Bra noen har det bra

[AnonymBruker]

Jeg ser at mange har det bra, folk jeg kjenner. Og det er veldig bra, det er bra noen har det bra, sier jeg. Jeg er ikke lenger misunnelig på dem, selv om jeg har det elendig hver dag. Jeg er bare én person, og helt ubetydelig. Så jeg trøster meg med å høre at andre har det bra. Det oppveier liksom, selv om det er sårt. Og jeg er ikke ironisk, jeg mener det. 

Anonymkode: 25f22...3e7

[UtakknemligDiva]

Bra!  tenk om alle hadde det dårlig. Da hadde det vært krig i hele verden. 
Hva som er bra er også individuelt. 
Vi er heldige med forskjellige ting her i livet. Vi har kanskje for lett for å se det andre har som vi ikke har selv, men så har vi også noe kanskje de ønsker de kunne hatt. 

Men noen ganger får jeg dårlig samvittighet for å ha problemene mine. For jeg har egentlig bare i-landsproblemer. Jeg er egentlig rik som faen. Sammenlignet med store deler av verden. Det brenner i mange land nå. Folk mister hjemmene sine. Jeg sitter her og kan ikke gjøre noe. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (7 minutter siden):

Bra!  tenk om alle hadde det dårlig. Da hadde det vært krig i hele verden. 
Hva som er bra er også individuelt. 
Vi er heldige med forskjellige ting her i livet. Vi har kanskje for lett for å se det andre har som vi ikke har selv, men så har vi også noe kanskje de ønsker de kunne hatt. 

Men noen ganger får jeg dårlig samvittighet for å ha problemene mine. For jeg har egentlig bare i-landsproblemer. Jeg er egentlig rik som faen. Sammenlignet med store deler av verden. Det brenner i mange land nå. Folk mister hjemmene sine. Jeg sitter her og kan ikke gjøre noe. 

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Det er mange måter å slite på, selv om vi ikke er fattige. Jeg tror ikke du kan noe for at du sliter, så da må du ikke ha dårlig samvittighet for det. Det er noe annet med meg, jeg har ikke bra oppførsel, så jeg fortjener nok ikke bedre. Jeg prøver, men lykkes ikke.

Men vi er heldige som bor i i-land ja. Det er mye elendighet i verden. Og du har rett i at hva som er å ha det bra, er individuelt. 

Anonymkode: 25f22...3e7

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Det er mange måter å slite på, selv om vi ikke er fattige. Jeg tror ikke du kan noe for at du sliter, så da må du ikke ha dårlig samvittighet for det. Det er noe annet med meg, jeg har ikke bra oppførsel, så jeg fortjener nok ikke bedre. Jeg prøver, men lykkes ikke.

Men vi er heldige som bor i i-land ja. Det er mye elendighet i verden. Og du har rett i at hva som er å ha det bra, er individuelt. 

Anonymkode: 25f22...3e7

Mener du at alle som oppfører seg dårlig innimellom ikke fortjener å ha det bra da? 

Eller kan det være at du, som så mange av oss mennesker, har egne, strengere regler for deg selv enn for andre? 

Endret 3. august 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (9 minutter siden):

Mener du at alle som oppfører seg dårlig innimellom ikke fortjener å ha det bra da? 

Eller kan det være at du, som så mange av oss mennesker, har egne, strengere regler for deg selv enn for andre? 

Jeg mener ikke generelt at folk som "oppfører seg dårlig" har fortjent å lide nei. Det spørs vel egentlig om en har gjort noe veldig alvorlig men sånn generelt mener jeg ikke det..jeg har ikke gjort noe veldig alvorlig da. Men føler mye skyld og selvbebreidelse. Jeg er ikke en fordømmende person og mener de fleste fortjener en ny sjanse. Så jeg er vel litt selvmotsigende. 

Anonymkode: 25f22...3e7

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet. Det er mange måter å slite på, selv om vi ikke er fattige. Jeg tror ikke du kan noe for at du sliter, så da må du ikke ha dårlig samvittighet for det. Det er noe annet med meg, jeg har ikke bra oppførsel, så jeg fortjener nok ikke bedre. Jeg prøver, men lykkes ikke.

