Har så lyst på alkohol

[RamonaK]

11 minutter siden, Glitter skrev:

Nei, jeg mente ikke alle på forumet, men de som svarer meg slik og de stille som tenker slik. Folk som tror de vet alt om meg og hva jeg gjør, hvorfor jeg gjør det, hvordan jeg tenker, hva jeg ikke får til osv. Jeg orker ikke mer av dette.

Synes du er flink som klarer å holde deg jeg, de som ikke har vært der skjønner ikke helt hvor vanskelig det er å motstå rusen og alkoholen. 

[laban]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det andre er det jo sånn her, at om man stikker hodet frem for mye så står det lagelig til for hugg. Noen får sogar hodet helt kappet av også, og tør aldri å vise seg her mer. Det er det flere eksempler på. 

Kan jeg spørre av nysgjerrighet om hvordan du vet at det er opptil flere som har forsvunnet herfra for alltid av ren redsel? 

[Glitter]

20 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg kjenner frosken godt her inne. Og jeg kan love deg en ting; hun mener det bare godt.. hun prøver å hjelpe deg. Det ligger mye omsorg bak svarene hennes, selv om det ikke kjennes sånn ut nå.

Jeg håper du klarer å se at hun prøver å få deg til å se ting fra andre sider, kanskje er det noe i det hun sier som du ikke er klar over selv?

Jeg mener ikke å forsvare henne, for det klarer hun selv. Men jeg deler bare min erfaring med deg. Jeg har fått mye hjelp av henne på den måten hun prøver å hjelpe deg på. Prøv å tenk godt gjennom det hun skriver tll deg og se om det er noe i det eller ikke. 

Jeg skriver dette til deg fordi jeg vil deg bare godt. Og så har du jo fått min støtte før også ❤️

Jo jeg skjønner det, men jeg føler meg misforstått, og i dag rant bare begret over. Og det har ikke mest med det frosken skriver. Selv om jeg av og til føler hennes observasjoner ikke stemmer. Jeg har en behandler som sier ting rett ut og det er lenge siden hun mente jeg ikke tok ansvar for valgene jeg tar. Jeg er i en spesielt vanskelig situasjon som hadde vært helt jævlig for selv den friskeste person og det har ført til litt tilbakefall på det destruktive, men det betyr ikke at jeg ikke kjemper for å stå i mot. Jeg ønsker ikke å være destruktiv, men jeg sliter mye med motivasjonen for tiden, så da leter jeg etter annen type motivasjon for å klare det, for å oppnå det samme. Nemlig å klare å la det være. 

Jeg klarer å unngå å være destruktiv mye mer enn jeg ikke klarer det. Og det kommer ikke gratis. Det krever mye av meg. Og i går søkte jeg bare litt støtte for å klare det, for jeg har ingen å snakke med om det for tiden. I stedet (i tillegg til noen støttende svar som jeg også legger merke til og setter pris på) fikk jeg masse kritikk og påstander om ansvarsfraskrivelse og påstander om at jeg bare er hjemme noen dager av gangen, at jeg selvskader for å bli lagt inn og at å be om innleggelse som er en del av mine avtaler og nettopp det å ta ansvar, liksom skulle være det motsatte. Det var ikke jeg som ba om den avtalen. Jeg fikk den fordi det ble ansett som hensiktsmessig, og det er ikke en avtale som er vanlig å gi på den avdelingen. Det er noen få stk som har den. Og jeg er en av de. Og det skal jeg ikke behøve å få kritikk for eller å skamme meg over. 

Jeg er lei av å få slikt slengt etter meg. 

Begret rant bare over og da jeg stod opp i dag var jeg helt hoven rundt øynene og rød og utgrått. Ble veldig lei meg. Det er ikke noe mer enn det. Jeg har sluttet å gråte nå, men har ingen god følelse i meg. 

