Fortsatt sterk als angst

[AnonymBruker]

12 timer siden, Millee89 skrev:

Tror du at du var «like syk» som meg? 
opplevde du lignende symptomer og begynte innbille deg ting? 

Jeg var redd for hjerte osv, og kjente mye rart ja... jeg var kjempesyk. 

Anonymkode: 4b34c...1ce

[Millee89]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var redd for hjerte osv, og kjente mye rart ja... jeg var kjempesyk. 

Anonymkode: 4b34c...1ce

Så fælt.... da vet jo du åssen jeg har det  Så bra at medisiner hjalp deg ☺️

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var redd for hjerte osv, og kjente mye rart ja... jeg var kjempesyk. 

Anonymkode: 4b34c...1ce

Noen er så opptatt av å være friske at de blir syke av det. 

Anonymkode: 26e85...e7c

[ISW]

19 timer siden, Millee89 skrev:

Ja... er det «alle» sier og. Angsten lager symptomer... og jeg kan godt tro på det, jeg kan virkelig det. Har høre det av så mange andre også som har opplevd lignende. Føler bare jeg kom i en ekstremt ond sirkel da leamusen startet og jeg deretter ble fokusert på at beina ikke er helt like. Kanskje har de alltid vært sånn i formen, men jeg har liksom aldri målt og tatt bilder av de før osv. Og når jeg ser forskjellen blir jeg helt panisk... redd der da er muskelsvinn pga als. Litt rart de ser ulike ut uten at målebåndet viser noe særlig men... jeg ser jo at det kanskje da taler MOT als heldigvis. Ville tro målebånd da viste stor forskjell. Den største ulikheten jeg måler er som skrevet Max 0,4/5 sånn ca.... jeg må nok gjøre som du sier- ta er oppgjør med meg selv og tro at dette er angsten som gjør mot meg..... jeg syns ikke det er så kjekt å stå opp om morgen og vite det blir en like angstpreget dag. Vil så gjerne klare å styre vekk den angsten og de dårlige tankene. 

Hver gang du måler beina dine sier du til deg selv at du tror du har ALS og må sjekke det. Det er jo problemet ditt, du tror du har ALS selv om all sunn fornuft sier at du ikke har det. 
 

Det trenger ikke å bli en angstpreget dag i morgen. Men da må du ta et oppgjør med deg selv. Du må velge å avstå fra all sjekking fram til eventuelle objektivt alvorlige symptomer oppstår. Når det gjelder nevrologi, så er alvorlige symptomer f.eks om du får halvsidig lammelse, mister synet eller mister helt vitale funksjoner. Leamus er en bagatell. Tilsvarende i kardiologi, er alvorlige symptomer om du besvimer under en episode av hjertebank eller får alvorlige trykkende brystsmerter sammen med tungpust. Ekstraslag eller ubehag i brystet er ikke alvorlig. I psykiatrien er alvorlige symptomer at du er så deprimert at du ikke får i deg mat eller drikke eller planlegger å ta livet ditt. Ikke tilfeldige rare tanker eller angst. 
 

Det må egentlig være ganske befriende å lære deg og gi faen i bagateller. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, ISW skrev:

Hver gang du måler beina dine sier du til deg selv at du tror du har ALS og må sjekke det. Det er jo problemet ditt, du tror du har ALS selv om all sunn fornuft sier at du ikke har det. 
 

Det trenger ikke å bli en angstpreget dag i morgen. Men da må du ta et oppgjør med deg selv. Du må velge å avstå fra all sjekking fram til eventuelle objektivt alvorlige symptomer oppstår. Når det gjelder nevrologi, så er alvorlige symptomer f.eks om du får halvsidig lammelse, mister synet eller mister helt vitale funksjoner. Leamus er en bagatell. Tilsvarende i kardiologi, er alvorlige symptomer om du besvimer under en episode av hjertebank eller får alvorlige trykkende brystsmerter sammen med tungpust. Ekstraslag eller ubehag i brystet er ikke alvorlig. I psykiatrien er alvorlige symptomer at du er så deprimert at du ikke får i deg mat eller drikke eller planlegger å ta livet ditt. Ikke tilfeldige rare tanker eller angst. 
 

