Klarer ikke å identifisere hva jeg vil

[UtakknemligDiva]

Bare sex eller forhold? Eller bare en å ha kontakt med som bryr seg om meg tilbake? 
Jeg blir litt lei meg for snakket med psykologen i dag litt om dette og hun sa at noen passer man ikke sammen med og at interesser kan være en viktig ting å dele. Og jeg har sjelden de samme interessene som de jeg liker. Det er noe annet jeg faller for og jeg må ikke være sammen med de hele tiden. 
Men jeg vet at det mest sannsynlig er meg feilen vil være hos hvis felles interesse spiller en så stor rolle. For jeg har liksom ingen interesser. 
Så verste jeg får spørmsål om er jo nettopp slike ting. For jeg vet ikke.Isåfall har jeg ingen interesser de fleste vil finne spennende.

Men hvorfor savner jeg noen? Og hvorfor er jeg så redd når sjansen byr seg? 

Jeg vet ikke hva jeg er ute etter, men hvordan skal jeg finne ut det når jeg ikke får erfaring? Dere skjønner sikkert. Jeg føler meg rævva selv om jeg lar være å pule. Mange kvinner mener jo at en skal la være med sexen om man er usikker på hva han føler siden man risikerer å bli enda mer forelsket.. men kanskje det er motsatt da. Kanskje det bare er det jeg vil ha. 
 

Jeg tenker nesten likevel at det er bedre med en dårlig venn enn ingen i det hele tatt? 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (24 minutter siden):

Bare sex eller forhold? Eller bare en å ha kontakt med som bryr seg om meg tilbake? 
Jeg blir litt lei meg for snakket med psykologen i dag litt om dette og hun sa at noen passer man ikke sammen med og at interesser kan være en viktig ting å dele. Og jeg har sjelden de samme interessene som de jeg liker. Det er noe annet jeg faller for og jeg må ikke være sammen med de hele tiden. 
Men jeg vet at det mest sannsynlig er meg feilen vil være hos hvis felles interesse spiller en så stor rolle. For jeg har liksom ingen interesser. 
Så verste jeg får spørmsål om er jo nettopp slike ting. For jeg vet ikke.Isåfall har jeg ingen interesser de fleste vil finne spennende.

Men hvorfor savner jeg noen? Og hvorfor er jeg så redd når sjansen byr seg? 

Jeg vet ikke hva jeg er ute etter, men hvordan skal jeg finne ut det når jeg ikke får erfaring? Dere skjønner sikkert. Jeg føler meg rævva selv om jeg lar være å pule. Mange kvinner mener jo at en skal la være med sexen om man er usikker på hva han føler siden man risikerer å bli enda mer forelsket.. men kanskje det er motsatt da. Kanskje det bare er det jeg vil ha. 
 

Jeg tenker nesten likevel at det er bedre med en dårlig venn enn ingen i det hele tatt? 

Foreningen Spekteret har jevnlige møter. Kanskje du kan treffe noen der.

https://spekteret.no/

Anonymkode: d55cb...456

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Foreningen Spekteret har jevnlige møter. Kanskje du kan treffe noen der.

https://spekteret.no/

Anonymkode: d55cb...456

Får bare enda mer lyst til å ta selvmord når jeg føler jeg må lete kun etter aspergere fordi jeg har det selv. Tydeligvis forelsker jeg meg dessverre i menn uten dette, men de gjør det kanskje ikke i meg. Jeg er født feil på alle måter. Jeg er lei maset om å finne noen med as. Jeg liker den jeg liker, uavhengig om as eller ikke. Men siden de fleste med as ikke henger mye ute og de fleste er det ikke så er sannsynligheten mindre for å treffe en. Dette er også veldig kjedelig. Å lete på nett etter noen med det samme. Jeg tiltrekkes vel kanskje av de som har ting jeg selv ikke har da. Jeg kommer aldri til å forelske meg i en som sier absolutt ingenting, sitter og drømmer seg bort og ikke har nettverk så vi kan reise ut sammen.. 

Jeg liker han jeg liker. Fokuset er han, jeg driter i alle med evt Asperger 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Foreningen Spekteret har jevnlige møter. Kanskje du kan treffe noen der.

https://spekteret.no/

Anonymkode: d55cb...456

Tror du jeg hadde kapret han her om jeg ikke hadde as? Hørte senest i kveld noen kvinner som satt sammen og snakket, de hadde blitt så forelsket og ble fort sammen. Jeg skjønner ikke hvordan folk gjør det der. For min del virker det som jeg bare blir forelsket, så blir jeg drit lykkelig og livet har masse mening en stund, så får jeg lyst å sosialisere mer og prøve å finne måter å komme i kontakt på,  så klarer jeg å få interessen men så føles det son jeg kanskje bare virker lett å lure og blir veldig usikker siden jeg ikke betyr noe. Så begynner jeg å tro at jeg kanskje bare er negativ igjen og prøver å flørte og tenke positivt men så bare fader alt sammen ut. Så var alt bare like kjedelig med en gang. Fordi menn finner meg attraktiv men så finner de ut at jeg kanskje ikke er så interessant innvendig (personlighet) og bare håper på hullet mellom bena og at resten bare fader vekk. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (6 minutter siden):

