Hvorfor får ikke unge mennesker hjelp? Hvorfor får noen mye mens andre får smuler?

[AnonymBruker]

Jeg satt med tårer i øynene etter å ha lest artikkelen i Drammens Tidende om en 13 år gammel jente under barnevernet, som gang på gang ble avvist av psykiatrien eller avspist med korte samtaler og en innleggelse på et par dager. Det hele endte med at hun i desperasjon helte brennbar væske over seg selv og tente på. Hun døde av skadene.

Før dette hadde hun selvmordsforsøk, satt fyr på institusjonen, selvskadet og utagert. Allikevel ble hun avvist og ikke tatt på alvor. Jeg ar fulgt tiktoken hennes i perioder før dette skjedde, og jenta ropte om hjelp så utrolig mange ganger uten å bli hørt eller forstått. Det var en og annen samtale før hun ble sendt tilbake på barnevernsinstitusjonen, enda hun så tydelig hadde trengt langvarige innleggelser i BUP.

Hvordan i all verden skal man få snudd på dette? Hvor langt må man gå for å få foll til å forstå og ta unge mennesker på alvor?

Nå er det jo for sent for denne jenta å få hjelp. Hun klarte det. Hun er død..

Anonymkode: 4f586...6d3

[AnonymBruker]

Tilføyelse: Jeg ser at jeg klarte å nevne feil avis. Link til saken ligger her bak betalingsmur:

https://www.op.no/varslet-barnevernsinstitusjon-for-dodsfallet-alex-kommer-til-a-ta-livet-sitt-i-natt/f/5-36-1246485

Anonymkode: 4f586...6d3

[Glitter]

Jeg har ikke tilgang til artikkelen, men det høres jo helt forferdelig. Jeg har en sønn som blir 11 i år og gremmes av tanken på om han skulle blitt møtt på samme måte. 

Er det veldig avhengig av hvem man møter i psykiatrien? For jeg (som ikke er direkte ung lenger) har blitt møtt med hjelp og trenger bare å si at nå trenger jeg hjelp også får jeg det. For å forebygge at jeg blir alvorlig dårlig. Akkurat nå er jeg i en spesialisert behandling også. Så jeg får jo hjelp. Og de jeg har møtt i helsevesenet har stort sett vært med på å se etter muligheter for hjelp. Jeg har vært heldig med de jeg har møtt. 

Denne jenta var tydeligvis ikke det. 😕

[Gjest Inga-Astri]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Jeg har ikke tilgang til artikkelen, men det høres jo helt forferdelig. Jeg har en sønn som blir 11 i år og gremmes av tanken på om han skulle blitt møtt på samme måte. 

Er det veldig avhengig av hvem man møter i psykiatrien? For jeg (som ikke er direkte ung lenger) har blitt møtt med hjelp og trenger bare å si at nå trenger jeg hjelp også får jeg det. For å forebygge at jeg blir alvorlig dårlig. Akkurat nå er jeg i en spesialisert behandling også. Så jeg får jo hjelp. Og de jeg har møtt i helsevesenet har stort sett vært med på å se etter muligheter for hjelp. Jeg har vært heldig med de jeg har møtt. 

Denne jenta var tydeligvis ikke det. 😕

Det gjelder mange, som ikke får den hjelpen de trenger. De fleste kan ikke bare si at de trenger hjelp så får de det så ditt tilfelle er nok et unntak.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke tilgang til artikkelen, men det høres jo helt forferdelig. Jeg har en sønn som blir 11 i år og gremmes av tanken på om han skulle blitt møtt på samme måte. 

Er det veldig avhengig av hvem man møter i psykiatrien? For jeg (som ikke er direkte ung lenger) har blitt møtt med hjelp og trenger bare å si at nå trenger jeg hjelp også får jeg det. For å forebygge at jeg blir alvorlig dårlig. Akkurat nå er jeg i en spesialisert behandling også. Så jeg får jo hjelp. Og de jeg har møtt i helsevesenet har stort sett vært med på å se etter muligheter for hjelp. Jeg har vært heldig med de jeg har møtt. 

Denne jenta var tydeligvis ikke det. 😕

Jeg har besøk av en 11 (snart 12) år gammel jente som er datteren til en venninne av mannen min. Denne saken har holdt meg våken de siste par dagene når jeg ser på denne jenta. Jeg prøver å forestille meg hvordan det er å være så ung, og føle alt er så vondt at det ender opp med å sette fyr på seg selv. Hvordan det er å ikke bli hørt eller tatt på alvor av et system folk ber deg bruke for det " er jo alltids hjelp å få! " . Hvor vondt er det ikke å være 12-13 år, og oppleve at dine egne foreldre og andre voksne ikke kan hjelpe deg eller tar deg på alvor?