14 minutter siden, RamonaK skrev:

Synes du er flink som klarer å holde deg jeg, de som ikke har vært der skjønner ikke helt hvor vanskelig det er å motstå rusen og alkoholen. 

Takk. Ja, det er vanskelig.. 

[Gjest dolmio]

9 minutter siden, Glitter skrev:

Jo jeg skjønner det, men jeg føler meg misforstått, og i dag rant bare begret over. Og det har ikke mest med det frosken skriver. Selv om jeg av og til føler hennes observasjoner ikke stemmer. Jeg har en behandler som sier ting rett ut og det er lenge siden hun mente jeg ikke tok ansvar for valgene jeg tar. Jeg er i en spesielt vanskelig situasjon som hadde vært helt jævlig for selv den friskeste person og det har ført til litt tilbakefall på det destruktive, men det betyr ikke at jeg ikke kjemper for å stå i mot. Jeg ønsker ikke å være destruktiv, men jeg sliter mye med motivasjonen for tiden, så da leter jeg etter annen type motivasjon for å klare det, for å oppnå det samme. Nemlig å klare å la det være. 

Jeg klarer å unngå å være destruktiv mye mer enn jeg ikke klarer det. Og det kommer ikke gratis. Det krever mye av meg. Og i går søkte jeg bare litt støtte for å klare det, for jeg har ingen å snakke med om det for tiden. I stedet (i tillegg til noen støttende svar som jeg også legger merke til og setter pris på) fikk jeg masse kritikk og påstander om ansvarsfraskrivelse og påstander om at jeg bare er hjemme noen dager av gangen, at jeg selvskader for å bli lagt inn og at å be om innleggelse som er en del av mine avtaler og nettopp det å ta ansvar, liksom skulle være det motsatte. Det var ikke jeg som ba om den avtalen. Jeg fikk den fordi det ble ansett som hensiktsmessig, og det er ikke en avtale som er vanlig å gi på den avdelingen. Det er noen få stk som har den. Og jeg er en av de. Og det skal jeg ikke behøve å få kritikk for eller å skamme meg over. 

Jeg er lei av å få slikt slengt etter meg. 

Begret rant bare over og da jeg stod opp i dag var jeg helt hoven rundt øynene og rød og utgrått. Ble veldig lei meg. Det er ikke noe mer enn det. Jeg har sluttet å gråte nå, men har ingen god følelse i meg. 

Takk. Ja, det er vanskelig.. 

Jeg delte bare min erfaring med frosken. 

Og jeg forstår deg. Virkelig.. Jeg vet alt om hvordan det er å ha det vondt. 

Jeg synes du er flink som holder ut, jeg vet du kjemper en kamp, en kamp som jeg ikke kan sette meg så mye inn i fordi jeg ikke har erfaring med rus - men jeg forstår at den er tøff.

Ta i bruk de hjelpemidlene du har, og fortsett å jobbe sammen med din behandler når ferien er over.

Jeg er sikker på at du vinner denne kampen til slutt, og det har jeg sagt før også. 

[Glitter]

10 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg delte bare min erfaring med frosken. 

Og jeg forstår deg. Virkelig.. Jeg vet alt om hvordan det er å ha det vondt. 

Jeg synes du er flink som holder ut, jeg vet du kjemper en kamp, en kamp som jeg ikke kan sette meg så mye inn i fordi jeg ikke har erfaring med rus - men jeg forstår at den er tøff.

Ta i bruk de hjelpemidlene du har, og fortsett å jobbe sammen med din behandler når ferien er over.

Jeg er sikker på at du vinner denne kampen til slutt, og det har jeg sagt før også. 

Ja det var helt greit at du gjorde det.

Ja jeg kjemper mot både det ene og det andre, men jeg har fortsatt en vei å gå og det kommer skjær i sjøen. Men jeg gjør mitt beste. 

Takk. Jeg håper jo jeg skal klare det til slutt. 

