Gråter bare

[Glitter]

1 time siden, RamonaK skrev:

Jepp. Men men. Kveldene kan bli så lange noen ganger. 

Ja. De kan virkelig bli det. Også er det tungt å se alle som ikke sitter alene hver kveld. Det blir bare så tydelig hvor ensomt det er. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

Ja. De kan virkelig bli det. Også er det tungt å se alle som ikke sitter alene hver kveld. Det blir bare så tydelig hvor ensomt det er. 

Jeg har vært helt alene i flere tiår. Om det er noen trøst så venner man seg til det.

Anonymkode: 299a0...230

[Glitter]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært helt alene i flere tiår. Om det er noen trøst så venner man seg til det.

Anonymkode: 299a0...230

Det er leit å høre. Jeg tror ikke jeg er typen som kan venne meg til det, jeg fungerer svært dårlig boende alene. Og jeg er veldig redd for at det skal bli sånn resten av livet. 

Jeg tror Asperger-diagnosen gjør meg litt mindre selvstendig og diverse ting i barndommen som gav meg ekstrem seperasjonsangst førte til at jeg utviklet avhengig personlighetsforstyrrelse. Også er det EUPF også da. Så jeg bare faller sammen alene jeg. 

Noen er sterke og klarer det, men det klarer ikke jeg. 

Endret 2. august 2020 av Glitter

[Glitter]

Har bare en sterk følelse av å ikke holde ut. Og hva gjør jeg da? Fikserer på vekt og kropp. 

Skulle tro det fine været ville få tanker og følelser på avstand. Har vært på en 11 km lang tur. Har laget meg middag. 

Kjenner bare på hvor uutholdelig alt er. 

Er så lei. Vil bare få lov til å slippe. Og kjenner på prestasjonsangst for når jeg skal på den turen med min venninne. Jeg greier å holde oppe fasaden i et par timer, men. Fra tirsdag til torsdag? Også blir det kaffebesøk og gjensyn av familien hennes. Jeg har ikke sett de på et par år (vi har vokst opp sammen, helt fra hun ble født da jeg var 1 år), og da må jeg i hvert fall holde en fasade. Vet liksom ikke hva jeg skal si. Hva skal jeg svare på spørsmål. 

Også blir jeg engstelig for å dra også da det jo er så mange som har vært på ferie i Lofoten at jeg er redd for å havne på samme båt som noen med corona slik at jeg må i karantene. 

Ikke minst redd for at det blir usunn og uregelmessig spising. 

Endret 2. august 2020 av Glitter

[RamonaK]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Har bare en sterk følelse av å ikke holde ut. Og hva gjør jeg da? Fikserer på vekt og kropp. 

Skulle tro det fine været ville få tanker og følelser på avstand. Har vært på en 11 km lang tur. Har laget meg middag. 

Kjenner bare på hvor uutholdelig alt er. 

Er så lei. Vil bare få lov til å slippe. Og kjenner på prestasjonsangst for når jeg skal på den turen med min venninne. Jeg greier å holde oppe fasaden i et par timer, men. Fra tirsdag til torsdag? Også blir det kaffebesøk og gjensyn av familien hennes. Jeg har ikke sett de på et par år (vi har vokst opp sammen, helt fra hun ble født da jeg var 1 år), og da må jeg i hvert fall holde en fasade. Vet liksom ikke hva jeg skal si. Hva skal jeg svare på spørsmål. 

Også blir jeg engstelig for å dra også da det jo er så mange som har vært på ferie i Lofoten at jeg er redd for å havne på samme båt som noen med corona slik at jeg må i karantene. 

Ikke minst redd for at det blir usunn og uregelmessig spising. 

Jøss det var en ganske lang tur. Vet ikke helt hva jeg skal si ,men forstår deg godt. Jeg vil også bare vekk, alt er bare vanskelig og mørkt

Ikke ta sorgene på forskudd. Du gleder deg jo til denne turen. Ikke ødelegg for deg selv ved å katastrofe tenke. 

Og på spørsmål bare svar så godt du kan, du kan jo bare si det som det er at du sliter med helsa. 