Det er ikke hjelp å få for alle. Det har vi sett i lang tid.

Det kommer sikkert an på hvem man møter, men jeg synes nå over flere år at barne- og ungdomspsykiatrien har vært mangelfull. For et par år siden ar det en annen 13 år gammel jente som het Jenny  (artikkelen ligger ute på nett gratis: https://www.tv2.no/spesialer/longread/jennie-13-dode-samme-dag-som-hun-skulle-fatt-hjelp ) som tok livet sitt mens hun stod i kø for å få komme inn på BUP.

Jeg var under BUP for rundt 15 år siden, og min opplevelse av systemet var at man ble ikke tatt på alvor selv om man selvskader, fortalte at man ønsket å dø, man ikke orket å dusje eller stelle seg selv, man gjorde ikke lekser og skulket skolen. Det jeg opplevde stort sett hver eneste time var å få beskjed om at " ja, jeg skjønner at du synes det er vondt men alle MÅ gå på skole, alle MÅ gjøre X og Y ". Hjelpen var også å få 3 kvarter samtale hver 6 uke ca, så det var ikke mye hjelp å få.

Voksenpsykatrien er jo også så som så, men særlig BUP burde vært bedre da det kanskje kunne ført til at mange ikke hadde trengt å gå videre til DPS o.l steder om de fikk riktig hjelp og assistanse tidligere. 

Jeg bare blir så frustrert når jeg hører om unge mennesker so har det så vondt, også blir de ikke tatt på alvor fordi de er unge. 

Anonymkode: 4f586...6d3

[Glitter]

Inga-Astri skrev (16 minutter siden):

Det gjelder mange, som ikke får den hjelpen de trenger. De fleste kan ikke bare si at de trenger hjelp så får de det så ditt tilfelle er nok et unntak.

Ja, det kan kanskje hende. Dvs jeg vet om mange som får godt med hjelp, men er nok alt for mange som ikke får det også. 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har besøk av en 11 (snart 12) år gammel jente som er datteren til en venninne av mannen min. Denne saken har holdt meg våken de siste par dagene når jeg ser på denne jenta. Jeg prøver å forestille meg hvordan det er å være så ung, og føle alt er så vondt at det ender opp med å sette fyr på seg selv. Hvordan det er å ikke bli hørt eller tatt på alvor av et system folk ber deg bruke for det " er jo alltids hjelp å få! " . Hvor vondt er det ikke å være 12-13 år, og oppleve at dine egne foreldre og andre voksne ikke kan hjelpe deg eller tar deg på alvor?

Det er ikke hjelp å få for alle. Det har vi sett i lang tid.

Det kommer sikkert an på hvem man møter, men jeg synes nå over flere år at barne- og ungdomspsykiatrien har vært mangelfull. For et par år siden ar det en annen 13 år gammel jente som het Jenny  (artikkelen ligger ute på nett gratis: https://www.tv2.no/spesialer/longread/jennie-13-dode-samme-dag-som-hun-skulle-fatt-hjelp ) som tok livet sitt mens hun stod i kø for å få komme inn på BUP.

Jeg var under BUP for rundt 15 år siden, og min opplevelse av systemet var at man ble ikke tatt på alvor selv om man selvskader, fortalte at man ønsket å dø, man ikke orket å dusje eller stelle seg selv, man gjorde ikke lekser og skulket skolen. Det jeg opplevde stort sett hver eneste time var å få beskjed om at " ja, jeg skjønner at du synes det er vondt men alle MÅ gå på skole, alle MÅ gjøre X og Y ". Hjelpen var også å få 3 kvarter samtale hver 6 uke ca, så det var ikke mye hjelp å få.

Voksenpsykatrien er jo også så som så, men særlig BUP burde vært bedre da det kanskje kunne ført til at mange ikke hadde trengt å gå videre til DPS o.l steder om de fikk riktig hjelp og assistanse tidligere. 

Jeg bare blir så frustrert når jeg hører om unge mennesker so har det så vondt, også blir de ikke tatt på alvor fordi de er unge. 