[Eva Sofie]

18 timer siden, Glitter skrev:

Herlighet hvordan skal jeg klare 4 uker uten noe tull. Skadereduksjon skulle være målet. Jeg må vel prøve å bare utsette det dag for dag og se hvor lang tid jeg klarer det før det smeller. 

Føler jeg har vært flink til å ha en så positiv innstilling som jeg har kapasitet til å ha i dag. Med diverse små gjøremål. Men så pang! Der kom russuget ja. 

Skulle ønske jeg ikke hadde denne avhengigheten til rusmidler. Har nok med å hanskes med alt det andre. 

Klapp deg selv litt på skulderen og si at du faktisk kom deg igjennom dagen i går uten å ty til alkohol, og slik jeg forstår deg, har du attpåtil kommet deg igjennom en tøff natt med mye frustrasjon, fortvilelse og tårer uten å være selvdestruktiv på andre måter. Du har vist mot og styrke.

Jeg har uthevet noe i sitatet - det å utsette det å være selvdestruktiv dag for dag er ofte nok i begynnelsen. Jeg har ingen erfaring med rus heldigvis, men jeg drev med hyppig og etter hvert svært omfattende selvskading i 10-12 år før jeg endelig klarte å komme meg ut av det for 8-9 år siden. I begynnelsen følte jeg vel at jeg utsatte selvskadingen time for time og dag for dag. Det var tøft. Senere kunne jeg si at "nå har jeg klart meg uten selvskading i x dager og målet mitt er x dager til". Jeg sprakk, men begynte å telle fra null igjen. Ga aldri opp. Jeg er kjent for å reise meg igjen når jeg går på trynet. Etter hvert kunne dager byttes ut med måneder og måneder kunne etter hvert byttes ut med år. Det føltes som å stå på seierspallen - jeg hadde vunnet over selvskadingen. Jeg har sprukket noen ganger med selvskading siden slutt, men det har bare blitt med enkeltskader og på langt nær så alvorlige skader som tidligere. Jeg har jo uttalt frykt til psykologen min om at jeg har kommet inn i et selvdestruktivt spor igjen og ikke vil klare å slutte når selvskading først har skjedd, men han har ment at jeg har mer kontroll - og det har vist seg å stemme.

Jeg deler dette for at du kanskje kan finne noe du kan ta tak i og bruke på din egen vei/prosess? Nå vet jeg godt at det er store forskjeller på det å streve med rus og selvskading, men likevel har det noen likhetstrekk. Rus er mye mer fysisk vanedannende, men psykisk sett tror jeg det er like vanedannende og det er mange like elementer som kan tas i bruk særlig når man kjemper en ensom kamp mot å slutte.

[Glitter]

7 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Klapp deg selv litt på skulderen og si at du faktisk kom deg igjennom dagen i går uten å ty til alkohol, og slik jeg forstår deg, har du attpåtil kommet deg igjennom en tøff natt med mye frustrasjon, fortvilelse og tårer uten å være selvdestruktiv på andre måter. Du har vist mot og styrke.

Jeg har uthevet noe i sitatet - det å utsette det å være selvdestruktiv dag for dag er ofte nok i begynnelsen. Jeg har ingen erfaring med rus heldigvis, men jeg drev med hyppig og etter hvert svært omfattende selvskading i 10-12 år før jeg endelig klarte å komme meg ut av det for 8-9 år siden. I begynnelsen følte jeg vel at jeg utsatte selvskadingen time for time og dag for dag. Det var tøft. Senere kunne jeg si at "nå har jeg klart meg uten selvskading i x dager og målet mitt er x dager til". Jeg sprakk, men begynte å telle fra null igjen. Ga aldri opp. Jeg er kjent for å reise meg igjen når jeg går på trynet. Etter hvert kunne dager byttes ut med måneder og måneder kunne etter hvert byttes ut med år. Det føltes som å stå på seierspallen - jeg hadde vunnet over selvskadingen. Jeg har sprukket noen ganger med selvskading siden slutt, men det har bare blitt med enkeltskader og på langt nær så alvorlige skader som tidligere. Jeg har jo uttalt frykt til psykologen min om at jeg har kommet inn i et selvdestruktivt spor igjen og ikke vil klare å slutte når selvskading først har skjedd, men han har ment at jeg har mer kontroll - og det har vist seg å stemme.

