Gå til innhold

Hvordan oppleves dine depresjoner?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei,

Jeg ønsker å vite hvordan andre har det i sine depresjoner.

Selv blir jeg helt frakoblet følelseslivet mitt og er likegyldig til absolutt alt. Hvis noen hadde sagt at jeg hadde vunnet 10 millioner i Lotto hadde det ikke vekket noe i meg. Jeg reagerer ikke normalt på omgivelsene mine, enten det gjelder det som egentlig er irriterende fluer eller høye smell. Det registreres, men kroppen er i dvalemodus. Jeg prøver å finne utveier for å få i gang systemet igjen, det kan komme noen små drypp innimellom, men som oftest er det bare dødt og tomt. Og det kjennes ut som at det aldri skal gå over, det er altoppslukende og hodet blir helt kjørt av alle tanker som ikke får utløp i kroppen. 

Er det noen som kan kjennes seg igjen i mine beskrivelser eller er det hovedsakelig en bunnløs nedstemthet dere opplever?

Anonymkode: 0fcec...544

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei,

Jeg ønsker å vite hvordan andre har det i sine depresjoner.

Selv blir jeg helt frakoblet følelseslivet mitt og er likegyldig til absolutt alt. Hvis noen hadde sagt at jeg hadde vunnet 10 millioner i Lotto hadde det ikke vekket noe i meg. Jeg reagerer ikke normalt på omgivelsene mine, enten det gjelder det som egentlig er irriterende fluer eller høye smell. Det registreres, men kroppen er i dvalemodus. Jeg prøver å finne utveier for å få i gang systemet igjen, det kan komme noen små drypp innimellom, men som oftest er det bare dødt og tomt. Og det kjennes ut som at det aldri skal gå over, det er altoppslukende og hodet blir helt kjørt av alle tanker som ikke får utløp i kroppen. 

Er det noen som kan kjennes seg igjen i mine beskrivelser eller er det hovedsakelig en bunnløs nedstemthet dere opplever?

Anonymkode: 0fcec...544

Varierer. Noen ganger sånn. Når jeg er lengst nede er det sånn. Den likegyldighetn. Flat. Ikke glad, ikke trist, ikke sint, ingenting. Så kommer en til disse skjemaene, om en føler seg trist eller nedstemt?  Nei.., føler meg ikke trist heller. Hvordan kan det da være depresjon? 

Uro som ikke får utløp er det verste. For min del ikke tanker da, men en følelse  Men når jeg er der, føles det verre, selv om jeg egentlig er lenger nede når jeg er flat. Merkelig sykdom. Og at det kan også påvirke kroppen så mye.

Anonymkode: a1f72...eba

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Varierer. Noen ganger sånn. Når jeg er lengst nede er det sånn. Den likegyldighetn. Flat. Ikke glad, ikke trist, ikke sint, ingenting. Så kommer en til disse skjemaene, om en føler seg trist eller nedstemt?  Nei.., føler meg ikke trist heller. Hvordan kan det da være depresjon? 

Uro som ikke får utløp er det verste. For min del ikke tanker da, men en følelse  Men når jeg er der, føles det verre, selv om jeg egentlig er lenger nede når jeg er flat. Merkelig sykdom. Og at det kan også påvirke kroppen så mye.

Anonymkode: a1f72...eba

Ja, disse skjemaene… Jeg har fått høre at akkurat det du beskriver er symptom på depresjon. Da er det rart at likegyldighet/følelsesløs ikke er en del av spørsmålene i disse skjemaene.

Anonymkode: 0fcec...544

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, disse skjemaene… Jeg har fått høre at akkurat det du beskriver er symptom på depresjon. Da er det rart at likegyldighet/følelsesløs ikke er en del av spørsmålene i disse skjemaene.

Anonymkode: 0fcec...544

Det er jo spørsmål om det også. I alle fall BDI, mulig i MADRS. Flere spørsmål som går på det i BDI tror jeg 

Anonymkode: a1f72...eba

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo spørsmål om det også. I alle fall BDI, mulig i MADRS. Flere spørsmål som går på det i BDI tror jeg 

Anonymkode: a1f72...eba

Aha. Var litt kjapp der kanskje. Jeg har kun fått spørsmål fra MINI-et-eller-annet. Mener å huske at det ikke ble spurt noe om det der. Kanskje noe om manglende interesse og engasjement. Det utelukket ikke diagnosen, så sånn sett hadde det ikke så mye å si for videre behandling.

Anonymkode: 0fcec...544

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ja, kjenner meg igjen. Det som hjalp meg var Wellbutrin etter flere år i samme tilstand.

Anonymkode: c9e02...a82

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Glitter

Mister interessen for ting, er som et tungt teppe legger seg over hjernen, mister følelsene for de rundt meg, føler meg avkoblet fra verden. Går ikke rundt og føler meg trist, men får en sånn helt egen, tung følelse i kroppen. Den skiller jeg lett fra tristhet/en enkelt dårlig dag. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Glitter skrev (1 minutt siden):

Mister interessen for ting, er som et tungt teppe legger seg over hjernen, mister følelsene for de rundt meg, føler meg avkoblet fra verden. Går ikke rundt og føler meg trist, men får en sånn helt egen, tung følelse i kroppen. Den skiller jeg lett fra tristhet/en enkelt dårlig dag. 

Samme her. 

Anonymkode: c9e02...a82

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, kjenner meg igjen. Det som hjalp meg var Wellbutrin etter flere år i samme tilstand.