Anonymkode: 4f586...6d3

Huff. Det er vondt å lese. Slik skal det ikke være. Min sønn ble skrevet ut av BUP med en gang han ble satt på medisiner. Det overrasket meg, da jeg tenkte de ville følge han litt opp mtp at han har en psykisk syk mor og alt det fører med seg. I alle fall tenker jeg de burde fulgt han opp litt lenger med hvordan lære seg å håndtere det å ha ADHD.  

I slike tilfeller med de jentene hvor et barn åpenbart har det helt grusomt så er det jo forferdelig at det ikke tas mer på alvor. 

Jeg hørte på podcast i dag, Pia og psyken. Bent høye var der, og han poengterte nettopp hvor viktig det er å fange det opp i tidligst mulig alder for å forebygge at en blir en som sliter masse resten av livet. 

Jeg bar alt inni meg til jeg ble 25, men det var møter på skolen og slikt pga mye fravær osv. Jeg ble aldri henvist til verken BUP eller PPT. Selv om jeg fikk min første depresjon 9 år gammel og hadde noe avvikende adferd. 

Håper virkelig de klarer å gjøre ting bedre snart.

Endret 24. mai 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Ja, det kan kanskje hende. Dvs jeg vet om mange som får godt med hjelp, men er nok alt for mange som ikke får det også. 

Huff. Det er vondt å lese. Slik skal det ikke være. Min sønn ble skrevet ut av BUP med en gang han ble satt på medisiner. Det overrasket meg, da jeg tenkte de ville følge han litt opp mtp at han har en psykisk syk mor og alt det fører med seg. I alle fall tenker jeg de burde fulgt han opp litt lenger med hvordan lære seg å håndtere det å ha ADHD.  

I slike tilfeller med de jentene hvor et barn åpenbart har det helt grusomt så er det jo forferdelig at det ikke tas mer på alvor. 

Jeg hørte på podcast i dag, Pia og psyken. Bent høye var der, og han poengterte nettopp hvor viktig det er å fange det opp i tidligst mulig alder for å forebygge at en blir en som sliter masse resten av livet. 

Jeg bar alt inni meg til jeg ble 25, men det var møter på skolen og slikt pga mye fravær osv. Jeg ble aldri henvist til verken BUP eller PPT. Selv om jeg fikk min første depresjon 9 år gammel og hadde noe avvikende adferd. 

Håper virkelig de klarer å gjøre ting bedre snart.

Jeg vet også om de som får god hjelp i voksenpsykiatrien, bl.a en kvinne som for over 10 år siden fikk sin første psykose og siden da alltid har fått hjelp form av diverse institusjoner, DPS, langtidsinnleggelser som varer over år osv. Men de er nok i mindretall.

Jeg ble skrevet ut av BUP da jeg var 17. Da hadde jeg droppet ut av tiendeklasse, ikke søkt meg inn på videregående, jobbet ikke  og satt bare hjemme og ble mer og mer deprimert. Jeg fikk heller ingen medisiner eller videre tilbud, så jeg gikk rundt hjemme i noen år før jeg oppsøkte voksenpsykiatrien på egen hånd. Det jeg ikke forstår er at BUP ikke tok dette mer seriøst. Hvorfor godta at et så ungt menneske bare sitter hjemme? Hadde jeg fått skikkelig hjelp så hadde jeg kanskje ikke vært uføretrygdet idag. 

Dessverre så ser det ikke ut til at det har blitt noe bedre. Man overlater dem stort sett til å klare seg selv, eller lar barnevern og foreldre overta en omsorgs -og behandlerrolle som de overhodet ikke er utdannet eller skikket til. Selvfølgelig går det galt da..

 

Anonymkode: 4f586...6d3

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet også om de som får god hjelp i voksenpsykiatrien, bl.a en kvinne som for over 10 år siden fikk sin første psykose og siden da alltid har fått hjelp form av diverse institusjoner, DPS, langtidsinnleggelser som varer over år osv. Men de er nok i mindretall.

Jeg ble skrevet ut av BUP da jeg var 17. Da hadde jeg droppet ut av tiendeklasse, ikke søkt meg inn på videregående, jobbet ikke  og satt bare hjemme og ble mer og mer deprimert. Jeg fikk heller ingen medisiner eller videre tilbud, så jeg gikk rundt hjemme i noen år før jeg oppsøkte voksenpsykiatrien på egen hånd. Det jeg ikke forstår er at BUP ikke tok dette mer seriøst. Hvorfor godta at et så ungt menneske bare sitter hjemme? Hadde jeg fått skikkelig hjelp så hadde jeg kanskje ikke vært uføretrygdet idag. 

