Mye snakk om hvor ensomme de stakkars studentene er nå, men hva med uføre som lever slik hele året?

[Glitter]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er man ekte ufør med dårlig funksjonsnivå er det lettere sagt enn gjort.

Anonymkode: 7bf31...4b8

At man er for dårlig til å kunne stå i jobb betyr ikke at man er for dårlig til å kunne ha et liv. Hele poenget er jo at man skal være i stand til mer enn å kun gå på jobb. Hvis man blir så dårlig at livet kun består av jobb og å være bundet til sofaen eller sengen resten av døgnet så er det bedre å ha en mindre stilling eller ikke jobbe i det hele tatt slik at man kan være i stand til å ha litt liv i tillegg til sykdom/skade. 

"Ekte ufør"? Hva er det egentlig? Hvis Nav har vurdert en til å være ufør så er det jo det en er. Selv om noen har et høyere funksjonsnivå enn andre.

Uansett hjelper det ikke å snakke om at man skal synes så mye mer synd i de uføre framfor studentene. Faktisk gjør det bare at man framstiller uføre som sutrete og "stakkars meg"-holdning. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Glitter skrev:

At man er for dårlig til å kunne stå i jobb betyr ikke at man er for dårlig til å kunne ha et liv. Hele poenget er jo at man skal være i stand til mer enn å kun gå på jobb. Hvis man blir så dårlig at livet kun består av jobb og å være bundet til sofaen eller sengen resten av døgnet så er det bedre å ha en mindre stilling eller ikke jobbe i det hele tatt slik at man kan være i stand til å ha litt liv i tillegg til sykdom/skade. 

"Ekte ufør"? Hva er det egentlig? Hvis Nav har vurdert en til å være ufør så er det jo det en er. Selv om noen har et høyere funksjonsnivå enn andre.

Uansett hjelper det ikke å snakke om at man skal synes så mye mer synd i de uføre framfor studentene. Faktisk gjør det bare at man framstiller uføre som sutrete og "stakkars meg"-holdning. 

Bra sagt, Glitter👍

Anonymkode: 30dc4...4c2

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Glitter skrev:

At man er for dårlig til å kunne stå i jobb betyr ikke at man er for dårlig til å kunne ha et liv. Hele poenget er jo at man skal være i stand til mer enn å kun gå på jobb. Hvis man blir så dårlig at livet kun består av jobb og å være bundet til sofaen eller sengen resten av døgnet så er det bedre å ha en mindre stilling eller ikke jobbe i det hele tatt slik at man kan være i stand til å ha litt liv i tillegg til sykdom/skade. 
 

I fremtiden kommer vi ikke til å ha økonomi til uføretrygde folk som er i den situasjonen. 

22 minutter siden, Glitter skrev:

"Ekte ufør"? Hva er det egentlig?

Folk som er for syke til å ha et liv.

Anonymkode: 7bf31...4b8

[Glitter]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I fremtiden kommer vi ikke til å ha økonomi til uføretrygde folk som er i den situasjonen. 

Folk som er for syke til å ha et liv.

Anonymkode: 7bf31...4b8

Tenker dette er opp til Nav å vurdere. Ikke personer som er bitter på andre. 

[Eva Sofie]

33 minutter siden, Glitter skrev:

"Ekte ufør"? Hva er det egentlig? Hvis Nav har vurdert en til å være ufør så er det jo det en er. Selv om noen har et høyere funksjonsnivå enn andre.

Jeg også stilte meg det samme spørsmålet, og tenkte at en burde la det være opp til leger og NAV å bedømme om man er berettiget uføretrygd eller ikke. Det er dessuten svært mange som i dag ufrivillig sitter i rullestol og ønsker å komme i jobb og har en høy utdannelse å vise til på CV, men der ingen ønsker å ansette de pga. fire hjul eller der saksbehandler faktisk selv har anbefalt vedkommende uføretrygd. En samme studie ble også gjennomført blant blinde og svaksynte, der 1/3 har blitt anbefalt av NAV å søke uføretrygd og der mange gis uføretrygd istedenfor støtte til å få en god utdannelse i 18-årsgave - "Svært mange unge synshemmede gis uføretrygd".

33 minutter siden, Glitter skrev:

Uansett hjelper det ikke å snakke om at man skal synes så mye mer synd i de uføre framfor studentene. Faktisk gjør det bare at man framstiller uføre som sutrete og "stakkars meg"-holdning. 

