Er det mulig å være så heldig. Jeg fatter ikke

[UtakknemligDiva]

Ei lett bekjent, fra andre kontinentet dro til Tyrkia og traff kjærligheten. Jeg traff henne da jeg selv var i Tyrkia og hun hadde visst fått seg kjæreste der til tross for 12 kanskje mer timer lang flytur. Nå giftet de seg ikke så lenge siden. 
Selv føler jeg liksom jeg bare var dødskjedelig som valgte å holde meg til «fornuften» 🤮 kanskje jeg og hadde hatt kjæreste nå..

[AnonymBruker]

11 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Ei lett bekjent, fra andre kontinentet dro til Tyrkia og traff kjærligheten. Jeg traff henne da jeg selv var i Tyrkia og hun hadde visst fått seg kjæreste der til tross for 12 kanskje mer timer lang flytur. Nå giftet de seg ikke så lenge siden. 
Selv føler jeg liksom jeg bare var dødskjedelig som valgte å holde meg til «fornuften» 🤮 kanskje jeg og hadde hatt kjæreste nå..

Du tror ikke du kan få deg kjæreste i Norge altså?

Anonymkode: f3cc2...457

[kupton]

Vær glad det ikke er deg. Slike forhold fører sjelden noe godt med seg.

[UtakknemligDiva]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tror ikke du kan få deg kjæreste i Norge altså?

Anonymkode: f3cc2...457

Selvfølgleig. Men jeg har ikke så lyst på. Vil ha en grunn til å forholde meg til andre land

[UtakknemligDiva]

36 minutter siden, kupton skrev:

Vær glad det ikke er deg. Slike forhold fører sjelden noe godt med seg.

Er så jævla lei at det negative alltid stemmer!! Alltid kommer det gledesdrepere og skal fortelle sitt syn på saken. Slik var det da jeg fortalte om min også. Trodde kanskje endelig jeg kunne legge bekymringene vekk men nei, det MÅTTE nevnes at det kunne få kjempe konsekvenser osv. Jævla bekymringsart vi er!! Bekymre og bekymre ! 
Hvorfor må alt være for godt til å være dant?

[Lillemus]

25 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Selvfølgleig. Men jeg har ikke så lyst på. Vil ha en grunn til å forholde meg til andre land

Dra til andre land og finn deg en kjæreste da.

[laban]

26 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Trodde kanskje endelig jeg kunne legge bekymringene vekk men nei, det MÅTTE nevnes at det kunne få kjempe konsekvenser osv. Jævla bekymringsart vi er!!

Vel - hvis du trodde alle bekymringer var slutt når du fikk deg kjæreste, uansett hvilket land han kom fra, er det ikke så dumt med en liten realitetsorientering. Men folk burde kunne glede seg på dine vegne også. 

Hvis det særlig var reaksjonen fra moren din du tenkte på, kan jeg forstå det. Mødre har godt utviklede bekymringsgener, og vil automatisk innta en rolle som innebærer å gi følelsene litt motstand av fornuft. Men det er jo begrenset hvor mye reell makt de har over voksne barn. 

[UtakknemligDiva]

2 minutter siden, laban skrev:

Vel - hvis du trodde alle bekymringer var slutt når du fikk deg kjæreste, uansett hvilket land han kom fra, er det ikke så dumt med en liten realitetsorientering. Men folk burde kunne glede seg på dine vegne også. 

Hvis det særlig var reaksjonen fra moren din du tenkte på, kan jeg forstå det. Mødre har godt utviklede bekymringsgener, og vil automatisk innta en rolle som innebærer å gi følelsene litt motstand av fornuft. Men det er jo begrenset hvor mye reell makt de har over voksne barn. 

Mente ikke at ALLE bekymringer forsvinner av å få kjæreste, men at hele tiden jeg føler litt glede så må det drepes. 

[laban]

Akkurat nå, 90tallsbarn skrev:

Mente ikke at ALLE bekymringer forsvinner av å få kjæreste, men at hele tiden jeg føler litt glede så må det drepes. 

Å komme med noen realistiske motforestillinger trenger ikke ha til hensikt å drepe all glede. Men det er selvfølgelig noe med måten det gjøres på. 

[UtakknemligDiva]

Akkurat nå, laban skrev:

Å komme med noen realistiske motforestillinger trenger ikke ha til hensikt å drepe all glede. Men det er selvfølgelig noe med måten det gjøres på. 

