Jeg har jo hatt denne fyren mye i tankene før, kanskje derfor jeg plutselig liker han? Men dette er da ikke mulig med hvem som helst!

[UtakknemligDiva]

Jeg husker jo det. La oss kalle denne mannen jeg nå liker for «Morten». 
Jeg slet jo veldig med å akseptere at forholdet med fyren i utlandet kom til å bli veldig utfordrende, og mest sannsnylig ingenting i forhold. ikke sant.. 

Jeg var fast bestemt på at det ville bli oss, få meg et helt nytt liv. Jeg hadde funnet en bedre verden, skulle vekk fra alt som jeg hadde kalt hjemme. Skulle aldri tilbake til Norge. Jeg prøvde å tenke på hvordan jeg kunne få det kult i Norge. Det virker helt umulig. For mitt liv dreide seg den tiden bare om Instagram (profilen hans, følge hans storier) og dagdrømme om et liv med han. Det virket umulig å ha det bra, for jeg savnet han, han var min verden.

Så jeg begynte bare tenke på at hadde jeg klart å tenne mer på menn som jeg ikke likte så kunne jeg hatt det kult med Morten. Han var jo ingenting å være sjenert for. 
Og nå har jeg følelser for han?!! Som servert på.... rødt fat? Fikk det uten forvarsel. Så jeg tror dessverre på karma, selv om dere mener det er overtro. Det må være straffen for at jeg så på han som stygg?

Han hadde en kompis for et par år siden. Denne kompisen crushet jeg litt på, men han var gift. Det var for meg veldig fint, for da var det ikke noe å tenke på. Ingen triggere. Men en annen dame gjorde tydeligvis noe ut av det, og det fikk jo konsekvenser til slutt. Men jeg syntes hun skulle tatt han styggeste (Morten) i stedet. Men nå er det jo han gifte kompisen som har blitt grå mus ved siden av. 

Så straff? Eller er det en ny gave til meg? Jeg kan jo se på det som en gave og. For det øker spenninga rundt meg. 
 

[UtakknemligDiva]

Altså hvis følelser forandrer seg slik , at synes på en person kan bli så motsatt, så viser jo det at jeg egentlig ikke kan ha noen mening og det viser at jeg burde leve etter tvangstankene mine siden jeg ikke kan være så ego at jeg går etter følelsene mine hele tiden? 
 å motstå menn er jo selvdisiplin er det ikke? 
Jeg skal til samtalepartner i morgen, for psykologen min ville jeg skulle prate om dette. Men jeg blir forvirret, kanskje jeg ligger etter fordi jeg ikke har fått erfaringer som andre. Jeg har fulgt sånne jævla råd, men endte med å bli kjedelig. Så da...