Ikke bekymre deg over det, må du i karantene så må du det. Det er bare sånn det er fortiden. Karantene er jo ikke noe å bekymre seg over.

Prøv å ikke fokusere så mye om maten, prøv heller å bare kos deg. Du får en mye bedre tur hvis du gjør det. 

[Gjest dolmio]

14 minutter siden, Glitter skrev:

Har bare en sterk følelse av å ikke holde ut. Og hva gjør jeg da? Fikserer på vekt og kropp. 

Skulle tro det fine været ville få tanker og følelser på avstand. Har vært på en 11 km lang tur. Har laget meg middag. 

Kjenner bare på hvor uutholdelig alt er. 

Er så lei. Vil bare få lov til å slippe. Og kjenner på prestasjonsangst for når jeg skal på den turen med min venninne. Jeg greier å holde oppe fasaden i et par timer, men. Fra tirsdag til torsdag? Også blir det kaffebesøk og gjensyn av familien hennes. Jeg har ikke sett de på et par år (vi har vokst opp sammen, helt fra hun ble født da jeg var 1 år), og da må jeg i hvert fall holde en fasade. Vet liksom ikke hva jeg skal si. Hva skal jeg svare på spørsmål. 

Også blir jeg engstelig for å dra også da det jo er så mange som har vært på ferie i Lofoten at jeg er redd for å havne på samme båt som noen med corona slik at jeg må i karantene. 

Ikke minst redd for at det blir usunn og uregelmessig spising. 

Ang turen og det å være sammen med andre når du har det sånn: 

Min erfaring er at det pleier å gå bra - at det ikke ble slik som jeg foreså meg på forhånd. For når jeg kommer sammen med andre så tvinges fokuset over på noe annet.  
Noen ganger har jeg for min del bare godt av å tvinges til å være sammen med andre, for å komme meg ut av min lille «emosjon-boble». Det går alltid mye bedre enn jeg tror når jeg gruer meg til noe eller egentlig ikke orker å være med på noe, den erfaringen prøver jeg å nyttiggjøre meg i større grad. 

Kan du kjenne deg litt igjen i dette?

[Glitter]

38 minutter siden, RamonaK skrev:

Jøss det var en ganske lang tur. Vet ikke helt hva jeg skal si ,men forstår deg godt. Jeg vil også bare vekk, alt er bare vanskelig og mørkt

Ikke ta sorgene på forskudd. Du gleder deg jo til denne turen. Ikke ødelegg for deg selv ved å katastrofe tenke. 

Og på spørsmål bare svar så godt du kan, du kan jo bare si det som det er at du sliter med helsa. 

Ikke bekymre deg over det, må du i karantene så må du det. Det er bare sånn det er fortiden. Karantene er jo ikke noe å bekymre seg over.

Prøv å ikke fokusere så mye om maten, prøv heller å bare kos deg. Du får en mye bedre tur hvis du gjør det. 

Ja jeg har jo lyst til å dra på den turen, så. Det bare virker så overveldende. Men hun er veldig avslappende å være med da. Hun er jo som en søster. 

Hvis jeg må i karantene så vil jo det være ille. Da kan jeg ikke dra utenfor døra på to uker. Vil nok tåle det dårlig. 

Ja jeg får prøve på det, men pleier å slite med slikt på sånne turer. Brudd i alle reglene og rutinene i forhold til mat. Men jeg har vel godt av det. 

24 minutter siden, dolmio skrev:

Ang turen og det å være sammen med andre når du har det sånn: 

Min erfaring er at det pleier å gå bra - at det ikke ble slik som jeg foreså meg på forhånd. For når jeg kommer sammen med andre så tvinges fokuset over på noe annet.  
Noen ganger har jeg for min del bare godt av å tvinges til å være sammen med andre, for å komme meg ut av min lille «emosjon-boble». Det går alltid mye bedre enn jeg tror når jeg gruer meg til noe eller egentlig ikke orker å være med på noe, den erfaringen prøver jeg å nyttiggjøre meg i større grad. 

Kan du kjenne deg litt igjen i dette?

