Ulykkelig over følelser for ny mann

[UtakknemligDiva]

Det er jo litt slik «endelig en ny mann» følelse. På samme tid er det en ny belastning. Fordi jeg føler ikke jeg har lov å ha slike følelser. I tillegg så er jeg redd jeg forelsker meg på feil grunnlag. Virker dom vanlige folk forelsker i de dem omgås. Mens jeg kan få følelser ut av det blå. Tyrkeren bryr meg ikke særlig lenger. Jeg ville gitt han sjansen dersom han faktisk tok kontakt og ville komme, men det skjer ikke. Dama hans ligner meg faktisk utseendemessig. Når jeg så det, tenkte jeg bare at det kanskje er noe med de vi velger. Men ikke for min del da han jeg liker nå ikke ligner noen jeg har likt før.

Han her er eldre enn moren min og har befunnet seg veldig nær meg veldig lenge, men jeg har bært opptatt av han i utlandet mens jeg hadde sjans og av naturlige grunner vanker ikke jeg og han lenger på samme steder. Men jeg kjente han jo den tiden og det er jo ikke mange årene siden. Han er altså ikke totalt ukjent. Men jeg ser tilbake på tiden da. Det positive med dette er at jeg ser på hvilke områder jeg må ta meg sammen. For den tiden var jeg så opphengt i utland, bli noe annet enn det jeg er og alt slik at jeg ikke ville ha noe å gjøre med hjemstedet eller folk der. Jeg var jo ikke ufin mot noen, men ikke imøtekommende, men jeg har jo en vond fortid der også da. 
Men han prøvde seg litt på meg og selv om det kanskje var på en litt useriøs måte så synes jeg det er dumt at jeg ikke var mer kåt og «løs» av meg. Jeg tenkte jo at hvis det skulle bli han i utlandet så var det bra om jeg beholdt jomfrudommen i tillegg og menn jeg ikke likte var uaktuelt å ha sex med. Og det er det jo, men jeg er plutselig tiltrukket av han. 
Nå har jeg tenkt på han såpass lenge at jeg innser at det ikke bare var en dagsfølelse. 
men han har ingenting jeg har likt ved en mann. Han er ikke sunn, han er mye eldre enn meg og ikke noe fancy, han trener heller ikke og har ikke høyere utd.

Men trenger det å være så galt? Når skal jeg liksom begynne da? Det finnes liksom alltid en grunn til at jeg ikke bør satse enten det er sex eller forhold. Engen er det liksom avstand, religion, livssyn, klasse, livsstil eller alder.. Jeg har aldri blitt tiltrukket de som ligner veldig meg selv. Jeg har datet et par veldig stille menn med liten omgangskrets... det gikk ikke. Disse er i dag venner og har funnet seg andre damer. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre snart og hvorfor jeg får slike følelser for noen. Han har for pokker meg vært nære meg lenge og jeg har hatt sjans på sex. 
Jeg vet ikke hva jeg er ute etter. Når jeg føler slik for noen vil jeg jo at de skal bry seg ekstra om meg og at jeg ikke bare er et hull. Aldri sett han med dame heller. 
Men jeg krever jo ikke frieri. Og altså kjærester...han er gammel nok til at han kanskje forstår at slutten ikke ender bra om vi skulle gå inn for noe. 
 

[Eva Sofie]

90tallsbarn skrev (8 minutter siden):

men han har ingenting jeg har likt ved en mann. Han er ikke sunn, han er mye eldre enn meg og ikke noe fancy, han trener heller ikke og har ikke høyere utd.

Men trenger det å være så galt?
 

Jeg tror du må vurdere hva som er viktig for deg med et menneske når du skal vurdere å leve sammen med det i livet. Er det status og utdannelse? For egen del vektlegger jeg i stor grad å bli behandlet og møtt med respekt, behandlet med omsorg og jeg ville vektlagt hans menneskelige egenskaper fremfor det synlige. Det er hvordan han er som menneske som er viktigst og ikke i første omgang hva han har og hva han gjør.