Men vi er heldige som bor i i-land ja. Det er mye elendighet i verden. Og du har rett i at hva som er å ha det bra, er individuelt. 

Anonymkode: 25f22...3e7

Ikke bra? hvordan da? Jeg også føler at jeg ikke har bra oppførsel noen ganger. Jeg håper jeg klarer å holde det for meg selv, men er redd for at andre merker det likevel. At jeg er irritert. Jeg er vel ikke så irritert for tiden, men dersom jeg snakker med en person som jeg faktisk synes er interessant, så kommer han plagsomme pratmakeren og stjeler oppmerksomheten. Sånne pratmakere som bare MÅ stoppe og snakke med alt og alle.. Og så er det stort sett bare tull som kommer. Jeg vil jo oppfattes som ei blid og hyggelig dame, men er redd jeg blir irritert nok i slike tilfeller til at kanskje noen kan merke det 😕 Så jeg vet ikke om min oppførsel er så bra nei

[Glitter]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg mener ikke generelt at folk som "oppfører seg dårlig" har fortjent å lide nei. Det spørs vel egentlig om en har gjort noe veldig alvorlig men sånn generelt mener jeg ikke det..jeg har ikke gjort noe veldig alvorlig da. Men føler mye skyld og selvbebreidelse. Jeg er ikke en fordømmende person og mener de fleste fortjener en ny sjanse. Så jeg er vel litt selvmotsigende. 

Anonymkode: 25f22...3e7

Det er veldig normalt. Jeg er på samme måte selv. Bare har lært å prøve å tenke annerledes om meg selv i terapi. Ikke at jeg egentlig klarer å stå i mot de negative tankene, men jeg har skjønt at det er noe med tankesettet mitt som ikke henger helt på greip. 

Typisk meg å svare når jeg får spørsmål om hvorfor jeg fortjener å lide, mens andre fortjener en ny sjanse, så svarer jeg at jeg vet ikke. Det bare er sånn. Fordi selvhatet er så sterkt at det er lite rom for logikk. Jeg har helt andre regler for meg selv enn for andre, og siden jeg har gjort så mye dumt så tenker jeg at jeg fortjener lidelse. Selv om det finnes mange som har gjort verre ting uten at jeg mener de fortjener å lide i livet. Det bare er slik at det er egne regler for meg selv enn for andre. 

Det rare er jo at jeg gjenkjenner den tankegangen hos andre og ser virkelig hvor ulogisk og selvmotsigende det er, men jeg greier likevel ikke endre på min egen selvoppfatning som er på samme viset. 😛

Endret 3. august 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (9 minutter siden):

Det er veldig normalt. Jeg er på samme måte selv. Bare har lært å prøve å tenke annerledes om meg selv i terapi. Ikke at jeg egentlig klarer å stå i mot de negative tankene, men jeg har skjønt at det er noe med tankesettet mitt som ikke henger helt på greip. 

Typisk meg å svare når jeg får spørsmål om hvorfor jeg fortjener å lide, mens andre fortjener en ny sjanse, så svarer jeg at jeg vet ikke. Det bare er sånn. Fordi selvhatet er så sterkt at det er lite rom for logikk. Jeg har helt andre regler for meg selv enn for andre, og siden jeg har gjort så mye dumt så tenker jeg at jeg fortjener lidelse. Selv om det finnes mange som har gjort verre ting uten at jeg mener de fortjener å lide i livet. Det bare er slik at det er egne regler for meg selv enn for andre. 

Det rare er jo at jeg gjenkjenner den tankegangen hos andre og ser virkelig hvor ulogisk og selvmotsigende det er, men jeg greier likevel ikke endre på min egen selvoppfatning som er på samme viset. 😛

Det er rart hvordan vi har andre regler for oss selv enn andre. Det er ulogisk ja men som deg så klarer jeg ikke skyve bort tanken om at jeg fortjener lidelse. Det er rart hvor flinke enkelte er til å ta vare på seg selv, men det er ikke jeg. Lurer på om dette er noe jeg alltid må slite med. Vi får håpe at vi klarer å endre på det etterhvert. 