Det må egentlig være ganske befriende å lære deg og gi faen i bagateller. 

Angst kan også være svært alvorlig. Ikke like lett å «ta seg sammen». Tror angst kan være like alvorlig som en psykose. 

Anonymkode: 4b34c...1ce

[ISW]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Angst kan også være svært alvorlig. Ikke like lett å «ta seg sammen». Tror angst kan være like alvorlig som en psykose. 

Anonymkode: 4b34c...1ce

Ved helseangst er faktisk eneste løsning å ta seg sammen. Det er en viljestyrt handling å dra til legen eller sjekke kroppslige symptomer ti ganger om dagen. Derfor kan det også unngås. 
 

Så lenge man vedlikeholder symptomene med sjekking og forsikringer, blir man ikke frisk. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, ISW skrev:

Ved helseangst er faktisk eneste løsning å ta seg sammen. Det er en viljestyrt handling å dra til legen eller sjekke kroppslige symptomer ti ganger om dagen. Derfor kan det også unngås. 
 

Så lenge man vedlikeholder symptomene med sjekking og forsikringer, blir man ikke frisk. 

Men om man ikke sjekker og styrer på, men bare har en sterk konstant angst, så er det ikke enkelt vil jeg påstå..

Anonymkode: 4b34c...1ce

[ISW]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men om man ikke sjekker og styrer på, men bare har en sterk konstant angst, så er det ikke enkelt vil jeg påstå..

Anonymkode: 4b34c...1ce

Vet det. Jeg hadde helseangst i mange år. Men jeg ble ikke frisk før jeg sluttet. 

[Millee89]

35 minutter siden, ISW skrev:

Vet det. Jeg hadde helseangst i mange år. Men jeg ble ikke frisk før jeg sluttet. 

Legen sa det var kanskje min viktigste jobb, sist jeg var der.... å ikke oppsøke lege hver eneste gang jeg ville ha «brannslukking». Men såklart komme ved nyoppståtte alvorlige symptomer! 

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Angst kan også være svært alvorlig. Ikke like lett å «ta seg sammen». Tror angst kan være like alvorlig som en psykose. 

Anonymkode: 4b34c...1ce

Det er ingen som sier det er lett å ta seg sammen. Men dersom man skal bli bedre av angst, så nytter det ikke å bare vente på et mirakel. Man må også bruke viljen sin til å gjøre de tingene som kan gi bedring. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, frosken skrev:

Det er ingen som sier det er lett å ta seg sammen. Men dersom man skal bli bedre av angst, så nytter det ikke å bare vente på et mirakel. Man må også bruke viljen sin til å gjøre de tingene som kan gi bedring. 

Hva kan gi bedring? Å tenke annerledes f.eks? 

[ISW]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men om man ikke sjekker og styrer på, men bare har en sterk konstant angst, så er det ikke enkelt vil jeg påstå..

Anonymkode: 4b34c...1ce

Kroppen og hjernen har for øvrig en fantastisk egenskap. Hvis man står i jævelskapet lenge nok (uten å gjøre tiltak for å redusere angsten) venner man seg til det og angsten forsvinner. Akkurat som hvis du hopper ut i et basseng med kaldt vann.

Hver gang man sjekker, bruker Sobril eller et eller annet slikt, så resettes prosessen. Etter noen timer er angsten tilbake og man har ikke kommet videre.

Jeg tenkte til slutt: «Dør jeg så dør jeg» og tenkte på daværende NHD sine ord «Da er det dine pårørende sitt problem uansett». Kuttet ut en og en medisin (dette er ikke et råd for alle). Men i dag har jeg «normal» helseangst og snakker veldig sjelden med fastlegen. Spesialisten jeg gikk til døde uansett, så sånn gikk det dessverre med den saken.. 
 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ISW skrev:

Spesialisten jeg gikk til døde uansett, så sånn gikk det dessverre med den saken.. 