Velkommen tilbake til forumet, forresten  

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (29 minutter siden):

...han er gammel nok til at han kanskje forstår at slutten ikke ender bra om vi skulle gå inn for noe. 
 

men tåler du det? Tåler du at et mulig forhold eller en dating-relasjon går til svarte helvete uten å ramle ned i gjørma? For jeg synes det høres ut som om du har det ganske tungt og vanskelig i utgangspunktet, vil du klare at enda mer går adundas? 

Anonymkode: abdc1...d50

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

men tåler du det? Tåler du at et mulig forhold eller en dating-relasjon går til svarte helvete uten å ramle ned i gjørma? For jeg synes det høres ut som om du har det ganske tungt og vanskelig i utgangspunktet, vil du klare at enda mer går adundas? 

Anonymkode: abdc1...d50

Jeg begynner ikke å date fordi jeg ser for mye ned på meg selv. Hadde jeg hatt så troen på meg selv så hadde jeg sikkert tatt kontakt. Jeg har aldri datet, men kan nok si jeg datet en venn jeg var forelsket i for noen år siden. Jeg hadde allerede avvist han da jeg likte han men vi hadde kontakt som venner. Og vi møttes oftest på mine premisser i starten men etter hvert så var det oftest han som ville og vi gjorde veldig mye sammen men så måtte han flytte. Det var jo den siste kvelden sammen at han bare spurte om han kunne ligge over. Og det fikk han jo. Men vi gjorde ikke noe. Så var det han i utlandet. Og meg bekymret meg hele tiden, nok en gang for at han skulle finne seg dame. Det gjorde han til slutt, det gjorde også min første men begge gangene var jeg over dem så det var bortkasta å frykte noe. Så ja, jeg reagerer oftest ikke slik i virkeligheten som jeg gjør i tankene. Og jeg vet jo ikke om han fyren vil ha noe forhold i utgangspunktet en gang. Men han er 27 år eldre enn meg. 

[UtakknemligDiva]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Jeg tror du må vurdere hva som er viktig for deg med et menneske når du skal vurdere å leve sammen med det i livet. Er det status og utdannelse? For egen del vektlegger jeg i stor grad å bli behandlet og møtt med respekt, behandlet med omsorg og jeg ville vektlagt hans menneskelige egenskaper fremfor det synlige. Det er hvordan han er som menneske som er viktigst og ikke i første omgang hva han har og hva han gjør.

Velkommen tilbake til forumet, forresten  

Jeg legger tydeligvis vekt på væremåten mot meg. Han her har helt motsatt utseende enn hva du kanskje forventer å se ei som meg med da.

[UtakknemligDiva]

Gruer meg veldig til neste gang jeg er i hjembyen nå for han bor jo der. Da kommer jeg til  se han ganske garantert siden vi bor nær hverandre og sånn. Og så er jeg alltid redd for å se han rote med noen andre. Har aldri aldri sett det, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ta kontakt med han og så har han ikke fått en eneste grunn til å tro at han kan få meg. Men jeg har denne vonde følelsen av at det liksom er forbudt å like han. Det hadde jeg jo med tyrkern og.. men

[UtakknemligDiva]

Hvorfor brukes Daddy issues om kvinner med eldre menn? Kan jeg ikke få lov til å like han i fred uten at teite mennesker skal komme med diagnose på alt? Hvorfor skal alt ved meg sykeliggjøres? Jeg føler noen ganger jeg ofret alt bare for å virke korrekt. Hvorfor gjør jeg ikke alt jeg vil og driter i andre? Det er tydeligvis fordi mye av det jeg vil provoserer andre... 

[Eva Sofie]

90tallsbarn skrev (8 timer siden):

Hvorfor brukes Daddy issues om kvinner med eldre menn? Kan jeg ikke få lov til å like han i fred uten at teite mennesker skal komme med diagnose på alt? Hvorfor skal alt ved meg sykeliggjøres? Jeg føler noen ganger jeg ofret alt bare for å virke korrekt. Hvorfor gjør jeg ikke alt jeg vil og driter i andre? Det er tydeligvis fordi mye av det jeg vil provoserer andre... 