Dessverre så ser det ikke ut til at det har blitt noe bedre. Man overlater dem stort sett til å klare seg selv, eller lar barnevern og foreldre overta en omsorgs -og behandlerrolle som de overhodet ikke er utdannet eller skikket til. Selvfølgelig går det galt da..

 

Anonymkode: 4f586...6d3

Så utrolig leit å høre om hvordan du har hatt det. Det er en skam at du ikke fikk ordentlig hjelp. Ja tenk, situasjonen kunne vært en annen hadde du blitt tatt skikkelig på alvor. 

Også snakker de sånn om at det er så mange unge som faller utenfor? Da må de jo sørge for adekvat hjelp da. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Så utrolig leit å høre om hvordan du har hatt det. Det er en skam at du ikke fikk ordentlig hjelp. Ja tenk, situasjonen kunne vært en annen hadde du blitt tatt skikkelig på alvor. 

Også snakker de sånn om at det er så mange unge som faller utenfor? Da må de jo sørge for adekvat hjelp da. 

Ikke sant? Man leser stadig artikler om unge mennesker som faller ut av videregående og arbeidslivet, og de fremstiller det som at det er fordi de er kravstore og late. Sannheten er ofte at de har ubehandlet sykdom og store huller i skolegang og pensum som gjør at det blir vanskelig fordi de aldri fikk hjelp. 

Jeg er heldigvis i live, for jeg hadde  familie som jeg fant styrke i selv om jeg var syk. Men dette er ikke nok for alle, eller tilgjengelig for alle, og da er veien til å kunne ta selvmord kanskje enda kortere. Som tenåring har man jo også dårligere impulskontroll, så det kan føre til at de agerer på impuls og tar sitt eget liv.

Det er for lett å stemple ungdommer som sier de sliter som late og dramatiske.  

Anonymkode: 4f586...6d3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at også i dette tilfellet kan man sammenligne med somatikken. Akkurat som barn dessverre kan dø som følge av kreft, så kan barn dø som følge av psykisk sykdom. 

Dette barnet fikk da vel hjelp, men man må huske på at ikke all hjelp gjør en frisk eller redder liv. 

Det er tragisk når et barn dør av sykdom, enten det er fysisk eller psykisk.  

 

Anonymkode: 80c22...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at også i dette tilfellet kan man sammenligne med somatikken. Akkurat som barn dessverre kan dø som følge av kreft, så kan barn dø som følge av psykisk sykdom. 

Dette barnet fikk da vel hjelp, men man må huske på at ikke all hjelp gjør en frisk eller redder liv. 

Det er tragisk når et barn dør av sykdom, enten det er fysisk eller psykisk.  

 

Anonymkode: 80c22...0b5

Men hvorfor kan man ikke tilby mer langvarig og tettere hjelp når det etterlyses? Å legges inn i 2 dager eller få 45 minutter med samtaleterapi annenhver uke er ikke nødvendigvis nok. Noen trenger kanskje  innleggelser over flere måneder, eller dagbehandling over en periode. 

Samme kan man jo si om somatikken også. Noen hadde kanskje overlevd om de hadde fått nok doser med cellegift, isteden for å få en dose her og der også bl bedt om å gå hjem og klare seg selv. Eller om man har hatt en benbrudd. Ja benet leges riktig om man har gipsen på lenge nok, da hjelper det ikke at legen sier at " ja vi kan ha gipsen på i 3 dager, også går du ut herfra og prøver å lege det på egen hånd hjemme." 

Anonymkode: 4f586...6d3

[AnonymBruker]

Jada, selvsagt er det de som dør i psykiatrien og somatikken fordi de ikke kan helbredes, men disse ungdommene får jo ikke en sjanse en gang. Ingen kan komme og fortelle meg at man ikke kunne gjort noe bedre eller prøvd andre tiltak for en jente som kun fikk oppleve å være 13 år under en måned.

Anonymkode: 4f586...6d3

[Glitter]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ikke sant? Man leser stadig artikler om unge mennesker som faller ut av videregående og arbeidslivet, og de fremstiller det som at det er fordi de er kravstore og late. Sannheten er ofte at de har ubehandlet sykdom og store huller i skolegang og pensum som gjør at det blir vanskelig fordi de aldri fikk hjelp. 

