Gå til innhold

Min mor har forandret seg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Min mor var en veldig rolig person med godt humør. Men i de siste årene har hun blitt vanskeligere å prate og ha kontakt med. Hun er 74 år. 

Jeg har kontakt med henne selvfølgelig.  Men jeg merker selv at jeg må være kort i det jeg sier. Jeg er hyggelig med henne. Men årsaken til at jeg er kort er at hun blander seg inn i livet mitt litt for mye av og til. Hun kan plutselig kjefte på meg. Foreks hvis jeg snakker om noe hyggelig på telefonen så avbryter hun plutselig og sier at dette har hun ille tid til så nå må du slutte å snakke. Hun snakker til meg som et barn. Klarer du deg hjemme når mannen er borte sier hun... osv. Hun tror jeg er avhengig av min mann for å i det hele tatt klare meg. Hvor lenge er han borte? Han kommer vel hjem snart til deg osv. En tid ringte hun for å høre om jeg brukte prevensjon osv.  Hun mener det sikkert godt , men noen ganger blir det litt for mye. Så jeg er blitt litt hemmelighetsfull og kort om livet mitt slik at hun ikke stresser meg. 

Jeg får nesten dårlig samvittighet fordi jeg er kort med henne i det jeg sier. Men er dette noe hun ikke klarer å styre? Blir man sånn med alderen? 

Noen som har erfaring med noe lignende? Eller vet hvordan man skal håndtere det?  Jeg blir ofte litt småfornærmet, men jeg er hyggelig og sier ikke det til henne. Jeg er glad i henne så jeg velger å bare trå varsomt med hva jeg sier osv. 

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Skulle stå ikke tid til / ikke ille tid til. 

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får nesten dårlig samvittighet fordi jeg er kort med henne i det jeg sier. Men er dette noe hun ikke klarer å styre? Blir man sånn med alderen? 

Hun kan jo begynne å bli litt dement og tro at du er mye yngre enn du er kanskje? Man kan endre seg en del om man har et lite drypp, man trenger ikke merke det selv engang og om hun ikke bor sammen med noen så er det ikke sikkert noen merker det heller. En del endrer personlighet når de blir eldre, noen grinebitere blir vennligere og noen vennlige blir mer grinete.

Hun er kanskje alene og ikke har så mange rundt seg og dette kan jo være et uttrykk for at hun bryr seg om deg og vil at du skal ha det godt? Da hun var ung var det nok mer vanlig at kvinnen var avhengig av mannen, selv om hun ikke er sååå gammel tross alt. Så for henne kan det jo være litt rart at kvinner i dag klarer seg helt selv. :) 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thebutterfly
Lillemus skrev (2 timer siden):

Hun kan jo begynne å bli litt dement og tro at du er mye yngre enn du er kanskje? Man kan endre seg en del om man har et lite drypp, man trenger ikke merke det selv engang og om hun ikke bor sammen med noen så er det ikke sikkert noen merker det heller. En del endrer personlighet når de blir eldre, noen grinebitere blir vennligere og noen vennlige blir mer grinete.

Hun er kanskje alene og ikke har så mange rundt seg og dette kan jo være et uttrykk for at hun bryr seg om deg og vil at du skal ha det godt? Da hun var ung var det nok mer vanlig at kvinnen var avhengig av mannen, selv om hun ikke er sååå gammel tross alt. Så for henne kan det jo være litt rart at kvinner i dag klarer seg helt selv. :) 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Thebutterfly skrev (Akkurat nå):

 

Hun er ikke alene. Hun er gift. Har 3 barn og masse barnebarn.  Hun passer mye de yngste.  Men min far har alltid vært sta og litt vanskelig type iblant. Jeg føler at hun er begynt å ta etter han. 

Er gjerne lurt å forholde seg litt forsiktig med hva jeg sier til henne ? 

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun er ikke alene. Hun er gift. Har 3 barn og masse barnebarn.  Hun passer mye de yngste.  Men min far har alltid vært sta og litt vanskelig type iblant. Jeg føler at hun er begynt å ta etter han. 

Er gjerne lurt å forholde seg litt forsiktig med hva jeg sier til henne ? 

