Hva er din bosituasjon?

[AnonymBruker]

Bor du i enebolig, omsorgsbolig, bemannet bolig, en kald trekkfull trygdekjeller eller en leilighet?

Og bor du mutters alene, med samboer eller samboer og barn? 

Jeg bor selv i en selveid enebolig helt alene helt greit det, men veldig ensomt til tider. 

Anonymkode: 69605...2dd

[Marye]

Bor med to spanske frisører i leiligheten min

[AnonymBruker]

Jeg bor i 2 roms borettslagsleilighet i Norges fineste dal, hvis du spør Jan Bøhler (og meg).

Her bor jeg alene. Flyttet hit for 21 og ett halvt år siden. Eier den selv, juhu.

Anonymkode: 0a87a...e39

[aa-k-j]

Bor alene i egen leilighet og føler meg sjeldent ensom

Endret 28. august 2020 av aa-k-j

[Villanda]

Leilighet i borettslag. Annenhver uke alene og annenhver uke med to barn. Føler meg ikke ensom

[AnonymBruker]

1 time siden, aa-k-j skrev:

Bor alene i egen leilighet og føler meg sjeldent ensom

 

6 minutter siden, Villanda skrev:

Leilighet i borettslag. Annenhver uke alene og annenhver uke med to barn. Føler meg ikke ensom

Dere som sier dere ikke føler dere ensom... Har dere venner? 

Anonymkode: 69605...2dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dere som sier dere ikke føler dere ensom... Har dere venner? 

Anonymkode: 69605...2dd

Jeg har ingen venner. Droppet den ene jeg hadde for 2 år siden, da vedkommende er psykopat. Ja jeg vet det er ett ord som slenges ut i tide og utide, men denne er det virkelig. Nei, jeg føler meg ikke ensom. Siden 12 mars har jeg vært på en tur lengre enn søppelkassen. Og det var for å besøke en forelder. Jeg har ikke bil så jeg måtte få den andre foreldren til å kjøre meg. Jeg snakker daglig med foreldre på telefon. Og det er nok sosialt for meg.

 

Dessuten er det jo sosialt å være på dol, face eller nettet generelt. Jeg har dog en psykisk lidelse som er nært forbundet med å ikke være sosial.

Anonymkode: 0a87a...e39

[påskelilje]

Jeg bor sammen med mann, og datter på 16 år. Datter på 19 har nettopp flyttet hjemmefra. Sønn på 21 kommer muligens hjem en periode i høst, litt uklart med ham pga nettundervisning pga det studiet han har.

Vi bor forøvrig i enebolig. Begynner å få litt vel mye plass nå som ungene flytter ut 😮😄

[aa-k-j]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dere som sier dere ikke føler dere ensom... Har dere venner? 

Anonymkode: 69605...2dd

Ja to venninner og en kamerat. Kameraten til meg og ene venninna mi bor like i nærheten. Har og familie ca 11 mil unna jeg besøker ei uke ca i måneden og de er her av og til dog kun på dagstur. Kommer lett i kontakt med folk, men må være litt forsiktig sosialt sett om jeg er i en opptur. Ene venninna mi har en 2 år gammel sønn så blir holdt i aktivitet når jeg er på besøk 😅

Endret 28. august 2020 av aa-k-j

[AnonymBruker]

Jeg bor som ensom majestet i eid leilighet.

Anonymkode: 30dc8...23b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen venner. Droppet den ene jeg hadde for 2 år siden, da vedkommende er psykopat. Ja jeg vet det er ett ord som slenges ut i tide og utide, men denne er det virkelig. Nei, jeg føler meg ikke ensom. Siden 12 mars har jeg vært på en tur lengre enn søppelkassen. Og det var for å besøke en forelder. Jeg har ikke bil så jeg måtte få den andre foreldren til å kjøre meg. Jeg snakker daglig med foreldre på telefon. Og det er nok sosialt for meg.

 

Dessuten er det jo sosialt å være på dol, face eller nettet generelt. Jeg har dog en psykisk lidelse som er nært forbundet med å ikke være sosial.

Anonymkode: 0a87a...e39

Schizofreni? 

Anonymkode: 69605...2dd

[girlinyellow]

Jeg bor i eget hus, sammen med mannen min og 🐈 Er aldri ensom, det er i alle fall sikkert. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Schizofreni? 

Anonymkode: 69605...2dd

Ja.

Anonymkode: 0a87a...e39

[laban]

Jeg bor i rekkehus, begge barna er voksne og har flyttet ut. Den yngste er fortsatt student og har mellomlandet hos oss i sommer mellom to kollektiv-bosteder. Slik blir det en måned til, deretter blir det bare vi to gamlinger igjen. Når det definitivt er slutt på slike mellomlandinger, skal vi flytte i leilighet.