Til og med du bruker realistiske motforestillinger . Altså, realistisk blir brukt når vi ikke ser så fint på ting. Har vi gode følelser er vi ikke realistiske. 🤮 ikke deg jeg spyr til altså men at det negative alltid er mest realistisk.

[laban]

11 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Altså, realistisk blir brukt når vi ikke ser så fint på ting. Har vi gode følelser er vi ikke realistiske.

Jo, man kan utmerket godt ha gode følelser og være realistisk samtidig. Ting er ikke enten - eller. Men akkurat når man er "som verst" forelsket, er det naturlig at de gode følelsene får være omtrent helt uimotsagt. Og jeg mener ikke at omgivelsenes oppgave da alltid er å komme med alle mulige motforestillinger, men det er ikke helt unaturlig at mødre tenker på noen av dem.

11 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

ikke deg jeg spyr til altså men at det negative alltid er mest realistisk.

Verken det positive eller det negative er alltid mest realistisk. Verden er ikke svart / hvit.

Når jeg brukte uttrykket "realistiske motforestillinger", var det fordi jeg regnet med (beklager hvis jeg tok feil) at du måtte høre på bekymringer om avstand, kultur- og religionsforskjell, myndigheter / lover og den typen ting. Og det er jo faktisk en realitet for par med så forskjellig bakgrunn. Det finnes motforestillinger ved forhold med f.eks. stor aldersforskjell også, og de er like reelle. Man kan aldri vite hvor stor betydning disse forskjellene vil få, men man bør ha tenkt gjennom dem hvis det går mot noe varig.

 

Endret 20. oktober 2020 av laban

[Stormwind]

På 19.10.2020 den 13.29, 90tallsbarn skrev:

Ei lett bekjent, fra andre kontinentet dro til Tyrkia og traff kjærligheten. Jeg traff henne da jeg selv var i Tyrkia og hun hadde visst fått seg kjæreste der til tross for 12 kanskje mer timer lang flytur. Nå giftet de seg ikke så lenge siden. 
Selv føler jeg liksom jeg bare var dødskjedelig som valgte å holde meg til «fornuften» 🤮 kanskje jeg og hadde hatt kjæreste nå..

Hvordan resonerte du da du valgte å holde deg til "fornuften" da?

[UtakknemligDiva]

5 minutter siden, Stormwind skrev:

Hvordan resonerte du da du valgte å holde deg til "fornuften" da?

Merket ingenting første gangen jeg traff han.

Deretter kom det gradvis. Tenke over at jeg aldri trodde jeg skulle falle for en muslim. Tenkte dette var midlertidig. Men det ble til at vi tekstet og jeg tenkte at jeg kunne øve meg da jeg ikke har erfaring med menn sånn egentlig.

Så holdt vi kontakt da jeg var der men jeg ble aldri med ut. Jeg tenkte at det er min feil om jeg blir voldtatt, kidnappet osv. Men de andre kvinnene jeg kjente ble jo med folk de. Mens jeg satt der som hun redde liksom  jeg angret på at jeg ikke ble med og trodde sjansen aldri bød seg igjen, og dro derfra. Han skrev litt etter jeg var kommet til Norge men det ble stopp. 
 

Vinteren 2016 var jeg i et europeisk land med han jeg var forelsket i før, han fra Norge. Men han hadde møtt ei dame på studiestedet og jeg hadde jo møtt han fyren. Ingen sorger. Mamma snakket jo med meg og spurte hvordan det hadde gått. Så sa jeg som det var at vi hadde truffet hver vår. Så begynner hun å grave «er det i utlandet?» ja sa jeg. «Det er vel ikke i Tyrkia?!» med slik mørk stemme og jeg hører hun håper svaret ikke er det. Jeg syntes det var frekt!! Stille spørsmål med en slik tone at jeg nesten må forandre på svaret. 
 