Jeg deler dette for at du kanskje kan finne noe du kan ta tak i og bruke på din egen vei/prosess? Nå vet jeg godt at det er store forskjeller på det å streve med rus og selvskading, men likevel har det noen likhetstrekk. Rus er mye mer fysisk vanedannende, men psykisk sett tror jeg det er like vanedannende og det er mange like elementer som kan tas i bruk særlig når man kjemper en ensom kamp mot å slutte.

Ja det er akkurat slik du gjorde som er det jeg prøver på. Det blir for vanskelig å bare tenke at nå skal jeg aldri mer selvskade eller aldri mer ruse meg. Fallhøyden blir også så mye større når jeg går litt på trynet. Men å heller utsette det og la det gå litt sport i hvor lenge jeg klarer å utsette det, det fungerer bedre for meg. I går bestemte jeg meg for å utsette drikkingen til i dag, mens i dag er jeg innstilt på å utsette det enda en dag. Og sånn går nå dagene. 

Jeg tenker at mekanismen bak hvorfor jeg ruser meg og hvorfor jeg selvskader er ganske lik. Så jeg synes det kan sammenlignes og settes i samme bås. Selv om jeg sliter mer med å holde meg unna rus enn selvskading. Men de siste ukene har jeg skadet meg mer enn jeg har gjort på to år, men nå er det tre uker siden sist og jeg jobber i mot det. Rus og selvskading for meg er både virkelighetsflukt, en måte å lette på trykket og jeg bruker det for å straffe og ødelegge meg selv. Innerst inne ønsker jeg jo ikke å gjøre dette, men det er store krefter som driver meg til det. Jeg må bare gjøre så godt jeg kan. Og jeg også er en som reiser meg opp igjen gang på gang. Det har jeg fått høre mange ganger. Og det stemmer jo. 

Takk for at du deler av dine erfaringer. Det setter jeg pris på. 

[Eva Sofie]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Ja det er akkurat slik du gjorde som er det jeg prøver på. Det blir for vanskelig å bare tenke at nå skal jeg aldri mer selvskade eller aldri mer ruse meg. Fallhøyden blir også så mye større når jeg går litt på trynet. Men å heller utsette det og la det gå litt sport i hvor lenge jeg klarer å utsette det, det fungerer bedre for meg. I går bestemte jeg meg for å utsette drikkingen til i dag, mens i dag er jeg innstilt på å utsette det enda en dag. Og sånn går nå dagene. 

Jeg ble også kritisert for å ha en destruktiv holdning og være lite motivert når jeg kjempet meg fri for selvskading for 8-10 år siden og brukte den fremgangsmåten jeg beskrev overfor. Det var lite gøy å høre, men det gjorde meg bare mer bestemt på at dette skulle jeg få til.

Det er utrolig godt å slippe å kjempe mot den daglige trangen mot selvskading (som for deg er rus) og jeg håper at du også kommer dit en dag. Ting tar tid, men er man tålmodig nok og har viljestyrke til å holde ut, står man der en dag tror jeg. Jeg kan ikke peke på konkret når den trangen med daglig trang og kamp mot selvskading forsvant, men den forsvant gradvis. Det var en gang jeg hadde behov for smerte og forsøkte da å ha isbiter inni hendene, men det hjalp lite. Opplevde at fingrene ble stive. Dessuten ble det mye søl med vann... Hadde lest at noen hadde fått hjelp av det i sin prosess mot å bli fri fra selvskading. Det er mange som kjemper en lignende kamp som den du kjemper nå.