Det er om du mottar penger for å late som om du er partneren hans en kveld - dét blir å ikke ha respekt for den man er og kroppen sin.

Men 27 år eldre enn deg var en del. Det er selvsagt ditt valg, men han må da være rundt 55-56 år gammel? Statistisk sett vil han leve i 25 år til og muligens mer siden medisinen gjør stadig fremskritt (menn lever i snitt til de er 81-82 år i Norge nå), men vektlegg at det kan bli svært lykkelige 25 år og da er det muligens verdt det. Men jeg ville ha tenkt over det. Du vil komme til å være med en 70-åring mens du selv ennå ikke har blitt 45 år engang. Synes anonym bruker stiller et viktig spørsmål.

Ønsker deg lykke til uansett  

[UtakknemligDiva]

Eva Sofie skrev (32 minutter siden):

Det er om du mottar penger for å late som om du er partneren hans en kveld - dét blir å ikke ha respekt for den man er og kroppen sin.

Men 27 år eldre enn deg var en del. Det er selvsagt ditt valg, men han må da være rundt 55-56 år gammel? Statistisk sett vil han leve i 25 år til og muligens mer siden medisinen gjør stadig fremskritt (menn lever i snitt til de er 81-82 år i Norge nå), men vektlegg at det kan bli svært lykkelige 25 år og da er det muligens verdt det. Men jeg ville ha tenkt over det. Du vil komme til å være med en 70-åring mens du selv ennå ikke har blitt 45 år engang. Synes anonym bruker stiller et viktig spørsmål.

Ønsker deg lykke til uansett  

Men hva om jeg tenner på det? Ikke motta penger for å være partneren hans, men hva om han spanderer da? Eller kjøper meg drikke mot et kyss? Det er noe jeg kunne gjort for gøy, men mange damer vil da starte gnålet om at jeg ikke har selvrespekt osv. Men jeg er lei av å aldri kunne leke meg og at andre hele tiden har noe de skulle sagt på hva jeg gjør. 
Jeg ser ikke for meg et forhold liksom. Men jeg er bare tent på han.. 

[Eva Sofie]

90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Men hva om jeg tenner på det? Ikke motta penger for å være partneren hans, men hva om han spanderer da? Eller kjøper meg drikke mot et kyss? Det er noe jeg kunne gjort for gøy, men mange damer vil da starte gnålet om at jeg ikke har selvrespekt osv. Men jeg er lei av å aldri kunne leke meg og at andre hele tiden har noe de skulle sagt på hva jeg gjør. 
Jeg ser ikke for meg et forhold liksom. Men jeg er bare tent på han.. 

Da tror jeg du går underbegrepet du tenker på... Han betaler deg jo for tjenester.

Men spør deg selv: Gjør du dette mot deg kanskje fordi du ikke er glad i deg selv eller en form for straff? Hvordan vil det bli å fortelle livshistorien din om 10-15 år til en annen mann? Tenk deg godt om. Og om dette er på et lite sted, er det lett at mange får vite om hva som skjer via omveier og bekjente...

[UtakknemligDiva]

Eva Sofie skrev (20 minutter siden):

Da tror jeg du går underbegrepet du tenker på... Han betaler deg jo for tjenester.

Men spør deg selv: Gjør du dette mot deg kanskje fordi du ikke er glad i deg selv eller en form for straff? Hvordan vil det bli å fortelle livshistorien din om 10-15 år til en annen mann? Tenk deg godt om. Og om dette er på et lite sted, er det lett at mange får vite om hva som skjer via omveier og bekjente...

Ja men hvorfor er det hele tiden meg som kvinne det skal gå seg negativt utover? Blir jeg tatt på puppen offentlig så er det jeg som er hora. Tar jeg en mann i skrittet er jeg også hora.

Jeg har tenkt fremover hele livet. Jeg har latt være å ha det gøy med menn nettopp pga dette. Men jeg treffer jo aldri en mann, isåfall har jeg redusert forventningene. Jeg liker tydeligvis bare menn det ikke passer bra med eller som har det jeg ikke har. Jeg savner også å bli pratet om. Er så lei av at andre hele tiden blir pratet om, skaper scener men jeg bare er den som sitter i bakgrunnen og hører på. 