Men 1 år etterpå dro jeg tilbake og han hadde kontaktet meg i mellomtiden. Så kontaktet han meg mye når jeg var der. Det var alltid han som tok kontakt. Jeg sa ikke fra hvilken dato jeg kom (dette var i 2017) men han tekstet meg den sommeren en del. Følte ENDELIG jeg hadde noe eget og at jeg hadde funnet noe som var for meg. Sa ingenting til mamma om at vi fremdeles hadde kontakt. 
Han inviterte meg flere ganger ut men jeg lot være. Fordi jeg følte meg som en hore som hadde kontakt. At det var min feil om jeg skulle bli utsatt for noe. Stemmen til mamma i bakgrunnen hele tiden. Vi hadde besøk og denne bekjente spør ofte om livet mitt og alltid vært interessert i kjærligheten. Så nevnte jeg at jeg har kontakt med en i Tyrkia. Så begynte mamma å grave igjen i ettertid. «Beklager men dette blir ikke av» så spør jeg «du sier du ikke er rasist, men det er bare ord» eller noe slik, «jeg blir sammen med hvem jeg vil» og så sier hun «men ikke tyrkere».. i ettertid har jeg bare blitt mer og mer sint fordi hun har sagt hun hil vi skal bli selvstendig men hun klarte da faen ikke la være når det skjedde noe hun ikke trodde. Hun har også sagt at hun bare må respektere mitt valg om jeg skulle finne en muslim for jeg spurte en gang da jeg var tenåring. Men Neida.. hun trodde jo bare ikke det skulle skje  hun trodde vel jeg skulle være som de andre bygdejentene at jeg bygger hus på nabotomten eller eller bosetter meg i nærheten  
 

Så snakkes vi også senere og så sier hun jeg har lett for å være naiv?! Enda et desperat forsøk på å holde meg unna ! Hun har skrytt sånn av at jeg er så fornuftig at jeg ikke bare blir med folk osv. Men hun vet jeg bryr meg veldig med hva andre tenker og da gikk vel dette på automatikk da... naiv?! Sa hun?! Som fikk barn nr 2 med pappa som bare dro til utlandet da jeg ble født, da mitt søsken ble født og. Holdt ut med en voldelig mann i 11 år.. 

utenom det tenkte jeg at jeg var for lavstatus pga diagnosen min. At jeg må bli mer perfekt før jeg blir sammen med en mann. Tenkte også at det nok ei anna han vil ha mer og at realiteten ofte er så kjedelig at det såklart ikke er meg.

[UtakknemligDiva]

Og for litt under 1 år siden spurte han om jeg var der. Jeg postet et bilde fra der jeg var...

[Lillemus]

11 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men hun vet jeg bryr meg veldig med hva andre tenker og da gikk vel dette på automatikk da... naiv?! Sa hun?! Som fikk barn nr 2 med pappa som bare dro til utlandet da jeg ble født, da mitt søsken ble født og. Holdt ut med en voldelig mann i 11 år.. 

Det har ikke falt deg inn at hun ikke er så begeistret for at du skal bli sammen med en utlending nettopp på grunn av det hun har opplevd? At hun ikke vil at du skal oppleve å bli såret på samme måte?

[UtakknemligDiva]

33 minutter siden, Lillemus skrev:

Det har ikke falt deg inn at hun ikke er så begeistret for at du skal bli sammen med en utlending nettopp på grunn av det hun har opplevd? At hun ikke vil at du skal oppleve å bli såret på samme måte?

Hva har det med utlending å gjøre? Pappa er norsk. 

[Stormwind]

50 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hva har det med utlending å gjøre? Pappa er norsk. 

Det har vel kanskje med menn generelt å gjøre. At dette ikke klinger så godt i din mors ører.

[UtakknemligDiva]

15 minutter siden, Stormwind skrev:

Det har vel kanskje med menn generelt å gjøre. At dette ikke klinger så godt i din mors ører.

Ehm...hun har ikke imot at jeg liker menn, så nei... hun har ikke sagt noe på tidligere forelskelser . Og MÅ jeg liksom være som henne? Høye tanker om seg selv om hun tror jeg vil gå i samme feller

[Lillemus]

2 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Hva har det med utlending å gjøre? Pappa er norsk. 

Siden du skrev at han stakk til utlandet trodde jeg han var utlending.  Hun har vel hørt mye negativt om utlendinger og spesielt tyrkere da og vil ikke at du skal bli såret og skuffet.

[UtakknemligDiva]

10 minutter siden, Lillemus skrev:

Siden du skrev at han stakk til utlandet trodde jeg han var utlending.  Hun har vel hørt mye negativt om utlendinger og spesielt tyrkere da og vil ikke at du skal bli såret og skuffet.

Hun hører alltid på det negative. La oss si at alle barn i klassen til hennes barn får lov til en ting, da kunne hun vurdert det. Helt til den ene andre moren kommer og sier at dette har gått galt med hennes barn eller noen hun kjenner. Da trekker hun seg også med en gang.. hun er den. Holder veldig igjen. Veldig innenfor det trygge og blir verre med alderen. Litt som et dyr som bor i sin trygge hule. Kommer så vidt ut med trekker fort innerst igjen når komfortsonen er i ferd med å brytes.