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Kan jeg spørre av nysgjerrighet om hvordan du vet at det er opptil flere som har forsvunnet herfra for alltid av ren redsel? 

Vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har da knyttet kontakter herfra som jeg også har i rl. Vet om to stk som fikk nok og ditcha forumet. Om det er av ren redsel tror jeg ikke, men det er summen av ulike negative erfaringer. De gikk bare lei. 

Anonymkode: 74dcb...c63

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

Jeg er i en spesielt vanskelig situasjon som hadde vært helt jævlig for selv den friskeste person og det har ført til litt tilbakefall på det destruktive, men det betyr ikke at jeg ikke kjemper for å stå i mot. Jeg ønsker ikke å være destruktiv, men jeg sliter mye med motivasjonen for tiden, så da leter jeg etter annen type motivasjon for å klare det, for å oppnå det samme. Nemlig å klare å la det være. 

Men må du fortelle andre at du er destruktiv og ønsker å gjøre noe destruktivt? Ser ikke helt den at det å skrive om det her og gi beskjed til "oss" skulle være noen motivasjon for å la være. I stedet kan du være med på å trigge andre til å bli destruktive, og det er ikke bra. 

Det kan sammenlignes med å gi beskjed til forummedlemmene at "nå skal jeg ta livet mitt eller selvskade". Javel? Hvilken effekt skulle du eller andre ha av å gi slike opplysninger annet enn at du får tilbakemeldinger på at du ikke må gjøre deg noe, og at andre kan få lyst til å bli destruktive sammen med deg? 

Anonymkode: 74dcb...c63

[laban]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om det er av ren redsel tror jeg ikke, men det er summen av ulike negative erfaringer. De gikk bare lei. 

Det kan jeg forstå. Jeg syntes bare formuleringen "Noen får sogar hodet helt kappet av også, og tør aldri å vise seg her mer" var litt drøy. Jeg ser ikke for meg at flere av de som har sluttet å vanke her, har frykt som hovedbegrunnelse. 

 

[Glitter]

9 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg ble også kritisert for å ha en destruktiv holdning og være lite motivert når jeg kjempet meg fri for selvskading for 8-10 år siden og brukte den fremgangsmåten jeg beskrev overfor. Det var lite gøy å høre, men det gjorde meg bare mer bestemt på at dette skulle jeg få til.

Det er utrolig godt å slippe å kjempe mot den daglige trangen mot selvskading (som for deg er rus) og jeg håper at du også kommer dit en dag. Ting tar tid, men er man tålmodig nok og har viljestyrke til å holde ut, står man der en dag tror jeg. Jeg kan ikke peke på konkret når den trangen med daglig trang og kamp mot selvskading forsvant, men den forsvant gradvis. Det var en gang jeg hadde behov for smerte og forsøkte da å ha isbiter inni hendene, men det hjalp lite. Opplevde at fingrene ble stive. Dessuten ble det mye søl med vann... Hadde lest at noen hadde fått hjelp av det i sin prosess mot å bli fri fra selvskading. Det er mange som kjemper en lignende kamp som den du kjemper nå.

Ja jeg skal nok få det til før eller siden tenker jeg. 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men må du fortelle andre at du er destruktiv og ønsker å gjøre noe destruktivt? Ser ikke helt den at det å skrive om det her og gi beskjed til "oss" skulle være noen motivasjon for å la være. I stedet kan du være med på å trigge andre til å bli destruktive, og det er ikke bra. 

Det kan sammenlignes med å gi beskjed til forummedlemmene at "nå skal jeg ta livet mitt eller selvskade". Javel? Hvilken effekt skulle du eller andre ha av å gi slike opplysninger annet enn at du får tilbakemeldinger på at du ikke må gjøre deg noe, og at andre kan få lyst til å bli destruktive sammen med deg? 