Anonymkode: 25f22...3e7

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (45 minutter siden):

Ikke bra? hvordan da? Jeg også føler at jeg ikke har bra oppførsel noen ganger. Jeg håper jeg klarer å holde det for meg selv, men er redd for at andre merker det likevel. At jeg er irritert. Jeg er vel ikke så irritert for tiden, men dersom jeg snakker med en person som jeg faktisk synes er interessant, så kommer han plagsomme pratmakeren og stjeler oppmerksomheten. Sånne pratmakere som bare MÅ stoppe og snakke med alt og alle.. Og så er det stort sett bare tull som kommer. Jeg vil jo oppfattes som ei blid og hyggelig dame, men er redd jeg blir irritert nok i slike tilfeller til at kanskje noen kan merke det 😕 Så jeg vet ikke om min oppførsel er så bra nei

Men jeg synes ikke at folk fortjener å lide selv om de har "dårlig" oppførsel. Det er jo en grunn til at vi sliter. Tror jeg har andre regler for meg selv enn andre.

Anonymkode: 25f22...3e7

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er rart hvordan vi har andre regler for oss selv enn andre. Det er ulogisk ja men som deg så klarer jeg ikke skyve bort tanken om at jeg fortjener lidelse. Det er rart hvor flinke enkelte er til å ta vare på seg selv, men det er ikke jeg. Lurer på om dette er noe jeg alltid må slite med. Vi får håpe at vi klarer å endre på det etterhvert. 

Anonymkode: 25f22...3e7

Ja det er virkelig rart, og det er jo selvskadende/destruktivt. Det vrir seg alltid inni meg når behandler snakker om egenomsorg, at jeg også fortjener å ha det bra osv. Det bare går ei sikring inni meg for dette er fremmedord når det kommer til meg selv. 

Ja, vi får jo håpe det. Det er jo vondt å ha det sånn, og det gjør det vanskelig å komme seg videre tror jeg. For hvorfor skal man liksom gjøre ting som er bra for seg selv? Det er en destruktiv tankegang. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Ja det er virkelig rart, og det er jo selvskadende/destruktivt. Det vrir seg alltid inni meg når behandler snakker om egenomsorg, at jeg også fortjener å ha det bra osv. Det bare går ei sikring inni meg for dette er fremmedord når det kommer til meg selv. 

Ja, vi får jo håpe det. Det er jo vondt å ha det sånn, og det gjør det vanskelig å komme seg videre tror jeg. For hvorfor skal man liksom gjøre ting som er bra for seg selv? Det er en destruktiv tankegang. 

Ja det er en veldig destruktiv tankegang, men av en eller annen grunn så synes jeg det er ufattelig vanskelig å endre på den tanken. Det føles ikke ekte når andre sier jeg må ta bedre vare på meg selv, det må komme fra meg selv, men vet bare ikke hvordan. 

Anonymkode: 25f22...3e7

[Glitter]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ja det er en veldig destruktiv tankegang, men av en eller annen grunn så synes jeg det er ufattelig vanskelig å endre på den tanken. Det føles ikke ekte når andre sier jeg må ta bedre vare på meg selv, det må komme fra meg selv, men vet bare ikke hvordan. 

Anonymkode: 25f22...3e7

Helt enig. Er sånn for meg også. 

Jeg aner ikke hvordan klarer å endre på det der. Akkurat nå hører jeg på en episode på podcasten "sinnsyn" som heter "å mobbe seg selv". Den er ganske interessant. Der tar han opp dette med personer som er så snill mot andre og gjør det de kan for sine og aldri ville sagt et vondt ord til noen, samtidig som de er helt usedvanlig stygg mot seg selv. Det er jo et slags paradoks. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (43 minutter siden):

Helt enig. Er sånn for meg også. 