Anonymkode: b130a...c0b

Hun har jo ikke krav på å få vite alt om deg og ditt liv så fortell bare det du ønsker hun skal få vite. :) Om hun fortsetter å spørre om når mannen din kommer hjem så kan du bare le litt og si at du klarer deg da helt fint selv om han er borte en stund. Og spør hun om du bruker prevensjon (!) så svarer du bare at akkurat det har ikke hun noe som helst med og snakker om noe annet.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
Lillemus skrev (Akkurat nå):

Hun har jo ikke krav på å få vite alt om deg og ditt liv så fortell bare det du ønsker hun skal få vite. :) Om hun fortsetter å spørre om når mannen din kommer hjem så kan du bare le litt og si at du klarer deg da helt fint selv om han er borte en stund. Og spør hun om du bruker prevensjon (!) så svarer du bare at akkurat det har ikke hun noe som helst med og snakker om noe annet.

Hun har alltid hatt en tendens til å ville ha en kontroll. Spesielt over meg. Har ikke merket til at hun er slik over mine to andre  søsken. Hun har alltid pratet til meg som om jeg er liten. Klarer du virkelig å skjære opp en pizza? Nei du klarer ikke slikt. Jeg må gjøre det osv.  Slik prater hun.  

Jeg må nok bli flinkere å verne om mitt liv. Hun spør og spør. Men jeg må verne om. Hun er blitt veldig påtrengende på den måten med alderen. 

Ja, jeg svarte som du sier. Sa at jeg klarer meg helt fint. Hun begynner å katastrofegjøre at mannen er borte. Hva med deg nå ? Hvor lenge er han borte? Og går det bra å være alene? Du har jo ingen som kan passe på deg osv. Haha.  Er jo morsomt og. Men blir så stresset av henne iblant at jeg unngår henne litt. Er glad i henne. Men jeg kjenner at jeg må passe på og verne om mitt privatliv.

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun har alltid hatt en tendens til å ville ha en kontroll. Spesielt over meg. Har ikke merket til at hun er slik over mine to andre  søsken. Hun har alltid pratet til meg som om jeg er liten.

Du er kanskje yngst? 😉 Eller hadde du en litt vanskeligere start på et vis (prematur, mye syk som barn...)?

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun er blitt veldig påtrengende på den måten med alderen. 

Mange ganger blir personlighetstrekkene litt forsterket med alderen, hvis du skjønner hva jeg mener. De stille typene kan bli påfallende tause, mens de utadvendte og pratsomme kan bli enda mer skravlete. Dette tror jeg er nokså normalt.

Er det snakk om sykdom eller demens, kan det handle om langt større forandringer, altså på den måten at man ikke kjenner igjen personlighetstrekkene i det hele tatt. 

Med forbehold om at det selvsagt finnes en rekke unntak og at jeg ikke har noe faglig grunnlag for disse påstandene. 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Er gjerne lurt å forholde seg litt forsiktig med hva jeg sier til henne ? 

Du må jo sette disse grensene selv, men på en såpass hyggelig måte at det ikke blir en stor sak. Foreldre har ingen rett til å vite alle detaljer om voksne barns liv. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vhanja

Jeg er yngst i søskenflokken og jeg merker at min mor har blitt eldre, på mange måter. Som @laban nevner over her så merker jeg godt at personlighetstrekkene blir forsterket. 

Godt over en måned før jeg skulle reise til Rikshospitalet for operasjonen så ringte hun meg for å høre om jeg hadde bestilt billett, om jeg visste hvordan jeg kom meg fra flyplassen til Oslo S, om jeg skulle ta trikk eller buss til sykehuset, når disse kollektivtransportene gikk osv. 

Jeg er 40+ og klarer helt fint å finne ut av slikt, jeg planlegger ikke slikt seks-syv uker før jeg skal reise. Jeg forstår hun gjør det fordi hun bryr seg, men også fordi hun vil ha kontroll. 

Samme nå etter operasjonen - hun ringer meg daglig, noen ganger to dager daglig. Jeg setter pris på at hun følger opp og tenker på meg, men det er slitsomt når samtalene bare blir repetisjon av den forrige fordi hun hele tiden gjentar seg selv og glemmer at det hun forteller i dag fortalte hun også i går, forigår, forrige måned, forrige år osv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hun har alltid hatt en tendens til å ville ha en kontroll. Spesielt over meg. Har ikke merket til at hun er slik over mine to andre  søsken. Hun har alltid pratet til meg som om jeg er liten. Klarer du virkelig å skjære opp en pizza? Nei du klarer ikke slikt. Jeg må gjøre det osv.  Slik prater hun.  