Han holder nok et øye med deg fra det hinsidige, og er stolt av fremgangen din

Anonymkode: b5d67...ab3

[frosken]

27 minutter siden, ISW skrev:

Kroppen og hjernen har for øvrig en fantastisk egenskap. Hvis man står i jævelskapet lenge nok (uten å gjøre tiltak for å redusere angsten) venner man seg til det og angsten forsvinner. Akkurat som hvis du hopper ut i et basseng med kaldt vann.

Hver gang man sjekker, bruker Sobril eller et eller annet slikt, så resettes prosessen. Etter noen timer er angsten tilbake og man har ikke kommet videre.

Jeg tenkte til slutt: «Dør jeg så dør jeg» og tenkte på daværende NHD sine ord «Da er det dine pårørende sitt problem uansett». Kuttet ut en og en medisin (dette er ikke et råd for alle). Men i dag har jeg «normal» helseangst og snakker veldig sjelden med fastlegen. Spesialisten jeg gikk til døde uansett, så sånn gikk det dessverre med den saken.. 
 

 

Jeg synes det er fint at du videreformidler historien din! For de av oss som fremdeles husker hva du skrev den gangen, så er det kult å se endringen:-)

[Millee89]

11 timer siden, ISW skrev:

Kroppen og hjernen har for øvrig en fantastisk egenskap. Hvis man står i jævelskapet lenge nok (uten å gjøre tiltak for å redusere angsten) venner man seg til det og angsten forsvinner. Akkurat som hvis du hopper ut i et basseng med kaldt vann.

Hver gang man sjekker, bruker Sobril eller et eller annet slikt, så resettes prosessen. Etter noen timer er angsten tilbake og man har ikke kommet videre.

Jeg tenkte til slutt: «Dør jeg så dør jeg» og tenkte på daværende NHD sine ord «Da er det dine pårørende sitt problem uansett». Kuttet ut en og en medisin (dette er ikke et råd for alle). Men i dag har jeg «normal» helseangst og snakker veldig sjelden med fastlegen. Spesialisten jeg gikk til døde uansett, så sånn gikk det dessverre med den saken.. 
 

 

Sant det du sier. Jeg må minne meg selv på det. Jeg er livredd for ALS, men det er jo ikke en sykdom med behandling uansett. 
Så alle tankene jeg bruker på å kverne om den sykdommen gir meg jo absolutt bare dritt og ingenting godt..... 

må bare lære meg å roe litt ned og klare være litt behersket når jeg kjenner leamus her og der. Føler meg som en slags popcornmaskin til tider når jeg skal slappe av. 

[Millee89]

På 20.9.2020 den 21.48, AnonymBruker skrev:

Det er overhodet ikke noe nederlag!! Men noe som derimot kan forbedre livskvaliteten din betraktelig:) du burde fokusere på babyen og den herlige tiden nå, istedet for å ha det slik. Få deg time hos legen din i morgen. 

Anonymkode: 4b34c...1ce

Hei. Jeg var hos legen mandag. 
Ho ville ikke sette meg på medisiner... mente det bare var en «hvilepute» for denne angsten. Bare ny henvisning til annen psykiater som skal kombineres med kognitiv terapi.... 

nå lever jeg hver dag som om jeg snart skal dø av ALS... føler beinet blir tynnere og tynnere. Måler som en besatt flere ganger daglig og bare gråter... jeg sier til meg selv jeg må slutte måle, men så kommer angsten igjen. Hjelper jo ikke måle om man har denne sykdommen heller. Så vet ikke hvorfor jeg gjør det. 
jeg spurte legen om å sjekke beina mine, men ho sier man ikke er symmetrisk. Og en halv cm- en hel cm her og slettes ikke er uvanlig. Ho målte også beina mine, men fikk ikke like stort avvik som det jeg får ved måling hjemme. Hatt leamus nå siden juli/august ifjor, men ingen lammelse. Ho mener det taler IMOT als og vil ikke nå heller henvise meg videre til nevrolog. 
så nå sitter jeg her da... med tårene og prøvene håndtere følelsene mine. Ho sjekket meg nevrologisk igjen også. Reflekser, muskelstyrke og alt sånt. 