Anonymkode: 74dcb...c63

Hæ? Hvor har jeg gitt beskjed om at "nå skal jeg selvskade/nå skal jeg ta livet mitt/nå skal jeg ruse meg? Det har aldri skjedd! Og hvis man blir trigget av at en person søker støtte fordi den sliter med diverse destriktivt så burde man kanskje ikke være på et psykiatriforum. At jeg skriver at jeg sliter med noe har ingenting å gjøre med at "jeg gir beskjed" om at jeg skal gjøre noe. Og jeg er da ikke den eneste på forumet som har delt med andre hva de sliter med/har slitt med. 

 

[AnonymBruker]

Syns heller ikke noe om at det skrives så detaljert om selvskading her inne da det kan trigge andre. Det syns jeg er en uting.

Anonymkode: ab6c4...4c6

[Glitter]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns heller ikke noe om at det skrives så detaljert om selvskading her inne da det kan trigge andre. Det syns jeg er en uting.

Anonymkode: ab6c4...4c6

Jeg har ikke skrevet detaljert om det. Å skrive at en har trang til å skade seg eller at en har hatt tilbakefall den siste tiden og at det har vært alvotlig et par ganger er ikke å skrive detaljert. 

 

[RamonaK]

Jeg synes heller ikke noe blir beskrevet detaljert. Dette er tross alt et psykiatri forum, det er også mange andre temaer som blir diskutert som kan virke triggende, men er man så sensitiv burde man holde seg unna nettforum. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, dolmio skrev:

Jeg kjenner frosken godt her inne. Og jeg kan love deg en ting; hun mener det bare godt.. hun prøver å hjelpe deg. Det ligger mye omsorg bak svarene hennes, selv om det ikke kjennes sånn ut nå.

Jeg håper du klarer å se at hun prøver å få deg til å se ting fra andre sider, kanskje er det noe i det hun sier som du ikke er klar over selv?

Jeg mener ikke å forsvare henne, for det klarer hun selv. Men jeg deler bare min erfaring med deg. Jeg har fått mye hjelp av henne på den måten hun prøver å hjelpe deg på. Prøv å tenk godt gjennom det hun skriver tll deg og se om det er noe i det eller ikke. 

Jeg skriver dette til deg fordi jeg vil deg bare godt. Og så har du jo fått min støtte før også ❤️

Det kan så være at hun prøver og hjelpe, og det ligger mye omsorg bak svarene hennes. Men det skjuler hun godt. Synes det fleste svar hun gir er krasse og nedlatende. 

Anonymkode: 86dd0...da4

[XbellaX]

3 timer siden, Glitter skrev:

 

Jeg klarer å unngå å være destruktiv mye mer enn jeg ikke klarer det. Og det kommer ikke gratis. Det krever mye av meg. Og i går søkte jeg bare litt støtte for å klare det, for jeg har ingen å snakke med om det for tiden. I stedet (i tillegg til noen støttende svar som jeg også legger merke til og setter pris på) fikk jeg masse kritikk og påstander om ansvarsfraskrivelse og påstander om at jeg bare er hjemme noen dager av gangen, at jeg selvskader for å bli lagt inn og at å be om innleggelse som er en del av mine avtaler og nettopp det å ta ansvar, liksom skulle være det motsatte. Det var ikke jeg som ba om den avtalen. Jeg fikk den fordi det ble ansett som hensiktsmessig, og det er ikke en avtale som er vanlig å gi på den avdelingen. Det er noen få stk som har den. Og jeg er en av de. Og det skal jeg ikke behøve å få kritikk for eller å skamme meg over. 

Jeg er lei av å få slikt slengt etter meg. 

 

Nå ble jeg litt forbauset, jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si at du fikk masse kritikk? Når du skriver "masse kritikk" regner jeg med du opplever mine innlegg i samme gate? Jeg synes da jeg skrev ganske så konstruktivt? Jeg er ikke enig med deg, noe jeg også skrev til deg, men det betyr da ikke at jeg "slenger kritikk" mot deg. Jeg synes lite om måten du undervurderer hvor stor påvirkning du selv har på din valgte destruktive adferd. Du har en måte å normalisere dette på som jeg ikke er fan av. 