Jeg må nok bli flinkere å verne om mitt liv. Hun spør og spør. Men jeg må verne om. Hun er blitt veldig påtrengende på den måten med alderen. 

Ja, jeg svarte som du sier. Sa at jeg klarer meg helt fint. Hun begynner å katastrofegjøre at mannen er borte. Hva med deg nå ? Hvor lenge er han borte? Og går det bra å være alene? Du har jo ingen som kan passe på deg osv. Haha.  Er jo morsomt og. Men blir så stresset av henne iblant at jeg unngår henne litt. Er glad i henne. Men jeg kjenner at jeg må passe på og verne om mitt privatliv.

Anonymkode: b130a...c0b

Kjenner meg igjen i dette. Man blir aldri voksen … i foreldrenes øyne.. sikkert det samme når vi blir 70 selv🤓

Anonymkode: 6679a...615

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
laban skrev (2 timer siden):

Du er kanskje yngst? 😉 Eller hadde du en litt vanskeligere start på et vis (prematur, mye syk som barn...)?

Mange ganger blir personlighetstrekkene litt forsterket med alderen, hvis du skjønner hva jeg mener. De stille typene kan bli påfallende tause, mens de utadvendte og pratsomme kan bli enda mer skravlete. Dette tror jeg er nokså normalt.

Er det snakk om sykdom eller demens, kan det handle om langt større forandringer, altså på den måten at man ikke kjenner igjen personlighetstrekkene i det hele tatt. 

Med forbehold om at det selvsagt finnes en rekke unntak og at jeg ikke har noe faglig grunnlag for disse påstandene. 

Du må jo sette disse grensene selv, men på en såpass hyggelig måte at det ikke blir en stor sak. Foreldre har ingen rett til å vite alle detaljer om voksne barns liv. 

Jeg er ikke yngst. Er mellomste i flokken på 3. Jeg ser ikke helt hvorfor hun hele tiden skal passe på meg, men jeg må nødt å lære meg å sette grenser med god samvittighet.  

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner meg igjen i dette. Man blir aldri voksen … i foreldrenes øyne.. sikkert det samme når vi blir 70 selv🤓

Anonymkode: 6679a...615

Haha ja du har det sånn du og. Tror de glemmer hvor gamle vi er. Jeg blir snakket til som et lite barn og er i midten av 40 årene . Godt at jeg ikke er alene om å føle det slik 😅

Min mor har gode dager og. Men jeg merker at jeg blir snakket til som om jeg er 4 til 6 år 😅

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Vhanja skrev (2 timer siden):

Jeg er yngst i søskenflokken og jeg merker at min mor har blitt eldre, på mange måter. Som @laban nevner over her så merker jeg godt at personlighetstrekkene blir forsterket. 

Godt over en måned før jeg skulle reise til Rikshospitalet for operasjonen så ringte hun meg for å høre om jeg hadde bestilt billett, om jeg visste hvordan jeg kom meg fra flyplassen til Oslo S, om jeg skulle ta trikk eller buss til sykehuset, når disse kollektivtransportene gikk osv. 

Jeg er 40+ og klarer helt fint å finne ut av slikt, jeg planlegger ikke slikt seks-syv uker før jeg skal reise. Jeg forstår hun gjør det fordi hun bryr seg, men også fordi hun vil ha kontroll. 

Samme nå etter operasjonen - hun ringer meg daglig, noen ganger to dager daglig. Jeg setter pris på at hun følger opp og tenker på meg, men det er slitsomt når samtalene bare blir repetisjon av den forrige fordi hun hele tiden gjentar seg selv og glemmer at det hun forteller i dag fortalte hun også i går, forigår, forrige måned, forrige år osv.

Kan jeg spørre om hvilke operasjon du tok? Var det hjerteklaffoperasjonen? 

Enig med deg at det er slitsomt når de maser om kommer du deg dit osv osv. Man ønsker fred og ro, og ikke bli stresset opp.  :)

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vhanja
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan jeg spørre om hvilke operasjon du tok? Var det hjerteklaffoperasjonen? 