Anonymkode: c9e02...a82

Kanskje noe jeg burde vurdere. Jeg har hele tiden fått høre at AD legger en demper på følelsene og at man blir mer likegyldig. Og det er jo nettopp dette jeg vil unngå, jeg vil tilbake til det følelsesmennesket jeg i utgangspunktet er.

Anonymkode: 0fcec...544

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Glitter skrev (1 time siden):

Mister interessen for ting, er som et tungt teppe legger seg over hjernen, mister følelsene for de rundt meg, føler meg avkoblet fra verden. Går ikke rundt og føler meg trist, men får en sånn helt egen, tung følelse i kroppen. Den skiller jeg lett fra tristhet/en enkelt dårlig dag. 

Her også. Enkelt å skille, fra å være vanlig trist  eller være vanlig sliten. 

Det som heller er et problem er forvarsel, de første symptomene, Irritabilitet   konsentrasjon, lett ambivalens 

Anonymkode: a1f72...eba

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, kjenner meg igjen. Det som hjalp meg var Wellbutrin etter flere år i samme tilstand.

Anonymkode: c9e02...a82

Kan jeg spørre deg hvorfor det tok så lang tid før du begynte med medisiner, siden du gikk rundt i en sånn tilstand så lenge? Tok du medisiner samtidig som du gikk i terapi?

Anonymkode: 0fcec...544

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Marye skrev (6 minutter siden):

Har bare en ting å si om depresjon: smertehelvete 

Enig 

Anonymkode: c9e02...a82

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kan jeg spørre deg hvorfor det tok så lang tid før du begynte med medisiner, siden du gikk rundt i en sånn tilstand så lenge? Tok du medisiner samtidig som du gikk i terapi?

Anonymkode: 0fcec...544

Fordi det tok så lang tid før jeg fikk hjelp, og fordi jeg ikke fikk prøve den medisinen av psykiateren jeg gikk i behandling hos når jeg først fikk hjelp. Jeg fikk resepten av en annen psykiater som hadde god erfaring med den, og før var det også sånn at mye annet skulle være prøvd før man fikk Wellbutrin. 

Anonymkode: c9e02...a82

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fordi det tok så lang tid før jeg fikk hjelp, og fordi jeg ikke fikk prøve den medisinen av psykiateren jeg gikk i behandling hos når jeg først fikk hjelp. Jeg fikk resepten av en annen psykiater som hadde god erfaring med den, og før var det også sånn at mye annet skulle være prøvd før man fikk Wellbutrin. 

Anonymkode: c9e02...a82

Okei, skjønner. Var det sånn at du mistet din «indre stemme» også? Jeg opplever at jeg kan sitte å stirre i veggen hele dagen, uten at noe i meg forteller at nå må jeg komme i gang. Ingenting som gir meg noen signaler på hva jeg har lyst til å gjøre eller ikke lyst til å gjøre. Det er vel kanskje det som betyr at man er likegyldig og ikke har noen instinkter og følelser. Man blir apatisk rett og slett.

Anonymkode: 0fcec...544

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Okei, skjønner. Var det sånn at du mistet din «indre stemme» også? Jeg opplever at jeg kan sitte å stirre i veggen hele dagen, uten at noe i meg forteller at nå må jeg komme i gang. Ingenting som gir meg noen signaler på hva jeg har lyst til å gjøre eller ikke lyst til å gjøre. Det er vel kanskje det som betyr at man er likegyldig og ikke har noen instinkter og følelser. Man blir apatisk rett og slett.

Anonymkode: 0fcec...544

Ja, jeg var også sånn. Apatisk og likegyldig. 

Anonymkode: c9e02...a82

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ja, jeg var også sånn. Apatisk og likegyldig. 

Anonymkode: c9e02...a82

Takk for svar. Hvor lang tid tok det før du følte noe igjen da etter at du startet med medisiner? Må ha vært en deilig opplevelse for deg å være påkoblet livet igjen da, etter så lang tid uten.

Anonymkode: 0fcec...544

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Glitter skrev (13 timer siden):

Mister interessen for ting, er som et tungt teppe legger seg over hjernen, mister følelsene for de rundt meg, føler meg avkoblet fra verden. Går ikke rundt og føler meg trist, men får en sånn helt egen, tung følelse i kroppen. Den skiller jeg lett fra tristhet/en enkelt dårlig dag. 

Den avkoblingen fra verden og de du egentlig er glad i, det er grusomt. Det er som at hodet forstår at ting er vakkert, men det vekker ingenting i en. At en film egentlig er spennende, men det skjer ingenting innvendig. Man vet at man elsker noen, men man blir ikke varm i hjertet. Jeg blir veldig opphengt i at alle følelser mangler og blir desperat etter å kjenne noe. Om så det bare er bunnløs sorg. Det er en merkelig sykdom, som virkelig får en til og ikke kjenne seg selv igjen og utspiller seg på så ulike måter.

Anonymkode: 0fcec...544

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Marye skrev (11 timer siden):

Har bare en ting å si om depresjon: smertehelvete 

Ja. Og altoppslukende. Man tror virkelig at man aldri skal komme seg ut av det.

Anonymkode: 0fcec...544

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Og altoppslukende. Man tror virkelig at man aldri skal komme seg ut av det.

Anonymkode: 0fcec...544

Noen ganger hjelper det å tenke: Det har jeg tenkt ved tidligere depresjoner også. Jeg har hatt ganske mange. Jeg har blitt bra igjen hver gang.

Anonymkode: a1f72...eba

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...