[Millee89]

På 22.9.2020 den 19.05, ISW skrev:

Du må huske at all helseangst «lager» symptomer på det du er redd for. Hvis man er redd for nevrologiske lidelser kjenner man leamus og muskelsvakhet. Hvis man er redd for hjertesykdom får man hjertebank og brystsmerter, litt avhengig av hvilken hjertesykdom man er redd for. Da jeg var redd for psykisk sykdom fikk jeg «falske» selvmordstanker. Du må ikke se på symptomene dine som noe bevis for at sykdommen du er redd for. 
 

Medisiner har generelt lite effekt ved helseangst. Jeg vil (noe uprofesjonelt) si at der medisiner kan virke på angstreaksjonen, så er det holdningen til liv og død og uforutsigbarhet som må forandres. Det er et oppgjør du selv må ta og ikke noe medisiner kan gjøre. 

Legen var enig med deg her. Medisiner for dette var ikke en behandling.... men jeg sliter mer enn noen gang. Venter bare på henvisningen... håper disse kan hjelpe meg. 

[adhoc]

25 minutter siden, Millee89 skrev:

Legen var enig med deg her. Medisiner for dette var ikke en behandling.... men jeg sliter mer enn noen gang. Venter bare på henvisningen... håper disse kan hjelpe meg. 

Kognitiv eller metakognitiv terapi har svært høy susksessrate for helseangst. Å henvise deg til en av delene viser at legen tar deg på alvor.

(Jeg har forøvrig ALS i svært nær familie, og det var ikke sånn de tidlige symptomene artet seg.) 

[Millee89]

14 minutter siden, adhoc skrev:

Kognitiv eller metakognitiv terapi har svært høy susksessrate for helseangst. Å henvise deg til en av delene viser at legen tar deg på alvor.

(Jeg har forøvrig ALS i svært nær familie, og det var ikke sånn de tidlige symptomene artet seg.) 

Nå skal ikke jeg påstå jeg har vært hos mange leger med dette, men vært hos to ulike + skrevet med nevrolog som kunne fortelle litt om åssen det gjerne starter osv. 

Det alle er enige om er at jeg skulle hatt store problemer/lammelser nå hvis dette startet for over et år siden. 
De sier også at muskeltestene hos legen hadde jeg ikke bestått hvis jeg allerede hadde begynnende muskelsvinn... 

legen min sa det ikke, men jeg merket ho syns det var litt rart at jeg mente jeg hadde hatt muskelsvinn nå i lengre tid, men ingen lammelser. Ho sa at om man har muskelsvinn i et bein går man jo ikke normalt, det var fakta, mente ho... 

jeg hører på en måte hva de sier, men er redd jeg er et unntak hvor dette har startet annerledes... om du skjønner.... men det er vel det som er problemet med denne angsten da. 

[kupton]

Det er mulig å fastslå med stor grad av sikkerhet at en person har en bestemt sykdom. Dessverre er det langt vanskeligere å fastslå at en person ikke har en sykdom, og enda vanskeligere er det å garantere at en person IKKE får en sykdom i morgen eller i overmorgen. Dette er nok bakgrunnen for tittelen i Wilhelmsens bok "Livet er et usikkert prosjekt". Vi vet aldri om det kommer et vogntog mot oss i vår kjørebane i neste sving. Det er bare to ting som er sikkert: 1. Vi kommer til å dø. 2. Vi vet ikke når.

Men heldigvis har vi to valg: 1. Vi kan leve og nyte livet fra dag til dag som om vi var friske, og deretter ta problemene, sykdommene evt døden når den tid kommer. 2. Vi kan velge å bruke den tiden vi er friske på å bekymre oss og være redd for det negative som evt kommer en eller annen gang.