Jeg er i full jobb og ikke ensom. 

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bor du i enebolig, omsorgsbolig, bemannet bolig, en kald trekkfull trygdekjeller eller en leilighet?

Og bor du mutters alene, med samboer eller samboer og barn? 

Jeg bor selv i en selveid enebolig helt alene helt greit det, men veldig ensomt til tider. 

Anonymkode: 69605...2dd

Bor sammen med mannen min i hans hus.  Ingen unger som bor her fast, men mine to voksne barn er her en helg innimellom. Har ikke så mange venner her akkurat, har ikke så mange venner egentlig, men er på ingen måte ensom, har jo mannen og flere nettvenner i tillegg til de få andre + familie. Er ikke så sosial av meg, så det går helt fint.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja.

Anonymkode: 0a87a...e39

Visste ikke at de med schizofreni isolerte seg så voldsomt. Har liksom hørt om de med paranoid schizofreni som lever sosiale liv og har venner osv, men det er kanskje annerledes med vanlig schizofreni og paranoid schizofreni. Noen som vet noe om det? 

Anonymkode: 69605...2dd

[FjellOgDalar]

Jeg eier en helt allminnelig leilighet. Vil ikke si jeg akkurat føler meg ensom, selv om jeg i dårlige perioder kan slite med å komme meg ut. I bedre perioder er jeg mer på farta. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Visste ikke at de med schizofreni isolerte seg så voldsomt. Har liksom hørt om de med paranoid schizofreni som lever sosiale liv og har venner osv, men det er kanskje annerledes med vanlig schizofreni og paranoid schizofreni. Noen som vet noe om det? 

Anonymkode: 69605...2dd

jeg har paranoid schizofreni. blant de negative symptomene hører autisme. hva de mener med autisme i den sammenheng vet jeg ikke, men det er jo ikke som annen autisme regner jeg med. Uansett så er det forskjellige mennesker som har samme diagnose. noen er sosiale selv om de har schizofreni. Men typisk schizofreni er dette med sosial isolering. Men mange unntak. Selv hadde jeg noen år i 20 årene hvor jeg var veldig normal til meg å være. Lite syk fra 22-26 og da hadde jeg også samboere 2 forhold. så ble jeg syk igjen som 26 åring og ble innadvendt og uinteressert i samboer, og så var det tilbake til eneboerlivet. Da var det slutt på velfungerende periode. Siden den tid er det ikke mye å juble for sosialt sett. Men jeg trives i eget selskap. Og synes det er litt deilig å være alene. Stress er en trigger, og etterhvert har jeg blitt dårlig på å være sosial.

Anonymkode: 0a87a...e39

[Pallida]

Jeg bor i enebolig sammen med min mann. Våre to nå voksne barn har flyttet ut. Yngstemann kommer dog til å etablere seg i en annen by etter studiene, og vil sånn sett fremdeles ha behov for et hjem her hos oss, i forbindelse med ferier og besøk. 

Har mye alenetid ettersom jeg ikke jobber, men er aldri ensom. Trives i eget selskap, og selv om jeg kan savne tiden hvor barna var yngre og hjemmeboende, er det deilig å være fri til å sette egne behov først i større grad og slippe all organisering og tilrettelegging som følger med familielivet med barn. 

Har få, men gode venner. Nettverket har krympet betraktelig inn siden jeg ble syk, som en konsekvens av begrenset overskudd og funksjonsnivå. Trist, men samtidig en lettelse å slippe å presse seg til å delta på sammenkomster som bare føles tappende. Jeg har sørget mye over livet jeg hadde og den jeg var, men begynner å finne et bedre fotfeste i meg selv og livet mitt sånn det er nå. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Mari- skrev:

Jeg bor i enebolig sammen med min mann. Våre to nå voksne barn har flyttet ut. Yngstemann kommer dog til å etablere seg i en annen by etter studiene, og vil sånn sett fremdeles ha behov for et hjem her hos oss, i forbindelse med ferier og besøk. 

Har mye alenetid ettersom jeg ikke jobber, men er aldri ensom. Trives i eget selskap, og selv om jeg kan savne tiden hvor barna var yngre og hjemmeboende, er det deilig å være fri til å sette egne behov først i større grad og slippe all organisering og tilrettelegging som følger med familielivet med barn. 

Har få, men gode venner. Nettverket har krympet betraktelig inn siden jeg ble syk, som en konsekvens av begrenset overskudd og funksjonsnivå. Trist, men samtidig en lettelse å slippe å presse seg til å delta på sammenkomster som bare føles tappende. Jeg har sørget mye over livet jeg hadde og den jeg var, men begynner å finne et bedre fotfeste i meg selv og livet mitt sånn det er nå. 

Men det er jo ikke rart at du ikke er ensom da når du har både mann og venner.. 

Anonymkode: 69605...2dd