 

********

 

"For det første så må du ikke ta noen få svar i en tråd som tegn på at alle mener det samme. For det andre er det jo sånn her, at om man stikker hodet frem for mye så står det lagelig til for hugg. Noen får sogar hodet helt kappet av også, og tør aldri å vise seg her mer. Det er det flere eksempler på. 

Anonymkode: 74dcb...c63"

Jeg tror en gjør det litt greiere for seg selv om en ikke tolker det at andre er uenig og kommer med tilbakemelding  som at man får "hodet sitt kappet av". De fleste av oss "gamle travere" har vært her i et tosifret antall år og har fortsatt til gode å oppleve det du så forunderlig bastant hevder. Anonyme som slenger fjas finnes overalt, man kan velge å ikke bry seg. 

 

 

 

 

 

 

 

[XbellaX]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan så være at hun prøver og hjelpe, og det ligger mye omsorg bak svarene hennes. Men det skjuler hun godt. Synes det fleste svar hun gir er krasse og nedlatende. 

Anonymkode: 86dd0...da4

Da tror jeg det er på tide å vaske tolknings-brillene sine :- )

[XbellaX]

12 timer siden, cathlin skrev:

Vi er der. Trodde 500 var mye

 

pfff...

[Glitter]

40 minutter siden, XbellaX skrev:

Nå ble jeg litt forbauset, jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si at du fikk masse kritikk? Når du skriver "masse kritikk" regner jeg med du opplever mine innlegg i samme gate? Jeg synes da jeg skrev ganske så konstruktivt? Jeg er ikke enig med deg, noe jeg også skrev til deg, men det betyr da ikke at jeg "slenger kritikk" mot deg. Jeg synes lite om måten du undervurderer hvor stor påvirkning du selv har på din valgte destruktive adferd. Du har en måte å normalisere dette på som jeg ikke er fan av. 

 

********

 

"For det første så må du ikke ta noen få svar i en tråd som tegn på at alle mener det samme. For det andre er det jo sånn her, at om man stikker hodet frem for mye så står det lagelig til for hugg. Noen får sogar hodet helt kappet av også, og tør aldri å vise seg her mer. Det er det flere eksempler på. 

Anonymkode: 74dcb...c63"

Jeg tror en gjør det litt greiere for seg selv om en ikke tolker det at andre er uenig og kommer med tilbakemelding  som at man får "hodet sitt kappet av". De fleste av oss "gamle travere" har vært her i et tosifret antall år og har fortsatt til gode å oppleve det du så forunderlig bastant hevder. Anonyme som slenger fjas finnes overalt, man kan velge å ikke bry seg. 

 

 

 

 

 

 

 

Det var summen av det hele som ble vanskelig for meg. Det var AB sine kommentarer jeg mente som i å få slengt etter seg, men jeg forstår heller ikke disse påstandene om at jeg ikke tar ansvar for valgene mine. Det er da det jeg forsøker å gjøre hele tiden, og jeg blir både frustrert og lei meg over at dere ikke ser det. Jeg undervurderer ikke hvor stor påvirkningskraft jeg har over det destruktive. Jeg prøver så godt jeg kan å stå i mot det, og som jeg har sagt så er jeg mye mer konstruktiv, ja faktisk nesten hver dag, enn jeg er destruktiv. Men at jeg går på trynet innimellom? Ja det gjør jeg. Og jeg synes ikke det er riktig å kritisere meg for det da jeg faktisk gjør så godt jeg kan. Hva mer kan man forvente. Jeg er ikke en frisk person. Jeg er syk og jeg sliter veldig. Jeg klarer ikke å mestre alt hele tiden. Men jeg prøver. Og det var det jeg prøvde på (og klarte) i går også.