Hva ville dere gjort i min situasjon nå? Til dere som liker å gi råd!

[UtakknemligDiva]

3 minutter siden, cilie skrev:

I går snakket du om å studere. Har du tenkt mer på det? 

Ja men en må ha overskuddet! Det er forbanna vanskelig å ta innover seg det en leser når en ikke har en eneste glede i livet. Og man vet man ikke kan gjøre ting som forelske seg og slik.. ja, jeg ble møtt med veldig høye forventninger, men alle inkl meg selv måtte innse nederlaget jeg er. 

Endret 23. februar 2021 av 90tallsbarn

[UtakknemligDiva]

Jeg må da ha en alvorlig feil i hodet? Det kjennes som at jeg har noe ingen forstår. Noen sier det er «vondt i villikke’n» men jeg har prøvd å studere. Det går ikke bra. Jeg finner ingen MENING i det jeg drive med... det har forsvunnet

[UtakknemligDiva]

Det eneste jeg finner mening med er egentlig å ta livet mitt så dere kan bruke skattepengene på noe annet. 
 

[laban]

11 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Og ja, jeg vanker ikke i miljøet til noen og jeg er den absolutt eneste som tar kontakt.

Og derfor mener jeg at det kan være lurt med en ny start i et miljø som ikke er altfor stort og uoversiktlig.

Men for å være helt ærlig ville jeg nok ikke flyttet akkurat mens så mye av samfunnet er stengt, hvis jeg ikke var nødt. Mye fordi jeg ville begynt på et eller annet som både var litt sosialt og litt lærerikt - en organisasjon, et kurs, idrett eller noe sånt. Slike ting ligger nede nå, kanskje bortsett fra enkelte frivillige organisasjoner. 

[stjernestøv]

10 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg må da ha en alvorlig feil i hodet? Det kjennes som at jeg har noe ingen forstår. Noen sier det er «vondt i villikke’n» men jeg har prøvd å studere. Det går ikke bra. Jeg finner ingen MENING i det jeg drive med... det har forsvunnet

Jeg kjenner offerrollen når jeg ser den for jeg har vært der selv, du må ta ansvar for deg selv nå som du er voksen. Jeg våknet brått da jeg ble mor og fikk ansvar for andre, men til og med da skyldte jeg min elendighet på andre. Helt til jeg skjønte at mitt liv er mitt ansvar og det er hva jeg gjør det til, og jeg har også begrensninger. Da må man gjøre det beste ut av det, man er den man er og det må man akseptere. Men jo det går an å få til forandring også. 

[Gjest]

20 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Det eneste jeg finner mening med er egentlig å ta livet mitt så dere kan bruke skattepengene på noe annet. 
 

Du, nå må du ikke tulle sånn. Det gir absolutt ingen mening i å ta livet sitt. Tenk på alle de som er glade i deg og hvor ille de ville ha fått det om du gikk bort! Livet ditt har vært tøft, og det er tøft fremdeles. Men det betyr ikke at fortsettelsen av det vil bli like tøft. Det finnes alltid håp om en bedre framtid! 

[UtakknemligDiva]

6 minutter siden, Anbru skrev:Du, nå må du ikke tulle sånn. Det gir absolutt ingen mening i å ta livet sitt. Tenk på alle de som er glade i deg og hvor ille de ville ha fått det om du gikk bort! Livet ditt har vært tøft, og det er tøft fremdeles. Men det betyr ikke at fortsettelsen av det vil bli like tøft. Det finnes alltid håp om en bedre framtid! 

Men jeg klarer ikke innse at jeg bare skal leve som autist. Jeg var innom livet jeg ville, men passet ikke inn. Jeg passer liksom bedre inn i miljø der jeg ikke finner folk så givende. Uansett hvilket yrke jeg velger så kreves det at man tar ansvar, fungerer sosialt. Det er det jeg vil. 
 

 

[UtakknemligDiva]

18 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg kjenner offerrollen når jeg ser den for jeg har vært der selv, du må ta ansvar for deg selv nå som du er voksen. Jeg våknet brått da jeg ble mor og fikk ansvar for andre, men til og med da skyldte jeg min elendighet på andre. Helt til jeg skjønte at mitt liv er mitt ansvar og det er hva jeg gjør det til, og jeg har også begrensninger. Da må man gjøre det beste ut av det, man er den man er og det må man akseptere. Men jo det går an å få til forandring også. 

