg kvalm hele tiden, har frysninger og kjenner på et slags ubehag/vibrering i hjertet fra tid til annen. 

Er nok bare psykosomatisk, men ja. Jeg knekker helt i hop. Hadde det ikke vært for at jeg jo er i en veldig vond og uløselig situasjon så hadde jeg trodd jeg var på vei til å bli veldig syk. Blodforgiftning eller noe slikt. 

[frosken]

21 timer siden, Glitter skrev:

Æsj. I går og i starten av i dag ble jeg kvalm etter hvert måltid. Nå er jeg kvalm hele tiden, har frysninger og kjenner på et slags ubehag/vibrering i hjertet fra tid til annen. 

Er nok bare psykosomatisk, men ja. Jeg knekker helt i hop. Hadde det ikke vært for at jeg jo er i en veldig vond og uløselig situasjon så hadde jeg trodd jeg var på vei til å bli veldig syk. Blodforgiftning eller noe slikt. 

Hvordan går det nå?

[Glitter]

30 minutter siden, frosken skrev:

Hvordan går det nå?

Jeg sliter fortsatt med mye kvalme og når jeg prøver å trene så går det dårlig. Men jeg har klart å spise litt mer i dag da. Så det er jo bra. 

Ellers så så du jo den andre tråden.

[Glitter]

Om ikke annet så har tre uker uten alkohol og overspising ført til 1,5 kg ned. Så noe positivt er det jo. Nå er det bare 1,5 kg til så har jeg gått ned alt det jeg gikk opp de 5 ukene overspisingen ikke var til å kontrollere. 

Det viser vel bare at mitt "vanlige" kosthold egentlig er type slankekost. Det er utelukkende overspising og alkohol som ødelegger vekta mi. Så når jeg har gått ned til 60 kg så må jeg kanskje spise litt ekstra hver dag for å vedlikeholde. Eller. Hvis jeg kommer meg ned til 60 da. Vet jo aldri når jeg mister kontroll på den maten igjen. 

[Glitter]

I dag er jeg hjemme på permisjon til i morgen. Så da er overgangen fra sykehuset til hjemmet i gang. Jeg er fornøyd med det, men kjenner angsten og følelsene rundt hele den greia (skulle ønske jeg kunne fortalt hva det var, men det kan jeg ikke) er mye sterkere her hjemme. Kanskje det bare er en overgang jeg må gjennom. Har jo ikke vært hjemme etter at beskjeden kom. Så har hatt "stillaset" rundt meg siden da. Nå må jeg begynne å stå oppreist alene. 

Klarer dessverre ikke å være så sunn i dag. Kjøpte en belgisk vaffel og min andre iskaffe på butikken. Kastet halve vaffelen og drakk kanskje en tredjedel av iskaffen før jeg helte den ut. Men nå har jeg to stk pitapizza med kylling i ovnen og jeg kjenner jeg sliter ekstremt med å holde meg unna alkoholen jeg har i hus. 

Dere aner ikke hvor fælt et menneske jeg er (var?). Vil bare synke ned i jorda. Selvskadingstrang har jeg også. Men enn så lenge sitter jeg bare her og skjelver alene. 

Jeg har taxilapp jeg kan benytte og dra tilbake til sykehuset hvis det renner over, men det blir et så stort nederlag. Jeg VIL klare å stå i dette. 

Note to self: Situasjonen er som den er. Det er utenfor min kontroll og alt jeg kan gjøre er å akseptere den. Følelsene og smerten er ikke til å holde ut, men den er IKKE farlig. 

Hilsen muligens framtidig BET-pasient som prøver å lære litt i forkant. 

Endret 15. juni 2020 av Glitter

[Glitter]

Haha, de siste ukene uten overspising har muligens krympet magesekken. Jeg ble ubehagelig mett av den ene pitapizzaen. 

[Glitter]

Nå har jeg kommet hjem fra sykehuset og kjenner på mye trang til å både drikke alkohol og å døyve følelsene med mat. Jeg gikk dessverre på en alkohollsmell på mandagen. Klarte ikke stå i følelsene selv om jeg prøvde. Jeg drakk livstruende mye og endte på sykehuset med alkoholforgiftning. Det er lenge siden jeg har drukket så mye. Så var veldig skuffet over meg selv. I stedet for å dra tilbake til sykehuset når jeg åpenbart ikke håndterte å være på permisjon så bestemte jeg meg for å gi opp livet, men presterte å drikke så mye at jeg ble for full til å faktisk gjøre handlingen jeg planla. Derfor ble jeg skrevet ut i går selv om jeg fortsatt trengte tid på å klare å stå i det hele alene. Første gang siden 2018 at jeg har brutt regelen om null rus eller selvskading på permisjon. Og en veldig lei måte å bli skrevet ut på. 

Men det ble nå som det ble. Det vil jeg ikke la skje flere ganger. 

