Utredning anngående diagnose: når to pårørende sier ulike ting

[AnonymBruker]

Min voksne sønn er under utredning for diagnose. Psykologen spurte i den forbindelse min sønn om hun kunne få spørre foreldrene litt om barndommen.  

Jeg sa sannheten om hvordan jeg opplever situasjonen. Dvs at jeg føler at sønnen har slitt mye siden han var liten med konsentrasjonsvansker på skolen som han også ble utredet for, men de kom ikke fram til noe mer. Han fikk mye kritikk for vanskene og mestret det bare enda dårlige. Og jeg får inntrykk av at sønnen trenger ekstra hjelp for å klare å fungere normalt i hverdagen med tanke på jobb osv. 

Psykologen pratet med faren. Faren hadde sagt at sønnen er smart og egentlig flink. Men er bare lat, derfor jobber han ikke. 

Spørsmålet er hvem en psykolog vil høre på i slike tilfeller. Vi har forklart ulike ting. 

Sønnen utredes for ADHD. Han sliter med angst , er opp og ned i humøret, sliter med å holde fokus på oppgaver og dette har han alltid slitt med. Jeg tenker også på at sønnen levde med foreldre som hadde mye krangling og fungerte dårlig i flere år. Er redd at han merket til det. Har dårlig samvittighet for akkurat det.

Hvem vil en psykolog høre på i slike tilfeller? Jeg og faren forklarte ulikt. 

 

 

Anonymkode: 4bf73...e90