Slik føler jeg det egentlig hele tiden da. At om folk smiler eller er hyggelige mot meg er det noe ondt bak. «Slutt å tenk så negativt om andre» sier dere. Men er ikke det naivt? 
 

[Grendel]

90tallsbarn skrev (10 timer siden):

Hvorfor brukes Daddy issues om kvinner med eldre menn? Kan jeg ikke få lov til å like han i fred uten at teite mennesker skal komme med diagnose på alt? Hvorfor skal alt ved meg sykeliggjøres? Jeg føler noen ganger jeg ofret alt bare for å virke korrekt. Hvorfor gjør jeg ikke alt jeg vil og driter i andre? Det er tydeligvis fordi mye av det jeg vil provoserer andre... 

"Daddy issues" høres ut som en psykologi, men det er i praksis bare en måte å rakke ned på de i forhold med stor aldersforskjell.

Jeg er enig i at du ikke bør bry deg for mye om hva andre mener, men skille mellom velmente råd og de som prøver å trykke deg ned.

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Men hva om jeg tenner på det? Ikke motta penger for å være partneren hans, men hva om han spanderer da? Eller kjøper meg drikke mot et kyss? Det er noe jeg kunne gjort for gøy, men mange damer vil da starte gnålet om at jeg ikke har selvrespekt osv. Men jeg er lei av å aldri kunne leke meg og at andre hele tiden har noe de skulle sagt på hva jeg gjør. 
Jeg ser ikke for meg et forhold liksom. Men jeg er bare tent på han.. 

Det virker som om det sitter veldig dypt i deg at du ikke er bra nok for noen. Du tør ikke se for deg et ordentlig forhold hvor noen er glad i deg.

[UtakknemligDiva]

Grendel skrev (13 minutter siden):

"Daddy issues" høres ut som en psykologi, men det er i praksis bare en måte å rakke ned på de i forhold med stor aldersforskjell.

Jeg er enig i at du ikke bør bry deg for mye om hva andre mener, men skille mellom velmente råd og de som prøver å trykke deg ned.

Det virker som om det sitter veldig dypt i deg at du ikke er bra nok for noen. Du tør ikke se for deg et ordentlig forhold hvor noen er glad i deg.

Det er nok velmente råd jeg sikter til. Hele livet har jeg hatt kvinner rundt meg som skal fortelle hva jeg bør og ikke bør ift menn og så har jeg bare gjort som de sa for jeg ville ikke handle selv og så går det galt, for da føler jeg bare at de sitter der som «hva var det jeg sa». 
Og så er det damer som nedvurderer meg og legger seg opp i hva jeg føler. De forstår ikke helt tror jeg at jeg kanskje er ute etter bare moro selv. Og tror jeg er kjempe forelska så fort jeg holder en mann i hendene på byen og løper nærmest etter oss og river meg ut av hendene hans for han skal ikke tro han skal få utnytte meg. Eller det er synlig at jeg blir med hjem til en fyr og meldinger tikker inn «nå blir det rykte». 
hvorfor skal det hele tiden gå på meg?

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (4 timer siden):

Det er nok velmente råd jeg sikter til. Hele livet har jeg hatt kvinner rundt meg som skal fortelle hva jeg bør og ikke bør ift menn og så har jeg bare gjort som de sa for jeg ville ikke handle selv og så går det galt, for da føler jeg bare at de sitter der som «hva var det jeg sa». 
Og så er det damer som nedvurderer meg og legger seg opp i hva jeg føler. De forstår ikke helt tror jeg at jeg kanskje er ute etter bare moro selv. Og tror jeg er kjempe forelska så fort jeg holder en mann i hendene på byen og løper nærmest etter oss og river meg ut av hendene hans for han skal ikke tro han skal få utnytte meg. Eller det er synlig at jeg blir med hjem til en fyr og meldinger tikker inn «nå blir det rykte». 
hvorfor skal det hele tiden gå på meg?

Du er voksen og kan gjøre akkurat hva du vil. 

Anonymkode: 01f6c...d54