Det er fryktelig tøft å være hjemme nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom tiden framover. Hver eneste time er vond og full av vanskelige tanker. Prøver å avlede meg selv, men det går ikke å avlede meg hele tiden. Jeg ringte og snakket med behandleren min tidligere i dag og vi har en ringeavtale på fredag. Så jeg får nå snakket med henne og sånn sett får hjelp til å klare å stå i det selv om jeg er skrevet ut. Så skal jeg gjøre mitt beste til å klare meg hjemme, men også at jeg skal be om hjelp før jeg går på en til smell. Vet ikke hvor lang tid jeg skal sette som mål på hvor lenge jeg skal holde ut. Akkurat nå er som sagt hver time veldig tøff, men jeg ønsker ikke å bli innlagt for raskt igjen heller. Har jo lyst til å klare å stå i dette her. Jeg bare vet virkelig ikke hvordan. 

Jeg vil ikke ty til mat, selvskading eller alkohol. Og jeg vil klare å være hjemme en stund i hvert fall, men jeg må nesten være realistisk også. Så akkurat nå må jeg ta time for time og dag for dag. 

I dag klarte jeg å fortelle en venninne hva jeg står i. Har ikke turt før nå for jeg er redd for å bli forlatt, men det ble jeg ikke. Hun hadde stor forståelse for det hele. Jeg tar det som et tegn på at hun er en veldig god person. Ikke at jeg fortjener å ikke bli forlatt. Nå vet tre av fire venner om det. Den fjerde er den jeg er mest redd for å si det til i forhold til å bli forlatt. For har følt at hun har mer vansker for å forstå hva jeg går gjennom enn de to andre venninnene mine. Dessuten vanskelig å si noe når vi møtes så sjeldent. Hun bor på andre siden av jorden. Møter alle tre venninnene sjeldent da ingen av de bor i Norge/i byen. 

Har bare lyst til å spise masse nå, men jeg har ikke lyst til å legge på meg det jeg har gått ned igjen. Så er helt nødt til å klare meg. 

Endret 17. juni 2020 av Glitter

[Lillemus]

12 timer siden, Glitter skrev:

Nå har jeg kommet hjem fra sykehuset og kjenner på mye trang til å både drikke alkohol og å døyve følelsene med mat. Jeg gikk dessverre på en alkohollsmell på mandagen.

Jeg fatter ikke hvorfor du har alkohol i huset når du vet at det blir sånn? Slutt med å kjøpe det! Om du har noe nå så tøm det ut så det ikke står der og frister deg.

 

[Glitter]

Akkurat nå, Lillemus skrev:

Jeg fatter ikke hvorfor du har alkohol i huset når du vet at det blir sånn? Slutt med å kjøpe det! Om du har noe nå så tøm det ut så det ikke står der og frister deg.

 

Jeg har det ikke i hus. Jeg kjøpte det inn fordi jeg ikke ville leve mer. Men nå prøver jeg på nytt å håndtere situasjonen. Skal ikke drikke alkohol framover sånn som jeg har det nå. 

[Glitter]

Sliter med å sovne for tiden. Tankene og angsten løper løpsk. Får kanskje mer klarhet i et par ting i morgen. Det kan bli både verre eller bedre enn jeg har tenkt. Tror dessverre førstnevnte. Det løser ingenting, men litt mer klarhet. 

Jeg har vel ikke vært direkte sunn i dag, men ikke noe overspising. Jeg klarer å styre meg på det punktet for tiden, men er likevel mange dager jeg totalt spiser litt for mye. 

I dag har jeg spist: 

- Ett rundstykke og en yoghurt. 

- En iskaffe uten tilsatt sukker 

- En kyllingfilet med salat, dressing og et proteinrundstykke 

- To bagels med salami og med syltetøy 

Har ellers vært i en del aktivitet. Først gikk jeg 2 km fra legesenteret etter å ha tatt rustest. Så gikk jeg 2-3 km med kontakten min i kommunen. Så jogget jeg 5,3 km og deretter gikk 1,7 km og så gjorde sirkel styrketrening i 13 min (3 sett med 3 øvelser på mage pluss knebøy. Armer utgår siden jeg har en skadet arm). Så mulig jeg er i underskudd i dag. 

Vet ikke hvor sunn jeg klarer å være i morgen. Som sagt får jeg jo klarhet i noen ting og da har jeg lett for å "fortjene" å skeie litt ut. Skal nå uansett ha ungene på overnatting så blir ingen stor utskeielse, men. Ja. Vil bare at denne natten skal være over nå jeg. 

[RamonaK]

Jeg blir trist på dine vegne, det er tydelig at du har det veldig vondt for tiden. Håper den tingen får et positivt utfall for deg. Uansett er det ihvertfall godt å få klarhet i ting. Krysser ihvertfall fingrene for deg. 

[Glitter]

8 timer siden, RamonaK skrev:

Jeg blir trist på dine vegne, det er tydelig at du har det veldig vondt for tiden. Håper den tingen får et positivt utfall for deg. Uansett er det ihvertfall godt å få klarhet i ting. Krysser ihvertfall fingrene for deg. 

Takk. ❤ 

Ja det er tøffe tak om dagen. Huff.