Jeg er heldigvis i live, for jeg hadde  familie som jeg fant styrke i selv om jeg var syk. Men dette er ikke nok for alle, eller tilgjengelig for alle, og da er veien til å kunne ta selvmord kanskje enda kortere. Som tenåring har man jo også dårligere impulskontroll, så det kan føre til at de agerer på impuls og tar sitt eget liv.

Det er for lett å stemple ungdommer som sier de sliter som late og dramatiske.  

Anonymkode: 4f586...6d3

Ja, det blir for lett å stemple de som det. Jeg tenker at de færreste ungdommer ønsker å falle utenfor. Ett eller annet ligger bak, og da hjelper det ikke nødvendigvis å komme med "pisken". 

[AnonymBruker]

Snakker ikke om jenta i artikkelen nå, men noen bare krever og krever og blir aldri fornøyde. Er så mange som ser på innleggelser som det eneste som liksom er behandling og selvom man får ukentlig samtaler hos psykolog så mener de at de ikke får hjelp. 

Å være innestengt på et sykehuset er ikke behandling. Greit i akuttsituasjoner ja, men det er i poliklinikken eller kommunen behandling skjer. 

Anonymkode: 81919...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg satt med tårer i øynene etter å ha lest artikkelen i Drammens Tidende om en 13 år gammel jente under barnevernet, som gang på gang ble avvist av psykiatrien eller avspist med korte samtaler og en innleggelse på et par dager. Det hele endte med at hun i desperasjon helte brennbar væske over seg selv og tente på. Hun døde av skadene.

Før dette hadde hun selvmordsforsøk, satt fyr på institusjonen, selvskadet og utagert. Allikevel ble hun avvist og ikke tatt på alvor. Jeg ar fulgt tiktoken hennes i perioder før dette skjedde, og jenta ropte om hjelp så utrolig mange ganger uten å bli hørt eller forstått. Det var en og annen samtale før hun ble sendt tilbake på barnevernsinstitusjonen, enda hun så tydelig hadde trengt langvarige innleggelser i BUP.

Hvordan i all verden skal man få snudd på dette? Hvor langt må man gå for å få foll til å forstå og ta unge mennesker på alvor?

Nå er det jo for sent for denne jenta å få hjelp. Hun klarte det. Hun er død..

Anonymkode: 4f586...6d3

Jeg har ikke lest om denne saken da jeg tror det er bare pluss sak. Men hva regner du som å bli avvist av psykiatrien? Gikk hun i poliklinisk behandling på bup? Hvor ofte? 

Dersom hun gikk på bup ukentlig, men ble avvist på innleggelse så vil jeg si at hun fikk hjelp. 

Anonymkode: 81919...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ikke lest om denne saken da jeg tror det er bare pluss sak. Men hva regner du som å bli avvist av psykiatrien? Gikk hun i poliklinisk behandling på bup? Hvor ofte? 

Dersom hun gikk på bup ukentlig, men ble avvist på innleggelse så vil jeg si at hun fikk hjelp. 

Anonymkode: 81919...caa

Ja, og så ble hun også hjulpet av barnevernet. Ikke alle unger som er så heldige at de blir tatt ut av skadelige hjem og får hjelp av barnevernet. Så ja, jeg vil si som deg at det virket som om denne jenta fikk hjelp. Men har heller ikke lest saken. 

Anonymkode: 80c22...0b5

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, og så ble hun også hjulpet av barnevernet. Ikke alle unger som er så heldige at de blir tatt ut av skadelige hjem og får hjelp av barnevernet. Så ja, jeg vil si som deg at det virket som om denne jenta fikk hjelp. Men har heller ikke lest saken. 

Anonymkode: 80c22...0b5

Det betyr ikke at hun fikk riktig hjelp. 

[Gjest Inga-Astri]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Det betyr ikke at hun fikk riktig hjelp. 

Selvfølgelig fikk hun ikke den hjelpen hun skulle når hun tar livet sitt som 13 åring.... hallo???

[Glitter]

Inga-Astri skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig fikk hun ikke den hjelpen hun skulle når hun tar livet sitt som 13 åring.... hallo???

Hvorfor roper du hallo til meg? Det er jo det jeg sier. At hun ikke fikk riktig hjelp. Jeg sa imot de som argumenterer med at hun fikk jo hjelp. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Det betyr ikke at hun fikk riktig hjelp. 

Nei, det er nok så. Men hva er riktig hjelp? Kanskje hun var altfor syk til å kunne hjelpes? 

Anonymkode: 80c22...0b5