Ja både og. Jeg er veeeeldig rutinepreget og får mye stress i meg ved brudd i rutiner. Har feks aldri likt å dra på hyttetur. Også har jeg veldig lav sosial utholdenhet. Men bortsett fra det så pleier det å gjøre meg godt også. Selv om jeg periodevis kjenner på at det blir for mye. Men så er det slik da at jeg har en tendens til å få en knekk når jeg kommer hjem fordi jeg er så utmattet. Men kanskje jeg ikke blir så utmattet siden det mesteparten av tiden kun vil være meg og henne. 

[Glitter]

Uansett om det tidvis vil kjennes som for mye, så har jeg vel godt av å få et par dager med en helt annen tilværelse enn hva jeg vanligvis har? 

I morgen skal jeg bake rundstykker da. For å unngå for mye drittmat så skal jeg smøre oss rundstykker og ta med på båten. 😛

[RamonaK]

5 minutter siden, Glitter skrev:

Ja jeg har jo lyst til å dra på den turen, så. Det bare virker så overveldende. Men hun er veldig avslappende å være med da. Hun er jo som en søster. 

Hvis jeg må i karantene så vil jo det være ille. Da kan jeg ikke dra utenfor døra på to uker. Vil nok tåle det dårlig. 

Ja jeg får prøve på det, men pleier å slite med slikt på sånne turer. Brudd i alle reglene og rutinene i forhold til mat. Men jeg har vel godt av det. 

 

Jeg tror det kommer til å få kjempe bra. Og siden dere er gode venner har hun vel også forståelse for situasjonen din. Og er glad i deg uansett.

Du kan fortsatt gå ut å trene løpe osv, så lenge du holder deg unna folk. Men jeg tror nok sjansen er liten for at noe skjer, så ikke tenk på det. Ta det som det kommer.

Ja, det kan jo hende du har godt å det😄 du skal jo tross alt på en ferie, da er det lov å kose seg. 

[Glitter]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Jeg tror det kommer til å få kjempe bra. Og siden dere er gode venner har hun vel også forståelse for situasjonen din. Og er glad i deg uansett.

Du kan fortsatt gå ut å trene løpe osv, så lenge du holder deg unna folk. Men jeg tror nok sjansen er liten for at noe skjer, så ikke tenk på det. Ta det som det kommer.

Ja, det kan jo hende du har godt å det😄 du skal jo tross alt på en ferie, da er det lov å kose seg. 

Ja hun har forståelse for meg, og jeg kan jo snakke med henne om det også. At jeg blir sliten. 

Åja kan man det. Ja da går det jo litt bedre i alle fall, men. Det vil jo gå ut over samvær med ungene. Men får vel håpe det ikke blir et problem. 

Hehe ja. Det er vel det. Jeg bare har blitt veldig veldig fiksert på maten nå. Har egentlig lyst til å kaste i meg alt mulig. Matlysten er tilbake, men ikke F om jeg skal inn i ny periode med overspising og legge på meg. Men skal jobbe med tanken om at jeg ikke bør gå ned mer i vekt. Er jo egentlig ganske tynn nå. 

[RamonaK]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Ja hun har forståelse for meg, og jeg kan jo snakke med henne om det også. At jeg blir sliten. 

Åja kan man det. Ja da går det jo litt bedre i alle fall, men. Det vil jo gå ut over samvær med ungene. Men får vel håpe det ikke blir et problem. 

Hehe ja. Det er vel det. Jeg bare har blitt veldig veldig fiksert på maten nå. Har egentlig lyst til å kaste i meg alt mulig. Matlysten er tilbake, men ikke F om jeg skal inn i ny periode med overspising og legge på meg. Men skal jobbe med tanken om at jeg ikke bør gå ned mer i vekt. Er jo egentlig ganske tynn nå. 

Det er godt med sånne venner😄

Ja, ikke tenk på det. Det er helt utenfor din kontroll. Må bare se hva som skjer.

Nei, men trenger jo ikke ta helt av. Men det er jo greit å unne seg med noe en gang i blant. Ellers blir det jo bare kjedelig 😄

[Glitter]

14 minutter siden, RamonaK skrev:

Det er godt med sånne venner😄

Ja, ikke tenk på det. Det er helt utenfor din kontroll. Må bare se hva som skjer.