Ja, der oppsummerte du det jeg sitter igjen med som helhetsinntrykk av enkelte, særlig anonyme brukere her i denne tråden, og jeg synes det er synd. Det er vel ikke et slikt inntrykk en ønsker å holde frem om gruppen uføretrygdede? Man får det ikke bedre av å synes synd på seg selv - tvert imot. Jeg har selv vært der en gang, at jeg satt og syntes synd på meg selv og jeg fikk høre det av en venninne, og jeg valgte å ta det til meg å se litt på budskapet fremfor å bare blåse av det som en usannhet. Det ble ikke bedre over natten, men gradvis over et par-tre år når ting fikk modnes og jeg jobbet mot et bedre liv.

Og, nei, jeg sier ikke dette for å kunne fortelle at jeg har det bedre enn andre eller får til ting bedre enn andre - som jeg beskyldes for tidligere i tråden. Det er mye jeg ikke får til på mine områder som jeg i dag jobber hardt med, men jeg vet at ingenting kommer rekende på en fjøl forbi meg gratis her i livet. Ikke som voksen. Mitt ønske er å fortelle for å vise at jeg har erfart at det er mulig. Men jeg kan ikke ta høyde for andres enkeltes begrensninger på samme måte som at andre ikke kan ta hensyn til mine - de er jeg selv ansvarlig for å både ta hensyn til og se muligheter innenfor.

[AnonymBruker]

På 13.2.2021 den 13.34, Eva Sofie skrev:

Ved å få offentlige ytelser fra NAV, som AAP og uføretrygd, er man i hvert fall en sikret inntekt hver eneste måned og kan selv forhindre å komme i de situasjoner som er uthevet i sitatet over. Så isolert sett på økonomi, er vel bl.a. uføretrygdede og mottakere av AAP, de best stilte i landet akkurat nå, samt de som har sikre jobber som ikke står i fare for å måtte stenge virksomheten pga. tiltakene som iverksettes og følgene det har i en lang kjede bortover.

Å forhindre ensomhet eller ikke, er man - enn så hardt det kan høres ut - ansvarlig for selv. Man kan be om hjelp til det eller man kan gjøre tiltak selv for å bli kjent med andre. Jeg føler meg som et ekko her nå fra tidligere tråder... Om det er vanskelig å være sosial, så aktiviser deg selv på hjemmebane.

Jeg kjenner en dame som er svært ensom og uføretrygdet, men jo visst skal en si at hun er flink til å holde seg aktiv der hun kan. Hun deltar nå på webinarer, deltar på online-diskusjoner om kveldene, melder seg på det ene kurset etter det andre, arrangerer selv en lesesirkel osv. Et tips er å sjekke ut hva bibliotek i større byer tilbyr av arrangement som streames for tiden. Nasjonalbiblioteket har også en del. Mulighetene flommer over. Om jeg skulle deltatt på alt jeg vet om, hadde jeg ikke gjort annet enn å være oppkoblet mot det ene webinaret etter det andre innenfor mine intereseområder hele dagen fra morgen til sent på kveld og i blant sosiale arrangement utover nattetimene. I blant tror jeg mange ser seg litt blind på sin egen ensomhet og at "det er synd på meg"-mentalitet. Jeg er åpen for at jeg tar feil...

Jeg synes det er rart at så mange mister jobbene sine. Hvorfor skal så mange lage barn i disse tidene da?? Synes alle går gravide etter coronaen skjøt i været, det samme med kjøp av hund. Hvordan skal de klare å forsørge en flokk med unger og dyr når de mister fast inntekt? synes alle er så lykkelig forelsket og har en samboer og en lykkelig familie for tiden, alle som vil klarer fint å skaffe seg dette for å kompensere for coronaen, arbeidsløsheten, kjedsomheten etc. 

 

På 15.2.2021 den 9.50, AnonymBruker skrev:

Jeg syns mer synd på ungdommen enn de uføre. De unge kan ikke få tilbake ungdomstiden, den er her og nå. 

Anonymkode: 30dc4...4c2

Må det være en konkurranse om hvem som har det verst? Synes både uføre og ungdommen som mister sin tid nå er like mye synd på. Det er også ekstremt vanskelig for oss som slet med det sosiale og jobbmessig fra før av, det gjør at man kanskje havner på utsiden resten av livet. 

Anonymkode: 33712...ecb