Får bare enda mer lyst til å ta selvmord når jeg føler jeg må lete kun etter aspergere fordi jeg har det selv. Tydeligvis forelsker jeg meg dessverre i menn uten dette, men de gjør det kanskje ikke i meg. Jeg er født feil på alle måter. Jeg er lei maset om å finne noen med as. Jeg liker den jeg liker, uavhengig om as eller ikke. Men siden de fleste med as ikke henger mye ute og de fleste er det ikke så er sannsynligheten mindre for å treffe en. Dette er også veldig kjedelig. Å lete på nett etter noen med det samme. Jeg tiltrekkes vel kanskje av de som har ting jeg selv ikke har da. Jeg kommer aldri til å forelske meg i en som sier absolutt ingenting, sitter og drømmer seg bort og ikke har nettverk så vi kan reise ut sammen.. 

Jeg liker han jeg liker. Fokuset er han, jeg driter i alle med evt Asperger 

Når du har den holdningen til asperger så er det litt rart du forventer at andre skal like deg md asperger.

Anonymkode: d55cb...456

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når du har den holdningen til asperger så er det litt rart du forventer at andre skal like deg md asperger.

Anonymkode: d55cb...456

Jeg liker den jeg liker uavhengig av Asperger sa jeg!! Skal jeg bare glemme de jeg liker og heller tenke «nei jeg må nesten lete etter en med Asperger». 
 

 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når du har den holdningen til asperger så er det litt rart du forventer at andre skal like deg md asperger.

Anonymkode: d55cb...456

Men det er jo nettopp det jeg ikke vet. Hvor mye aspergersen synes. Kanskje det er derfor interessen faller bort, at de merker at jeg ikke var så oppegående og spennende som førsteinntrykket kan gi. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (7 minutter siden):

Men det er jo nettopp det jeg ikke vet. Hvor mye aspergersen synes. Kanskje det er derfor interessen faller bort, at de merker at jeg ikke var så oppegående og spennende som førsteinntrykket kan gi. 

Kanskje ikke så lett å merke noe umiddelbart, men kanskje når man blir mer kjent.

Anonymkode: d55cb...456

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kanskje ikke så lett å merke noe umiddelbart, men kanskje når man blir mer kjent.

Anonymkode: d55cb...456

Og jeg vet ikke om det er grunnen til at det er så stille. Altså vi har jo holdt kontakten etter at vi sist så hverandre, men når det bare er jeg som tar kontakt så gidder jeg ikke mer. Jeg kom tilbake med noe jeg virkelig ønsket, jeg har han på kontaktlisten, det skulle jeg aldri trodd. Men siden «Alene» er mitt hovedkort i dette livet så er det vel bare med det, at jeg har han i kontaktlisten min (på hans initiativ). Det var bare noe kjipt bak det hele. Han har jo nettverk så hva skal han med meg liksom.. ikke engang hos single menn er jeg attraktiv nok. Så kjedelig er jeg. Og jeg forstår dem. Jeg tenker mye, sier lite, kan lite om ting og har ikke kommer dit de fleste på min alder bør være. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Kanskje ikke så lett å merke noe umiddelbart, men kanskje når man blir mer kjent.

Anonymkode: d55cb...456

Jeg hater meg selv enda mer igjen merker jeg. Jeg går glipp av god sex fordi jeg har asd. 
Legger jeg meg ned blir jeg mest sannsnylig brukt, gjør jeg det ikke finner de sikkert bare en annen og det blir som om jeg aldri eksisterte. 
Jeg har aldri noen ting på gang med noen. 
Er det rart jeg gjemmer egentlig? Jeg er livredd for spørsmål som «hva gjør du?» osv for jeg er jo ingen. Jeg har feilet i alt jeg ønsker og må ha hjelp til å komme inn på noe så enkelt som vanlig butikkarbeid. Jeg forstår jo at jeg er uinteressant.. men hvordan slutte å være det? Jeg hater pappa, for at han måtte spre så om seg. Og mamma fikk straffen for sin forelskelse. Endte med 2 autistiske barn

[laban]

90tallsbarn skrev (57 minutter siden):

Legger jeg meg ned blir jeg mest sannsnylig brukt, gjør jeg det ikke finner de sikkert bare en annen og det blir som om jeg aldri eksisterte. 

Med den innstillingen må du nesten belage deg på å være alene. Da blir du ikke skuffet, men heller ikke positivt overrasket.