Nei, men trenger jo ikke ta helt av. Men det er jo greit å unne seg med noe en gang i blant. Ellers blir det jo bare kjedelig 😄

Det er sant. Men jeg er dårlig på å finne middelveier. Haha. Blir litt sånn at slipper jeg opp kontrollen litt på maten så mister jeg den helt. Det er jo noe å jobbe med. 

[RamonaK]

34 minutter siden, Glitter skrev:

Det er sant. Men jeg er dårlig på å finne middelveier. Haha. Blir litt sånn at slipper jeg opp kontrollen litt på maten så mister jeg den helt. Det er jo noe å jobbe med. 

Den gyldne middelvei er alltid bra å sikte på

[Glitter]

17 minutter siden, RamonaK skrev:

Den gyldne middelvei er alltid bra å sikte på

Ja. Ikke min sterke side altså.

[frosken]

3 timer siden, Glitter skrev:

Har bare en sterk følelse av å ikke holde ut. Og hva gjør jeg da? Fikserer på vekt og kropp. 

Skulle tro det fine været ville få tanker og følelser på avstand. Har vært på en 11 km lang tur. Har laget meg middag. 

Kjenner bare på hvor uutholdelig alt er. 

Er så lei. Vil bare få lov til å slippe. Og kjenner på prestasjonsangst for når jeg skal på den turen med min venninne. Jeg greier å holde oppe fasaden i et par timer, men. Fra tirsdag til torsdag? Også blir det kaffebesøk og gjensyn av familien hennes. Jeg har ikke sett de på et par år (vi har vokst opp sammen, helt fra hun ble født da jeg var 1 år), og da må jeg i hvert fall holde en fasade. Vet liksom ikke hva jeg skal si. Hva skal jeg svare på spørsmål. 

Også blir jeg engstelig for å dra også da det jo er så mange som har vært på ferie i Lofoten at jeg er redd for å havne på samme båt som noen med corona slik at jeg må i karantene. 

Ikke minst redd for at det blir usunn og uregelmessig spising. 

Slik jeg ser det, så bør du selvfølgelig dra på den turen med din venninne. Du har det sannsynligvis kjipt enten du er hjemme eller på tur, - da er det bedre at du har det kjipt på tur slik at du får avveksling og noen dager til passerer. 

[Glitter]

10 timer siden, frosken skrev:

Slik jeg ser det, så bør du selvfølgelig dra på den turen med din venninne. Du har det sannsynligvis kjipt enten du er hjemme eller på tur, - da er det bedre at du har det kjipt på tur slik at du får avveksling og noen dager til passerer. 

Ja, det er jo sant.

[Glitter]

Begynner å bli ganske dårlig nå merker jeg. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom de siste 10 dagene før hjelperne er tilbake. Og vet i hvert fall ikke hvordan jeg skal klare målet mitt, som er å klare å holde meg hjemme i 16 dager til. Jeg har satt som mål å klare meg en uke hjemme etter at behandler er tilbake. Bare for at det ikke skal bli slik at med en gang hun kommer tilbake så kommer jeg for innleggelse. Fordi det vil jo virke som at jeg legger meg inn kun pga det. Men jeg vet ikke om jeg vil klare såpass lenge. 

Jeg er så destruktiv, føler meg så tom og deprimert, redd, sorgfull og håpløs. Ingen tårer da. Er tilbake til å ikke klare å få utløp for følelsene. Det bare bygger seg opp og blir som en verkebyll. 

Og jeg er lei meg. Da jeg fikk beskjed om at jeg er mistenkt for et straffbart forhold jeg ikke har gjort så ble jeg først sint. Nå er jeg bare lei meg. For noen har jo angitt meg. Noen har fått bilen sin ødelagt og påstår til politiet at det var meg. Hvorfor vil noen gjøre det? Og hvem er denne noen? Bare fordi jeg er syk og ustabil så betyr ikke det at jeg har for vane å ødelegge andres eiendom. Så ja. En ny ting å være lei seg for. Vil bare at mandagen skal komme så jeg får det overstått. Det avhøret. 