Jeg aner ikke hvordan klarer å endre på det der. Akkurat nå hører jeg på en episode på podcasten "sinnsyn" som heter "å mobbe seg selv". Den er ganske interessant. Der tar han opp dette med personer som er så snill mot andre og gjør det de kan for sine og aldri ville sagt et vondt ord til noen, samtidig som de er helt usedvanlig stygg mot seg selv. Det er jo et slags paradoks. 

Ja det er det. Jeg vet jeg kan oppføre meg dårlig men har det veldig vanskelig med det. Hater å såre andre, og prøver så godt jeg kan. Jobber med det i terapi. Hvor finner jeg Sinnsyn? Kunne vært interessant å høre. 

Hvordan klare å endre på det er et vanskelig spørsmål. Kanskje det har noe med å kjenne seg selv og hva man klarer/orker. Og så ta hensyn til det. Men hvordan føler man den egenomsorgen forstår jeg bare ikke noe av. 

Anonymkode: 25f22...3e7

[Glitter]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja det er det. Jeg vet jeg kan oppføre meg dårlig men har det veldig vanskelig med det. Hater å såre andre, og prøver så godt jeg kan. Jobber med det i terapi. Hvor finner jeg Sinnsyn? Kunne vært interessant å høre. 

Hvordan klare å endre på det er et vanskelig spørsmål. Kanskje det har noe med å kjenne seg selv og hva man klarer/orker. Og så ta hensyn til det. Men hvordan føler man den egenomsorgen forstår jeg bare ikke noe av. 

Anonymkode: 25f22...3e7

Jeg har appen podcastaddict, men tror den er å finne andre steder også. Itunes blant annet? 

Nei den der egenomsorgen. Det er som sagt et fremmedord for meg. 😅

[AnonymBruker]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Jeg har appen podcastaddict, men tror den er å finne andre steder også. Itunes blant annet? 

Nei den der egenomsorgen. Det er som sagt et fremmedord for meg. 😅

Ja vi får bare gruble videre🤪kanskje det løsner en dag?

Anonymkode: 25f22...3e7

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men jeg synes ikke at folk fortjener å lide selv om de har "dårlig" oppførsel. Det er jo en grunn til at vi sliter. Tror jeg har andre regler for meg selv enn andre.

Anonymkode: 25f22...3e7

Kommer an på. Jeg tenker at folk oppfører seg dårlig fordi de lider. Jeg har tenkt på hun som mobbet meg mest av alle. Har ønsket henne syk og død mange ganger men trøster meg med at hun må ha hatt det helt jævlig med seg selv siden hun hadde et så stort behov for å tråkke på alt og alle. Bryr meg ikke om hvordan hun har det nå men er hun fornøyd med livet er hun kanskje et bedre menneske. 

Men jeg synes ikke det er greit å la det gå seg utover andre. Jeg er ihvertfall ferdig med å la folk slippe unna gratis om de skal la sine problemer gå seg utover meg. 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ja det er virkelig rart, og det er jo selvskadende/destruktivt. Det vrir seg alltid inni meg når behandler snakker om egenomsorg, at jeg også fortjener å ha det bra osv. Det bare går ei sikring inni meg for dette er fremmedord når det kommer til meg selv. 

Ja, vi får jo håpe det. Det er jo vondt å ha det sånn, og det gjør det vanskelig å komme seg videre tror jeg. For hvorfor skal man liksom gjøre ting som er bra for seg selv? Det er en destruktiv tankegang. 

Slik har jeg vært i perioder, og kan bli helt plutselig. Det der er en bryter som slår seg av og på. Kommer an på hva jeg gjør, om jeg har noe jeg gleder meg til (som jeg har hatt for lite av ofte). 
Å se meg i speilet har faktisk hjulpet meg når jeg har følt meg håpløs. Det er det innvendige i meg som er ødelagt.

