Min mor har forandret seg

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sto opp klokken 5 i morges pga noe jeg måtte fikse. Har senvakt og er ikke hjemme før klokken 20.30. Jeg skrev at jeg ønsket min mor en fin dag, og skrev at jeg hadde stått opp så tidlig og er sent hjemme. Så da er det bare å gå rett å sove skrev jeg. Hun svarte da selvfølgelig med at hun ringer meg i kveld. Hun forsto tydeligvis ikke at jeg ikke orker å prate samtaler på telefonen på kvelden når jeg har hatt en slik dag 😅. Jeg er glad i henne men noenganger så vil hun alltid ringe meg å snakke unødvendige bekymringer og alt mulig med meg når jeg er trøtt. 

Anonymkode: b130a...c0b

Send henne en melding i det du drar hjem og si at du er sliten og ikke orker å snakke i dag, men at dere kan snakkes en annen dag? Og så slå av mobilen når du kommer hjem, eller sette den på lydløs. Det kalles å sette grenser for seg selv.  

[Lissiiiiiii]

Vær overbærende med moren din og vis at du setter pris på hennes omsorg. Ikke alle har noen, som ringer og hører hvordan det står til. En dag er moren din borte og da er det for sent å vise at du er glad i henne. Hilsen en, som ble foreldreløs.

[AnonymBruker]

Lissiiiiiii skrev (På 2.5.2022 den 20.24):

Vær overbærende med moren din og vis at du setter pris på hennes omsorg. Ikke alle har noen, som ringer og hører hvordan det står til. En dag er moren din borte og da er det for sent å vise at du er glad i henne. Hilsen en, som ble foreldreløs.

Helt enig. Jeg har fremdeles moren min  og prater med henne på telefon nesten hver dag, og møter henne ofte også. Jeg vil prate med henne så mye som mulig,  og ha henne her så lenge som mulig. Hun har en veldig alvorlig sykdom, så jeg vet ikke hvor lenge jeg har henne. Håper det blir lenge. Så jeg er glad for hver dag hun føler seg sprek og frisk. 

Anonymkode: a01e4...95f

[Kayia]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2022 den 12.47):

Sto opp klokken 5 i morges pga noe jeg måtte fikse. Har senvakt og er ikke hjemme før klokken 20.30. Jeg skrev at jeg ønsket min mor en fin dag, og skrev at jeg hadde stått opp så tidlig og er sent hjemme. Så da er det bare å gå rett å sove skrev jeg. Hun svarte da selvfølgelig med at hun ringer meg i kveld. Hun forsto tydeligvis ikke at jeg ikke orker å prate samtaler på telefonen på kvelden når jeg har hatt en slik dag 😅. Jeg er glad i henne men noenganger så vil hun alltid ringe meg å snakke unødvendige bekymringer og alt mulig med meg når jeg er trøtt. 

Anonymkode: b130a...c0b

Hva med å heller være tydelig? Det å hinte er sjelden en god ide, mye bedre for dere begge om du heller sier «I dag har jeg senvakt og kommer hjem sent, så vi snakkes heller i morgen. Ha en fin dag da du😊»

Ellers: Om du ønsker at hun skal tenke på deg som sterk og selvstendig må du være sterk og selvstendig 😉Øv deg derfor på å sette tydelige grenser der du kjenner at du ønsker å sette dem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2022 den 8.16):

Min mor var en veldig rolig person med godt humør. Men i de siste årene har hun blitt vanskeligere å prate og ha kontakt med. Hun er 74 år. 

Jeg har kontakt med henne selvfølgelig.  Men jeg merker selv at jeg må være kort i det jeg sier. Jeg er hyggelig med henne. Men årsaken til at jeg er kort er at hun blander seg inn i livet mitt litt for mye av og til. Hun kan plutselig kjefte på meg. Foreks hvis jeg snakker om noe hyggelig på telefonen så avbryter hun plutselig og sier at dette har hun ille tid til så nå må du slutte å snakke. Hun snakker til meg som et barn. Klarer du deg hjemme når mannen er borte sier hun... osv. Hun tror jeg er avhengig av min mann for å i det hele tatt klare meg. Hvor lenge er han borte? Han kommer vel hjem snart til deg osv. En tid ringte hun for å høre om jeg brukte prevensjon osv.  Hun mener det sikkert godt , men noen ganger blir det litt for mye. Så jeg er blitt litt hemmelighetsfull og kort om livet mitt slik at hun ikke stresser meg. 

Jeg får nesten dårlig samvittighet fordi jeg er kort med henne i det jeg sier. Men er dette noe hun ikke klarer å styre? Blir man sånn med alderen? 

Noen som har erfaring med noe lignende? Eller vet hvordan man skal håndtere det?  Jeg blir ofte litt småfornærmet, men jeg er hyggelig og sier ikke det til henne. Jeg er glad i henne så jeg velger å bare trå varsomt med hva jeg sier osv. 

Anonymkode: b130a...c0b

Kanskje hun har frontallapp demens. Men kanskje hun skulle blitt utredet.  Det er jo noe med virkelighetsoppfatning som ikke stemmer

Anonymkode: 75092...e98