Det er aspergersen som stod i veien og jeg klarer liksom ikke å innse at spillet er tapt. Jeg følte meg så hjemme i livet, men aspergersen bare MÅTTE komme i veien. Jeg ble møtt annerledes da jeg hadde det livet. Jeg møtte også folk med mer overskudd men nå skammer jeg meg bare og oppfyller alle disse aspergerkravene: nav, uutdannet, mer og mer begrenset økonomi, like singel, ingen venner

[UtakknemligDiva]

18 minutter siden, Anbru skrev:

Du, nå må du ikke tulle sånn. Det gir absolutt ingen mening i å ta livet sitt. Tenk på alle de som er glade i deg og hvor ille de ville ha fått det om du gikk bort! Livet ditt har vært tøft, og det er tøft fremdeles. Men det betyr ikke at fortsettelsen av det vil bli like tøft. Det finnes alltid håp om en bedre framtid! 

Og om de ville fått det ille.. jeg kan ikke leve for at de skal være lykkelige. Og man kommer over det til slutt. Jeg er ikke viktig for verden. Nav, Norge, skattebetalerne vil bare bli glade om jeg blir borte. Det er slekten min som kommer til å sørge, bare slik vi er biologisk skapt altså

[UtakknemligDiva]

45 minutter siden, laban skrev:

Og derfor mener jeg at det kan være lurt med en ny start i et miljø som ikke er altfor stort og uoversiktlig.

Men for å være helt ærlig ville jeg nok ikke flyttet akkurat mens så mye av samfunnet er stengt, hvis jeg ikke var nødt. Mye fordi jeg ville begynt på et eller annet som både var litt sosialt og litt lærerikt - en organisasjon, et kurs, idrett eller noe sånt. Slike ting ligger nede nå, kanskje bortsett fra enkelte frivillige organisasjoner. 

Men jeg eier ikke interesse! Jeg var i gang med et liv jeg likte, men aspergersen ødela det da. Da måtte jeg liksom bare innse at det var noe galt med meg. Jeg hater meg selv innerst inne. 

[Gjest]

Håper du får hjelp fra profesjonelle i RL. Tror det du sliter med er langt fra noe vi kan hjelpe deg med på et forum. 

Endret 24. februar 2021 av Gjest
Innlegget er ryddet for slettet sitat. Admin

[UtakknemligDiva]

3 minutter siden, Anbru skrev:

Håper du får hjelp fra profesjonelle i RL. Tror det du sliter med er langt fra noe vi kan hjelpe deg med på et forum. 

Men HVORDAN kan noen hjelpe? Og det at jeg trenger slik hjelp er jo stort tegn på at jeg er på taperlisten. Ingen med Asperger og mine problemer gjør karriere. Jeg lirer på hvordan det er å gjøre karriere jeg... og være trygg.

[Gjest]

1 minutt siden, 90tallsbarn skrev:

Men HVORDAN kan noen hjelpe? Og det at jeg trenger slik hjelp er jo stort tegn på at jeg er på taperlisten. Ingen med Asperger og mine problemer gjør karriere. Jeg lirer på hvordan det er å gjøre karriere jeg... og være trygg.

Det å trenge hjelp er da ikke noe tegn i seg selv på at man er en taper. Jeg har ikke Asperger, men et par andre diagnoser som gjør at jeg må ha hjelp.

Hvordan noen kan hjelpe deg må du ta opp med de som kjenner deg best. Det er vel de som har best oversikt på hva du sliter med. Et tips er å følge de rådene du får, både i RL og her. Du har fått mange svar her fra snille mennesker som har forsøkt å hjelpe deg. Men tror at de beste rådene får du i RL fra de som kjenner deg og dine utfordringer og din historie. 

[UtakknemligDiva]

1 minutt siden, Anbru skrev:

Det å trenge hjelp er da ikke noe tegn i seg selv på at man er en taper. Jeg har ikke Asperger, men et par andre diagnoser som gjør at jeg må ha hjelp.

Hvordan noen kan hjelpe deg må du ta opp med de som kjenner deg best. Det er vel de som har best oversikt på hva du sliter med. Et tips er å følge de rådene du får, både i RL og her. Du har fått mange svar her fra snille mennesker som har forsøkt å hjelpe deg. Men tror at de beste rådene får du i RL fra de som kjenner deg og dine utfordringer og din historie. 

Mine hjelper irl mener jeg bør flytte til Oslo. Men hva får meg til Oslo egentlig? Det er liksom der jeg føler det er muligheter. Hvorfor skal jeg flytte til Hamar, Gjøvik, Ålesund, Hønefoss om jeg ikke kjenner noen der da? 

[laban]

25 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men jeg eier ikke interesse! Jeg var i gang med et liv jeg likte

Du må finne ut hva som var positivt i det du stadig trekker fram som det gode livet som forsvant, og hvordan du kan jobbe for å få til noe av dette igjen ved hjelp av egen innsats og "styring" av framtiden din. 

Men jeg tror du trenger hjelp for å komme ut av det sinne- og hatforholdet du har til egenskapene dine. Du svinger veldig mellom store planer og at alt er håpløst - som voksen må man være litt mer langsiktig. 