Enig med deg at det er slitsomt når de maser om kommer du deg dit osv osv. Man ønsker fred og ro, og ikke bli stresset opp.  :)

Anonymkode: b130a...c0b

Ja, var hjerteklaffoperasjonen. :)

Ja, hun stresser meg opp og sliter meg ut når samtalene bare blir gjentagelsen av de 20 forrige samtalene.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Lillemus
Vhanja skrev (1 minutt siden):

Ja, var hjerteklaffoperasjonen. :)

Ja, hun stresser meg opp og sliter meg ut når samtalene bare blir gjentagelsen av de 20 forrige samtalene.

Minner meg om den gangen jeg hadde en underlivsoperasjon og ikke sa noe til foreldrene mine før etterpå... Min mor kom styrtende inn på rommet på sykehuset og nærmest hylte halvt hysterisk:"Hvorfor har du ikke sagt noe?!" Nei, hvorfor det tro... 🙄 Det var ikke noe alvorlig for min del altså.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er ikke yngst. Er mellomste i flokken på 3. Jeg ser ikke helt hvorfor hun hele tiden skal passe på meg, men jeg må nødt å lære meg å sette grenser med god samvittighet.  

 

Haha ja du har det sånn du og. Tror de glemmer hvor gamle vi er. Jeg blir snakket til som et lite barn og er i midten av 40 årene . Godt at jeg ikke er alene om å føle det slik 😅

Min mor har gode dager og. Men jeg merker at jeg blir snakket til som om jeg er 4 til 6 år 😅

Anonymkode: b130a...c0b

Hehe ja.. men blir heller snakket til som om jeg ikke har utviklet meg siden ungdomstiden.. er selv mellomst. Så du er dritten i midten..? Har hørt det er verst i en søskenflokk på 3. den som må kjempe for og bli hørt. Det sies at den som er i midten klarer seg best i livet. Sikkert fordi den har måtte kjempe fra den var liten. Min mor kan fint ringe meg ned x antall ganger for dagen og hvis jeg sier jeg må ha en pause? Da blir jeg i allefall ringt ned. For et mas 🙈

Anonymkode: 6679a...615

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Vhanja skrev (7 minutter siden):

Ja, var hjerteklaffoperasjonen. :)

Ja, hun stresser meg opp og sliter meg ut når samtalene bare blir gjentagelsen av de 20 forrige samtalene.

Jeg har et familiemedlem som kanskje må opereres på hjerteklaff. Men godt å høre at operasjonen din ser ut til å ha vært vellykket og at du er ferdig med den  :)

Enig med deg at man blir sliten når man får mange gjentagende samtaler osv.  Har det slik. 

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Lillemus skrev (7 minutter siden):

Minner meg om den gangen jeg hadde en underlivsoperasjon og ikke sa noe til foreldrene mine før etterpå... Min mor kom styrtende inn på rommet på sykehuset og nærmest hylte halvt hysterisk:"Hvorfor har du ikke sagt noe?!" Nei, hvorfor det tro... 🙄 Det var ikke noe alvorlig for min del altså.

Haha. Jeg måtte ta noen celleforandringer og min mor informerte nesten hele nabolaget , familie osv om operasjonen. 😅

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Haha. Jeg måtte ta noen celleforandringer og min mor informerte nesten hele nabolaget , familie osv om operasjonen. 😅

Anonymkode: b130a...c0b

Ble du flau da? 

Anonymkode: 6679a...615

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ble du flau da? 

Anonymkode: 6679a...615

Ja litt når min mor fortalte alle hun skulle hilse ifra, og god bedring liksom hehe. Men tok det med godt humør.  😆

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Sto opp klokken 5 i morges pga noe jeg måtte fikse. Har senvakt og er ikke hjemme før klokken 20.30. Jeg skrev at jeg ønsket min mor en fin dag, og skrev at jeg hadde stått opp så tidlig og er sent hjemme. Så da er det bare å gå rett å sove skrev jeg. Hun svarte da selvfølgelig med at hun ringer meg i kveld. Hun forsto tydeligvis ikke at jeg ikke orker å prate samtaler på telefonen på kvelden når jeg har hatt en slik dag 😅. Jeg er glad i henne men noenganger så vil hun alltid ringe meg å snakke unødvendige bekymringer og alt mulig med meg når jeg er trøtt. 

Anonymkode: b130a...c0b

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...