Men nå sliter ikke jeg så med egenpleie i meg selv. Jeg steller huden, er hygienisk (kanskje mest for andre da jeg er livredd for å bli hun med fett hår og svettelukt) , jeg trener fordi jeg er kroppsfokusert. 
Men når det kommer til kjærester! Der har vi min bryter. 
Jeg sliter når jeg liker noen, for jeg tenker «hvorfor skal han like akkurat meg?» «siden jeg liker han er det garantert minst ei til som gjør det» og hvorfor skal han ikke velge henne liksom? Og så tenker jeg at hvis vi blir offentlig sammen eller flørter åpenlyst så vil de andre kvinnene slå til selv om de ikke var interessert i utgangspunkter. Som om de skal redde han fra meg. Jeg vil ikke klare å leie han i hånden fordi jeg er redd at andre skal tenke at jeg ikke er bra nok. 
Jeg tenker ikke slik om andre kvinner jeg ser med menn. Altså, jeg har noen ganger tenkt «når hun kan få seg kjæreste kan vel jeg og» men jeg vet dette ikke er pent. Men når jeg ser par så tenker jeg at de tør å vise seg sammen. Og det er sikkert ingen andre damer som prøver å redde han fra henne? 
Men når det er meg selv, føler jeg plutselig at alle damer er sjalu på meg. Men mange har jo menn, og det er ingen som prøver å ødelegge deres forhold så dette må da være tanker? Men så får jeg også høre sånn «DU kan ikke finne deg HAN». Fordi jeg kan liksom plukke på en hylle lengre opp. Men jeg liker den jeg liker jeg.. 

[Glitter]

90tallsbarn skrev (10 timer siden):

Slik har jeg vært i perioder, og kan bli helt plutselig. Det der er en bryter som slår seg av og på. Kommer an på hva jeg gjør, om jeg har noe jeg gleder meg til (som jeg har hatt for lite av ofte). 
Å se meg i speilet har faktisk hjulpet meg når jeg har følt meg håpløs. Det er det innvendige i meg som er ødelagt.

Men nå sliter ikke jeg så med egenpleie i meg selv. Jeg steller huden, er hygienisk (kanskje mest for andre da jeg er livredd for å bli hun med fett hår og svettelukt) , jeg trener fordi jeg er kroppsfokusert. 
Men når det kommer til kjærester! Der har vi min bryter. 
Jeg sliter når jeg liker noen, for jeg tenker «hvorfor skal han like akkurat meg?» «siden jeg liker han er det garantert minst ei til som gjør det» og hvorfor skal han ikke velge henne liksom? Og så tenker jeg at hvis vi blir offentlig sammen eller flørter åpenlyst så vil de andre kvinnene slå til selv om de ikke var interessert i utgangspunkter. Som om de skal redde han fra meg. Jeg vil ikke klare å leie han i hånden fordi jeg er redd at andre skal tenke at jeg ikke er bra nok. 
Jeg tenker ikke slik om andre kvinner jeg ser med menn. Altså, jeg har noen ganger tenkt «når hun kan få seg kjæreste kan vel jeg og» men jeg vet dette ikke er pent. Men når jeg ser par så tenker jeg at de tør å vise seg sammen. Og det er sikkert ingen andre damer som prøver å redde han fra henne? 
Men når det er meg selv, føler jeg plutselig at alle damer er sjalu på meg. Men mange har jo menn, og det er ingen som prøver å ødelegge deres forhold så dette må da være tanker? Men så får jeg også høre sånn «DU kan ikke finne deg HAN». Fordi jeg kan liksom plukke på en hylle lengre opp. Men jeg liker den jeg liker jeg.. 

Du tenker og analyserer alt for mye her. Han har vist interesse for deg, og det kan du gjøre tilbake. Det kommer ikke til å skje noe hvis du ikke gjør noe. Du er slik som nevnt ovenfor din egen verste fiende, men i tillegg så forventer du at verden har så negative tanker om dette, og egentlig tanker om dere i det hele tatt. De fleste bryr seg svært lite om andre sitt kjærlighetsliv. De kan bry seg hvis det er vennene og hvis det åpenbart er en skadelig fyr, men generelt sett bruker ikke venner, bekjente og ukjente noe til ingen energi på å analysere hvem du går for. 

Endret 4. august 2021 av Glitter