[UtakknemligDiva]

1 time siden, laban skrev:

Du må finne ut hva som var positivt i det du stadig trekker fram som det gode livet som forsvant, og hvordan du kan jobbe for å få til noe av dette igjen ved hjelp av egen innsats og "styring" av framtiden din. 

Men jeg tror du trenger hjelp for å komme ut av det sinne- og hatforholdet du har til egenskapene dine. Du svinger veldig mellom store planer og at alt er håpløst - som voksen må man være litt mer langsiktig. 

Hva mener du med langsiktig? Hva er det jeg skal gjøre? 

[UtakknemligDiva]

Nå sliter jeg med å sove igjen. Det er fordi jeg allerede stresser med hva jeg skal finne på i morgen. Jeg kommer jo aldri til å bli slik jeg ønsker. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Nei din kverulant, her trenger man ingen viteskapelige uttalelser for å kunne få lov til å svare at man er skeptisk.

Spørsmålet er:  Hva ville du ha gjort i min situasjon ? Det har jeg svart på. Liker du ikke svaret mitt, så det bare for deg å gi et råd du mener er bedre.  Verre er det ikke.

Kverulant er en som alltid gjentar seg.  Jeg forstår ikke hvordan du kan skrive at jeg kverulerer når jeg aldri har skrevet om dette før.  Når du begrunner ditt svar med at det gjelder personer med autismeforstyrrelser så er det ikke noe unaturlig å spørre om du har forskning bak dette.  Jeg mislikte ingenting ved svaret ditt, men jeg påpekte at ingen er diagnosen sin og at det ikke er riktig å bruke ordet autist.  Det er rett og slett ikke politisk korrekt.  Hvis du blir sur når dette blir påpekt så er det ditt problem.

Jeg tror ikke jeg har noen bedre eller verre råd til ts.  Jeg har ingen forutsetninger til å bedømme om hvorvidt by eller land passer bedre for  de som befinner seg i autismespekteret.  Jeg skulle gjerne ha undersøkt om det finnes noe skrevet om det, og da mener jeg fagartikler.  

Anonymkode: 98212...e3a

[AnonymBruker]

7 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Men jeg klarer ikke innse at jeg bare skal leve som autist. Jeg var innom livet jeg ville, men passet ikke inn. Jeg passer liksom bedre inn i miljø der jeg ikke finner folk så givende. Uansett hvilket yrke jeg velger så kreves det at man tar ansvar, fungerer sosialt. Det er det jeg vil. 
 

 

Når du kaller deg selv autist så blir det helt feil.  Det er som du mener at det er noe helt spesielt med deg og du er ikke som andre.  Mennesker med autistiske trekk er veldig forskjellige.  De er ikke en diagnose, men forskjellige personligheter.  Dette fokuset på autisme i dagens samfunn er skadelig for alle.

Det kreves forskjellig i forskjellige jobber.  Jeg kan tenke meg at lærer, prest eller sykepleier vil passe dårlig for en som kan slite litt i sosiale settinger.  Hva med matematikk, bokføring, dataprogrammer?  Økonomer kan godt være verdens mest sosiale, men jobben dreier seg ikke om det.  Hvorfor ikke tenke muligheter og finne ut hva du har lyst til?  Hvis du har lyst å studere så finnes det mange studier hvor du ikke trenger å være sosial, men du kan gjerne være det.  

Anonymkode: 98212...e3a

[laban]

9 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Hva mener du med langsiktig? Hva er det jeg skal gjøre? 

Det jeg mente, var at du må slutte å tenke på hvor godt livet var en kort stund bare for å forsterke følelsen av hvor fælt alt er nå. Du kommer ikke til å våkne en dag og ha en interessant jobb og utenlandsk kjæreste. Du må prøve å analysere hvorfor du hadde det så mye bedre, hva som var på plass (se bort fra tyrkeren, han kan du ikke analysere fram) og hvordan du kan komme dit, eller på vei mot et liknende sted, på en måte du styrer selv. Dette kan du trolig få litt hjelp til av fagpersoner hvis du samarbeider med dem. 

Med langsiktig mener jeg et tydeligere innslag av plan og tålmodighet. Eksempelvis når vi skriver at hvis du trivdes på kaffebar, må du prøve å få deg jobb eller praksisplass et slikt sted, tenker / svarer du at det er tilbake til start og jobb sammen med studenter som er på vei et annet sted. En mer langsiktig tankegang er at gjennom en slik jobb kan du gradvis kan få mer ansvar, intern opplæring i f.eks. økonomi, dra tilbake til det teite hjemstedet ditt og åpne din egen kaffebar og vise mobberne (for å dra den ekstra langt). 

I dag har jeg ikke tid til å være her noe særlig, men jeg håper jeg fikk fram hva jeg mente i går kveld.