[Eva Sofie]

Jeg tenker at det er viktig med slike små mål som du jobber mot nå. Ta delmål å jobbe mot og ikke for store av gangen, men kanskje dette delmålet ditt har vært litt for ambisiøst? Jeg tenker uansett at det er bedre å be om hjelp før du blir selvdestruktiv og "gjør noe dumt" (hater selv det uttrykket) enn å oppleve en ny innlegelse kanskje på somatisk sykehus eller behandling på legevakt. Tenk at det er ikke et nederlag å be om hjelp før det smeller. Det betyr bare at du begynner å få selvinnsikt og tar ansvar for deg selv. Ikke noe negativt i det slik jeg ser det, selv om det kanskje føles slik for deg - for er det viktigere å komme bokstavelig talt helskinnet igjennom behandlers sommerferie eller er det viktigst å oppnå målet ditt for målets skyld for en hver pris koste hva det koste vil av blod, svette og tårer? Ønsker deg lykke til. Vit at jeg tenker på deg om dagen. Liten trøst, men...

[Glitter]

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg tenker at det er viktig med slike små mål som du jobber mot nå. Ta delmål å jobbe mot og ikke for store av gangen, men kanskje dette delmålet ditt har vært litt for ambisiøst? Jeg tenker uansett at det er bedre å be om hjelp før du blir selvdestruktiv og "gjør noe dumt" (hater selv det uttrykket) enn å oppleve en ny innlegelse kanskje på somatisk sykehus eller behandling på legevakt. Tenk at det er ikke et nederlag å be om hjelp før det smeller. Det betyr bare at du begynner å få selvinnsikt og tar ansvar for deg selv. Ikke noe negativt i det slik jeg ser det, selv om det kanskje føles slik for deg - for er det viktigere å komme bokstavelig talt helskinnet igjennom behandlers sommerferie eller er det viktigst å oppnå målet ditt for målets skyld for en hver pris koste hva det koste vil av blod, svette og tårer? Ønsker deg lykke til. Vit at jeg tenker på deg om dagen. Liten trøst, men...

Takk. Setter pris på det. 

Jeg har jo dessverre vært destruktiv her og der. Jeg bare har ikke skrevet noe om det for jeg orker ikke kritikken fra disse AB-folkene. Men det har nå gått på et vis likevel. Målet var jo skadebegrensning og ikke totalt fravær av det destruktive da det ikke var helt realistisk. Så. 

Men nå begynner det å bli mer vanskelig å holde det på et lavt nivå, men jeg skal prøve så godt jeg kan, og hvis jeg merker at det ikke går så får jeg be om hjelp. Skal holde meg til lørdag i hvert fall så jeg får gjennomført samværet med ungene. Så minimum 6 dager til. Da har jeg nå uansett vært hjemme lenger enn jeg har klart på en god stund. Og det uten oppfølging. Så jeg har jo klart noe. Så vi får se da. Om det blir 6 dager eller om jeg klarer 15 dager til. 

 

[RamonaK]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Takk. Setter pris på det. 

Jeg har jo dessverre vært destruktiv her og der. Jeg bare har ikke skrevet noe om det for jeg orker ikke kritikken fra disse AB-folkene. Men det har nå gått på et vis likevel. Målet var jo skadebegrensning og ikke totalt fravær av det destruktive da det ikke var helt realistisk. Så. 

Men nå begynner det å bli mer vanskelig å holde det på et lavt nivå, men jeg skal prøve så godt jeg kan, og hvis jeg merker at det ikke går så får jeg be om hjelp. Skal holde meg til lørdag i hvert fall så jeg får gjennomført samværet med ungene. Så minimum 6 dager til. Da har jeg nå uansett vært hjemme lenger enn jeg har klart på en god stund. Og det uten oppfølging. Så jeg har jo klart noe. Så vi får se da. Om det blir 6 dager eller om jeg klarer 15 dager til. 

 

Synes du er flink som står i det selvom du går på en smell her og der. Selvom man prøver så godt man kan må man jo også være realistisk noen ganger , noen ganger går det bare ikke. Synes det er lurt å dele det opp sånn det blir med samværet med barna. Seks dager er jo ikke lenge. 😄